4

Unge stemmer #6: Benedikte Bekkevold Hansen

 

På kort tid har Benedikte Bekkevold Hansen (24) gått fra å være student og uinteressert i sirkulærøkonomi, til å bli prosjektleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).

Hun tok fagbrev som helsefagarbeider på videregående, og jobbet med det den påfølgende sommeren. Etter et friår fikk hun tips fra en venninne om studiet «Innovasjon og prosjektledelse» ved Høgskolen i Østfold. Gjennom de tre studieårene var hun innom ulike fag og prosjekter, som entreprenørskap, bærekraftig utvikling og digitalisering.

– Mitt første møte med sirkulærøkonomi kom ikke før jeg startet på bacheloroppgaven min, som jeg skrev med tre med-studenter. Opprinnelig var jeg den eneste i gruppen som ikke var interessert i å ta denne oppgaven, men jeg ble med fordi resten av gruppen ville det. Ironisk nok er det foreløpig kun jeg fra bachelorgruppen som jobber direkte med sirkulærøkonomi i dag, sier hun.

 

 

«Profesjonell potet»

 

Bacheloroppgaven skrev de på oppdrag fra GG Gruppen AS, et eiendomsutviklingsfirma som utvikler det nye næringsområdet i Fredrikstad, Viken Park. Selskapet ønsket å vite hvordan de kunne legge til rette for sirkulærøkonomi helt fra start. Utfordringen var å vite hvor de skulle begynne, og i hvilken grad sirkulærøkonomi kan implementeres såpass tidlig i prosessen.

– Vår konklusjon var at for å legge til rette for sirkulærøkonomi der, er det behov for aktiv fasilitering av samhandling mellom de ulike aktørene, sier Hansen.

Gjennom arbeidet med oppgaven kom de i kontakt med flere aktører med kompetanse på sirkulærøkonomi, blant annet NCCE. Etter et kort arbeidsopphold i et rådgivningsfirma, ble Hansen fast ansatt som prosjektleder i NCCE.

Som en av fire i administrasjonen, blir det en variert og innholdsrik arbeidsdag. Selv om den offisielle stillingstittelen hennes er «prosjektleder», kaller hun seg selv en «profesjonell potet»:

– Min stilling er altså flerdelt, der jeg har ulike prosjekter og oppgaver som utføres. Fellesnevneren for alt jeg gjør er likevel at jeg jobber med aktører og personer som ser muligheter innenfor det grønne skiftet, og spesielt innenfor sirkulærøkonomi.

 

 

En kilde til kunnskap

 

NCCE er en klynge for sirkulærøkonomi, som jobber med bistand, rådgivning og tilbud til sine medlemmer. Det innebærer et stort spenn av bransjer og fagområder, med ulike rest- og sidestrømmer.

– I stedet for å forholde oss til en spesiell bransje, ønsker vi å sørge for at kunnskap om og muligheter innenfor sirkulærøkonomi blir kjent og realisert i «alle» bransjer, forklarer hun.

Klyngen jobber med å spre kunnskap og erfaring, og er en fasilitator og arena for samarbeid og nettverksbygging.

– Hvis jeg skal spesifisere hvordan NCCE jobber med emballasje vil jeg derfor si at NCCE er en kilde til kunnskap, kompetanse og nettverk for de som ser forretningsmuligheter innenfor sirkulærøkonomi – både for aktører innenfor emballasjebransjen og i andre bransjer, sier hun.

 

 

Må ha en plan for hele livsløpet

 

Hansen forteller at utfordringer knyttet til emballasje er utfordringer som kan knyttes til alle bransjer som baserer seg på forbruk. Hun påpeker at mye emballasje i dag blir behandlet som engangsprodukter og havner rett i restavfallet, selv om de ikke er designet slik.

– Hvis vi setter emballasjebransjen på avfallsspyramiden ser vi også at mye av behandlingen av emballasje i lang tid har foregått på nedre halvdel av pyramiden – materialgjenvinning, energigjenvinning og i enkelte tilfeller deponering, sier hun, og legger til:

– Det som er viktig å forstå, for alle i samfunnet, er at sirkulærøkonomi er noe vi som samfunn må jobbe for å oppnå, alle må bidra på sin måte.

For å løse slike problemer, trekker Hansen fram sirkulært design og en plan for hele livsløpet som muligheter. Det inkluderer alt fra råvareuttak til produksjon, bruk og etterhåndtering.

– En plan for hele livsløpet til emballasjen vil sikre at vi ikke mister kontroll, og at vi kan sørge for at emballasjen kommer trygt tilbake i det sirkulære kretsløpet. Det er skikkelig sirkulærøkonomi i praksis, sier hun.

 

 

Ta eierskap

 

Hansen raljerer unge mennesker til å være uredde og ta eierskap til framtiden, fordi det en dag vil være dagens yngre generasjon som er «de eldre». Den yngre generasjonen i dag skal drive verden fremover i morgen, og det er derfor viktig å ta eierskap og bidra til å sikre en god fremtid for oss alle, påpeker hun.

– Slik det ser ut nå, er dette noe som må starte allerede i dag. Det er viktig å ikke skremmes av alder og posisjon – vi er alle mennesker og de fleste av oss ønsker å bidra positivt for fremtidens generasjoner, sier prosjektlederen.

Hun oppfordrer generasjonene til å lære av hverandre, så kunnskapsoverføringen blir god, og de yngre kan bære videre det som allerede er.

– Så kan man selvfølgelig sette sitt preg på det videre arbeidet – ingen generasjon er lik, og de preges av ulike utfordringer og tankesett.

 

 

Vil løfte frem unge

 

Hansen opplever at unge i bransjen allerede er veldig engasjerte, men at problemet er at det er ganske få av dem.

– Derfor tror jeg at tiltak for å løfte frem og synliggjøre unge i bransjen absolutt vil hjelpe på engasjementet. Det er motiverende å vite at man ikke står alene, og at det er «flere av oss» som har felles interesser og erfaringer, sier hun.

Hun foreslår å slippe yngre til i prosjekter og oppgaver som tidligere har tilhørt den eldre garde. På den måten får de kommet med sine tanker og meninger når det skal tas en beslutning:

– La de unge bruke virkemidlene og verktøyene de er kjent med, og veiled dem i å bruke det til å skape verdi. Det å lære noe nytt gir en følelse av mestring, og mestring er med på å skape engasjement.

– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva vil det vært?

– At noen finner opp en «potet-emballasje». En spiselig emballasje med samme funksjon som poteter – kan tilberedes på ulike måter og brukes til det meste. Naturligvis vil det også være 100% nedbrytbart. En slik emballasje kunne bidratt til å løse utfordringer med sult og underernæring, og sørget for at mindre emballasje kommer på avveie og forsøpler. Jeg er sikker på at slike løsninger vil være fremtiden, og kan ikke vente til jeg får smake på mitt første måltid laget av emballasje!

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Endringer i avfallsforskriften kapittel 6 og 7

 

Regjeringen, ved Klima- og miljødepartementet, har varslet endringer i avfallsforskriftens kapittel 6 om for drikkevareemballasje og kapittel 7 om emballasjeavfall. I tillegg kommer det et nytt kapittel 10a.

Spesielt i kapittel 7, om emballasjeavfall, blir det store revideringer. Det blir satt materialgjenvinningsmål til 2030, og flere begreper blir definert tydeligere. Målet er at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, skal materialgjenvinnes.

 

Strengere krav til kildesortering

 

– Innen 2030 skal vi materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje. Plastemballasjen utgjør en stor del av avfallet fra husholdningene. Nå skal vi sikre at dette blir ny plast i stedet for avfall, sier statssekretær Aleksander Øren Heen, i pressemeldingen.

Det vil bli stilt strengere krav til kildesortering av mat- og plastavfall i private husholdninger og offentlige og private virksomheter som lager husholdningslignende avfall.

«En mer sirkulær økonomi for plast forutsetter mer bærekraftige plastprodukter som lettere kan sorteres, materialgjenvinnes og brukes på nytt. I tillegg vil mindre plastavfall bety mindre forbrenning av plast som igjen gir mindre utslipp fra avfallssektoren,» heter det i pressemeldingen.

 

Skal øke materialgjenvinning av avfall

 

Departementet anslår at de nye kravene vil sørge for at andelen materialgjenvunnet plastavfall fra husholdninger og lignende næringsavfall vil øke fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. Kommuner med sentralsortering kan fortsette med dette.

I tillegg vil det stilles krav til alle landets kommuner om kildesortering og utsorteringsgrad. I 2035 må de ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plast- og matavfall.

 

Endringer i kapittel 6 og 7

 

Kapittel 6 i avfallsforskriften tar for seg retursystemer for emballasje til drikkevarer. Formålet er å sikre effektive retursystemer, forhindre forsøpling og redusere avfallsmengdene fra slik emballasje. I det nye kapittelet blir «emballasje» endret til inneremballasje i § 6-1 og § 6-2.

I tillegg blir et par andre definisjoner presisert, som at «retursystem» skal forstås i dette kapitlet (§ 6-3) som en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning.

I § 6-4 blir det satt krav til godkjennelse av retursystemer. Et retursystem må forventes å oppnå minimum 25 prosent retur, og emballasjen skal gå til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Energiutnyttelse godkjennes kun dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. I tillegg blir pliktene og kravene i avfallsforskriften § 7-9a, § 7-10, § 7-12 og § 7-13 også gjeldende for godkjente retursystemer. Forskriften trer i kraft straks.

Kapittel 7 tar for seg emballasjeavfall. Formålet med dette kapitlet er å redusere miljøproblemer forårsaket av emballasjebruk, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje ved å redusere mengden emballasje, optimere emballasjebruken, og sørge for at emballasje blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet. Kapittelet får en rekke endringer.

§ 7-3 blir nytt. Definisjonen av emballasje blir som følger:

«emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter.»

I § 7-3 b-d blir ombruksemballasje, salgsemballasje og plastbæreposer definert.

I § 7-5 får produsenter ansvar for at § 7-9, § 7-9a, § 7-12 og § 7-13 oppfylles om returselskapene ikke kan ivareta sine plikter.

Gjennom § 7-8 skal innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-9 som samlet overstiger 1500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent returselskap. Denne rapporteringen skal skje til et godkjent returselskap eller Miljødirektoratet.

§7-9 stadfester at emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke skal energiutnyttes eller deponeres, så lenge det ikke er berettiget av miljøhensyn, ressurshensyn og den beste tilgjengelige teknikk.

§7-9a plikter returselskapene til å sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Det blir også satt minsteandeler for materialgjenvinning basert på vektmengde deres medlemmer har satt på det norske markedet per år:

Til og med 2024: 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.

Fra og med 2025: 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.

Fra og med 2030: Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.

For sammensatte emballasjeenheter, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.

§ 7-10 plikter returselskaper til å informere forbrukere og næringslivsaktører om håndtering av emballasjeavfall. De må gjennomføre minst én informasjonskampanje hvert år om hvert materiale returselskapet er godkjent for.

§ 7-11 sier at enhver som har plikt til medlemskap i returselskap etter § 7-5, skal ha adgang til å delta i returselskapet.

Forskriften trer i kraft straks.

Det nye kapittel 10a (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-06-07-971) tar for seg kommuners ansvar for utsortering og materialgjenvinning av visse avfallstyper. Dette gjelder blant annet husholdningsavfall, husholdningslignende avfall (næringsavfall), plastavfall, utsortering og materialgjenvinning. Loven trer i kraft 1. januar 2023.

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Unge stemmer #5: Tiril Bratt

Tiril Bratt, fabrikksjef hos Norsk Gjenvinning.

Tiril Bratt er 26 år og fabrikksjef ved Norsk Gjenvinnings (NG) anlegg på Alnabru i Oslo. Interessen for sirkulær økonomi og håndtering av sekundære ressurser dukket opp da hun var på et foredrag om avfallshåndtering da hun studerte fornybar energi ved NMBU i Ås. I 2017 begynte hun på mastergrad i faget, og søkte samtidig praktikantplass hos NG.

Det fikk hun, og var tilknyttet NG fra masterstart i 2017 til hun leverte oppgaven i 2019.

I 2020 fikk hun fast jobb i produksjonsavdelingen i bedriften, og har siden hatt flere ulike stillinger innad.

 

Må utfordre dagens løsninger

 

Bratt forteller at unge aldri må slutte å utfordre etablerte sannheter.

– Hvis vi ikke utfordrer dagens løsninger, vil vi aldri komme oss videre. Det er mye bra som er gjort hittil, men det at avokadoen skal ligge i en plastboks som igjen er pakket inn i plast, viser at vi er på litt feil kurs, sier hun.

Hun trekker fram at mange tenker at vi må ha plastemballasje for å øke holdbarheten på matvarer eller at skoene vi bestiller på nett må komme i pappeske.

– Her er det heldigvis noen smarte mennesker som jobber med å lage lignende produkter av ting vi finner naturlig ute i naturen eller produkter som kan gjenbrukes gjennom panteordning. Hvis etablerte sannheter ikke ble utfordret, ville man aldri kommet dit at man prøver å lage emballasje av tang eller gjenbrukbare poser man leverer tilbake på postkontoret. For hvordan får man ideen sånn plutselig hvis man ikke prøver å tenke nytt?

Selv om bruken av emballasje kanskje har «sporet litt av», som Bratt sier, så er hun klar på at det er viktig:

– Emballasje skal beskytte produktet fra pakkested til forbruker, eller øke holdbarheten på varer. Vi må ikke glemme at dette er en viktig oppfinnelse.

 

Økende interesse på feltet

 

Hun viser til at populariteten på feltet øker blant unge. Da hun skrev masteroppgave i 2019 var det tre av tjue studenter som skrev om avfallshåndtering.

– I år er det 25 av 30. Det har vært flere hundre søkere til Avfall Norges summer internship de to siste årene. Det er allerede mange engasjerte, så her handler det mest om å skaffe arbeidsplasser til alle sammen. Arbeidsgivere må tørre å tenke nytt, opprette nye stillinger og ansette nye, smarte mennesker i utradisjonelle stillinger, sier Bratt.

 

Vil ha løst papir

 

Med nedstengingen av Norge i 2020, merket NG en drastisk endring i papiret de fikk inn fra husholdningene i Oslo-området. Fast food-bokser og pappesker fra netthandel økte drastisk. Folk endret vanene sine og fikk varer levert til dørmatta. Disse vanene har fortsatt etter gjenåpningen av samfunnet.

– Dette skapte noen utfordringer i produksjonslinjene våre i starten, men nå ser vi en vedvarende endring som vi må justere oss etter. Så lenge man får papp- og papirstrømmene rene, finnes det heldigvis mange etablerte løsninger for å materialgjenvinne dette.

Det største problemet NG møter med fiberemballasje, er når forbrukere stapper papir i drikkekartonger som igjen stappes i pizzaesker før de stappes i større pappesker og leveres til gjenvinning.

– Det at papiret ikke kommer løst inn til anlegget skaper utfordringer, for da er det vanskeligere for oss å sortere fiberkvalitetene. Mitt ønske til husholdningene er at man kaster papp og papir løst i avfallsdunken.

 

Trenger dialog gjennom livsløpet

 

Plastemballasje på avveie er en annen utfordring de stadig møter. Bratt opplever mye usikkerhet rundt plastemballasje. De får ofte spørsmål om det er viktig at den er helt ren, og om den ikke bare blir brent uansett.

– Plast er ikke bare plast, for det finnes så utallige ulike varianter. Vi i NG sorterer hovedsakelig klar og farget folie fra byggebransjen og større aktører. Nå får vi forespørsler fra blant annet matbutikker og universiteter som ønsker å forstå sammensetningen av sitt plastavfall og se hva de kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for alle ledd å materialgjenvinne denne avfallsstrømmen.

Dialog gjennom livsløpet til emballasje er viktig, mener Bratt, og viser til blant annet at drikkekartongprodusenter ønsker brukt drikkekartong tilbake i sin produksjonslinje. På den måten har de skapt et lukket kretsløp for et produkt.

– Dette er et godt eksempel på hvor nødvendig det er med god dialog gjennom hele livsløpet til et produkt. Vi må skifte fokus fra lineært til sirkulært hvor alle leddene i verdikjeden snakker sammen.

Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva ville det vært?

– For å komme til nullutslippsmålene vi har satt oss, er overgangen til grønn energi kun halve jobben. Utvinning og håndtering av råvarer og produkter gjennom sirkulær økonomi er den andre halvparten. Derfor vil mitt ønske for en magisk knapp være å lage en emballasje av noe som finnes naturlig ute i naturen som kan gjenbrukes i det uendelige.

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Produsentansvarsordningen utredes i Norge og i EU

Produsentansvar er en ordning forankret i norsk lov. Den sørger for at produsenter og importører av emballasje tar ansvar for emballasjen gjennom hele dens livsløp, også når det blir avfall. Alle som setter mer enn 1000 kilo emballasje på det norske markedet gjennom ett år, er forpliktet til å være medlem i et returselskap.

Det finnes returselskap for flere typer avfall, som elektrisk og elektronisk avfall, batterier, dekk og kjøretøy, i tillegg til emballasje. I Norge er det to godkjente returselskaper for emballasjeavfall: Grønt Punkt Norge og Norsirk.

Formålet med produsentansvar er å stimulere til mer miljøvennlig produktutvikling og sikre effektiv utnyttelse av ressurser. Som medlem i et returselskap betaler man et årlig gebyr. Dette er direkte med på å finansiere innsamling og etterbehandling av produktene når de er blitt til avfall.

Produsentansvaret ble lovfestet i avfallsforskriften § 7-5 i 2017. Denne loven erstattet bransjeavtalene næringslivet og Miljøverndepartementet inngikk i 1994/95.

Bransjeavtalene ble revidert og fornyet i 2003. En av endringene var at emballasjen ikke lenger skulle minimeres, men optimeres. Det betyr at man bruker nok emballasje til å beskytte produktet, men ikke mer enn nødvendig.

I november 2020 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å gjennomgå og foreslå forbedringer av utvidet produsentansvar i Norge. Departementet ønsker å styrke produsentansvaret for å øke effektiviteten i ordningene, for å gjøre dem mer robuste, og sørge for at de støtter opp under sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet gjennomfører oppdraget i tre deler, og det er foreløpig bare første del som er publisert. Den kom i mars 2021, mens del to er forventet i løpet av 2022.

I del én har direktoratet sett på produsentansvarsordningen opp mot eksisterende målsettinger, og vurdert behovet for endringer og videreutvikling av ordningene. Dagens ordninger er også vurdert opp mot minstekravet til produsentansvarsordninger som stilles i EUs rammedirektiv om avfall, og det er vist til endringsbehov for eksisterende ordninger som følge av EUs direktiv om plastprodukter.

I delrapport 1 viser Miljødirektoratet til at produsentansvar kan støtte ytterligere opp om en sirkulær økonomi blant annet ved:

  • Krav som sikrer innsamling og materialgjenvinning av avfall som gjør at avfall kan inngå i en sirkulær økonomi
  • Krav til forberedelse til ombruk kan bidra til lengre levetid for produktet/materialet
  • Økomodulering av vederlag kan fremme for eksempel design for ombruk eller materialgjenvinning og bruk av sekundær råvare

Økomodulering innebærer at produsenter av produkter som har lavere miljøbelastning enn gjennomsnittet, betaler lavere vederlag til returselskapene, heter det i rapporten.
Eksempler på dette, er produkter som er designet for lang levetid, er reparerbare, materialgjenvinnbare eller inneholder materialgjenvunnet råvare.

I delrapport 2 vil Miljødirektoratet gå nærmere inn på, og vurdere, behovet for endringer i produsentansvarsordningene. De skal vurdere innspill fra flere aktører i bransjen, og blant annet se på hvordan ordningene kan støtte mer opp under sirkulær økonomi, hvordan de kan tilpasse seg fremtiden og bli sterkere og mer effektive.

Det er først i forbindelse med delrapport 2 Miljødirektoratet vil fremme en anbefaling om det er nødvendig med omfattende endringer eller mindre justeringer av produsentansvarsordningen.

 

EUs emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv utredes

 

EU-kommisjonen har et eget emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv (EEA-direktivet). I forbindelse med EUs Green Deal og Circular Economy Action Plan, er EEA-direktivet under utredning.

Det er gjennom EEA-direktivet vi har fått gjenvinningsmålene for 2025 og 2030. Utredningen som foregår nå, skal se på hvordan direktivet kan brukes for å unngå overemballering, minimere emballasjeavfall og forbedre design for gjenbruk og gjenvinning og øke mengden resirkulert materiale i emballasje.

Europen, den europeiske organisasjonen for emballasje og miljø, skriver på sine nettsider at denne utredningen kan være en milepæl i prosessen mot en bærekraftig verdikjede for emballasje i Europa. De understreker at for at utredningen skal bli en suksess, må ambisiøse mål støttes av sterk lovgivning som legger et rammeverk for investeringer i innovasjon og en streng håndheving av reglene gjennom hele unionen.

Christoffer Back Vestli, International Relations Officer i Europakommisjonen, forteller at den andre sirkulær økonomi-handlingsplanen adresserer «less waste for more value». For emballasje vil dette bety varighet av dens verdi så lenge som mulig.

Kommisjonen jobber derfor med en revisjon av emballasjedirektivet med fokus på avfallsforebygging, ombruk, design for høykvalitets materialgjenvinning og bruk av sekundære råvarer eller materialgjenvunnet materiale, forklarer han.

Revisjonen vil søke å knytte design og avfallshåndtering ved å fremme bedre kvalitet på de sekundære råvarene samt effektiv materialgjenvinning.

Tiltak som vurderes, er blant annet mål for avfallsforebygging, kriterier for design og en mulig europeisk merkeordning for sortering. De vurderer også kriterier for grønne offentlige anskaffelser og utvikling av produsentansvaret. Dette er en pågående og krevende prosess. Spesifikke krav har stor betydning for markedet. Nøye vurderinger gjøres for endringene som Kommisjonen vurderer, forklarer Vestli.

Det endelige forslaget er ventet i tredje kvartal 2022.

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Hvordan reduserer man bruk av plast i emballasje uten å øke matsvinnet?

Marit Kvalvåg Pettersen og Hanne Larsen fra Nofima. FOTO: Nofima
Formålet med prosjektet ReducePack, som startet i mai 2019 og fortsetter ut året, er å utvikle og bidra til bærekraftige emballeringsløsninger til mat – finne løsninger som gjør det mulig å redusere eller erstatte plastbruk i emballasje.

 

Forskningsprosjektet er basert på tre pilarer:

Reduce by replace: Redusere plastforbruket ved å finne alternative emballasjematerialer.

Reduce by recycle: Design for gjenvinning, bruke materialer som kan gjenvinnes eller å ta i bruk allerede gjenvunnede materialer i emballasjen.

Reduce by reduction: Reduserer plastforbruket i emballasje der alternative materialer ikke egner seg.

Alle matprodusentene i prosjektet har hatt caser i prosjektet, noen på tvers av pilarer, mens andre har hatt caser i én bestemt pilar.

– I dette prosjektet måler vi ikke forsøpling, men om vi reduserer plastforbruket i emballasjen, så vil i det hvert fall ikke bidra til at de miljømessige utfordringene med plast skal øke, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

I tre år har hun vært prosjektleder for forskningsdelen og hatt det administrative ansvaret knyttet til dette for ReducePack, og har vært ansvarlig for flere case.

 

– Forbrukerne er viktige

 

Prosjektet er delt i arbeidspakker på forskjellige temaer som de tre pilarene, miljø, forbruk og kommunikasjon. Det er tre forskningsinstitusjoner som er med: Nofima, Norsus og Lund universitet i Sverige. ReducePack er finansiert av Forskningsrådet, og BAMA er prosjekteier.

– Forbrukerne er en viktig del av denne verdikjeden. Vi må blant annet vite hva de mener om forskjellige typer materialer, hva de gjør med dem og hvor viktig holdbarhet er, forteller Pettersen.

 

Poteter, spekemat og lys

 

Hanne Larsen, også hun seniorforsker i Nofima, er en del av prosjektet. Hun har ledet to caser om ferske poteter og spekemat, henholdsvis.

Larsen forteller at de i arbeidet har funnet at lys spiller en utrolig viktig rolle for om poteter blir grønne. Ved å bruke gjennomsnittsverdien fra lysmålinger i flere butikker, har de sett på grønnfargingen av poteter over tid i romtemperatur på 20 grader celsius og i kaldere temperatur på 6 grader celsius.

 

Blir fort grønne

 

Resultatene viser at ved rompetemperatur vil ferske poteter bli grønne i løpet av to dager. Den samme lystilførselen gjør ferskepoteter grønne på åtte dager i en temperatur på seks grader.

– Misfargingen tar lenger tid om man oppbevarer potetene enda kaldere enn seks grader, men da får man andre problemer, som at de begynner å produsere sukker og får søt smak, forteller Larsen.

 

Nødvendig med lystett emballasje

 

Grønnfargen poteter danner er klorofyll, og er helt ufarlig å spise. Om poteter utsettes for lys i lang tid, kan de begynne å utvikle giftige glykoalkaloider som solanin og chakonin. Det kan gjøre deg syk.

– Det er nok mange som har lært at man ikke må spise grønne poteter fordi de kan ha høye verdier av glykoalkaloider, men da må man spise store mengder grønne poteter med skall hver dag, og det er det ikke mange som gjør. Grønne poteter er kanskje ikke så farlige som vi tror, sier Larsen.

For å unngå grønnfarging av poteter er det viktig med lystett emballasje. Dette kan være tykk papp, eller svart, innfarget plastfilm. En annen konsekvens av at poteten ikke skal se lys, er at forbrukere heller ikke ser poteten.

– Poteter trenger egentlig helt ugjennomsiktig emballasje. Det byr på problemer om forbrukeren har lyst til å se på potetene før de kjøper dem. Derfor har vi lekt med ideen om en emballasje med en åpne-og-lukke-funksjon, forteller Larsen.

 

Oksygentett emballasje nødvendig for spekemat

 

Det er ikke bare poteter som har vært under lupen. Nofima har også sett på forskjellige typer emballasje til skivet spekeskinke. For spekemat er det viktig å ha en oksygentett emballasje for å forhindre harskning, misfarging og muggvekst. Etter forsøkene Nofima har gjort med hensyn til risiko for misfarging, viser det seg at skivet spekeskinke kan tåle opptil 2 prosent oksygen i emballasjen om den oppbevares ved 4 grader, mens det kan være opptil 3,7 prosent oksygen i en pakke med spekeskinke som oppbevares i 20 graders romtemperatur.

– Essensen i det hele er at vi har erfart at spekeskinke tåler mer oksygen i emballasjen enn det spekepølse gjør. Derfor kan det være aktuelt å fire på kravene til oksygenbarrieren for spekeskinke, sier Larsen.

 

Noen resultater kan iverksettes raskt

 

Emballasje til kylling er et annet område Nofima har undersøkt og gjennomført en rekke forsøk på – inkludert to masteroppgaver. Her skal de publisere funnene sine selv, men prosjektleder Marit Kvalvåg Pettersen røper at de har sett på muligheten for å erstatte ikke-gjenvinnbart materiale med noe som kan gjenvinnes, termoformede materialer, pre-formede skåler og å redusere mengden.

Resultater viser at man kan oppnå tilsvarende holdbarhet i gjenvinnbar plastemballasje, og potensiale for å redusere plastmengde i forhold til produktbeskyttelse, men at man må være oppmerksom på andre funksjoner som også er relevante i verdikjeden.

Hun forteller at noen av resultatene fra forskningsprosjektet kan settes ut i livet ganske fort, og at dette er et prosjekt som treffer tiden godt.

– For noen produkter vil det ikke være vanskelig å foreta endringer. Når det kommer til kylling, er det mulig å implementere løsninger både med tanke på produktkvalitet og fra industriens side. Det må testes i maskiner først, men skal la seg gjøre, sier hun.

 

Spiller på kompetanse i nettverket

 

Emballasjeforeningen er, sammen med Romerikes Avfallsforedling IKS (ROAF), Grønt Punkt Norge, Handelens Miljøfond og Avfall Norge, en del av referansegruppen til ReducePack.

– Vi har spilt på kompetansen som er i Grønt Punkt Norge og det praktiske ROAF representerer. Det er en praktisk tilnærming til alle tingene vi jobber med, så vi ikke foreslår en løsning og blir møtt av hoderisting, forteller Pettersen.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Unge stemmer #4: Josefine Brekke

Josefine Brekke. FOTO: Looping/Emballasjeforeningen

 

Josefine Brekke (26) hadde nettopp fullført en mastergrad i business, og var interessert i sirkulær økonomi og innovasjon i tradisjonelle bedrifter. Slik fant hun Looping – et gjenbruksselskap som leverer emballasje i en sirkulær tjenestemodell. Nå innehar hun tittelen «Head of Operations and Marketing» i selskapet.

Hun er tydelig på at yngre generasjoner har mye å bidra med i emballasjebransjen. På spørsmål om hva unge folk kan gjøre, svarer hun kontant: utfordre status quo.

– Det er lett å ta til takke med hvordan ting pleier å gjøres. Men den yngre generasjonen beslutningstakere har muligheten til å sette spørsmålstegn ved rutiner og gamle forventninger. For å nå ambisjoner om sirkulære verdikjeder for emballasje må vi samarbeide mer, dele erfaringer og tenke forbi den lineære økonomien. Vi må ikke bare investere i innovasjon, men drive aktivt med forretningsmodellinnovasjon, sier hun.

 

Lavthengende frukt

 

Brekke påpeker at emballasje er så utrolig mye mer enn bare husholdningsplasten, og at det finnes mange muligheter for innovasjon i bransjen.

– Emballasje er kult fordi det er en lavthengende frukt når det kommer til sirkulær økonomi. Vi trenger gode hoder som utfordrer og tester nye løsninger, sier hun.

 

Må ta hensyn til hele produktreisen

 

Emballasjens hovedformål, forklarer Brekke, er å sørge for at produktet blir levert i sin beste, opprinnelige stand, gjennom reisen fra produksjon til kunde.

At emballasje er viktig, er det få som tviler på. Likevel går ikke alt på skinner i bransjen hele tiden. For Looping, som leverer transportemballasje, har de bitt seg merke i hvordan emballasje behandles gjennom hele transportverdikjeden. Brekke påpeker at dagens emballasje ofte ikke tar hensyn til hele produktreisen.

– Denne verdikjeden innebærer ofte flere stopp og ompakninger. Vi må derfor sørge for at vi leverer emballasje som passer på produktet fra produksjon til kunde for å redusere svinn. I Looping leverer vi gjenbrukbar transportemballasje til brakker og byggevarer. Det er laget av 100 % resirkulerbart materiale og leveres i sirkulær tjenestemodell. Vi sørger for at emballasjen blir gjenbrukt så mange ganger som mulig og vedlikeholder den mellom bruk, forklarer hun.

Denne prosessen sparer tid brukt på avfallshåndtering og store mengder engangsplast, spiker, stifter og lekt.

– I tillegg beskytter vår emballasje produktene bedre, sier hun.

 

Still spørsmål

 

– Hvilke tips vil du gi til unge som vil inn i bransjen?

– Still spørsmål. Vær nysgjerrige på hvorfor ting gjøres som de gjør.

– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva vil det vært?

– Transportemballasje. Men her har vi en løsning!

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Grenseoverskridende webinar om fossilfri emballasje

Ruth Nilsen Glomma Papp

 

Mye kunnskap var samlet da Paper Province og Emballasjeforeningen inviterte til en samling i Karlstad om samarbeid over grensene for å øke bruken av fossilfri emballasje i Skandinavia i mai.

Over 100 personer var meldt på webinaret som ble arrangert i regi av Bioeconomy Regions in Scandinavia. Foredragsholderne var hovedsakelig svenske og norske aktører som var samlet i Karlstad, samt en finsk bedrift, som fortalte om sitt arbeid.

Fiberbransjen strekker seg høyere

Dagens fiberemballasje er i medvind på grunn av at merkevareeierne ønsker å erstatte plast med fiber. Men deltakerne på seminaret viste at fiberbransjen ønsker noe mer enn bare å ta lavthengende markedsandeler. Produsentene investerer mye for å kunne lage fiberemballasje med lavere CO2-avtrykk og barrierematerialer som er gjenvinnbare. Ikke minst bruker de mye tid og ressurser på å forklare hvorfor dette er så viktig.

Økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden

I Bioeconomy Regions in Scandinavia er det samlet mye kunnskap og mange skarpe hjerner, og diskusjonene var mange og livlige. Temaet for diskusjonene gikk på hvordan man kan øke mangfoldet av emballasjeløsninger som skapes med skog som råvare.

Mantraet er at økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden er nøkkelen til å utvikle emballasje med enda lavere miljøavtrykk og økt gjenvinnbarhet.
Det er umulig å gjenskape alt som omtales over to dager i en kort reportasje, men her er uansett et forsøk på å gjengi en kortversjon av det som ble snakket om på seminaret i Karlstad.

Bytte ut plast med fiberbaserte emballasjematerialer

Peter Edberg i samtale med Per Emilsson hos UMV

– Det handler mye om å bytte ut plastemballasje med fiberbasert, sa Peter Edberg, innovasjonsrådgiver og prosjektleder i Paper Province.

Paper Province er en bedriftsklynge innenfor skogsbasert bioøkonomi med base som eies og drives av 120 medlemsbedrifter. Klyngen har base i Karlstad, og jobber for å nå globale mål.

– Alt som lages med oljebaserte råvarer i dag kan lages med fiberbaserte, fastslo Katarina Roos, Head of Product Support i Stora Enso.

100 prosent resirkulert innhold er ikke mulig

Stora Enso holder blant annet på med et prosjekt om å redusere CO2-utslipp fra emballasje, som for eksempel kartong med alumiumsbarriere.

– Det er mye som kan gjøres, fastslo Katarina Roos og viste flere eksempler på dette, som Eco Fish Box som tar syv ganger mindre plass enn forgjengeren. – Fiber kan nå gjenvinnes flere ganger enn før, men det går ikke uten å fylle på med fersk fiber, sa hun.

Det siste poenget ble raskt plukket opp av Ruth Nilsen, som nylig ble utnevnt til markedsdirektør i Glomma Papp og støttet Roos når det gjelder behovet for å fylle på med jomfruelig fiber for å kunne gjenvinne emballasjen flere ganger.

– Problemet er at kundene ikke vil ha ny fiber, de vil at den skal være resirkulert. Det har vært gode metoder for innsamling og gjenvinning av brukt papir siden 1640-tallet. Men for å få til å bruke resirkulert fiber må vi altså blande inn noe jomfruelig, sa hun.

Sprer faktabasert informasjon om fiberemballasje

 

Ruth Nilsen er også nybakt leder i FiberFokus, som er en faggruppe i Emballasjeforeningen. Det var første gang faggruppen ble presentert i en større sammenheng da Nilsen fortalte at Fiberfokus, som består av VPK, Smurfit Kappa, Ranheim Paper & Board, Tetra Pak, Moltzau Packaging og Glomma Papp. er opprettet for å spre faktabasert kunnskap om fiberemballasje.

Coop har butikker både i Sverige og Norge, og Sylvia Lofthus tok turen til Karlstad for å gjøre sin presentasjon om fiber som frukt- og grønt- emballasje

COOP satser på bærekraft og riktig emballasje til hvert enkelt produkt

Sylvia Lofthus, COOP.

– Bærekraft er et viktig bein i Coops strategi. Vi skal hjelpe kundene til å bli gode til å gjenvinne emballasje. Problemet er at mange av kundene sier nei til emballasje, i hvert fall plastemballasje, røpet hun. – Men vi vet at emballasje må til for å redusere matsvinn, sa Lofthus.

Coop har gjennomført flere prosjekter der de reduserte bruken av plast, i tråd med forpliktelsen i Plastløftet.

– Vi byttet også ut en «trefiberskål» for sopp med en skål laget av r-PET. Dette gir gode tall med hensyn på materialgjenvinning, men kundene forstår ikke dette, dessverre, sa Lofthus.

– Vi må alle bli enda flinkere til å informere om HVORFOR vi gjør disse endringene. Vi skal bidra i det sirkulære kretsløpet.

Hun viste frem flere eksempler på emballasje som reduserer svinn, men for mye blir fortsatt kastet.

Amund Aalstad er innleid i Emballasjeforeningen som norsk leder for emballasjeområdet i Bioeconomy Regions in Scandinavia og grep muligheten til å kommentere:

– Plast vil være en del av løsningen på kort og lang sikt, men man må kjenne sitt produkt for å kunne velge en emballasje som er bærekraftig gjennom hele verdikjeden, sa han.

Fremtidens emballasje

Kristin Syverud i RISE PFI forsker på produkter og emballasje som er basert på lignocellulose på Gløshaugen i Trondheim.

Kristin Syverud, forsker i RISE PFI.

– Vi er innovasjonspartner for en rekke bransjer og sektorer og samarbeider med andre institutter om å utvikle emballasje for fremtiden. Termoformede fiberprodukter er i tiden, og vi har en velutstyrt lab for denne bruken, fortalte hun.

Fiber elsker vann

En av utfordringene med fiberbasert emballasje er at vann lett trenger inn i den, dersom man ikke tar nødvendige grep. – Fiber elsker vann, og hvis man ikke gjør noe med det, vil vann trenge inn i f emballasjen. Og hva kan man gjøre?

– Man kan gjøre emballasjen vannavstøtende, og lotusplanten brukes ofte som modell for dette. Jeg tror at man kan få til en løsning med en relativt enkel modifisering av fiberoverflaten og som kan brukes utenpå en væskekartong. Innvendig må det være et tykkere vannavstøtende lag for å holde vannet unna fibrene i tilstrekkelig lang tid.

Syverud trekker frem såkalt «chromatografting», som er i ferd med å kommersialiseres. Dispersjonsbestrykning er en annen løsning som også kan brukes og som kan gi vannbarriere som varer lenger.

Hvor lenge emballasjen skal vare er nemlig et helt vesentlig spørsmål.

– Emballasjen skal vare lengre enn maten, men trenger ikke å vare i 100 år. Vi tror løsningene ligger i naturens egne byggesteiner.

RISE PFI søker nå penger for å fortsette forskning på å forlenge emballasjens holdbarhet og har egnede laboratorier for slik forskning. RISE PFI leder to store infrastrukturer; Norsk bioraffineringslaboratorium (NorBioLab) og Norges celluloselaboratorium (NORCELlab). NorBioLab er i drift, mens NORCELlab er under etablering. Laboratoriene er åpne for kunder.

Dispersjonsbestrykning

Foredragsholderne fra Seelution og UMV driver med nettopp dispersjonsbestrykning. Seelution har utviklet en vegetabilsk voks med barriereegenskaper, mens UMV har maskinene som skal til få jobben gjort, det vil si påføring av dispersjonssperre på papp og kartong

– Seera, som produktet heter, kan redusere andelen fossil plast som brukes til barrierer. Vi kan levere komponenter til dette, og sammen med emballasjeprodusenten og produkteieren kan vi ta skrittene videre, sa Daniel Ragnarsson og Dag Tryggö fra henholdsvis UMV og Seelution.

Per Emilsson i UMV.

UMV er et 50 år gammelt familieeid firma i Säffle, litt nærmere Norge, som tilbyr bestrykning til kunder over hele verden.

Konvensjonelt blir bestrykning lagt på og strøket av. UMV har utviklet InnoTip som gir kontur på overflatebarrieren, og det medfører at et tykkere lag blir liggende igjen på overflaten.

Kartong som spesialitet

Eirik Faukland i Moltzau Packaging er en nestor i fiberbransjen, med kartong som spesialitet. – Vi driver kun med kartong og jobber bare med F-pak. 90 prosent av våre produkter går til næringsmiddelemballasje, sa Faukland som regner svenske kartongprodusenter for å være verdens beste.

Han benyttet også anledningen til å fortelle om utviklingen i firmaet som startet med et fiberbasert alternativ til blisteremballasje i plast for mange år siden.

– Det er Ikke nødvendig å lage emballasje som varer i seks måneder når det holder med noen få uker. Bytt ut plast med kartong der det går, men ikke la det gå utover holdbarheten. Det gir økt matsvinn, oppfordret han.

Blander inn trebaserte molekyler i plast

Woodly er en finsk materialteknologibedrift som har utviklet en ny type plastemballasje basert på naturlige molekyler. Materialet kan erstatte inntil 50 prosent fossilt innhold, og regnes som 100 prosent karbonnøytralt.

Selskapet har outsourcet produksjonen og selger materialet til plastprodusenter, som kan redusere CO2-avtrykket fra sine produkter.

– Plasten kan ikke erstattes fullt og helt, men den kan redesignes, forklarte Jakko Kaminen, CEO og medeier i Woodly.

BillerudKorsnäs blir til Billerud igjen

Veronika Stigsson, Billerud.

Etter at det svenske selskapet BillerudKorsnäs kjøpte et selskap som nå kaller seg Billerud i sitt hjemland USA, har morselskapet også bestemt seg for å bruke dette navnet.

– Vi må utvikle emballasje som vi kan stå for og som våre barn kan leve med. Det er store forandringer i forbruk og innkjøpsmønster, og vi må tilpasse oss disse endringene, sa Veronica Stigsson, Senior Manager Product Innovation Center Billerud Karlstad.

Som en oppsummering kan man fastslå at fiberemballasje er ettertraktet, men den trenger barriere som beskytter den slik at den kan motstå fukt og migrasjon av uønskede stoffer. Plast og aluminium er effektive barrierematerialer, men de bidrar til større CO2-avtrykk og gjør emballasjen mindre resirkulerbar.

Men flere nye, fiberbaserte løsninger utvikles, og noen av dem har allerede kommet på markedet, som papir flasken fra Billerud.
Stikkord for denne utviklingen er: Samarbeid i verdikjeden og over grensene.

The Bioeconomy Region in Scandinavia

Amund Aalstad og Eirik Faukland.

Interreg-prosjektet omfatter Innlandet og Viken fylker i Norge og Dalarna og Värmland i Sverige. I Sverige har Paper Province ansvaret for emballasje, mens Emballasjeforeningen har den tilsvarende rollen når det gjelder emballasje i Norge, ledet av Amund Aalstad.

Prosjektet løper frem til høsten 2022, og Emballasjeforeningen legger opp til flere seminarer der alle mulighetene med papirbasert emballasje belyses.

Arbeidet er delt i tre fokusområder:
1. Bærekraftige materialer i bygg industrien
2. Fossilfrie materialer i emballasje
3. Strategi og innovasjoner fra skogen

Lurer du på noe?

Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:
epost:post@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Emballasjeskolen gir deg kompetansen du trenger

Emballasjeskolens klasse 50 på besøk hos ROAFs helautomatiske ettersorteringsanlegg. FOTO: Bjørn Vilberg
Emballasjeskolen er et omfattende undervisningsprogram som går over 18 måneder. Påmelding til høstens klasse har startet.

 

Gjennom tre digitale og tre fysiske samlinger, tilegner de påmeldte seg kunnskap om hele emballasjens livsløp: fra idéutvikling til slutthåndtering.

På veien er de innom alle materialtyper, forskjellige pakke- og trykkmetoder, design, direktiver og lover, og optimering.

 

Skaff deg kompetansen du trenger til det grønne skiftet.

«Det grønne skiftet» er navnet den norske regjeringen har gitt de store omveltningene samfunnet skal gjennom for at Norge skal bli et lavutslippsland i 2050. Emballasjebransjen slipper ikke unna.

Heldigvis gir Emballasjeskolen deg kompetanse om nettopp dette.

Vår bransje er preget av nyskaping og teknologi. Som elev ved Emballasjeskolen får du muligheten til å dra på studiebesøk til selskaper som baner vei for innovativ utvikling.

Robin Johansen er snart uteksaminert emballasjeøkonom ved Emballasjeskolen. FOTO: Bjørn Vilberg

– Bedriftsbesøkene er gull verdt. Det er veldig fint å få komme på innsiden og se hvordan ting fungerer, forteller maskin- og emballasjeingeniør i Anora, Robin Johansen.

Han er student i klasse 50, som hadde oppstart i 2020, og har nettopp avlevert skriftlig eksamen.

– Det har vært et bra opplegg, spesielt med Covid, hvor ting har endret seg raskt. Høydepunktet må ha vært da vi endelig fikk møte hverandre fysisk i Sandefjord. Emballasjeskolen er en fin anledning til å få et godt og bredt overblikk over bransjen, og jeg har blitt kjent med hva som finnes av dybdekompetanse på emballasjematerialer og hvilke kompetanseressurser som er der ute, sier han.

 

«Emballasjeøkonom»

Gjennom de tre digitale samlingene får elevene dyptgående kunnskap om alt man må vite på feltet.

Det hele avsluttes med skriftlig eksamen og diplomoppgave.

På Emballasjedagene, som holdes hvert år i november, blir vitnemålene utdelt. Uteksaminerte ved Emballasjeskolen kan smykke seg med tittelen «Emballasjeøkonom».

12.-14. september er det oppstart for Emballasjeskolens klasse 52 i Fredrikstad, og påmeldingen er nå åpnet.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Utvidet produktportefølje etter overtakelse av MI

Fra 1. april fikk Lexit Group inn 30 nye medarbeidere etter å ha tatt over distribusjonen av Markem-Imajes (MI) produkter og løsninger i Norge, Sverige og Danmark.

Avtalen innebærer at Lexit også tar over MI-organisasjonen i Skandinavia.

– Etter oppkjøpet kan vi tilby et enda bredere spekter av merkeutstyr på F-pak, D-Pak og paller. Dette er et flott tilskudd i vår virksomhet og gir oss flere nye muligheter, forteller Annett Malmo, forretningsutvikler Labeling.

Støtter digital arbeidsflyt
Annett Malmo

Lexit tilbyr etiketter, emballasje, merkeutstyr og programvare som støtter digital arbeidsflyt i alle ledd fra etikettdesign og bestilling til styring av merkingen og sporbarhet gjennom hele verdikjeden.

Løsningene fra Lexit er typisk en kombinasjon av software, merking, hardware og service tilpasset bransje og bruksområde.

MI er en av verdens ledende leverandører av utstyr og løsninger for merking og sporbarhet. Selskapet har til nå hatt egen distribusjon i Skandinavia, men ville overlate ansvaret for skandinaviske sluttkunder til en lokal partner. De valgte Lexit – som blir enedistributør for MI.

Utvidet produktportefølje

Nå tar altså Lexit over distribusjonen i Norge, Sverige og Danmark. Det innebærer at Lexit får en utvidet produktportefølje innenfor Print & Apply med stor kompetanse og erfaring om blekkstråleskrivere, folieskrivere, voksskrivere og etikettapplikatorer.

– Siden Markem-Imaje har konsentrert seg om andre varegrupper og segmenter enn oss, kan vi nå blant annet tilby merking av non-food artikler på en mer effektiv måte. Vi kan skyte informasjon rett på produktene med inkjet-utstyr, forklarer Malmo.

I forbindelse med oppkjøpet flytter verkstedet og lageret inn i nye lokaler på Kløfta, der hovedkontoret også ligger.

Alt i ett hus fra januar 2023

– Fra 1. januar 2023 skal alt være i ett hus. Vi vil fortsatt betjene våre kunder med de samme produktene som før. Den eneste forskjellen kundene vil merke er at vi har en bredere produktportefølje og større ekspertise enn tidligere, forteller Malmo.

Lexit Group arrangerte 3. mai sin første messe på to år. Les mer om dette.

Lurer du på noe?
Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

Telefon: 22 12 17 60
epost: post@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Fra 9. mai fremstår Skipnes Etikett som Ettiketto AS

Selv om kundene ikke vil merke så stor forskjell, blir firmaet nå slått sammen med selskapet som tidligere het Strongpoint Labels Norge til Norges største etikettselskap.

-Det er mer enn et navnebytte, men mye blir som før. Vi eies av svenske Ettiketto Group, men vil fortsatt ha alt fokus på Norge og det norske markedet, sier kommersiell direktør Tom Henrik Forsberg.

Han vil sammen med produksjonsdirektør Thomas Wold, stå for den daglige ledelsen i selskapet. De to skal rapportere til administrerende direktør i Ettiketto Group, Rikard Ahlin.

 

Samler mer produksjon i Trondheim
Tom Henrik Forberg er kommersiell direktør for det nye selskapet.

Det nye selskapet har i dag fabrikker på Tangen og i Trondheim, samt et salgskontor på Hvam. Forsberg forteller at fabrikken på Tangen skal legges ned, og at produksjonen flyttes til Trondheim, som dermed får større volumer enn i dag.

– Nedleggingen på Tangen innebærer dessverre at gode ansatte må slutte, men vi rekrutterer samtidig flere ansatte i Trondheim, både i produksjonen og kundesiden.

 

Skipnes Etikett hadde før sammenslåingen en stab på 26 ansatte, og de fleste av disse jobber i produksjonen. Nå søker selskapet etter nye ansatte både i produksjonen og markedssiden ved hovedkontoret i Trondheim, samt en KAM i Oslo-området.

Produksjon i Norge for det norske markedet

Selv om selskapet nå er svenskeid, vil all produksjonen i det norske selskapet gå til det norske markedet. – Vi har en fabrikk som ligger midt i Norge og vi har 100 prosent fokus på produksjon av etiketter og linerless labels. Det mener jeg er en styrke for oss, sier Forsberg.

– Sammenslåingen med Strongpoint handler om å hente ut det beste fra begge aktører, slik at det som er bra, kan bli enda bedre. Det er jo litt spesielt å skulle jobbe sammen med folk som har vært våre konkurrenter flere år, men siden vi er litt forskjellige, vil vi lære av og utfylle hverandre på en god måte.

Konkurransen i etikettmarkedet tetter seg virkelig til med flere fusjoner og oppkjøp. Forsberg, som sitter midt oppi dette, hevder likevel at Ettiketto AS ikke ser så mye på konkurrentene, men er mest opptatt med å forbedre seg selv.

– Vi skal bli bedre på det vi gjør, uavhengig av hva konkurrentene driver med, sier han ettertenksomt før han raskt legger til:

– Vi skal få markedet til å forstå at vi er den rette partneren med riktig kompetanse og rett kvalitet til riktig tid. Vi skal være best med mennesker, både de som jobber her og våre kunder. Og da er det en stor fordel at vi har eiere som kun fokuserer på etiketter.

Over 50 års historie i Trondheim
Thomas Wold, produksjonsdirektør, skal stå for den daglige ledelsen av ettiketto AS sammen med Tom Henrik Forsberg.

Skipnes Etikett har produsert etiketter i Trondheim i over 50 år.
Selskapet var i mange år ledet av Geir Hagen, som nå har gått 100 prosent over til Skipnes Kommunikasjon. I januar 2022 ble det kjent at svenske Ettiketto Group AB, eid av konsernet Volati, kom inn på eiersiden.
I forbindelse med oppkjøpet har de satt mål om å øke produksjonen og forbereder seg nå for kraftig vekst. Ettiketto AS sin visjon er å være det ledende etikettselskapet i Norge.

Stiller på «den norske standen» på Scanpack

– Vi har god støtte fra Sverige til å rette oss inn mot det norske markedet. Det norske markedet kjenner alle i Ettiketto AS svært godt, og vi skal fortsatt være en trygg, kompetent og bærekraftig leverandør.

– Alt handler tross alt om mennesker, engasjement og samhandling, avslutter Tom Henrik Forsberg som gleder seg til å vise frem Ettiketto AS på Scanpack i oktober.

Der har Ettiketto AS en  stand på Emballasjeforeningens område, på samme plass der Skipnes Etikett pleide å stå.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf