Lietpak har fått salgskontor i Norge og blir nytt medlem iEmballasjeforeningen
Tomas Kaminskas, som er senior salgssjef i selskapet, er en ivrig hobbyfisker.
Det litauiske familieselskapet produserer innovative og bærekraftige emballasjeløsninger primært for næringsmiddelindustrien. Bedriften har 700 ansatte.
-Vi har hovedkontor i Vilnius og ble etablert i 1991, etter at Litauen ble selvstendig, forteller Tomas Kaminskas, som er senior salgssjef i selskapet.
-I 2019 kjøpte vi Hafliger i Italia med produksjon på to steder i Moretta og Rozzano.
Med seg på laget har han fått Kati Huttunen, som er en velkjent emballasjeselger som blant annet har vært ansatt i Emballasjeforeningen i en periode.
-Vi åpnet kontor i Hønefoss i april og dette blir interessant, jeg har allerede fått nye kunder. Jeg har jo finsk sisu, sier Huttunen som har stor tro på satsingen.
-Jeg kjente til Lietpak fra tiden som selger hos min forrige arbeidsgiver, forteller Huttunen.
Sa opp jobben
Kati Huttunen.
Hun sa opp i desember og tok seg en pause, men takket ja da tilbudet fra det litauiske selskapet dukket opp. Foreløpig er hun alene i Norge, men planen er å ansette flere på sikt.
Søkte medlemskap i Emballasjeforeningen
Noe av det første Huttunen gjorde da hun startet i den nye jobben var å søke om medlemskap i Emballasjeforeningen for Lietpak Norge AS.
-Det er viktig å være med i Emballasjeforeningen og lære og utveksle kompetanse med andre bedrifter som gjør en god jobb, sier Kati Huttunen.
Salgskontorer i Europa
Lietpak har fra før egne salgskontorer i Sverige, Finland, Storbritannia og Polen. I våres har både Norge og Tyskland kommet med på denne listen. I 2021 solgte selskapet materialer til over 50 land.
-Vi er sannsynligvis til stede på alle de store supermarkedkjedene i verden, sier Kaminskas.
Mange bruksområder
Lietpak har fokus på sikker matemballasje , er BRC-sertifisert og har moderne utstyr for testing av kvaliteten av produkter og råvarer.
– Vi har ISO 9001 sertifisering for kvalitetsstyring, samt ISO 14001 sertifisering for miljø. Lietpak retter alltid søkelyset på nyutvikling av mer miljøvennlige emballasjeløsninger slik som denne serien vi kaller: Solopak / Recyclable High Barrier Films, forteller Huttunen.
Lietpak har utviklet egen serie som er et monomaterial, og resirkulerbart.
-Med Lietpaks tradisjonelle «high gloss» dyptrekkingsfilm, får kunden en super transparent og punkteringssikker film, opplyser Huttunen.
I følge Huttunen utgjør Laminater og co-extruderte filmer fortsatt stor del av deres produksjon. I tillegg produserer de store mengder med APET/PE, APET/PE-EVOH PE, samt MONO APET, innfarget APET, som finnes i ulike tykkelser etter kunden ønsker /behov.
– Hos oss får du raske og sikre leveranser til konkurransedyktige priser og personlig og høy service nivå, kort og godt en langsiktig pålitelig leverandør, fastslår Huttunen.
Per Frederiksen er fra 1 juli VD for Smurfit Kappa alle de skandinaviske landene
Fra før var Per Fredriksen VD for Smurfit Kappa i Norge og Sverige. Fra 1. juli blir han leder også for Smurfit Kappa Danmark, da Ole Møller går i pensjon.
Avtroppende administrerende direktør Ole Møller planlegger å gå av ned pensjon i april 2023. Samtidig bygges det en ny skandinavisk region med Sverige, Norge og Danmark, ledet av Per Frederiksen.
Ole Møller Hansen startet sin karriere i produksjonen på fabrikken i Kolding i 1976 og har vært adm. direktør for den danske bedriften de siste 25 årene.
-Hans lange karriere er et eksempel på den kontinuiteten og lojaliteten som kjennetegner Smurfit Kappa, skriver selskapet i en pressemelding.
Lang erfaring fra emballasjebransjen
Per Frederiksen har lang erfaring fra emballasjebransjen og har hatt ledende stillinger både i Danmark og andre europeiske land. De siste fire årene har han hatt ansvar for Smurfit Kappa i Norge og Sverige, i tillegg til at han er med i Smurfit Kappas europeiske ledergruppe.
Med dannelsen av en ny skandinavisk region forsterker Smurfit Kapp rollen som markedsleder i den nordiske bølgepappbransjen. Et enda sterkere samarbeid mellom de 15 ulike Smurfit Kappa-enhetene i Sverige, Norge og Danmark vil vi nye muligheter i salg og produksjon.
For kundene innebærer dette blant annet bedre leveransesikkerhet over landegrensene. Medarbeiderne får nye, spennende muligheter, mens selskapet forsterker konkurransekraften ytterligere.
Grenseoverskridende webinar om fossilfri emballasje
Ruth Nilsen Glomma Papp
Mye kunnskap var samlet da Paper Province og Emballasjeforeningen inviterte til en samling i Karlstad om samarbeid over grensene for å øke bruken av fossilfri emballasje i Skandinavia i mai.
Over 100 personer var meldt på webinaret som ble arrangert i regi av Bioeconomy Regions in Scandinavia. Foredragsholderne var hovedsakelig svenske og norske aktører som var samlet i Karlstad, samt en finsk bedrift, som fortalte om sitt arbeid.
Fiberbransjen strekker seg høyere
Dagens fiberemballasje er i medvind på grunn av at merkevareeierne ønsker å erstatte plast med fiber. Men deltakerne på seminaret viste at fiberbransjen ønsker noe mer enn bare å ta lavthengende markedsandeler. Produsentene investerer mye for å kunne lage fiberemballasje med lavere CO2-avtrykk og barrierematerialer som er gjenvinnbare. Ikke minst bruker de mye tid og ressurser på å forklare hvorfor dette er så viktig.
Økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden
I Bioeconomy Regions in Scandinavia er det samlet mye kunnskap og mange skarpe hjerner, og diskusjonene var mange og livlige. Temaet for diskusjonene gikk på hvordan man kan øke mangfoldet av emballasjeløsninger som skapes med skog som råvare.
Mantraet er at økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden er nøkkelen til å utvikle emballasje med enda lavere miljøavtrykk og økt gjenvinnbarhet.
Det er umulig å gjenskape alt som omtales over to dager i en kort reportasje, men her er uansett et forsøk på å gjengi en kortversjon av det som ble snakket om på seminaret i Karlstad.
Bytte ut plast med fiberbaserte emballasjematerialer
Peter Edberg i samtale med Per Emilsson hos UMV
– Det handler mye om å bytte ut plastemballasje med fiberbasert, sa Peter Edberg, innovasjonsrådgiver og prosjektleder i Paper Province.
Paper Province er en bedriftsklynge innenfor skogsbasert bioøkonomi med base som eies og drives av 120 medlemsbedrifter. Klyngen har base i Karlstad, og jobber for å nå globale mål.
– Alt som lages med oljebaserte råvarer i dag kan lages med fiberbaserte, fastslo Katarina Roos, Head of Product Support i Stora Enso.
100 prosent resirkulert innhold er ikke mulig
Stora Enso holder blant annet på med et prosjekt om å redusere CO2-utslipp fra emballasje, som for eksempel kartong med alumiumsbarriere.
– Det er mye som kan gjøres, fastslo Katarina Roos og viste flere eksempler på dette, som Eco Fish Box som tar syv ganger mindre plass enn forgjengeren. – Fiber kan nå gjenvinnes flere ganger enn før, men det går ikke uten å fylle på med fersk fiber, sa hun.
Det siste poenget ble raskt plukket opp av Ruth Nilsen, som nylig ble utnevnt til markedsdirektør i Glomma Papp og støttet Roos når det gjelder behovet for å fylle på med jomfruelig fiber for å kunne gjenvinne emballasjen flere ganger.
– Problemet er at kundene ikke vil ha ny fiber, de vil at den skal være resirkulert. Det har vært gode metoder for innsamling og gjenvinning av brukt papir siden 1640-tallet. Men for å få til å bruke resirkulert fiber må vi altså blande inn noe jomfruelig, sa hun.
Sprer faktabasert informasjon om fiberemballasje
Ruth Nilsen er også nybakt leder i FiberFokus, som er en faggruppe i Emballasjeforeningen. Det var første gang faggruppen ble presentert i en større sammenheng da Nilsen fortalte at Fiberfokus, som består av VPK, Smurfit Kappa, Ranheim Paper & Board, Tetra Pak, Moltzau Packaging og Glomma Papp. er opprettet for å spre faktabasert kunnskap om fiberemballasje.
Coop har butikker både i Sverige og Norge, og Sylvia Lofthus tok turen til Karlstad for å gjøre sin presentasjon om fiber som frukt- og grønt- emballasje
COOP satser på bærekraft og riktig emballasje til hvert enkelt produkt
Sylvia Lofthus, COOP.
– Bærekraft er et viktig bein i Coops strategi. Vi skal hjelpe kundene til å bli gode til å gjenvinne emballasje. Problemet er at mange av kundene sier nei til emballasje, i hvert fall plastemballasje, røpet hun. – Men vi vet at emballasje må til for å redusere matsvinn, sa Lofthus.
Coop har gjennomført flere prosjekter der de reduserte bruken av plast, i tråd med forpliktelsen i Plastløftet.
– Vi byttet også ut en «trefiberskål» for sopp med en skål laget av r-PET. Dette gir gode tall med hensyn på materialgjenvinning, men kundene forstår ikke dette, dessverre, sa Lofthus.
– Vi må alle bli enda flinkere til å informere om HVORFOR vi gjør disse endringene. Vi skal bidra i det sirkulære kretsløpet.
Hun viste frem flere eksempler på emballasje som reduserer svinn, men for mye blir fortsatt kastet.
Amund Aalstad er innleid i Emballasjeforeningen som norsk leder for emballasjeområdet i Bioeconomy Regions in Scandinavia og grep muligheten til å kommentere:
– Plast vil være en del av løsningen på kort og lang sikt, men man må kjenne sitt produkt for å kunne velge en emballasje som er bærekraftig gjennom hele verdikjeden, sa han.
Fremtidens emballasje
Kristin Syverud i RISE PFI forsker på produkter og emballasje som er basert på lignocellulose på Gløshaugen i Trondheim.
Kristin Syverud, forsker i RISE PFI.
– Vi er innovasjonspartner for en rekke bransjer og sektorer og samarbeider med andre institutter om å utvikle emballasje for fremtiden. Termoformede fiberprodukter er i tiden, og vi har en velutstyrt lab for denne bruken, fortalte hun.
Fiber elsker vann
En av utfordringene med fiberbasert emballasje er at vann lett trenger inn i den, dersom man ikke tar nødvendige grep. – Fiber elsker vann, og hvis man ikke gjør noe med det, vil vann trenge inn i f emballasjen. Og hva kan man gjøre?
– Man kan gjøre emballasjen vannavstøtende, og lotusplanten brukes ofte som modell for dette. Jeg tror at man kan få til en løsning med en relativt enkel modifisering av fiberoverflaten og som kan brukes utenpå en væskekartong. Innvendig må det være et tykkere vannavstøtende lag for å holde vannet unna fibrene i tilstrekkelig lang tid.
Syverud trekker frem såkalt «chromatografting», som er i ferd med å kommersialiseres. Dispersjonsbestrykning er en annen løsning som også kan brukes og som kan gi vannbarriere som varer lenger.
Hvor lenge emballasjen skal vare er nemlig et helt vesentlig spørsmål.
– Emballasjen skal vare lengre enn maten, men trenger ikke å vare i 100 år. Vi tror løsningene ligger i naturens egne byggesteiner.
RISE PFI søker nå penger for å fortsette forskning på å forlenge emballasjens holdbarhet og har egnede laboratorier for slik forskning. RISE PFI leder to store infrastrukturer; Norsk bioraffineringslaboratorium (NorBioLab) og Norges celluloselaboratorium (NORCELlab). NorBioLab er i drift, mens NORCELlab er under etablering. Laboratoriene er åpne for kunder.
Dispersjonsbestrykning
Foredragsholderne fra Seelution og UMV driver med nettopp dispersjonsbestrykning. Seelution har utviklet en vegetabilsk voks med barriereegenskaper, mens UMV har maskinene som skal til få jobben gjort, det vil si påføring av dispersjonssperre på papp og kartong
– Seera, som produktet heter, kan redusere andelen fossil plast som brukes til barrierer. Vi kan levere komponenter til dette, og sammen med emballasjeprodusenten og produkteieren kan vi ta skrittene videre, sa Daniel Ragnarsson og Dag Tryggö fra henholdsvis UMV og Seelution.
Per Emilsson i UMV.
UMV er et 50 år gammelt familieeid firma i Säffle, litt nærmere Norge, som tilbyr bestrykning til kunder over hele verden.
Konvensjonelt blir bestrykning lagt på og strøket av. UMV har utviklet InnoTip som gir kontur på overflatebarrieren, og det medfører at et tykkere lag blir liggende igjen på overflaten.
Kartong som spesialitet
Eirik Faukland i Moltzau Packaging er en nestor i fiberbransjen, med kartong som spesialitet. – Vi driver kun med kartong og jobber bare med F-pak. 90 prosent av våre produkter går til næringsmiddelemballasje, sa Faukland som regner svenske kartongprodusenter for å være verdens beste.
Han benyttet også anledningen til å fortelle om utviklingen i firmaet som startet med et fiberbasert alternativ til blisteremballasje i plast for mange år siden.
– Det er Ikke nødvendig å lage emballasje som varer i seks måneder når det holder med noen få uker. Bytt ut plast med kartong der det går, men ikke la det gå utover holdbarheten. Det gir økt matsvinn, oppfordret han.
Blander inn trebaserte molekyler i plast
Woodly er en finsk materialteknologibedrift som har utviklet en ny type plastemballasje basert på naturlige molekyler. Materialet kan erstatte inntil 50 prosent fossilt innhold, og regnes som 100 prosent karbonnøytralt.
Selskapet har outsourcet produksjonen og selger materialet til plastprodusenter, som kan redusere CO2-avtrykket fra sine produkter.
– Plasten kan ikke erstattes fullt og helt, men den kan redesignes, forklarte Jakko Kaminen, CEO og medeier i Woodly.
BillerudKorsnäs blir til Billerud igjen
Veronika Stigsson, Billerud.
Etter at det svenske selskapet BillerudKorsnäs kjøpte et selskap som nå kaller seg Billerud i sitt hjemland USA, har morselskapet også bestemt seg for å bruke dette navnet.
– Vi må utvikle emballasje som vi kan stå for og som våre barn kan leve med. Det er store forandringer i forbruk og innkjøpsmønster, og vi må tilpasse oss disse endringene, sa Veronica Stigsson, Senior Manager Product Innovation Center Billerud Karlstad.
Som en oppsummering kan man fastslå at fiberemballasje er ettertraktet, men den trenger barriere som beskytter den slik at den kan motstå fukt og migrasjon av uønskede stoffer. Plast og aluminium er effektive barrierematerialer, men de bidrar til større CO2-avtrykk og gjør emballasjen mindre resirkulerbar.
Men flere nye, fiberbaserte løsninger utvikles, og noen av dem har allerede kommet på markedet, som papir flasken fra Billerud.
Stikkord for denne utviklingen er: Samarbeid i verdikjeden og over grensene.
The Bioeconomy Region in Scandinavia
Amund Aalstad og Eirik Faukland.
Interreg-prosjektet omfatter Innlandet og Viken fylker i Norge og Dalarna og Värmland i Sverige. I Sverige har Paper Province ansvaret for emballasje, mens Emballasjeforeningen har den tilsvarende rollen når det gjelder emballasje i Norge, ledet av Amund Aalstad.
Prosjektet løper frem til høsten 2022, og Emballasjeforeningen legger opp til flere seminarer der alle mulighetene med papirbasert emballasje belyses.
Arbeidet er delt i tre fokusområder:
1. Bærekraftige materialer i bygg industrien
2. Fossilfrie materialer i emballasje
3. Strategi og innovasjoner fra skogen
Fra 9. mai fremstår Skipnes Etikett som Ettiketto AS
Selv om kundene ikke vil merke så stor forskjell, blir firmaet nå slått sammen med selskapet som tidligere het Strongpoint Labels Norge til Norges største etikettselskap.
-Det er mer enn et navnebytte, men mye blir som før. Vi eies av svenske Ettiketto Group, men vil fortsatt ha alt fokus på Norge og det norske markedet, sier kommersiell direktør Tom Henrik Forsberg.
Han vil sammen med produksjonsdirektør Thomas Wold, stå for den daglige ledelsen i selskapet. De to skal rapportere til administrerende direktør i Ettiketto Group, Rikard Ahlin.
Samler mer produksjon i Trondheim
Tom Henrik Forberg er kommersiell direktør for det nye selskapet.
Det nye selskapet har i dag fabrikker på Tangen og i Trondheim, samt et salgskontor på Hvam. Forsberg forteller at fabrikken på Tangen skal legges ned, og at produksjonen flyttes til Trondheim, som dermed får større volumer enn i dag.
– Nedleggingen på Tangen innebærer dessverre at gode ansatte må slutte, men vi rekrutterer samtidig flere ansatte i Trondheim, både i produksjonen og kundesiden.
Skipnes Etikett hadde før sammenslåingen en stab på 26 ansatte, og de fleste av disse jobber i produksjonen. Nå søker selskapet etter nye ansatte både i produksjonen og markedssiden ved hovedkontoret i Trondheim, samt en KAM i Oslo-området.
Produksjon i Norge for det norske markedet
Selv om selskapet nå er svenskeid, vil all produksjonen i det norske selskapet gå til det norske markedet. – Vi har en fabrikk som ligger midt i Norge og vi har 100 prosent fokus på produksjon av etiketter og linerless labels. Det mener jeg er en styrke for oss, sier Forsberg.
– Sammenslåingen med Strongpoint handler om å hente ut det beste fra begge aktører, slik at det som er bra, kan bli enda bedre. Det er jo litt spesielt å skulle jobbe sammen med folk som har vært våre konkurrenter flere år, men siden vi er litt forskjellige, vil vi lære av og utfylle hverandre på en god måte.
Konkurransen i etikettmarkedet tetter seg virkelig til med flere fusjoner og oppkjøp. Forsberg, som sitter midt oppi dette, hevder likevel at Ettiketto AS ikke ser så mye på konkurrentene, men er mest opptatt med å forbedre seg selv.
– Vi skal bli bedre på det vi gjør, uavhengig av hva konkurrentene driver med, sier han ettertenksomt før han raskt legger til:
– Vi skal få markedet til å forstå at vi er den rette partneren med riktig kompetanse og rett kvalitet til riktig tid. Vi skal være best med mennesker, både de som jobber her og våre kunder. Og da er det en stor fordel at vi har eiere som kun fokuserer på etiketter.
Over 50 års historie i Trondheim
Thomas Wold, produksjonsdirektør, skal stå for den daglige ledelsen av ettiketto AS sammen med Tom Henrik Forsberg.
Skipnes Etikett har produsert etiketter i Trondheim i over 50 år.
Selskapet var i mange år ledet av Geir Hagen, som nå har gått 100 prosent over til Skipnes Kommunikasjon. I januar 2022 ble det kjent at svenske Ettiketto Group AB, eid av konsernet Volati, kom inn på eiersiden.
I forbindelse med oppkjøpet har de satt mål om å øke produksjonen og forbereder seg nå for kraftig vekst. Ettiketto AS sin visjon er å være det ledende etikettselskapet i Norge.
Stiller på «den norske standen» på Scanpack
– Vi har god støtte fra Sverige til å rette oss inn mot det norske markedet. Det norske markedet kjenner alle i Ettiketto AS svært godt, og vi skal fortsatt være en trygg, kompetent og bærekraftig leverandør.
– Alt handler tross alt om mennesker, engasjement og samhandling, avslutter Tom Henrik Forsberg som gleder seg til å vise frem Ettiketto AS på Scanpack i oktober.
Der har Ettiketto AS en stand på Emballasjeforeningens område, på samme plass der Skipnes Etikett pleide å stå.
Ønsker du vise frem bedriftens evne til å utvikle innovativ og tidsriktig emballasje? Gjør som andre smarte bedrifter, delta i ScanStar 2022.
Påmeldingsfrist til årets konkurranse er 1. juni. Regler og innsendingsdatoer finner du på konkurransens nettside.
Fellesnordisk emballasjekonkurranse
ScanStar er en fellesnordisk emballasjekonkurranse som har blitt arrangert siden 1969 av Scandinavian Packaging Association (SPA). Arrangementet alternerer mellom de nordiske landene, og i år er det Emballasjeforeningen som arrangerer.
Innsendte emballasjer blir bedømt av en jury, og vinnerne får et diplom og retten til å bruke ScanStar-logoen i markedsføring av vinneremballasjen. Emballasjer som vinner ScanStar har også rett til å delta i den globale WorldStar-konkurransen, som arrangeres av World Packaging Association (WPO).
Hvem kan delta?
Konkurransen er åpen for alle emballasjeløsninger som er designet, konstruert eller produsert i et av de nordiske landene. Emballasje som er laget i andre land, men selges, eller er bestilt av et nordisk selskap, kan også delta. Emballasjen må være markedsført før påmeldingsdagen og kan ikke ha deltatt i ScanStar tidligere.
Konkurransebidragene kan påmeldes av designere, konstruktører, produsenter eller brukere av emballasjen før påmeldingsdatoen, med tillatelse fra de andre interessentene. Hvert selskap kan melde på et ubegrenset antall emballasjer som er overens med reglene.
Emballasje kan påmeldes i følgende kategorier:
Forbrukeremballasje
Transport/distribusjonsemballasje
Annen emballasje
Ved påmelding må man velge hvilket aspekt emballasjen skal bedømmes etter:
• Ny ide eller nytt bruksområde
• Beskyttelsesevne
• Pris/kostnadsbesparelse
• Brukervennlighet
• Design
• Miljø
Bedømmingen av bidragene vil trolig også i år gjøres digitalt. Det betyr i så fall at juryen ikke får mulighet til å ta på og studere emballasjene nøye. Derfor blir det ekstra viktig å forklare tydelig hva som gjør emballasjen unik og hvorfor den fortjener en
Scanstar og kanskje en WorldStar?
Vinnerne av årets konkurranse offentliggjøres 31. august, og prisseremonien blir 10. november på Emballasjedagene i Sandefjord. Påmelding gjør du via denne lenken innen 1. juni 2022. Bidragene må sendes til arrangøren innen 4. juni (se adresse og mer informasjon i invitasjonen).
EU-kommisjonen reviderer reglene for biobasert, bionedbrytbar og komposterbar plastemballasje
Siden desember 2021 har det vært fremdrift i EUs arbeid med å oppdatere Emballasje- og emballasjeavfallsdirektivet (PPWD).
Rådgivningsselskapet Eunomia, som samarbeider med EUs miljødepartement, har i første kvartal 2022 fullført en konsekvensanalyse for utvalgte tiltak i hvert nøkkelområde. Konsekvensanalysen blir nå undersøkt av den uavhengige granskningsenheten i EU, Regulatory Scrutiny Board.
Ifølge Europen tar EU sikte på å publisere teksten til et lovforslag i juli. Publiseringen kan forskyves til oktober, dersom det oppstår forsinkelser.
Europen forventer publikasjon i juli
– Sammen med revisjonsforslaget for PPWD forventer vi en publikasjon i juli om EUs policy og rammenettverk for biologisk nedbrytbar og komposterbar plast. Dette initiativet ble lansert i New Circular Economy Action Plan i mars 2022, skriver Europen i et nyhetsbrev.
Kommisjonens arbeid med rammebetingelsene startet i januar 2022 med mål om å:
Fremme overgangen til sirkulær bioøkonomi ved å forbedre investeringssikkerheten i engangsmarkedet
Oppmuntre til konkurransedyktighet og innovasjon
Utvikle en harmonisert EU-policy og rammeverk for bærekraftig bruk og utvikling av bionedbrytbar og komposterbar plast og å sikre kildeeffektiv avfallshåndtering og gjenvinning.
– Det er essensielt at rammeverket som utvikles for biobasert, bionedbrytbar og komposterbar plast støtter innovasjon og investeringer og ikke begrenser bruk av slik plast til en lukket liste over produkter og bruksområder, skriver Europen.
– Et slikt rammenettverk kan kun lykkes hvis det bygges på vitenskapsbaserte, klare og harmoniserte definisjoner og støtter investeringer i separat innsamling og resirkulering av organisk avfall.
Krav om ECO-design
EU-kommisjonens publiserte i mars 2022 initiativet som først ble kalt» Sustainable Products Initiative», nå endret til Ecodesign for Sustainable Products (ESPR). Her vil man etablere et rammeverk med krav om Ecodesign som produkter må tilfredsstille for å få tilgang på EU-markedet.
ESPR opphever Ecodesign-direktivet, og Europen tror det vil inneholde krav til produkters holdbarhet, gjenbrukbarhet og reperasjonsevne. Disse kravene vil ikke gjelde for mat, dyrefor og legemidler.
Europen lanserer kampanje om emballasjens hensikt
Alle vet hva emballasje er, men organisasjonen Europen mener at det er på tide å minne om hensikten med å bruke emballasje.
EU-kommisjonen reviderer Emballasje- og emballasjeavfallsdirektivet, der avfallsreduksjon er i fokus.
– Mer enn noen gang er det viktig å minne om hensikten med den emballasjen som settes på markedet, skriver Europen i sitt nyhetsbrev.
I den nærmeste tiden vil Europen i kampanjen trekke frem 24 eksempler på hensiktsmessig emballasjebruk.
En god emballasje skal blant annet:
være egnet for produktet den beskytter
optimere klima- og miljøfotavtrykket fra emballasjen og det emballerte produktet
bruke så lite som nødvendig av det riktige materialet for å utføre oppgaven
I fjor ble ScanStar Student ble arrangert for første gang, og vil igjen invitere nordiske studenter til å delta i en egen konkurranse.
I år blir ScanStar Student i forbindelse med den originale ScanStar-konkuransen av Emballasjeforeningen. ScanStar Student søker innovative ideer og emballasjeløsninger designet i det inneværende akademiske året.
Konkurransen er nå åpen for påmeldinger frem til 1. juni, og vinnerne kåres på jurymøte i august. De prisvinnende emballasjene og ideene vil ha tilgang til å delta i WorldStar Student som arrangeres av World Packaging Association WPO mot slutten av året.
Følg oss på Instagram
Vi vil gjerne se bilder og videoer av dine designideer på Instagram.
Påmeldingsfrist til årets konkurranse er 1. juni. Regler og innsendingsdatoer finner du i den vedlagte invitasjonen og på konkurransens nettside.
ScanStar er en fellesnordisk emballasjekonkurranse som har blitt arrangert siden 1969 av Scandinavian Packaging Association (SPA). Arrangementet alternerer mellom de nordiske landene, og i år er det Emballasjeforeningen som arrangerer.
Innsendte emballasjer blir bedømt av en jury, og vinnerne får et diplom og retten til å bruke ScanStar-logoen i markedsføring av vinneremballasjen. Emballasjer som vinner ScanStar har også rett til å delta i den internasjonaler WorldStar-konkurransen, som arrangeres av WPO (World Packaging Association),
Hvem kan delta? Konkurransen er åpen for alle emballasjeløsninger som er designet, konstruert eller produsert i et av de nordiske landene. Emballasje som er laget i andre land, men selges, eller er bestilt av et nordisk selskap, kan også delta. Emballasjen må være markedsført før påmeldingsdagen og kan ikke ha deltatt i ScanStar tidligere.
Konkurransebidragene kan påmeldes av designere, konstruktører, produsenter eller brukere av emballasjen før påmeldingsdatoen, med tillatelse fra de andre interessentene. Hvert selskap kan melde på et ubegrenset antall emballasjer som er overens med reglene.
Emballasje kan påmeldes i følgende kategorier:
Forbrukeremballasje
Transport/distribusjonsemballasje
Annen emballasje
Ved påmelding må man velge hvilket aspekt emballasjen skal bedømmes etter:
Ny ide eller nytt bruksområde
Beskyttelsesevne
Pris/kostnadsbesparelse
Brukervennlighet
Design
Miljø
Det er nylig at bedømmingen av bidragene også i år gjøres digitalt. Det betyr i så fall at juryen ikke får mulighet til å ta på og studere emballasjene nøye, slik de pleier. Derfor blir det ekstra viktig å forklare tydelig hva som gjør emballasjen unik og hvorfor den fortjener en WorldStar.
Påmelding gjør du via denne lenken innen 1. juni 2022. Bidragene må sendes til arrangøren innen 4. juni (se adresse og mer informasjon i invitasjonen). Vi legger opp til prisutdeling på Emballasjedagene i Sandefjord 10. november 2022.
Konkurransen er nå åpen for påmeldinger frem til 1. juni, og vinnerne kåres på jurymøte i august. De prisvinnende emballasjene og ideene vil ha tilgang til å delta i WorldStar Student som arrangeres av World Packaging Association WPO mot slutten av året.
Følg oss på Instagram
Vi vil gjerne se bilder og videoer av dine designideer på Instagram.
Alvhild Hedstein er ny styreleder i Emballasjeforeningen
Under generalforsamlingen i Emballasjeforeningen 10. mars ble Alvhild Hedstein valgt som ny styreleder og Lars Chr Hilden til ny nestleder.
Joachim Riise, BEWI og Sten Viberg, Nortura, ble valgt inn som nye medlemmer i styret.
Ny styreleder med politisk bakgrunn
Sten Viberg, Nortura er nytt styremedlem.
Den nye styrelederen Alvhild Hedstein er til daglig Direktør for bærekraft og innovasjon, Bama Gruppen. Hun er også leder i styringsgruppen i Forum for sirkulær plastemballasje, som utviklet Veikart for sirkulær plastemballasje i 2019.
Alvhild Hedstein er utdannet ved NMBU. Hun har blant annet vært direktør i NIBIO, direktør for Miljømerking og vært politisk aktiv i Venstre og rådgiver for statsråd Lars Sponheim. Hun har også sittet i flere styrer og offentlige utvalg.
Forum for sirkulær plastemballasje er initiert av styret i Emballasjeforeningen og har som mål å løse utfordringer med dagens bruk av plastemballasje.
Joachim Riise, BEWI, er nytt styremedlem.
I 2019 laget forumet et veikart for sirkulær plastemballasje som blant annet viste at 50.000 tonn mer plast må gjenvinnes årlig innen 2025 for å oppnå EUs mål om økt materialgjenvinning av plastemballasje.
Veikartet fra 2019 foreslår en del tiltak som kan øke innsamling og resirkulering av plastemballasje, og Circular Packaging Cluster (CP, som fikk Arenastatus i 2020, er opprettet for å operasjonalisere disse tiltakene.
– CPC er trukket fram i regjeringens sirkulærstrategi, det er viktig for oss, sier Hedstein.
Høye strømpriser fører til store kostnader på flere områder
Kyrre Auran, salgssjef for massivpapp, forteller om økte kostnader knyttet til høye strømpriser.
Høye strømpriser har preget det offentlige ordskiftet gjennom vinteren. Det er ikke bare privatpersoner som får merke det på lommeboka. Ranheim Paper & Board har sett seg nødt til å tenke annerledes som følge av de økte energiprisene.
– Kostnadsnivået har økt betydelig sammenlignet med normalen. Hele leverandørindustrien opplever det samme noe som betyr at alle våre innkjøpskostnader også øker. Vi har opplevd en kostnadsøkning på mellom 25 og 30 prosent på det aller meste, fra stroppebånd til kjemikalier, sier Kyrre Auran, salgssjef i Ranheim Paper & Board.
Marginene skvises
Auran forklarer at mange industrier og bransjer merker en betydelig reduksjon i handelen mellom Asia og Europa som har ført til ubalanse innen shipping, dette har også ført til at fraktratene er blitt tredoblet til mange destinasjoner.
– Det fører til at marginene skvises. Kostandene øker, og vi klarer ikke absorbere disse kostnadsøkningene raskt nok. I ytterste konsekvens kan enkelte kraftkrevende produsenter bli nødt til å redusere produksjonen eller i verste fall stenge ned helt eller periodevis, sier han.
Den foreløpige konsekvensen for Ranheim Paper & Board er at de får mindre handlingsrom for planlagte investeringer.
– Prisene vi allerede har hentet inn vil ikke samsvare med dagens prisnivå. Investeringene blir tyngre å effektuere, sier han.
Innovasjon som følge
Ranheim-bedriften produserer miljøvennlig papir og emballasje til en rekke produkter. I sine fabrikker har de to papirmaskiner. Det krever mye energi. I perioden med de dyreste energiprisene, forteller Auran om en ekstraordinær kostnadsøkning på 2,8 millioner kroner på ett døgn.
De økte kostnadene svekker selskapets investerings- og konkurranseevne, og de økte kostandene må effektueres gjennom økte salgspriser ut i markedet.
Men de store utgiftene har også ført til innovasjon hos Ranheim Paper & Board. For å tørke ut papirbanen brukes damp, og deler av denne energien har nå fått seg et nytt bruksområde:
– Mye av dampen gikk direkte ut over taket på fabrikken, men nå har vi gjort en investering for å bruke gjenbruke dampen til å varme opp våre fabrikklokaler. Så noe godt fører høye strømpriser med seg, men over tid vil de økte kostnadene være svært krevende, sier han.
Lietpak har utviklet egen serie som er et monomaterial, og resirkulerbart.
