EUs direktiv om plastprodukter omfatter og regulerer en rekke engangsprodukter av plast og alle produkter laget av okso-nedbrytbar plast, i tillegg til utstyr til fiskeri, akvakultur og fritidsfiske som inneholder plast. Dette er produkter som ofte finnes som forsøpling på europeiske strender.

Emballasjeforeningen har tidligere skrevet om EU-kommisjonens veileder som beskriver hvilke produkter som er omfattet av direktivet om plastprodukter, som ble vedtatt av EU-kommisjonen 31. mai 2021.

Denne veilederen har mål om å sikre en harmonisert gjennomføring av direktivet slik at de nye reglene praktiseres riktig og likt i hele EU/EØS. Den forklarer også viktige definisjoner og uttrykk.

Veilederen er tilgjengelig på EU-kommisjonens nettside.

Organisasjonen EUROPEN, som Emballasjeforeningen er medlem i, går nå gjennom retningslinjene og dskuterer dem med andre interesserte organisasjoner. I de kommende ukene vil de dele analyser av nøkkelendringene som ble publisert i retningslinjene, sammenlignet med det siste utkastet som ble distribuert i april.

Waste Technical Adaption Committee hadde et møte 2. Juni der retningslinjene for SUP-direktivet skal presenteres av kommisjonen, men de åpner ikke for debatt, siden de er offentlig publisert og ferdig redigert.

Medlemslandenes representanter og Kommisjonen vil imidlertid diskutere hva begrepet “sette på markedet» innebærer i henhold til SUP-direktivet . I det vedlagte utkastet har EU-kommisjonen en oppdatert forklaring på hva “sette på markedet” innebærer.

– Kommisjonen vil opprettholde sin snevre tolkning til tross for bekymring hos en rekke interessenter, skriver EUROPEN, som forstår det slik at juristene ikke vil gi rom for å forandre denne tolkningen.

12:00 – 13:00 Fagseminar:

 Velkommen ved Helga Næs, styreleder Emballasjeforsk og Forskningssjef Trygg og Holdbar Mat, Nofima

• Slik gjør vi det i Avfallsforsk ved styreleder, Kari-Anne Lyng
• RecyFoodPack ved Ole Jan Myhre, Markedssjef, Norner
• PlastiCircle ved SINTEF

Har som mål at alt plastavfall skal gjenvinnes

Mepex og Norner har på oppdrag fra Handelens Miljøfond gjennomført en analyse av hvordan Norge kan nå dette målet. Det betyr at materialgjenvinningen av plast må mer enn dobles fra dagens nivå. Det er mulig, men det krever raske endringer i rammevilkår og en stor omlegging av dagens løsninger. Rapporten ble publisert 4. mai og oppdatert 11.mai 2021.

Handelens Miljøfonds mål om at 50 prosent av alt plastavfall skal gjenvinnes innen 2025 er mer ambisiøst enn EUs mål som kun gjelder plastemballasje. I dag gjenvinnes 24 prosent av Norges plastavfall.

60 prosent av plastavfallet består av andre ting enn emballasje, og det dersom målene nås, betyr det at 140.000 tonn plastavfall blir til ny plast. Det er mer enn dobbelt så mye som i dag. Men det er mulig å få det til.

Norsus vil i årets rapport innføre:

• En tydelig henvisning til avfallsforskriften i sammendrag, innledning, diskusjon og konklusjon.
• En tabell fra GPN om energi- og materialgjenvinningsgrad for ulike emballasjetyper
• Oppsplitting av figurene for klimafotavtrykk, eller dele opp diagrammene slik at ulike forhold som påvirker klimaavtrykket (livsløpsfaser (produksjon/avfallsbehandling), gjenvinningsgrader eller emballasjemengder) kommer tydeligere frem.
• Flere tall i diagrammer (som dataetiketter) og vurdere å erstatte diagram med tabeller – eller legge til tabeller for å synliggjøre tallene og beregningene bedre.

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, presiserer at endringene ikke innebærer merarbeid for medlemmene når det gjelder rapporten som sendes til Miljødirektoratet.

– Men vi vil gjerne at dere sender inn eksempler på avfallsforebygging og emballasjeoptimering som før, sier han.

Foreslår et emballasjeregister

Direktoratet foreslår blant annet at godkjente returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister. Videre foreslår de en tydeliggjøring av plikten til medlemskap i godkjent returselskap, og hører to ulike alternativer A og B for dette.
I høringsuttalelsen skriver Emballasjeforeningen at merknadene er knyttet til overordnede og prinsipielle næringspolitiske spørsmål.

«For de mere spesifikke temaer knyttet til den praktiske gjennomføring av forskriftsendringene og oppfyllelsen av EU-kravene viser vi til uttalelsene fra materialselskapene og Grønt Punkt Norge (GPN).
De foreslåtte endringene medfører at det norske regelverket harmoniseres med EUs regelverk. Emballasjeforeningen støtter dette. Vi mener det er formålstjenlig at krav til materialgjenvinning, beregningsmetodikk, rapportering og dokumentasjon blir harmonisert og at vi unngår særnorske krav».

Norge ligger langt fremme

I notatet legges det videre til grunn at Norge ligger langt fremme i europeisk sammenheng og at utfordringene fremover primært er knyttet til plastemballasje.

«Her er innsamlingen for lav, sortering og kvalitet for dårlig og resultatet blir at for lite kan materialgjenvinnes. Dette sammen med ny beregningsmetodikk og nytt målepunkt medfører at Miljødirektoratet anslår at materialgjenvunnet mengde plastemballasje må økes med 49.000 tonn i 2025 og 62.000 tonn i 2030.»

Dette harmonerer godt med Emballasjeforeningens tall i Veikart for sirkulær plastemballasje 2019.

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, orienterte om foreningens arbeid som pådriver for gode emballasjevalg og kom etter hvert inn på Veikartet for sirkulær plastemballasje.

Økt innsikt i verdikjedene for plastemballasje

Etter at veikartet for sirkulær plastemballasje ble overlevert til daværende Klima- og miljøminister Ola Elvestuen av Forum for sirkulær plastemballasje i 2019, har forumet, som ble opprettet av Emballasjeforeningen i 2018, fortsatt arbeidet.

I Veikartet ble det avdekket et behov for mer innsikt i verdikjedene for plast i Norge. En del mangler ble definert, og tiltak for å bedre situasjonen ble beskrevet.

– Det tydelige budskapet var at vi må få til samarbeid i verdikjeden for plastemballasje for at vi skal lykkes med å nå gjenvinningsmålene, sa Kari Bunes.

Samarbeidsprosjektene i Forum for sirkulær plastemballasje fortsetter. Styringsgruppen er beholdt og ledes nå av Alvhild Hedstein, direktør for bærekraft og innovasjon i BAMA Gruppen.

Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster

Næringsklyngen Circular Packaging Cluster, der også hele verdikjeden er representert, skal løse opp i noen knuter i verdikjeden.

Emballasjeforsk har initiert et prosjekt for å øke resirkulering av emballasje i forbindelse med emballering av mat. Det er også tatt et initiativ til å søke om støtte til et forprosjekt i Grønn Plattform, SustainPack. Dette prosjektet ble innvilget, og sammen med et annet emballasjeinitiativ fra RISE Pfi, som også fikk innvilget sin forprosjektsøknad, jobbes det nå for å slå disse sammen til et hovedprosjekt.

– Dette er vi glade for, da det gir næringslivet mulighet til å sette fart på noen av prosjektene som er definert, sa Kari Bunes.

ScanStar Student organiseres i forbindelse med den originale ScanStar-konkurransen av Svenska Förpackningsgillet (Swedish Packaging Guild).

ScanStar Student søker nye innovasjoner, ideer og emballasjeløsninger som er designet i det inneværende akademiske år. Hele konkurransen arrangeres digitalt, og bidragene trenger ikke å sendes inn i fysisk form.
Registrering og lenke til bilder og øvrig presentasjonsmateriell sendes på epost. Detaljert informasjon om registreringen er publisert på konkurransens nettside.

Registreringen til ScanStar Student er åpen til 31. mai, og juryen vil kåre vinnerne på høsten.

Emballasjedesign og ideer som får prisen kan også delta i WorldStar Student som arrangeres av World Packaging Organisation (WPO) mot slutten av året.