Josefine Brekke (26) hadde nettopp fullført en mastergrad i business, og var interessert i sirkulær økonomi og innovasjon i tradisjonelle bedrifter. Slik fant hun Looping – et gjenbruksselskap som leverer emballasje i en sirkulær tjenestemodell. Nå innehar hun tittelen «Head of Operations and Marketing» i selskapet.
Hun er tydelig på at yngre generasjoner har mye å bidra med i emballasjebransjen. På spørsmål om hva unge folk kan gjøre, svarer hun kontant: utfordre status quo.
– Det er lett å ta til takke med hvordan ting pleier å gjøres. Men den yngre generasjonen beslutningstakere har muligheten til å sette spørsmålstegn ved rutiner og gamle forventninger. For å nå ambisjoner om sirkulære verdikjeder for emballasje må vi samarbeide mer, dele erfaringer og tenke forbi den lineære økonomien. Vi må ikke bare investere i innovasjon, men drive aktivt med forretningsmodellinnovasjon, sier hun.
Brekke påpeker at emballasje er så utrolig mye mer enn bare husholdningsplasten, og at det finnes mange muligheter for innovasjon i bransjen.
– Emballasje er kult fordi det er en lavthengende frukt når det kommer til sirkulær økonomi. Vi trenger gode hoder som utfordrer og tester nye løsninger, sier hun.
Emballasjens hovedformål, forklarer Brekke, er å sørge for at produktet blir levert i sin beste, opprinnelige stand, gjennom reisen fra produksjon til kunde.
At emballasje er viktig, er det få som tviler på. Likevel går ikke alt på skinner i bransjen hele tiden. For Looping, som leverer transportemballasje, har de bitt seg merke i hvordan emballasje behandles gjennom hele transportverdikjeden. Brekke påpeker at dagens emballasje ofte ikke tar hensyn til hele produktreisen.
– Denne verdikjeden innebærer ofte flere stopp og ompakninger. Vi må derfor sørge for at vi leverer emballasje som passer på produktet fra produksjon til kunde for å redusere svinn. I Looping leverer vi gjenbrukbar transportemballasje til brakker og byggevarer. Det er laget av 100 % resirkulerbart materiale og leveres i sirkulær tjenestemodell. Vi sørger for at emballasjen blir gjenbrukt så mange ganger som mulig og vedlikeholder den mellom bruk, forklarer hun.
Denne prosessen sparer tid brukt på avfallshåndtering og store mengder engangsplast, spiker, stifter og lekt.
– I tillegg beskytter vår emballasje produktene bedre, sier hun.
Grenseoverskridende webinar om fossilfri emballasje
Ruth Nilsen Glomma Papp
Mye kunnskap var samlet da Paper Province og Emballasjeforeningen inviterte til en samling i Karlstad om samarbeid over grensene for å øke bruken av fossilfri emballasje i Skandinavia i mai.
Over 100 personer var meldt på webinaret som ble arrangert i regi av Bioeconomy Regions in Scandinavia. Foredragsholderne var hovedsakelig svenske og norske aktører som var samlet i Karlstad, samt en finsk bedrift, som fortalte om sitt arbeid.
Fiberbransjen strekker seg høyere
Dagens fiberemballasje er i medvind på grunn av at merkevareeierne ønsker å erstatte plast med fiber. Men deltakerne på seminaret viste at fiberbransjen ønsker noe mer enn bare å ta lavthengende markedsandeler. Produsentene investerer mye for å kunne lage fiberemballasje med lavere CO2-avtrykk og barrierematerialer som er gjenvinnbare. Ikke minst bruker de mye tid og ressurser på å forklare hvorfor dette er så viktig.
Økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden
I Bioeconomy Regions in Scandinavia er det samlet mye kunnskap og mange skarpe hjerner, og diskusjonene var mange og livlige. Temaet for diskusjonene gikk på hvordan man kan øke mangfoldet av emballasjeløsninger som skapes med skog som råvare.
Mantraet er at økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden er nøkkelen til å utvikle emballasje med enda lavere miljøavtrykk og økt gjenvinnbarhet.
Det er umulig å gjenskape alt som omtales over to dager i en kort reportasje, men her er uansett et forsøk på å gjengi en kortversjon av det som ble snakket om på seminaret i Karlstad.
Bytte ut plast med fiberbaserte emballasjematerialer
Peter Edberg i samtale med Per Emilsson hos UMV
– Det handler mye om å bytte ut plastemballasje med fiberbasert, sa Peter Edberg, innovasjonsrådgiver og prosjektleder i Paper Province.
Paper Province er en bedriftsklynge innenfor skogsbasert bioøkonomi med base som eies og drives av 120 medlemsbedrifter. Klyngen har base i Karlstad, og jobber for å nå globale mål.
– Alt som lages med oljebaserte råvarer i dag kan lages med fiberbaserte, fastslo Katarina Roos, Head of Product Support i Stora Enso.
100 prosent resirkulert innhold er ikke mulig
Stora Enso holder blant annet på med et prosjekt om å redusere CO2-utslipp fra emballasje, som for eksempel kartong med alumiumsbarriere.
– Det er mye som kan gjøres, fastslo Katarina Roos og viste flere eksempler på dette, som Eco Fish Box som tar syv ganger mindre plass enn forgjengeren. – Fiber kan nå gjenvinnes flere ganger enn før, men det går ikke uten å fylle på med fersk fiber, sa hun.
Det siste poenget ble raskt plukket opp av Ruth Nilsen, som nylig ble utnevnt til markedsdirektør i Glomma Papp og støttet Roos når det gjelder behovet for å fylle på med jomfruelig fiber for å kunne gjenvinne emballasjen flere ganger.
– Problemet er at kundene ikke vil ha ny fiber, de vil at den skal være resirkulert. Det har vært gode metoder for innsamling og gjenvinning av brukt papir siden 1640-tallet. Men for å få til å bruke resirkulert fiber må vi altså blande inn noe jomfruelig, sa hun.
Sprer faktabasert informasjon om fiberemballasje
Ruth Nilsen er også nybakt leder i FiberFokus, som er en faggruppe i Emballasjeforeningen. Det var første gang faggruppen ble presentert i en større sammenheng da Nilsen fortalte at Fiberfokus, som består av VPK, Smurfit Kappa, Ranheim Paper & Board, Tetra Pak, Moltzau Packaging og Glomma Papp. er opprettet for å spre faktabasert kunnskap om fiberemballasje.
Coop har butikker både i Sverige og Norge, og Sylvia Lofthus tok turen til Karlstad for å gjøre sin presentasjon om fiber som frukt- og grønt- emballasje
COOP satser på bærekraft og riktig emballasje til hvert enkelt produkt
Sylvia Lofthus, COOP.
– Bærekraft er et viktig bein i Coops strategi. Vi skal hjelpe kundene til å bli gode til å gjenvinne emballasje. Problemet er at mange av kundene sier nei til emballasje, i hvert fall plastemballasje, røpet hun. – Men vi vet at emballasje må til for å redusere matsvinn, sa Lofthus.
Coop har gjennomført flere prosjekter der de reduserte bruken av plast, i tråd med forpliktelsen i Plastløftet.
– Vi byttet også ut en «trefiberskål» for sopp med en skål laget av r-PET. Dette gir gode tall med hensyn på materialgjenvinning, men kundene forstår ikke dette, dessverre, sa Lofthus.
– Vi må alle bli enda flinkere til å informere om HVORFOR vi gjør disse endringene. Vi skal bidra i det sirkulære kretsløpet.
Hun viste frem flere eksempler på emballasje som reduserer svinn, men for mye blir fortsatt kastet.
Amund Aalstad er innleid i Emballasjeforeningen som norsk leder for emballasjeområdet i Bioeconomy Regions in Scandinavia og grep muligheten til å kommentere:
– Plast vil være en del av løsningen på kort og lang sikt, men man må kjenne sitt produkt for å kunne velge en emballasje som er bærekraftig gjennom hele verdikjeden, sa han.
Fremtidens emballasje
Kristin Syverud i RISE PFI forsker på produkter og emballasje som er basert på lignocellulose på Gløshaugen i Trondheim.
Kristin Syverud, forsker i RISE PFI.
– Vi er innovasjonspartner for en rekke bransjer og sektorer og samarbeider med andre institutter om å utvikle emballasje for fremtiden. Termoformede fiberprodukter er i tiden, og vi har en velutstyrt lab for denne bruken, fortalte hun.
Fiber elsker vann
En av utfordringene med fiberbasert emballasje er at vann lett trenger inn i den, dersom man ikke tar nødvendige grep. – Fiber elsker vann, og hvis man ikke gjør noe med det, vil vann trenge inn i f emballasjen. Og hva kan man gjøre?
– Man kan gjøre emballasjen vannavstøtende, og lotusplanten brukes ofte som modell for dette. Jeg tror at man kan få til en løsning med en relativt enkel modifisering av fiberoverflaten og som kan brukes utenpå en væskekartong. Innvendig må det være et tykkere vannavstøtende lag for å holde vannet unna fibrene i tilstrekkelig lang tid.
Syverud trekker frem såkalt «chromatografting», som er i ferd med å kommersialiseres. Dispersjonsbestrykning er en annen løsning som også kan brukes og som kan gi vannbarriere som varer lenger.
Hvor lenge emballasjen skal vare er nemlig et helt vesentlig spørsmål.
– Emballasjen skal vare lengre enn maten, men trenger ikke å vare i 100 år. Vi tror løsningene ligger i naturens egne byggesteiner.
RISE PFI søker nå penger for å fortsette forskning på å forlenge emballasjens holdbarhet og har egnede laboratorier for slik forskning. RISE PFI leder to store infrastrukturer; Norsk bioraffineringslaboratorium (NorBioLab) og Norges celluloselaboratorium (NORCELlab). NorBioLab er i drift, mens NORCELlab er under etablering. Laboratoriene er åpne for kunder.
Dispersjonsbestrykning
Foredragsholderne fra Seelution og UMV driver med nettopp dispersjonsbestrykning. Seelution har utviklet en vegetabilsk voks med barriereegenskaper, mens UMV har maskinene som skal til få jobben gjort, det vil si påføring av dispersjonssperre på papp og kartong
– Seera, som produktet heter, kan redusere andelen fossil plast som brukes til barrierer. Vi kan levere komponenter til dette, og sammen med emballasjeprodusenten og produkteieren kan vi ta skrittene videre, sa Daniel Ragnarsson og Dag Tryggö fra henholdsvis UMV og Seelution.
Per Emilsson i UMV.
UMV er et 50 år gammelt familieeid firma i Säffle, litt nærmere Norge, som tilbyr bestrykning til kunder over hele verden.
Konvensjonelt blir bestrykning lagt på og strøket av. UMV har utviklet InnoTip som gir kontur på overflatebarrieren, og det medfører at et tykkere lag blir liggende igjen på overflaten.
Kartong som spesialitet
Eirik Faukland i Moltzau Packaging er en nestor i fiberbransjen, med kartong som spesialitet. – Vi driver kun med kartong og jobber bare med F-pak. 90 prosent av våre produkter går til næringsmiddelemballasje, sa Faukland som regner svenske kartongprodusenter for å være verdens beste.
Han benyttet også anledningen til å fortelle om utviklingen i firmaet som startet med et fiberbasert alternativ til blisteremballasje i plast for mange år siden.
– Det er Ikke nødvendig å lage emballasje som varer i seks måneder når det holder med noen få uker. Bytt ut plast med kartong der det går, men ikke la det gå utover holdbarheten. Det gir økt matsvinn, oppfordret han.
Blander inn trebaserte molekyler i plast
Woodly er en finsk materialteknologibedrift som har utviklet en ny type plastemballasje basert på naturlige molekyler. Materialet kan erstatte inntil 50 prosent fossilt innhold, og regnes som 100 prosent karbonnøytralt.
Selskapet har outsourcet produksjonen og selger materialet til plastprodusenter, som kan redusere CO2-avtrykket fra sine produkter.
– Plasten kan ikke erstattes fullt og helt, men den kan redesignes, forklarte Jakko Kaminen, CEO og medeier i Woodly.
BillerudKorsnäs blir til Billerud igjen
Veronika Stigsson, Billerud.
Etter at det svenske selskapet BillerudKorsnäs kjøpte et selskap som nå kaller seg Billerud i sitt hjemland USA, har morselskapet også bestemt seg for å bruke dette navnet.
– Vi må utvikle emballasje som vi kan stå for og som våre barn kan leve med. Det er store forandringer i forbruk og innkjøpsmønster, og vi må tilpasse oss disse endringene, sa Veronica Stigsson, Senior Manager Product Innovation Center Billerud Karlstad.
Som en oppsummering kan man fastslå at fiberemballasje er ettertraktet, men den trenger barriere som beskytter den slik at den kan motstå fukt og migrasjon av uønskede stoffer. Plast og aluminium er effektive barrierematerialer, men de bidrar til større CO2-avtrykk og gjør emballasjen mindre resirkulerbar.
Men flere nye, fiberbaserte løsninger utvikles, og noen av dem har allerede kommet på markedet, som papir flasken fra Billerud.
Stikkord for denne utviklingen er: Samarbeid i verdikjeden og over grensene.
The Bioeconomy Region in Scandinavia
Amund Aalstad og Eirik Faukland.
Interreg-prosjektet omfatter Innlandet og Viken fylker i Norge og Dalarna og Värmland i Sverige. I Sverige har Paper Province ansvaret for emballasje, mens Emballasjeforeningen har den tilsvarende rollen når det gjelder emballasje i Norge, ledet av Amund Aalstad.
Prosjektet løper frem til høsten 2022, og Emballasjeforeningen legger opp til flere seminarer der alle mulighetene med papirbasert emballasje belyses.
Arbeidet er delt i tre fokusområder:
1. Bærekraftige materialer i bygg industrien
2. Fossilfrie materialer i emballasje
3. Strategi og innovasjoner fra skogen
Emballasjeskolens klasse 50 på besøk hos ROAFs helautomatiske ettersorteringsanlegg. FOTO: Bjørn Vilberg
Emballasjeskolen er et omfattende undervisningsprogram som går over 18 måneder. Påmelding til høstens klasse har startet.
Gjennom tre digitale og tre fysiske samlinger, tilegner de påmeldte seg kunnskap om hele emballasjens livsløp: fra idéutvikling til slutthåndtering.
På veien er de innom alle materialtyper, forskjellige pakke- og trykkmetoder, design, direktiver og lover, og optimering.
Skaff deg kompetansen du trenger til det grønne skiftet.
«Det grønne skiftet» er navnet den norske regjeringen har gitt de store omveltningene samfunnet skal gjennom for at Norge skal bli et lavutslippsland i 2050. Emballasjebransjen slipper ikke unna.
Heldigvis gir Emballasjeskolen deg kompetanse om nettopp dette.
Vår bransje er preget av nyskaping og teknologi. Som elev ved Emballasjeskolen får du muligheten til å dra på studiebesøk til selskaper som baner vei for innovativ utvikling.
Robin Johansen er snart uteksaminert emballasjeøkonom ved Emballasjeskolen. FOTO: Bjørn Vilberg
– Bedriftsbesøkene er gull verdt. Det er veldig fint å få komme på innsiden og se hvordan ting fungerer, forteller maskin- og emballasjeingeniør i Anora, Robin Johansen.
Han er student i klasse 50, som hadde oppstart i 2020, og har nettopp avlevert skriftlig eksamen.
– Det har vært et bra opplegg, spesielt med Covid, hvor ting har endret seg raskt. Høydepunktet må ha vært da vi endelig fikk møte hverandre fysisk i Sandefjord. Emballasjeskolen er en fin anledning til å få et godt og bredt overblikk over bransjen, og jeg har blitt kjent med hva som finnes av dybdekompetanse på emballasjematerialer og hvilke kompetanseressurser som er der ute, sier han.
«Emballasjeøkonom»
Gjennom de tre digitale samlingene får elevene dyptgående kunnskap om alt man må vite på feltet.
Det hele avsluttes med skriftlig eksamen og diplomoppgave.
På Emballasjedagene, som holdes hvert år i november, blir vitnemålene utdelt. Uteksaminerte ved Emballasjeskolen kan smykke seg med tittelen «Emballasjeøkonom».
12.-14. september er det oppstart for Emballasjeskolens klasse 52 i Fredrikstad, og påmeldingen er nå åpnet.
Fra 1. april fikk Lexit Group inn 30 nye medarbeidere etter å ha tatt over distribusjonen av Markem-Imajes (MI) produkter og løsninger i Norge, Sverige og Danmark.
Avtalen innebærer at Lexit også tar over MI-organisasjonen i Skandinavia.
– Etter oppkjøpet kan vi tilby et enda bredere spekter av merkeutstyr på F-pak, D-Pak og paller. Dette er et flott tilskudd i vår virksomhet og gir oss flere nye muligheter, forteller Annett Malmo, forretningsutvikler Labeling.
Støtter digital arbeidsflyt
Annett Malmo
Lexit tilbyr etiketter, emballasje, merkeutstyr og programvare som støtter digital arbeidsflyt i alle ledd fra etikettdesign og bestilling til styring av merkingen og sporbarhet gjennom hele verdikjeden.
Løsningene fra Lexit er typisk en kombinasjon av software, merking, hardware og service tilpasset bransje og bruksområde.
MI er en av verdens ledende leverandører av utstyr og løsninger for merking og sporbarhet. Selskapet har til nå hatt egen distribusjon i Skandinavia, men ville overlate ansvaret for skandinaviske sluttkunder til en lokal partner. De valgte Lexit – som blir enedistributør for MI.
Utvidet produktportefølje
Nå tar altså Lexit over distribusjonen i Norge, Sverige og Danmark. Det innebærer at Lexit får en utvidet produktportefølje innenfor Print & Apply med stor kompetanse og erfaring om blekkstråleskrivere, folieskrivere, voksskrivere og etikettapplikatorer.
– Siden Markem-Imaje har konsentrert seg om andre varegrupper og segmenter enn oss, kan vi nå blant annet tilby merking av non-food artikler på en mer effektiv måte. Vi kan skyte informasjon rett på produktene med inkjet-utstyr, forklarer Malmo.
I forbindelse med oppkjøpet flytter verkstedet og lageret inn i nye lokaler på Kløfta, der hovedkontoret også ligger.
Alt i ett hus fra januar 2023
– Fra 1. januar 2023 skal alt være i ett hus. Vi vil fortsatt betjene våre kunder med de samme produktene som før. Den eneste forskjellen kundene vil merke er at vi har en bredere produktportefølje og større ekspertise enn tidligere, forteller Malmo.
Fra 9. mai fremstår Skipnes Etikett som Ettiketto AS
Selv om kundene ikke vil merke så stor forskjell, blir firmaet nå slått sammen med selskapet som tidligere het Strongpoint Labels Norge til Norges største etikettselskap.
-Det er mer enn et navnebytte, men mye blir som før. Vi eies av svenske Ettiketto Group, men vil fortsatt ha alt fokus på Norge og det norske markedet, sier kommersiell direktør Tom Henrik Forsberg.
Han vil sammen med produksjonsdirektør Thomas Wold, stå for den daglige ledelsen i selskapet. De to skal rapportere til administrerende direktør i Ettiketto Group, Rikard Ahlin.
Samler mer produksjon i Trondheim
Tom Henrik Forberg er kommersiell direktør for det nye selskapet.
Det nye selskapet har i dag fabrikker på Tangen og i Trondheim, samt et salgskontor på Hvam. Forsberg forteller at fabrikken på Tangen skal legges ned, og at produksjonen flyttes til Trondheim, som dermed får større volumer enn i dag.
– Nedleggingen på Tangen innebærer dessverre at gode ansatte må slutte, men vi rekrutterer samtidig flere ansatte i Trondheim, både i produksjonen og kundesiden.
Skipnes Etikett hadde før sammenslåingen en stab på 26 ansatte, og de fleste av disse jobber i produksjonen. Nå søker selskapet etter nye ansatte både i produksjonen og markedssiden ved hovedkontoret i Trondheim, samt en KAM i Oslo-området.
Produksjon i Norge for det norske markedet
Selv om selskapet nå er svenskeid, vil all produksjonen i det norske selskapet gå til det norske markedet. – Vi har en fabrikk som ligger midt i Norge og vi har 100 prosent fokus på produksjon av etiketter og linerless labels. Det mener jeg er en styrke for oss, sier Forsberg.
– Sammenslåingen med Strongpoint handler om å hente ut det beste fra begge aktører, slik at det som er bra, kan bli enda bedre. Det er jo litt spesielt å skulle jobbe sammen med folk som har vært våre konkurrenter flere år, men siden vi er litt forskjellige, vil vi lære av og utfylle hverandre på en god måte.
Konkurransen i etikettmarkedet tetter seg virkelig til med flere fusjoner og oppkjøp. Forsberg, som sitter midt oppi dette, hevder likevel at Ettiketto AS ikke ser så mye på konkurrentene, men er mest opptatt med å forbedre seg selv.
– Vi skal bli bedre på det vi gjør, uavhengig av hva konkurrentene driver med, sier han ettertenksomt før han raskt legger til:
– Vi skal få markedet til å forstå at vi er den rette partneren med riktig kompetanse og rett kvalitet til riktig tid. Vi skal være best med mennesker, både de som jobber her og våre kunder. Og da er det en stor fordel at vi har eiere som kun fokuserer på etiketter.
Over 50 års historie i Trondheim
Thomas Wold, produksjonsdirektør, skal stå for den daglige ledelsen av ettiketto AS sammen med Tom Henrik Forsberg.
Skipnes Etikett har produsert etiketter i Trondheim i over 50 år.
Selskapet var i mange år ledet av Geir Hagen, som nå har gått 100 prosent over til Skipnes Kommunikasjon. I januar 2022 ble det kjent at svenske Ettiketto Group AB, eid av konsernet Volati, kom inn på eiersiden.
I forbindelse med oppkjøpet har de satt mål om å øke produksjonen og forbereder seg nå for kraftig vekst. Ettiketto AS sin visjon er å være det ledende etikettselskapet i Norge.
Stiller på «den norske standen» på Scanpack
– Vi har god støtte fra Sverige til å rette oss inn mot det norske markedet. Det norske markedet kjenner alle i Ettiketto AS svært godt, og vi skal fortsatt være en trygg, kompetent og bærekraftig leverandør.
– Alt handler tross alt om mennesker, engasjement og samhandling, avslutter Tom Henrik Forsberg som gleder seg til å vise frem Ettiketto AS på Scanpack i oktober.
Der har Ettiketto AS en stand på Emballasjeforeningens område, på samme plass der Skipnes Etikett pleide å stå.
200 deltakere på Lexit Groups første messe på to år
Lexit Group arrangerte 3. mai sin første messe på to år. Med rundt 200 deltakere i løpet av dagen var både Annett Malmo og Tone Sagen svært fornøyd med oppslutningen.
– Vi ønsker fra år til år å forbedre oss, og denne gangen tok vi et stort steg størrelsesmessig både når det gjelder lokalet, utstilte produkter/løsninger/maskiner og ikke minst antall besøkende – vi doblet det i forhold til den forrige messen i 2020, sier Tone Sagen, markedsansvarlig.
– Messa inkluderer et utvalg av alt det vi kan tilby den brede kundegruppen vår og det er mange som er ute etter både programvareløsninger, datafangst og digitalisering i verdikjeden. Løsningene vi leverer er ofte en kombinasjon av både software, merking, hardware og service – en miks på tvers av fagområdene våre, sier Annett Malmo, etikettutvikler.
Næringsmiddelindustrien melder seg på
– Det er flere selskaper fra næringsmiddelindustrien i år enn tidligere – noe som er veldig gledelig, og aldri før har vi presentert så bredt på maskinsiden som på denne messen. Produktene fra Markem-Imaje fikk også en sentral og viktig rolle på messen, forklarer hun.
Datterselskapet Foptec deltok
Lexits datterselskap, Foptec, stilte også på stand med ingredienshåndteringsprogrammet Recipe Explorer. Programmet tilbyr fullstendig håndtering av ingredienser, resepter, ingredienslister, næringsdeklarasjoner, produktblad, produksjonsplanlegging, priskalkyler, dokumenthåndtering samt validering av artikkelinformasjon mot GS1 og TradeSolution.
– Kravene til å dokumentere opprinnelse på alle ingredienser i maten krever gode løsninger for fangst og lagring av data, forteller Malmo.
Helge Myre, Tjenesteansvarlig IT for Butikkdrift hos NorgesGruppen, konkluderte i sitt innlegg at «forutsetningen for forbedring er læring».
Ullevaal Stadion
Messen ble i år arrangert på Meet Ullevaal Stadion og besto av en blanding av stands og presentasjoner fra blant andre NorgesGruppen, Vipps, Matbørsen og Lexit-ansatte. Sessions-programmet (diverse fagpresentasjoner) gikk gjennom hele dagen med ulike temaer tilpasset fagområdene og bransjene vi jobber med.
Vi tar med at Helge Myre, Tjenesteansvarlig IT for Butikkdrift hos NorgesGruppen, konkluderte i sitt innlegg på Lexit-messen at «forutsetningen for forbedring er læring».
Sortering av plast sparer flere tusen tonn CO2-ekvivalenter i utslipp årlig
Fra venstre: NORSUS-forskerne Anna Furberg, Kari-Anne Lyng og Pieter Callewaert, som har utarbeidet rapporten. FOTO: Pressefoto/privat Norsus.no
Gjennom en livssyklusanalyse av husholdnings- og næringslivsplast, gjennomført av Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), kommer det fram at gjenvinning av plast, både kildesortert og sentralsortert, har store klimagevinster.
I analysen har de tatt for seg utslipp av klimagasser, ferskvanneutrofiering, fossil ressursbruk og partikkeldannelse. De har sammenlignet tre innsamlingssystemer med energiutnyttelse:
Kildesortering, Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) ettersorteringsanlegg og IVARs ettersorteringsanlegg.
Eutrofiering er en prosess hvor planteproduksjonen i vann øker som følge av at næringsstoffer tilføres. Det finnes både naturlig eutrofiering, hvor næringsstoffer lagres i vannets sedimenter, og påtvunget eutrofiering, hvor menneskers aktivitet i vannets nedslagsfelter fører til forurensning.
Målet med livssyklusanalysen er å kvantifisere den overordnede nytten av de tre systemene.
NORSUS understreker at resultatene per mengde utsortert plast ikke kan sammenlignes på tvers av de tre systemene fordi plasten har ulik kvalitet og sammensetting, og at plasten blir utsortert på ulike steder i verdikjeden.
Ifølge rapporten har transport og energiforbruk lite innvirkning på de endelige resultatene.
Svarene de har funnet, viser at sortering av plast, både i private boliger og ved anlegg, bidrar til å redusere klimafotavtrykket.
Kildesortering med etterbehandling bidrar til en årlig reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende omtrent 51.000 tonn CO2-ekvivalenter.
Ettersortering hos ROAF gir en utslippsreduksjon på omtrent 10.500 tonn CO2-ekvivalenter, mens det hos IVAR bidrar til å redusere utslippet med rundt 10.800 tonn CO2-ekvivalenter.
Kildesortering vs forbrenning
Hver kilo plast som blir kildesortert resulterer i en utslippsreduksjon på to kilo CO2-ekvivalenter sammenlignet med forbrenning. En slik sorteringsmåte vil også redusere bruken av fossile ressurser med 13.568 tonn oljeekvivalenter, heter det i rapporten.
Ettersortering ved ROAF vs forbrenning
ROAF ettersorterer plast i ti fraksjoner. FOTO: Bjørn Vilberg
Hos ROAF er de største utslippene av klimagasser knyttet til transport til resirkulering, energibruk og forbrenning av tapene gjennom gjenvinningsprosessen. Likevel, den årlige mengden plastavfall som blir utsortert og behandlet ved ROAFs ettersorteringsanlegg bidrar til en reduksjon i utslipp på om lag 10.500 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med om det ble sendt til energigjenvinning.
«Nettoresultatene for knapphet på fossile ressurser viser, i tråd med utslippsreduksjonen, at sortering av plast ved ROAF er å foretrekke sammenlignet med forbrenning,» står det i rapporten.
Ettersortering ved IVAR vs forbrenning
Som hos ROAF, er de største utslippene av klimagasser ved IVARs ettersorteringsanlegg knyttet til transport, energibruk og forbrenning av tapene gjennom gjenvinningsprosessen. Tallene fra rapporten viser at ettersortering av plastavfall hos IVAR bidrar til en reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende 10.800 tonn CO2-ekvivalenter.
Når det gjelder knapphet på fossile ressurser, er det tilsvarende konklusjon for IVAR som for ROAF: Sortering av plast er å foretrekke sammenlignet med forbrenning.
Konklusjon
I konklusjonen skriver rapportforfatterne at sortering og gjenvinning av husholdningsplast er å foretrekke fremfor forbrenning når det gjelder klimaendringer og knapphet på fossile ressurser.
Påvirkningen av eutrofiering og dannelsen av småpartikler er mindre ved forbrenning enn ved sortering og videre gjenvinning. Dette er fordi det energien som skapes ved forbrenning vil bli gjenbrukt til oppvarming, mens elektrisiteten som brukes ved resirkuleringsanlegg, spesielt i Tyskland, forbindes med forurensende gruvevirksomhet.
«Dette viser viktigheten av å forbedre prosesser, bruke færre ressurser eller å velge andre typer ressurser, som f.eks. å generere elektrisitet fra andre kilder», skriver forskerne.
Fredrik Rikter Svendsen, daglig leder i Rikter Svendsen AS.
Fredrik Rikter Svendsen (27) er daglig leder i Rikter Svendsen AS. Det er en bedrift fra gamle Østfold, som spesialiserer seg på finere emballasje. Dette kan være produkter som smykkeskrin, gaveinnpakning og papirposer med trykk. Han har også erfaring fra salg og markedsføring i Microsoft.
Funksjonelt og praktisk
Han forteller at han på mange måter ble født inn i bransjen:
– Rikter Svendsen AS er en familiebedrift som ble startet av min tippoldefar for 100 år siden.
På spørsmål om hvorfor emballasje er viktig, trekker han fram det funksjonelle og det praktiske. Det skal beskytte, oppbevare og transportere produkter trygt fra en stasjon til en annen. Men i Rikter Svendsens bransje er det markedsføringsaspektet ved emballasje som står i fokus. For deres kunder i butikkemballasje-segmenter, såkalte «detaljister», dreier emballasje seg om branding like mye som det funksjonelle.
– Jeg bruker ofte juleaften som en illustrasjon. I det tilfellet hvor en butikk pakker inn pene gaver i fint julepapir, med bånd, silkepapir, kort og esker; så opplever vi ofte at de butikkene blir samtaletemaet på selveste juleaften foran venner og familie (potensielle kunder). Finnes det noe bedre eller rimeligere markedsføring enn det? sier han, og legger til:
– I mange tilfeller ser vi nå at fine papirposer nærmest er et samleobjekt i seg selv. Det sitter langt inne å kaste disse rett i søpla. Det som i stor grad skjer er at disse gjenbrukes til de slites i stykker. De tas med på fester og andre sosiale sammenkomster. Det er bra for både miljøet og eksponering av merkevare.
Emballasjebransjen møter utfordringer fra flere hold om dagen. Det viktigste for Rikter Svendsen er miljøutfordringene. Han forteller at forretningsideen deres er bygget på kvalitet over kvantitet, og at de på ingen måte er en volum-produsent.
– Vi forsøker derfor å løse disse utfordringene ved å fokusere på gjenbruk. Særlig når det gjelder poser og esker. Vi ser at jo finere emballasje våre kunder handler av oss, desto mer blir dette gjenbrukt. Det å kombinere høy kvalitet med bærekraft er derfor et fokusområde ved utviklingen av vårt produktsortiment. FSC-merkede papirposer med kundens eget design er et eksempel på dette, sier han.
Foruten utvikling og innovasjon innen bærekraftige løsninger, peker han også på dyrere fraktrater, lengre leveringstider, råvaremangel og inflasjon som utfordringer bransjen møter i dag.
For å huke tak i unge talenter, tror Rikter Svendsen det kan være lurt å vise til teknologien i bransjen. Han viser til at det fortsatt finnes et stort potensial for utvikling av robotisering og automatisering.
– Emballasjebransjen er stor, og ikke minst spredt. Man har store aktører innen masseproduksjon, og man har mindre nisje-aktører som oss i Rikter Svendsen. Vi lever av at emballasje ikke kun er en nødvendighet, men også design, merkevarebygging og eksponering. Disse områdene tror jeg kan tiltrekke seg alt fra yngre maskinoperatører og ingeniører til selgere og designere. Eksponering av, og informasjon om hele emballasjespekteret, en jobb som blant annet Emballasjeforeningen bidrar til, er derfor svært viktig for rekrutteringen av de yngre, sier han.
– Hvilke tips vil du gi til unge som vil inn i bransjen?
– Les deg opp og søk gjennom emballasjebransjens mange områder og nisjer. Da finner man garantert noe som virker interessant. Vi yngre har masse å lære av generasjonene over oss, og det er det definitivt viktig å ha en ydmyk tilnærming til dette. Her kan vi suge til oss mye viktig etablert informasjon. På den andre siden så må man ikke være redd for å se ting med nye øyne, være nysgjerrig og ta initiativ. Det kan veldig godt være at man da finner områder for innovasjon og endring. Se derfor etter noen som kan la deg gjøre nettopp dette.
– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva vil det vært?
– Dersom knappen var magisk, ville jeg produsert et 100% gjenbrukbart og naturlig nedbrytbart råstoff.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.
Glomma Papp får ny markedsdirektør
Mandag 2. mai tar Ruth Nilsen over etter Bjørn Ivar Larsen som markedsdirektør i Glomma Papp. – Vi må endre oss i takt med det som skjer ellers i verden, sier hun.
Når april blir mai, blir Ruth Nilsen ny markedsdirektør i Glomma Papp. Hun tar over etter Bjørn Ivar Larsen, som først går over i en konsulentrolle før han pensjonerer seg ved utgangen av året.
– Jeg gleder meg veldig. Det blir morsomt å samarbeide med de flinke kollegaene mine i Glomma Papp videre, sier Nilsen.
Lang fartstid i Glomma Papp
Nilsen kommer fra rollen som markedssjef for emballasje i Glomma Papp, men karrieren hennes i bedriften startet tilbake på 80-tallet. Da som vikar på ordreavdelingen.
– Jeg har vært i Glomma Papp så å si bestandig. Min far jobbet som elektriker her, så jeg hadde blant annet sommerjobb hos Glomma Papp gjennom videregående. Så fikk jeg vikariat på ordreavdelingen, etterfulgt av fast jobb i regnskapsavdelingen. Siden starten av 90-tallet har jeg hatt ulike jobber innen salg og emballasje, forteller hun.
Samtidig som hun jobbet i Glomma Papp, tok hun utdannelse i bedriftsøkonomi på kveldstid. De siste seks eller syv årene har hun vært markedssjef.
– Når man har vært et sted så lenge, begynner årene å gli litt over i hverandre, forklarer Nilsen.
Skryter av miljøet
«Markedssjef for emballasje» og «markedsdirektør» kan høres likt ut, men Nilsen forteller at hun som direktør nå vil være ansvarlig for hele markedsavdelingen, ikke bare for det som omhandler emballasje. I hennes nye jobb skal hun også være sjef for blant annet grafiske designere, produktutviklere og selgere.
Det ser hun fram til:
– Det er et utrolig hyggelig miljø og mange gode kollegaer. Vi er et team som jobber sammen mot felles mål, og det føler jeg vi har lyktes med så langt.
– Blir en del av kundenes marked
At Nilsen har jobbet for Glomma Papp i hele hennes arbeidsliv, bekrefter utsagnet om at folk som først begynner i emballasjebransjen, sjeldent slutter. Hun forklarer at bedriften legger opp til at man skal utvikle seg i jobben, og at det er gode muligheter for å få ulike jobber der.
– I tillegg til gode kollegaer, får man også et godt miljø med kundene man jobber med her. Man blir på en måte en del av kundenes marked også, sier hun.
Skal endre seg i takt med verden ellers
Nilsen forteller at det nok ikke vil bli store omveltninger på jobb når hun overtar etter Larsen, men at hun heller vil bygge på det arbeidet de har gjort sammen fram til nå.
– Jeg har samarbeidet tett med Bjørn Ivar, og om jeg ikke har vært den som bestemmer, så har jeg vært med på å påvirke utviklingen. Vi lever i en verden som utvikler seg, og vi må endre oss i takt med det som skjer ellers i verden, med nye krav til emballasje og miljø. Vi har evnen til å snu oss fort uten at det endrer noe dramatisk, sier hun.
Ønsker du vise frem bedriftens evne til å utvikle innovativ og tidsriktig emballasje? Gjør som andre smarte bedrifter, delta i ScanStar 2022.
Påmeldingsfrist til årets konkurranse er 1. juni. Regler og innsendingsdatoer finner du på konkurransens nettside.
Fellesnordisk emballasjekonkurranse
ScanStar er en fellesnordisk emballasjekonkurranse som har blitt arrangert siden 1969 av Scandinavian Packaging Association (SPA). Arrangementet alternerer mellom de nordiske landene, og i år er det Emballasjeforeningen som arrangerer.
Innsendte emballasjer blir bedømt av en jury, og vinnerne får et diplom og retten til å bruke ScanStar-logoen i markedsføring av vinneremballasjen. Emballasjer som vinner ScanStar har også rett til å delta i den globale WorldStar-konkurransen, som arrangeres av World Packaging Association (WPO).
Hvem kan delta?
Konkurransen er åpen for alle emballasjeløsninger som er designet, konstruert eller produsert i et av de nordiske landene. Emballasje som er laget i andre land, men selges, eller er bestilt av et nordisk selskap, kan også delta. Emballasjen må være markedsført før påmeldingsdagen og kan ikke ha deltatt i ScanStar tidligere.
Konkurransebidragene kan påmeldes av designere, konstruktører, produsenter eller brukere av emballasjen før påmeldingsdatoen, med tillatelse fra de andre interessentene. Hvert selskap kan melde på et ubegrenset antall emballasjer som er overens med reglene.
Emballasje kan påmeldes i følgende kategorier:
Forbrukeremballasje
Transport/distribusjonsemballasje
Annen emballasje
Ved påmelding må man velge hvilket aspekt emballasjen skal bedømmes etter:
• Ny ide eller nytt bruksområde
• Beskyttelsesevne
• Pris/kostnadsbesparelse
• Brukervennlighet
• Design
• Miljø
Bedømmingen av bidragene vil trolig også i år gjøres digitalt. Det betyr i så fall at juryen ikke får mulighet til å ta på og studere emballasjene nøye. Derfor blir det ekstra viktig å forklare tydelig hva som gjør emballasjen unik og hvorfor den fortjener en
Scanstar og kanskje en WorldStar?
Vinnerne av årets konkurranse offentliggjøres 31. august, og prisseremonien blir 10. november på Emballasjedagene i Sandefjord. Påmelding gjør du via denne lenken innen 1. juni 2022. Bidragene må sendes til arrangøren innen 4. juni (se adresse og mer informasjon i invitasjonen).
