Unge stemmer #6: Benedikte Bekkevold Hansen

 

På kort tid har Benedikte Bekkevold Hansen (24) gått fra å være student og uinteressert i sirkulærøkonomi, til å bli prosjektleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).

Hun tok fagbrev som helsefagarbeider på videregående, og jobbet med det den påfølgende sommeren. Etter et friår fikk hun tips fra en venninne om studiet «Innovasjon og prosjektledelse» ved Høgskolen i Østfold. Gjennom de tre studieårene var hun innom ulike fag og prosjekter, som entreprenørskap, bærekraftig utvikling og digitalisering.

– Mitt første møte med sirkulærøkonomi kom ikke før jeg startet på bacheloroppgaven min, som jeg skrev med tre med-studenter. Opprinnelig var jeg den eneste i gruppen som ikke var interessert i å ta denne oppgaven, men jeg ble med fordi resten av gruppen ville det. Ironisk nok er det foreløpig kun jeg fra bachelorgruppen som jobber direkte med sirkulærøkonomi i dag, sier hun.

 

 

«Profesjonell potet»

 

Bacheloroppgaven skrev de på oppdrag fra GG Gruppen AS, et eiendomsutviklingsfirma som utvikler det nye næringsområdet i Fredrikstad, Viken Park. Selskapet ønsket å vite hvordan de kunne legge til rette for sirkulærøkonomi helt fra start. Utfordringen var å vite hvor de skulle begynne, og i hvilken grad sirkulærøkonomi kan implementeres såpass tidlig i prosessen.

– Vår konklusjon var at for å legge til rette for sirkulærøkonomi der, er det behov for aktiv fasilitering av samhandling mellom de ulike aktørene, sier Hansen.

Gjennom arbeidet med oppgaven kom de i kontakt med flere aktører med kompetanse på sirkulærøkonomi, blant annet NCCE. Etter et kort arbeidsopphold i et rådgivningsfirma, ble Hansen fast ansatt som prosjektleder i NCCE.

Som en av fire i administrasjonen, blir det en variert og innholdsrik arbeidsdag. Selv om den offisielle stillingstittelen hennes er «prosjektleder», kaller hun seg selv en «profesjonell potet»:

– Min stilling er altså flerdelt, der jeg har ulike prosjekter og oppgaver som utføres. Fellesnevneren for alt jeg gjør er likevel at jeg jobber med aktører og personer som ser muligheter innenfor det grønne skiftet, og spesielt innenfor sirkulærøkonomi.

 

 

En kilde til kunnskap

 

NCCE er en klynge for sirkulærøkonomi, som jobber med bistand, rådgivning og tilbud til sine medlemmer. Det innebærer et stort spenn av bransjer og fagområder, med ulike rest- og sidestrømmer.

– I stedet for å forholde oss til en spesiell bransje, ønsker vi å sørge for at kunnskap om og muligheter innenfor sirkulærøkonomi blir kjent og realisert i «alle» bransjer, forklarer hun.

Klyngen jobber med å spre kunnskap og erfaring, og er en fasilitator og arena for samarbeid og nettverksbygging.

– Hvis jeg skal spesifisere hvordan NCCE jobber med emballasje vil jeg derfor si at NCCE er en kilde til kunnskap, kompetanse og nettverk for de som ser forretningsmuligheter innenfor sirkulærøkonomi – både for aktører innenfor emballasjebransjen og i andre bransjer, sier hun.

 

 

Må ha en plan for hele livsløpet

 

Hansen forteller at utfordringer knyttet til emballasje er utfordringer som kan knyttes til alle bransjer som baserer seg på forbruk. Hun påpeker at mye emballasje i dag blir behandlet som engangsprodukter og havner rett i restavfallet, selv om de ikke er designet slik.

– Hvis vi setter emballasjebransjen på avfallsspyramiden ser vi også at mye av behandlingen av emballasje i lang tid har foregått på nedre halvdel av pyramiden – materialgjenvinning, energigjenvinning og i enkelte tilfeller deponering, sier hun, og legger til:

– Det som er viktig å forstå, for alle i samfunnet, er at sirkulærøkonomi er noe vi som samfunn må jobbe for å oppnå, alle må bidra på sin måte.

For å løse slike problemer, trekker Hansen fram sirkulært design og en plan for hele livsløpet som muligheter. Det inkluderer alt fra råvareuttak til produksjon, bruk og etterhåndtering.

– En plan for hele livsløpet til emballasjen vil sikre at vi ikke mister kontroll, og at vi kan sørge for at emballasjen kommer trygt tilbake i det sirkulære kretsløpet. Det er skikkelig sirkulærøkonomi i praksis, sier hun.

 

 

Ta eierskap

 

Hansen raljerer unge mennesker til å være uredde og ta eierskap til framtiden, fordi det en dag vil være dagens yngre generasjon som er «de eldre». Den yngre generasjonen i dag skal drive verden fremover i morgen, og det er derfor viktig å ta eierskap og bidra til å sikre en god fremtid for oss alle, påpeker hun.

– Slik det ser ut nå, er dette noe som må starte allerede i dag. Det er viktig å ikke skremmes av alder og posisjon – vi er alle mennesker og de fleste av oss ønsker å bidra positivt for fremtidens generasjoner, sier prosjektlederen.

Hun oppfordrer generasjonene til å lære av hverandre, så kunnskapsoverføringen blir god, og de yngre kan bære videre det som allerede er.

– Så kan man selvfølgelig sette sitt preg på det videre arbeidet – ingen generasjon er lik, og de preges av ulike utfordringer og tankesett.

 

 

Vil løfte frem unge

 

Hansen opplever at unge i bransjen allerede er veldig engasjerte, men at problemet er at det er ganske få av dem.

– Derfor tror jeg at tiltak for å løfte frem og synliggjøre unge i bransjen absolutt vil hjelpe på engasjementet. Det er motiverende å vite at man ikke står alene, og at det er «flere av oss» som har felles interesser og erfaringer, sier hun.

Hun foreslår å slippe yngre til i prosjekter og oppgaver som tidligere har tilhørt den eldre garde. På den måten får de kommet med sine tanker og meninger når det skal tas en beslutning:

– La de unge bruke virkemidlene og verktøyene de er kjent med, og veiled dem i å bruke det til å skape verdi. Det å lære noe nytt gir en følelse av mestring, og mestring er med på å skape engasjement.

– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva vil det vært?

– At noen finner opp en «potet-emballasje». En spiselig emballasje med samme funksjon som poteter – kan tilberedes på ulike måter og brukes til det meste. Naturligvis vil det også være 100% nedbrytbart. En slik emballasje kunne bidratt til å løse utfordringer med sult og underernæring, og sørget for at mindre emballasje kommer på avveie og forsøpler. Jeg er sikker på at slike løsninger vil være fremtiden, og kan ikke vente til jeg får smake på mitt første måltid laget av emballasje!

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

DatoTittelSted
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf