Ordet kommer fra det franske ordet «emballage», som betyr «pakke i ball» og stammer fra tiden da man begynte å pakke og levere ting i sekker (1400-1500-tallet).

Les mer om emballasje her.

I dagens verdikjeder for dagligvarer og detaljhandel blir produktene utsatt for automatisk håndtering under lagring og transport i varierende miljøer og temperaturer. Emballasjen beskytter produktene mot skader og påvirkning utenfra. I butikkhyllene og hjemme hos forbrukerne beskytter emballasjen matvaren mot for eksempel lys, uønsket oksygengjennomtrengning og uttørring, slik at den opprettholder god smak og kvalitet og er trygg å spise.  Emballasjen er også en informasjonsbærer gjennom verdikjeden og gjør varen salgbar.

Les mer om dette på vår blogg.

Som en nødvendig del av produktet, bidrar emballasjen til å beskytte varen slik at den ikke blir ødelagt på sin vei til forbruker. Den forlenger også holdbarheten på matvarer, slik at matsvinnet reduseres. Livssyklusanalyser foretatt av Norsus viser at emballasjen står for kun 2-20 prosent av produktets totale klimafotavtrykk. Å bruke litt emballasje for å forhindre brekkasje og svinn kan forsvares utfra et miljøhensyn, så lenge emballasjen blir levert til gjenvinning etter bruk.

Les mer om dette her.

Emballasjeskolen, som arrangeres av Emballasjeforeningen, er den eneste helhetlige emballasjeutdanning som finnes i Norge (les mer om Emballasjeskolen). Det finnes også noen høyskole- og universitetsstudier, ved for eksempel NMBU, NTNU og Oslo Met, der emballering inngår som fag.

Sirkulær emballasje er laget på en slik måte at den enkelt kan brukes igjen eller resirkuleres til råstoff for ny emballasje. Både plast, papir/papp, glass og metall kan resirkuleres og brukes flere ganger, men det finnes enkelte laminater/flerlagsmaterialer som er spesialutviklet for lang holdbarhet på matvarer, men som på det nåværende tidspunkt ikke kan materialgjenvinnes.

Veikart for sirkulær plastemballasje i Norge

Det finnes helt nye merker for alle materialtyper som nå skal innarbeides som en felles standard i alle de nordiske landene. Les om de forskjellige merkene. Tanken er at merkene skal settes på alle avfallsmottak og på emballasjen. Packnews – ny nasjonal merkeordning klar til å tas i bruk i Norge.

Poser med synlig sølvfarge på innsiden skal normalt sorteres som restavfall.

Det finnes foreløpig ikke noe etablert merke eller logo som settes på varer som er enkle å resirkulere.

Emballasjen beskytter det emballerte produktet mot ytre påvirkning gjennom hele verdikjeden
og gir det økt holdbarhet. Transportemballasjen må tåle store belastninger under frakt og lagring og
har merking som gir informasjon om hvor produktet skal leveres. Forbrukeremballasjen brukes til
merking av varedeklarasjon, tips om tilberedning, allergener og holdbarhetsdato, med mer. Den
bidrar også til å gjøre produktet salgbart.

Se registeret over våre medlemmer

Man kan også finne nettleverandører av standardemballasje, men husk at det kan være nyttig å få
hjelp med å finne riktig emballasje til ditt produkt. Det er strenge regler for emballasje til matkontakt,
og man må sørge for å få samsvarserklæring som viser at emballasjen er egnet for det aktuelle
produktet.

Det finnes fem hovedmaterialer for emballasje:

•  Fiber (papir, papp, kartong)
• Glass
• Metall
• Plast

– Fossile råstoff(olje og gass)

– Fornybare, biobaserte råstoff(mais,sukkerrør,alger, osv)

• Tre

I tillegg kan vi nevne resirkulert materialer, der materialet
Materialene er egnet til forskjellige formål og det går derfor ikke an å si at ett material er bedre enn
et annet.

Kapittel 7 i Avfallsforskriften stiller krav om at produsenter som setter mer enn 1000 kg emballasje på markedet må være medlem i et godkjent returselskap. De må også jobbe aktivt med avfallsforebygging og emballasjeoptimering. Det handler i praksis om å bruke akkurat nok emballasje for tilstrekkelig beskyttelse av produktet. For mye materiale gir økt emballasjeavfall og for lite fører til økt produktsvinn.

I samarbeid med Norsus (Østfoldforskning) lager Emballasjeforeningen årlig en rapport om emballasjebruken i Norge til Miljødirektoratet, som er den myndigheten som følger utviklingen i emballasjeforbruket.

Innsamlet husholdningsavfall sendes til et avfallsmottak der urent eller feilsortert avfall sorteres ut til varmegjenvinning. Etter sortering sendes avfallet til materialgjenvinning.
Se hvordan plast, kartong og metall blir gjenvunnet.
Gjenvinning av glass
Bølgepapp