2022 har vært et begivenhetsrikt år. Vi kan se tilbake på en vellykket generalforsamling i mars, Arendalsuka i august, Scanpack i oktober og Emballasjedagene i november, for å nevne noe.
Vi er ekstremt stolte over å jobbe i en forening med så utrolig mange dyktige, kunnskapsrike og hyggelige medlemmer. Det er alltid en glede å møte dere på seminarer, kurs og kaffebesøk.
Gjennom 2022 har våre faglige nettverk stått på. I august inviterte Forum for sirkulær plastemballasje til foredrag og debatt i Arendal om barrierene for å få til sirkulære verdikjeder for plastemballasje, Circular Packaging Cluster har iverksatt flere prosjekter for å løse disse blokkeringene, Emballasjeforsks prosjektportefølje har en hyggelig utvikling, og Fiberfokus bidrar med kunnskapsformidling om fiberemballasjens velegnethet.
Emballasjeskolens klasse 52 hadde sin første samling i Fredrikstad i september. Påmelding til klasse 53 åpner snart.
Det er ingen tvil om at 2023 blir spennende. Med EU-kommisjonens forslag om å innføre en forordning for emballasje og emballasjeavfall, og delrapport 2 fra Miljødirektoratet om videreutvikling av produsentansvaret, er det liten tvil om at kunnskapsbygging og -deling er viktigere enn noen gang.
Den første muligheten til å møte oss etter nyttår, er på Holdbar-messen i Lillestrøm fra 14. til 16. februar. 16. februar har vi også et heldagskurs om fleksibel emballasje. 9. mars arrangerer vi generalforsamling på Hotel Continental.
Da gjenstår det kun å ønske en riktig god jul og et godt nytt år. Vi gleder oss til å ta fatt på 2023 med dere!
Hanna Marie Hauge (25) er vikarierende junior fagsjef for kvalitet og miljø i kategori innkjøp i NorgesGruppen.
Hun er utdannet innen matvitenskap og ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Hennes interesse for emballasje dukket opp i løpet av studietiden:
– Det kom for alvor da jeg tok emnet «emballeringsteknologi», der foreleser var Marit Kvalvåg Pettersen, som både jobber for Nofima og NMBU. Dette faget og foreleseren tente en gnist i meg, og siden den gang, har jeg tenkt at jeg har lyst til å jobbe med noe som omhandler emballasje, forteller Hauge.
Hun skrev masteroppgaven sin for Nofima i prosjektet ReducePack. Temaet var redusert plast og mer gjenvinnbare materialer. Etter endt studie, fikk hun først jobb som kvalitetskoordinator hos BAMA Industri. Deretter gikk turen videre til NorgesGruppen.
– Jobben min nå går blant annet ut på å bidra med fagkompetanse innen smarte og miljøvennlige emballasjeløsninger i NorgesGruppen, hvor jeg også er faglig støtte og sparringspartner i samarbeidet med våre leverandører. Plast og emballasje er noe jeg og vi i NorgesGruppen har mye fokus på, sier hun.
På spørsmål om hvorfor emballasje er viktig, forklarer Hauge at i et bærekraftsperspektiv, så bevarer emballasje kvalitet og holdbarhet i mat, som er viktig for å ta opp kampen mot matsvinn.
– Matsvinn har en mye høyere belastning på miljøet, sammenlignet med matemballasjen. Med en økende befolkning på jorda og mer utfordrende forhold å produsere mat i, er det viktig å utnytte ressursene våre best mulig, sier hun.
Hun trekker også fram problemer som oppstår ved at emballasje og annet søppel ikke håndteres riktig og havner i naturen:
– Dette gjør at det er komplekst å jobbe med emballasje, og derfor må man ta smarte og gjennomtenkte valg som har en verdi i den store sammenhengen.
Hauge forteller at mange, både på arbeidsplassen, og leverandører til NorgesGruppen, syns bærekraft og emballasje er utfordrende og veldig «stort».
– I min arbeidshverdag er det ofte snakk om å gjøre valg på produktnivå i forbindelse med utvikling av nye produkter eller når det skal vurderes om man skal forbedre eksisterende produkter, slik at de blir mer miljøvennlige. Derfor dukker det ofte opp caser hvor man må gå for det ene eller det andre, sier hun.
NorgesGruppen har utviklet to hjelpemidler til nettopp slike situasjoner: «Prioriteringspyramiden for plast» og «Beslutningstre for endringer innen emballasje».
– Tanken er at disse kan brukes av blant annet utviklingsavdelingen, kategorisjefer og markedsavdelingen vår, slik at vi sammen med våre leverandører tar gode miljøvalg når det gjelder emballasje, forklarer Hauge.
Samarbeid må til for å finne gode løsninger på dagens emballasjeproblemer, mener Hauge.
Hun har stor tro på at vi må få mer ut av ressursene vi allerede har og at alt må bli mer sirkulært. For å få til dette, er økt innsamlingsgrad, kvalitet og utnyttelse av husholdningsavfall en av mange ting som må bedres.
Finnes mange veier til bransjen
Da hun for alvor begynte å interessere seg for emballasje, syntes Hauge det var vanskelig å se for seg hvor og hvordan hun kunne jobbe med det.
– Mitt inntrykk er at internships, traineeprogrammer, bachelor- og masteroppgaver kan være gode muligheter for å få en fot innenfor vårt fagfelt. Sånn kan man få et virkelig inntrykk av hvordan det er å jobbe i bransjen, sier hun.
En mulighet her, kan være å reklamere for bransjen på universiteter og høyskoler, gjennom bedriftsbesøk, -presentasjoner og deltakelse på næringslivsdager.
– Jeg tenker at alle har noe å bidra med, uansett alder og erfaring. Nye hoder i bransjen er kanskje ikke like bundet av «hvordan det var før». Tidene forandrer seg, spesielt i vår bransje. Det er fornuftig å ta gode og gjennomtenkte beslutninger, men man må tørre å ta sjanser og prøve igjen selv om man tidligere har mislyktes. Kanskje samfunnet er mer modent for en gitt endring nå, enn for bare 1-2 år siden?
– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva ville det vært?
– Da ville jeg ønsket å gjøre noe som bidrar til å øke innsamlingsgraden, kvaliteten og utnyttelsen av husholdningsavfallet.
Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.
Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no
Verdifulle ressurser går tapt. Du er en del av løsningen.
Illustrasjonsfoto: Mari Norgård Berger
Er det i det hele tatt mulig å nå materialgjenvinningsmålet for plastemballasje innen 2025? Og i så fall, hvordan skal vi få det til? Bli med til Arendalsuka 2022 og finn ut!
Emballasjeforeningen, Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster arrangerer plastdebatt under Arendalsuka 2022.
Tid: Kl. 16.00, 16. august
Sted: Bankgården, Hotell Arendal, Arendalsuka 2022.
Det er to innganger til Bankgården, og det vil bli skiltet.
Plastemballasje er noe alle forholder seg til. For å nå gjenvinningsmålene satt for 2025 og 2030, må alle som en, forbrukere, næringsliv og myndigheter, gjøre sitt. Innen 2025 skal 50 prosent av all plastemballasje materialgjenvinnes. Fem år senere skal all plastemballasje være mulig å gjenvinne, og 60 prosent skal være gjenvunnet eller fornybar plastemballasje.
I 2019 overrakte Forum for sirkulær plastemballasje «Veikart for sirkulær plastemballasje i Norge – fra innsikt til handling» til daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Veikartet viser hva som må gjøres for å nå målene.
Siden 2019 er det opparbeidet god innsikt om plastemballasjens verdikjeder i Norge gjennom ulike utredninger, forskning og utvikling. Nå må myndigheter, næringsliv og organisasjoner bruke den innsikten til å sette fart på utviklingen, slik at vi sammen når målet.
Vi har løsningene. Nå må det legges til rette for at de kan tas i bruk.
I Bankgården på Hotell Arendal klokka 16.00 den 16. august får vi åpningsinnlegg fra generalsekretær i WWF, Karoline Andaur og bærekraftsdirektør i Orkla, Ellen Behrens.
Deretter blir det paneldebatt ledet av Alvhild Hedstein, konsertdirektør for bærekraft og innovasjon i BAMA. Med seg på scenen får hun helt sentrale representanter for politikere, organisasjoner og bedrifter.
Paneldeltakere:
Stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal (Ap)
Kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Europacific Partners Norge, Per Hynne
Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Sirin Stav (Mdg)
Senior Vice President, Head of Circular Economy Asia, TOMRA, Jacob Rognhaug
Leder for gjenvinningsavdeling i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik
Direktør for analyse og politikk i NHO Mat & Drikke, Terje Sletnes
Felles møte om Veikart for sirkulær plastemballasje
Hold av 1. september for felles møte om Veikartet fra 2019 på Pakkhuset i Oslo. Hvor langt har vi kommet og hva gjenstår for å nå klimamålene?
Under Arendalsuka i 2019 overleverte Forum for sirkulær plastemballasje Veikartet til daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Veikartet viser hvordan plastemballasje og -håndtering kan bidra til å nå Norges og EUs klima- og gjenvinningsmål for 2025 og 2030.
1. september inviterer Emballasjeforeningen, Forum for sirkulær plastemballasje, Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster til heldagsmøte og workshop om Veikartet og utviklingen på feltet siden det ble lansert.
Hvor langt er vi kommet, og enda viktigere: hva må til for å lykkes videre?
Programmet byr på en gjennomgang av Veikartets hovedpunkter, en innledende analyse fra årene 2019-2022, refleksjoner fra ledende ressurspersoner og en felles evaluering/workshop.
Emballasjeforsk arbeider for å fremme bærekraftig og innovativ emballering gjennom forskning og utvikling. Gjennom samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter skal vi bidra til økt verdiskaping og styrket konkurranseevne.
Forum for sirkulær plastemballasje arbeider med å iverksette de tiltakene som ble foreslått i veikartet fra 2019.
Circular Packaging Cluster arbeider for å lage verdens mest effektive og sirkulære verdikjede for emballasje gjennom et klyngenettverk bestående av næringsliv, gründere, bedrifter og forskningsinstitusjoner.
Hvordan reduserer man bruk av plast i emballasje uten å øke matsvinnet?
Marit Kvalvåg Pettersen og Hanne Larsen fra Nofima. FOTO: Nofima
Formålet med prosjektet ReducePack, som startet i mai 2019 og fortsetter ut året, er å utvikle og bidra til bærekraftige emballeringsløsninger til mat – finne løsninger som gjør det mulig å redusere eller erstatte plastbruk i emballasje.
Forskningsprosjektet er basert på tre pilarer:
Reduce by replace: Redusere plastforbruket ved å finne alternative emballasjematerialer.
Reduce by recycle: Design for gjenvinning, bruke materialer som kan gjenvinnes eller å ta i bruk allerede gjenvunnede materialer i emballasjen.
Reduce by reduction: Reduserer plastforbruket i emballasje der alternative materialer ikke egner seg.
Alle matprodusentene i prosjektet har hatt caser i prosjektet, noen på tvers av pilarer, mens andre har hatt caser i én bestemt pilar.
– I dette prosjektet måler vi ikke forsøpling, men om vi reduserer plastforbruket i emballasjen, så vil i det hvert fall ikke bidra til at de miljømessige utfordringene med plast skal øke, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.
I tre år har hun vært prosjektleder for forskningsdelen og hatt det administrative ansvaret knyttet til dette for ReducePack, og har vært ansvarlig for flere case.
– Forbrukerne er viktige
Prosjektet er delt i arbeidspakker på forskjellige temaer som de tre pilarene, miljø, forbruk og kommunikasjon. Det er tre forskningsinstitusjoner som er med: Nofima, Norsus og Lund universitet i Sverige. ReducePack er finansiert av Forskningsrådet, og BAMA er prosjekteier.
– Forbrukerne er en viktig del av denne verdikjeden. Vi må blant annet vite hva de mener om forskjellige typer materialer, hva de gjør med dem og hvor viktig holdbarhet er, forteller Pettersen.
Poteter, spekemat og lys
Hanne Larsen, også hun seniorforsker i Nofima, er en del av prosjektet. Hun har ledet to caser om ferske poteter og spekemat, henholdsvis.
Larsen forteller at de i arbeidet har funnet at lys spiller en utrolig viktig rolle for om poteter blir grønne. Ved å bruke gjennomsnittsverdien fra lysmålinger i flere butikker, har de sett på grønnfargingen av poteter over tid i romtemperatur på 20 grader celsius og i kaldere temperatur på 6 grader celsius.
Blir fort grønne
Resultatene viser at ved rompetemperatur vil ferske poteter bli grønne i løpet av to dager. Den samme lystilførselen gjør ferskepoteter grønne på åtte dager i en temperatur på seks grader.
– Misfargingen tar lenger tid om man oppbevarer potetene enda kaldere enn seks grader, men da får man andre problemer, som at de begynner å produsere sukker og får søt smak, forteller Larsen.
Nødvendig med lystett emballasje
Grønnfargen poteter danner er klorofyll, og er helt ufarlig å spise. Om poteter utsettes for lys i lang tid, kan de begynne å utvikle giftige glykoalkaloider som solanin og chakonin. Det kan gjøre deg syk.
– Det er nok mange som har lært at man ikke må spise grønne poteter fordi de kan ha høye verdier av glykoalkaloider, men da må man spise store mengder grønne poteter med skall hver dag, og det er det ikke mange som gjør. Grønne poteter er kanskje ikke så farlige som vi tror, sier Larsen.
For å unngå grønnfarging av poteter er det viktig med lystett emballasje. Dette kan være tykk papp, eller svart, innfarget plastfilm. En annen konsekvens av at poteten ikke skal se lys, er at forbrukere heller ikke ser poteten.
– Poteter trenger egentlig helt ugjennomsiktig emballasje. Det byr på problemer om forbrukeren har lyst til å se på potetene før de kjøper dem. Derfor har vi lekt med ideen om en emballasje med en åpne-og-lukke-funksjon, forteller Larsen.
Oksygentett emballasje nødvendig for spekemat
Det er ikke bare poteter som har vært under lupen. Nofima har også sett på forskjellige typer emballasje til skivet spekeskinke. For spekemat er det viktig å ha en oksygentett emballasje for å forhindre harskning, misfarging og muggvekst. Etter forsøkene Nofima har gjort med hensyn til risiko for misfarging, viser det seg at skivet spekeskinke kan tåle opptil 2 prosent oksygen i emballasjen om den oppbevares ved 4 grader, mens det kan være opptil 3,7 prosent oksygen i en pakke med spekeskinke som oppbevares i 20 graders romtemperatur.
– Essensen i det hele er at vi har erfart at spekeskinke tåler mer oksygen i emballasjen enn det spekepølse gjør. Derfor kan det være aktuelt å fire på kravene til oksygenbarrieren for spekeskinke, sier Larsen.
Noen resultater kan iverksettes raskt
Emballasje til kylling er et annet område Nofima har undersøkt og gjennomført en rekke forsøk på – inkludert to masteroppgaver. Her skal de publisere funnene sine selv, men prosjektleder Marit Kvalvåg Pettersen røper at de har sett på muligheten for å erstatte ikke-gjenvinnbart materiale med noe som kan gjenvinnes, termoformede materialer, pre-formede skåler og å redusere mengden.
Resultater viser at man kan oppnå tilsvarende holdbarhet i gjenvinnbar plastemballasje, og potensiale for å redusere plastmengde i forhold til produktbeskyttelse, men at man må være oppmerksom på andre funksjoner som også er relevante i verdikjeden.
Hun forteller at noen av resultatene fra forskningsprosjektet kan settes ut i livet ganske fort, og at dette er et prosjekt som treffer tiden godt.
– For noen produkter vil det ikke være vanskelig å foreta endringer. Når det kommer til kylling, er det mulig å implementere løsninger både med tanke på produktkvalitet og fra industriens side. Det må testes i maskiner først, men skal la seg gjøre, sier hun.
Spiller på kompetanse i nettverket
Emballasjeforeningen er, sammen med Romerikes Avfallsforedling IKS (ROAF), Grønt Punkt Norge, Handelens Miljøfond og Avfall Norge, en del av referansegruppen til ReducePack.
– Vi har spilt på kompetansen som er i Grønt Punkt Norge og det praktiske ROAF representerer. Det er en praktisk tilnærming til alle tingene vi jobber med, så vi ikke foreslår en løsning og blir møtt av hoderisting, forteller Pettersen.
Emballasjeskolens klasse 50 på besøk hos ROAFs helautomatiske ettersorteringsanlegg. FOTO: Bjørn Vilberg
Emballasjeskolen er et omfattende undervisningsprogram som går over 18 måneder. Påmelding til høstens klasse har startet.
Gjennom tre digitale og tre fysiske samlinger, tilegner de påmeldte seg kunnskap om hele emballasjens livsløp: fra idéutvikling til slutthåndtering.
På veien er de innom alle materialtyper, forskjellige pakke- og trykkmetoder, design, direktiver og lover, og optimering.
Skaff deg kompetansen du trenger til det grønne skiftet.
«Det grønne skiftet» er navnet den norske regjeringen har gitt de store omveltningene samfunnet skal gjennom for at Norge skal bli et lavutslippsland i 2050. Emballasjebransjen slipper ikke unna.
Heldigvis gir Emballasjeskolen deg kompetanse om nettopp dette.
Vår bransje er preget av nyskaping og teknologi. Som elev ved Emballasjeskolen får du muligheten til å dra på studiebesøk til selskaper som baner vei for innovativ utvikling.
Robin Johansen er snart uteksaminert emballasjeøkonom ved Emballasjeskolen. FOTO: Bjørn Vilberg
– Bedriftsbesøkene er gull verdt. Det er veldig fint å få komme på innsiden og se hvordan ting fungerer, forteller maskin- og emballasjeingeniør i Anora, Robin Johansen.
Han er student i klasse 50, som hadde oppstart i 2020, og har nettopp avlevert skriftlig eksamen.
– Det har vært et bra opplegg, spesielt med Covid, hvor ting har endret seg raskt. Høydepunktet må ha vært da vi endelig fikk møte hverandre fysisk i Sandefjord. Emballasjeskolen er en fin anledning til å få et godt og bredt overblikk over bransjen, og jeg har blitt kjent med hva som finnes av dybdekompetanse på emballasjematerialer og hvilke kompetanseressurser som er der ute, sier han.
«Emballasjeøkonom»
Gjennom de tre digitale samlingene får elevene dyptgående kunnskap om alt man må vite på feltet.
Det hele avsluttes med skriftlig eksamen og diplomoppgave.
På Emballasjedagene, som holdes hvert år i november, blir vitnemålene utdelt. Uteksaminerte ved Emballasjeskolen kan smykke seg med tittelen «Emballasjeøkonom».
12.-14. september er det oppstart for Emballasjeskolens klasse 52 i Fredrikstad, og påmeldingen er nå åpnet.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.
Glomma Papp får ny markedsdirektør
Mandag 2. mai tar Ruth Nilsen over etter Bjørn Ivar Larsen som markedsdirektør i Glomma Papp. – Vi må endre oss i takt med det som skjer ellers i verden, sier hun.
Når april blir mai, blir Ruth Nilsen ny markedsdirektør i Glomma Papp. Hun tar over etter Bjørn Ivar Larsen, som først går over i en konsulentrolle før han pensjonerer seg ved utgangen av året.
– Jeg gleder meg veldig. Det blir morsomt å samarbeide med de flinke kollegaene mine i Glomma Papp videre, sier Nilsen.
Lang fartstid i Glomma Papp
Nilsen kommer fra rollen som markedssjef for emballasje i Glomma Papp, men karrieren hennes i bedriften startet tilbake på 80-tallet. Da som vikar på ordreavdelingen.
– Jeg har vært i Glomma Papp så å si bestandig. Min far jobbet som elektriker her, så jeg hadde blant annet sommerjobb hos Glomma Papp gjennom videregående. Så fikk jeg vikariat på ordreavdelingen, etterfulgt av fast jobb i regnskapsavdelingen. Siden starten av 90-tallet har jeg hatt ulike jobber innen salg og emballasje, forteller hun.
Samtidig som hun jobbet i Glomma Papp, tok hun utdannelse i bedriftsøkonomi på kveldstid. De siste seks eller syv årene har hun vært markedssjef.
– Når man har vært et sted så lenge, begynner årene å gli litt over i hverandre, forklarer Nilsen.
Skryter av miljøet
«Markedssjef for emballasje» og «markedsdirektør» kan høres likt ut, men Nilsen forteller at hun som direktør nå vil være ansvarlig for hele markedsavdelingen, ikke bare for det som omhandler emballasje. I hennes nye jobb skal hun også være sjef for blant annet grafiske designere, produktutviklere og selgere.
Det ser hun fram til:
– Det er et utrolig hyggelig miljø og mange gode kollegaer. Vi er et team som jobber sammen mot felles mål, og det føler jeg vi har lyktes med så langt.
– Blir en del av kundenes marked
At Nilsen har jobbet for Glomma Papp i hele hennes arbeidsliv, bekrefter utsagnet om at folk som først begynner i emballasjebransjen, sjeldent slutter. Hun forklarer at bedriften legger opp til at man skal utvikle seg i jobben, og at det er gode muligheter for å få ulike jobber der.
– I tillegg til gode kollegaer, får man også et godt miljø med kundene man jobber med her. Man blir på en måte en del av kundenes marked også, sier hun.
Skal endre seg i takt med verden ellers
Nilsen forteller at det nok ikke vil bli store omveltninger på jobb når hun overtar etter Larsen, men at hun heller vil bygge på det arbeidet de har gjort sammen fram til nå.
– Jeg har samarbeidet tett med Bjørn Ivar, og om jeg ikke har vært den som bestemmer, så har jeg vært med på å påvirke utviklingen. Vi lever i en verden som utvikler seg, og vi må endre oss i takt med det som skjer ellers i verden, med nye krav til emballasje og miljø. Vi har evnen til å snu oss fort uten at det endrer noe dramatisk, sier hun.
Joachim Riise (29) har vært ansatt i BEWI siden 2015. Han har gått gradene, og i oktober 2021 ble han Sales Manager for kjøtt- og meieriavdelingen i Ålesund. Fra mars 2022 er han også styremedlem i Emballasjeforeningen.
BEWI er en internasjonal leverandør av emballasje, komponenter og isolasjonsløsninger.
– En sentral rolle i verdikjeden
Riise forteller at han havnet i Emballasjebransjen «helt tilfeldig».
– Da jeg begynte i BEWI, hadde jeg ingen tanker om hva emballasje faktisk var, utover at jeg som forbruker brukte det daglig uten egentlig å legge merke til det, sier han.
Nå som han har vært i bransjen et par år, har han et tydelig bilde av hva emballasje er, og hvorfor det spiller en viktig samfunnsrolle.
– Det har en helt sentral rolle i verdikjeden for nærmest alt som produseres. Emballasje tar vare på kvaliteten på produkter fra produksjon til forbruk, og om den er designet riktig, vil emballasjens liv fortsette også lenge etter dette, forklarer han.
Riise viser til at det de siste årene er snakket mye om hvordan vi kan unngå å bruke enkelte typer emballasje.
– Men det er viktig å huske hvorfor vi har emballasje i utgangspunktet. Det er for å ivareta produkter på en best mulig måte, sier han.
Nødvendig med et fungerende kretsløp
Emballasje kan diskuteres opp og ned og i mente. Riise forteller at, etter hans syn, er gjenvinning og resirkulering den største utfordringen emballasje møter i dag.
Han opplever at alle aktørene i bransjen jobber mot et felles mål om å få emballasje i et system som gjør at den blir sortert, resirkulert eller gjort tilgjengelig for ombruk.
– Det finnes ingen enkle løsninger, og jeg alene sitter ikke på dem, for denne utfordringen, men systematisk arbeid med emballasjedesign og investeringer i sorteringsanlegg, samt kommunikasjon mot forbrukere, er nok stikkord som vil bidra til fremdrift, sier han, og legger til:
– Jeg tror at samarbeid mellom flere aktører i verdikjeden vil drive utviklingen fremover.
Han mener det er helt avgjørende å få et fungerende kretsløp for resirkulering av plastemballasje, slikt at ressursene kan utnyttes flere ganger.
– Det er altfor mange tonn emballasje, og spesielt plast, som forsvinner til forbrenning eller på andre måter blir borte og ikke blir brukt igjen, sier Riise.
Riise forteller at emballasjenæringen har lagt et godt grunnlag for videre utvikling over flere år. Nå er det de «relativt unges» tur til å gradvis ta over stafettpinnen og sørge for at vi blir sirkulere.
– Da jeg startet i bransjen for drøyt syv år siden, hadde jeg absolutt ingen forhold til emballasje. Samtidig må industrien tørre å satse på unge og nyutdannede. Jeg tror også Emballasjeforeningen kan spille en viktig rolle her med kommunikasjon i riktige kanaler. Emballasje er en særdeles viktig del av verdikjeden, og det må komme forbrukere for øret, sier han.
Hvilke tips vil du gi til unge som vil inn i bransjen?
– Let etter progressive selskaper som ønsker å transformere bransjen. De har et stort behov for unge mennesker med helt andre syn på hvordan dette skal gjøres og er som oftest villige til å lytte.
Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva ville det vært?
– Det må bli at all emballasje ble resirkulerbar eller gjenbrukbar.
Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.
Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no
Alvhild Hedstein er ny styreleder i Emballasjeforeningen
Alvhild Hedstein, styreleder i Emballasjeforeningen. Foto: Bjørn Vilberg
Alvhild Hedstein tar over stafettpinnen etter Erik Bern. Hun gleder seg lede medlemsnettverket i årene som kommer, og ta i bruk kompetansen i foreningen for å nå FNs bærekraftsmål.
Under generalforsamlingen 10. mars 2022 ble en koronasyk Hedstein valgt til styreleder in absentia.
– Det er en ære å bli valgt til et så stort tillitsverv i en forening som blir stadig viktigere for å nå flere av FNs bærekraftsmål, sier Hedstein.
Har flere styreverv
Hun utgjør sammen med Lars Christian Hilden den nye lederduoen i Emballasjeforeningens styre. Hedstein forteller at Emballasjeforeningen allerede har tatt «utrolig mange» viktige og riktige initiativ de siste årene.
– Opprettelsen av Forum for sirkulær plastemballasje (FFSP) og Circular Packaging Cluster (CPC) er gode steg i riktig retning. Framover er det viktig at vi i styret sørger for at vi utnytter ressursene i disse foraene, inklusiv Emballasjeforsk, på best mulig måte, sier hun.
Forumet er til for Emballasjeforeningens medlemmer, og jobber for å øke materialgjenvinning av plastemballasje. I 2018 og 2019 utviklet FFSP Veikart for sirkulær plastemballasje, som ble overlevert daværende Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) under Arendalsuka.
CPC er en bedriftsklynge, eid av Emballasjeforeningen, som skal utvikle en sirkulær verdikjede for emballasje. Fra før er Hedstein styreleder i både klyngen og forumet.
Gleder seg
Hedstein ble valgt inn i styret til Emballasjeforeningen for første gang under generalforsamlingen i 2020. Hun forklarer at hun som leder får et større ansvar, ikke minst overfor foreningens daglige leder.
– Det er et ansvar jeg med glede tar på meg, sier hun.
Lang fartstid med bærekraft
Hun syns det er vanskelig å svare på spørsmål om hvordan foreningens medlemmer vil merke at hun er ny styreleder, men sier:
– Jeg håper de vil se at vi driver et aktivt påvirkningsarbeid overfor myndigheter, politikere og viktige organisasjoner og foreninger, til beste for medlemmene.
Til vanlig er Alvhild Hedstein konserndirektør for bærekraft og innovasjon i BAMA Gruppen. Hun har tidligere vært leder for forskningsinstituttet NIBIO, for Miljømerking Norge, samt har erfaring fra flere departement.
Hun legger ikke skjul på at emballasjebransjen har en stor jobb foran seg.
– Vi må sørge for at emballasjen som settes på markedet er gjenvinnbar, og så må vi påvirke til at den faktisk blir gjenvunnet, sier hun.
Foruten valget av ny leder og nestleder, fikk styret også to nye representanter fra henholdsvis Nortura og BEWI. Her kan du lese mer om dem.
I forrige uke arrangerte Circular Packaging Cluster årets første medlemsmøte. Gjennom en innholdsrik dag skulle deltakerne prøve å kartlegge blokkeringer i en sirkulær verdikjede for emballasje.
Under åpningstalen kunne klyngeleder Ola Ronæss fortelle at CPC har fått finansiering til flere prosjekter, og at det bare er å spenne fast setebeltet og følge med i tiden som kommer. Han manet også til samarbeid blant klyngens medlemmer.
Få insentiver
Ronæss trakk fram CPCs utgangspunkt, nemlig å hindre utslipp fra emballasje som er blitt avfall, forlenge levetiden til produkter og å få mer ut av mindre emballasje.
– For å nå EUs utslippsmål, må vi ha en årlig økning i gjenvinningen på 80 prosent, om forbruket av plastemballasje forsetter å vokse i samme tempo som det har gjort, sier han.
Han viste også til problemer med få insentiver til innsamling i kommunene, all den tid det mangler bruk av innsamlet plast. Økt innsamling vil også føre til større kostander i kommunene, og ulike ordninger for plastinnsamling fører til varierende resultater fra kommune til kommune.
Foredrag
Deretter fulgte en rekke foredrag:
Cecilie Lind fra Avfall Norge
Eirik Oland fra Handelens Miljøfond
Stine Helgeland fra stiftelsen LOOP
Hanne Larsen fra Nofima
Helga Næs fra Nofima og Emballasjeforsk
Ronæss forteller at CPC er svært fornøyd med dagen og at de fem foredragene fungerte veldig bra som oppspill til workshopen som ble avholdt etter lunsj.
– De ga sine vurderinger om hva som må til for å nå de vedtatte målene om gjenvinning og å få fossile elementer ut av emballasjematerialene. Talerne ga en del lignende, men også nokså ulike, beskrivelser av hva som må til. Dette understreker viktigheten av slike samlinger, dere flere aktører fra ulike steder i verdikjeden treffes for å løse avfallsproblemet, sier han, og legger til:
– Det er når vi forener forståelse og gjør flere felles prioriteringer at vi skyter fart.
Workshop
Under workshopen fikk fire grupper i oppgave å kartlegge blokkeringer for sirkulær flyt av emballasje. To av gruppen tok utgangspunkt i design, produksjon, pakking og fylling, mens de to andre jobbet ut ifra sortering, vasking og materialgjenvinning.
– Det var veldig motiverende å være med i workshopdelen. Det var god oppslutning og deltagelse. Deltagerne har sitt hovedansvar i ulike deler av verdikjeden. Det er ved å møte andre fra forskjellige deler av verdikjeden vi skaper dialog og forståelse. Det igjen skaper grunnlag for sirkulærutvikling, sier Ronæss.
Legger fram flere resultater i løpet av året
Workshopen var en del av et samarbeidsprosjekt med, og finansiert av, Viken fylkeskommune.
Etter arrangementet sitter CPC igjen med 6-7 hovedutfordringer knyttet til design/utvikling av emballasje og tilsvarende for sortering og gjenvinning. Disse skal de jobbe med videre, før resultatene rapporteres til alle klyngemedlemmer og næringslivet i Viken.
De neste månedene vil klyngeadministrasjonen sammenstille informasjon de har hentet fra rapporter, utredninger, dybdeintervjuer og workshop. Det blir sluttføringen av milepæl 1: å kartlegge og presisere sirkulære blokkeringer i verdikjeden for forbrukeremballasje i plast.
– Mot sommeren og høsten vil vi jobbe med å lage forslag på hvordan en del av disse blokkeringene kan løses, sier Ronæss.
I slutten av mai eller starten av juni vil neste medlemsmøte bli arrangert. Her vil CPC presentere en oppsummering av alle funn. De oppfordrer medlemmer til å bli med og gi løsningsforslag på de viktigste utfordringene knyttet til design, utvikling, sortering og gjenvinning av emballasje.
Invitasjon sendes både på mail og blir publisert på klyngens nettsider.
Nytt medlem ønsket velkommen
Klyngens nyeste medlem var også med og fikk presentere seg. Norfersk er et heleid datterselskap av Nortura, og betjener NorgesGruppens butikker med ferskt kjøtt. Produktutvikler i Norfersk, Anne Maren Engeloug, presenterte bedriften.
Et av deres emballasjetiltak har vært å ta i bruk 100 prosent PET og 99,3 prosent rPET i deres prefabrikerte skåler. På denne måten bruker de årlig 535 tonn resirkulert plast i emballasjen, og tilsvarer omtrent 60 prosent av det de setter ut i markedet.
Circular Packaging Cluster er en næringsklynge med arenastatus. Emballasjeforeningen står som prosjekteier, mens Ola Ronæss er klyngeleder.
Deres mål er å skape verdens mest sirkulære verdikjede for emballasje.
