Unge stemmer #5: Tiril Bratt

Tiril Bratt, fabrikksjef hos Norsk Gjenvinning.

Tiril Bratt er 26 år og fabrikksjef ved Norsk Gjenvinnings (NG) anlegg på Alnabru i Oslo. Interessen for sirkulær økonomi og håndtering av sekundære ressurser dukket opp da hun var på et foredrag om avfallshåndtering da hun studerte fornybar energi ved NMBU i Ås. I 2017 begynte hun på mastergrad i faget, og søkte samtidig praktikantplass hos NG.

Det fikk hun, og var tilknyttet NG fra masterstart i 2017 til hun leverte oppgaven i 2019.

I 2020 fikk hun fast jobb i produksjonsavdelingen i bedriften, og har siden hatt flere ulike stillinger innad.

 

Må utfordre dagens løsninger

 

Bratt forteller at unge aldri må slutte å utfordre etablerte sannheter.

– Hvis vi ikke utfordrer dagens løsninger, vil vi aldri komme oss videre. Det er mye bra som er gjort hittil, men det at avokadoen skal ligge i en plastboks som igjen er pakket inn i plast, viser at vi er på litt feil kurs, sier hun.

Hun trekker fram at mange tenker at vi må ha plastemballasje for å øke holdbarheten på matvarer eller at skoene vi bestiller på nett må komme i pappeske.

– Her er det heldigvis noen smarte mennesker som jobber med å lage lignende produkter av ting vi finner naturlig ute i naturen eller produkter som kan gjenbrukes gjennom panteordning. Hvis etablerte sannheter ikke ble utfordret, ville man aldri kommet dit at man prøver å lage emballasje av tang eller gjenbrukbare poser man leverer tilbake på postkontoret. For hvordan får man ideen sånn plutselig hvis man ikke prøver å tenke nytt?

Selv om bruken av emballasje kanskje har «sporet litt av», som Bratt sier, så er hun klar på at det er viktig:

– Emballasje skal beskytte produktet fra pakkested til forbruker, eller øke holdbarheten på varer. Vi må ikke glemme at dette er en viktig oppfinnelse.

 

Økende interesse på feltet

 

Hun viser til at populariteten på feltet øker blant unge. Da hun skrev masteroppgave i 2019 var det tre av tjue studenter som skrev om avfallshåndtering.

– I år er det 25 av 30. Det har vært flere hundre søkere til Avfall Norges summer internship de to siste årene. Det er allerede mange engasjerte, så her handler det mest om å skaffe arbeidsplasser til alle sammen. Arbeidsgivere må tørre å tenke nytt, opprette nye stillinger og ansette nye, smarte mennesker i utradisjonelle stillinger, sier Bratt.

 

Vil ha løst papir

 

Med nedstengingen av Norge i 2020, merket NG en drastisk endring i papiret de fikk inn fra husholdningene i Oslo-området. Fast food-bokser og pappesker fra netthandel økte drastisk. Folk endret vanene sine og fikk varer levert til dørmatta. Disse vanene har fortsatt etter gjenåpningen av samfunnet.

– Dette skapte noen utfordringer i produksjonslinjene våre i starten, men nå ser vi en vedvarende endring som vi må justere oss etter. Så lenge man får papp- og papirstrømmene rene, finnes det heldigvis mange etablerte løsninger for å materialgjenvinne dette.

Det største problemet NG møter med fiberemballasje, er når forbrukere stapper papir i drikkekartonger som igjen stappes i pizzaesker før de stappes i større pappesker og leveres til gjenvinning.

– Det at papiret ikke kommer løst inn til anlegget skaper utfordringer, for da er det vanskeligere for oss å sortere fiberkvalitetene. Mitt ønske til husholdningene er at man kaster papp og papir løst i avfallsdunken.

 

Trenger dialog gjennom livsløpet

 

Plastemballasje på avveie er en annen utfordring de stadig møter. Bratt opplever mye usikkerhet rundt plastemballasje. De får ofte spørsmål om det er viktig at den er helt ren, og om den ikke bare blir brent uansett.

– Plast er ikke bare plast, for det finnes så utallige ulike varianter. Vi i NG sorterer hovedsakelig klar og farget folie fra byggebransjen og større aktører. Nå får vi forespørsler fra blant annet matbutikker og universiteter som ønsker å forstå sammensetningen av sitt plastavfall og se hva de kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for alle ledd å materialgjenvinne denne avfallsstrømmen.

Dialog gjennom livsløpet til emballasje er viktig, mener Bratt, og viser til blant annet at drikkekartongprodusenter ønsker brukt drikkekartong tilbake i sin produksjonslinje. På den måten har de skapt et lukket kretsløp for et produkt.

– Dette er et godt eksempel på hvor nødvendig det er med god dialog gjennom hele livsløpet til et produkt. Vi må skifte fokus fra lineært til sirkulært hvor alle leddene i verdikjeden snakker sammen.

Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva ville det vært?

– For å komme til nullutslippsmålene vi har satt oss, er overgangen til grønn energi kun halve jobben. Utvinning og håndtering av råvarer og produkter gjennom sirkulær økonomi er den andre halvparten. Derfor vil mitt ønske for en magisk knapp være å lage en emballasje av noe som finnes naturlig ute i naturen som kan gjenbrukes i det uendelige.

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

DatoTittelSted
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf