4

Sirkulær plastemballasje – en illusjon eller morgendagens virkelighet?

 

Avfallsforskriften er klar; vi må forbruke mindre, vi må gjenbruke, vi må materialgjenvinne mer plastemballasje.

 

For å nå punktet om å materialgjenvinne mer plastemballasje, må vi gå fra innsikt til handling. «Veikart for sirkulær plastemballasje» fra 2019 peker ut både barrierer og tiltak som henholdsvis må løses og iverksettes for å få mer sirkulær plastemballasje. Det ble overlevert daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen under Arendalsuka i 2019. I veikartet trekkes fire hovedutfordringer fram:

  1. Mangelfull innsamling, sortering og gjenvinning av plastemballasje
  2. Lite egnede emballasjeløsninger
  3. Lav etterspørsel etter resirkulerte plastmaterialer
  4. Plast havner i naturen

På disse fire punktene er det fortsatt mye som må gjøres. Produsenter jobber med å finne alternative materialer som lett lar seg gjenvinne, det blir etterspurt gjenvinnbar plast og avfallsforskriften setter mål for materialgjenvinning av plastemballasje. Nå må det investeres i kunnskap, forskning, innovasjon og samarbeid for å fortsette det gode arbeidet og nå de ambisiøse målene som er satt.

Og det er selve poenget. Alle må gjøre sitt for å gjøre plastemballasje mer sirkulært – for ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Om plastemballasje blir mer sirkulært, vil det spare jorda for ressurser, og bidra til at vi slipper å «feire» Norges overforbruksdag 12. april. Dette er ikke et problem som løses på hver sin tue. Plast i naturen er et globalt problem, men Norge er, og må fortsette å være, et foregangsland for å få bukt med problemet.

Plastemballasje er og blir en del av hverdagen til de aller fleste av oss. Derfor er det på tide å se framover og løse opp i blokkeringer som hindrer den i å bli mer sirkulær.

Det blir verken enkelt eller billig, men det er nødvendig.

I år arrangerer vi en paneldebatt under Arendalsuka. Denne gangen skal ledere fra næringslivet, myndigheter og organisasjoner få debattere hva som er blitt gjort, og hva som skal til, for å lykkes med en mer sirkulær kjede for plastemballasje i Norge.

Vi kan ikke sitte og vente på at andre skal starte å ta ansvar. Det haster å få på plass løsninger som gjør at plastemballasje får et nytt liv etter bruk.

Infrastruktur for innsamling og materialgjenvinning må utbedres, innovasjon må prioriteres, og vi må slutte å kaste plast i naturen.

Innen 2025 skal materialgjenvinningen av plastemballasje ligge på 50 prosent. For å få til dette må alle ta i et tak. Gjerne to.

 

Info:

I Bankgården på Hotell Arendal klokka 16.00 den 16. august får vi åpningsinnlegg fra generalsekretær i WWF, Karoline Andaur og bærekraftsdirektør i Orkla, Ellen Behrens.

Deretter blir det paneldebatt ledet av Alvhild Hedstein, konsertdirektør for bærekraft og innovasjon i BAMA. Med seg på scenen får hun helt sentrale representanter for politikere, organisasjoner og bedrifter.

Paneldeltakere:

  • Stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal (Ap)
  • Kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Europacific Partners Norge, Per Hynne
  • Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Sirin Stav (Mdg)
  • Senior Vice President, Head of Circular Economy Asia, TOMRA, Jacob Rognhaug
  • Leder for gjenvinningsavdeling i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik
  • Direktør for analyse og politikk i NHO Mat & Drikke, Terje Sletnes

Arendalsuka er gratis og åpent for alle. Førstemann til mølla-prinsippet gjelder.

Velkommen!

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Svenske Idnet blir en del av Lexit Group som blir dobbelt så store etter oppkjøp

SJur Skjæveland, adm. dir.i Lexit Group og Peter Ballinger, CD i Idnet.

Lexit-Gruppen har inngått en avtale om kjøp av Idnet. Konsernet blir ledende på datafangst og digitaliseringsløsninger i Skandinavia.

Eierne i Idnet blir alle med videre som aksjonærer i Lexit Group, som etter overtakelsen får en årlig omsetning på om lag en milliard norske kroner og rundt 240 medarbeidere på tvers av Norge, Sverige og Danmark.

Har lenge operert i hele Skandinavia

Lexit-gruppen har lenge operert i alle de tre skandinaviske landene. Selskapet leverer integrerte løsninger, utstyr og produkter innenfor tre forretningsområder: datafangst & digitalisering, industriell koding & merking, samt etiketter & emballasje.

Virksomheten som er spesialisert på  datafangst og digitalisering vil omtrent doble seg etter konsolideringen med Idnet, som med base i Gøteborg, driver sin virksomhet primært i Sverige.  Der bistår  selskapet  sine kunder med å digitalisere og optimalisere prosesser primært innen lager, logistikk og i detaljhandel.

Samordning av Idnet i Sverige

I Sverige vil virksomheten innen datafangst og digitalisering samordnes i Idnet. Lexits nåværende svenske datterselskap, Lexit Group Sweden, vil fokusere på de to andre forretningsområdene, altså industriell koding & merking og etiketter & emballasje. I Norge og Danmark drives alle forretningsområdene i Lexit Group i felles selskaper.

Kundelisten for Lexit Group og Idnet inkluderer noen av Skandinavias mest kjente selskaper. Den kombinerte gruppen vil ha en tydelig styrke innenfor næringsmidler med produsenter som Orkla, Tine, Nortura og Lantmännen samt dagligvareaktører som Coop, Norgesgruppen/ASKO og Reitan på kundelisten. Utenfor næringsmidler leverer selskapet integrerte løsninger til et bredt sett med kjente kunder som Jula, Elkjøp, Apoteket, Plantasjen, PostNord, Volvo, SAS og Dahl Optimera.

Styrker betjeningen av de største skandinaviske kundene

– Med Idnet styrker vi oss vesentlig på å betjene de største skandinaviske kundene. Idnet har en solid track-record på å utvikle og implementere innovative løsninger for å kunne operere effektivt innen lager, logistikk og detaljhandel, Sjur Skjæveland, konsernsjef for Lexit

-Selskapet har videre spisskompetanse innen implementering av en ny generasjon av elektroniske hylleforkanter (ESL) og tilhørende løsninger. Som del av Lexit Group, kan vi tilby denne kompetansen og løsningene til våre kunder på tvers av landene.

-Sammenslåingen vil også gi muligheter for å levere egenutviklede Lexit løsninger innenfor smart lager med automatisk etterfylling, selvbetjening, RFID og IOT, utstyrskontroll, skybasert print og merking til Idnets kunder.
– Til sammen har vi kompetanse og løsningene for å betjene kundene på tvers av verdikjeden, fra produksjon, i logistikk og lager, og ut til butikk, fortsetter Skjæveland.

Vurdert over tid

Idnet har over noe tid vurdert å slippe inn nye eiere i selskapet for å kunne forsterke selskapets vekst, ikke minst utenfor Sverige.
– I Lexit har vi funnet den rette partneren med riktig blanding av komplimenterende geografisk nedslagsfelt, løsningsportefølje, kultur og kompetanse. Sier Peter Hallinger, VD i Idnet
Selskapsnavnet Idnet vil bestå og inngå som et datterselskap i Lexit Group.

Dette er den andre overtakelsen Lexit-gruppen har annonsert i år. I april tok selskapet over virksomheten til Markem-Imaje (MI) i Norge, Sverige og Danmark. MI er en av verdens ledende leverandører av utstyr og løsninger for industriell merking.

– Vi har ikke planer om ytterligere større oppkjøp på det nåværende tidspunkt. Men, vi er kontinuerlig interessert i å knytte til oss innovative miljøer, for eksempel innen industriell programvare, som kan styrke vår portefølje og der vi kan bidra til å utvikle selskapene med markedsadgang og integrasjon av løsningene, avslutter Skjæveland.

Idnet har over noe tid vurdert å slippe inn nye eiere i selskapet for å kunne forsterke selskapets vekst, ikke minst utenfor Sverige.

 

-I Lexit har vi funnet den rette partneren med riktig blanding av komplimenterende geografisk nedslagsfelt, løsningsportefølje, kultur og kompetanse, sier Peter Hallinger, VD i Idnet.

Selskapsnavnet Idnet vil bestå og inngå som et datterselskap i Lexit Group

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Stor interesse for satsing på produksjon av kartongmaterial i Norge

 Olav Breivik, Jan Christian Vestre, Jonas Gahr Støre og Christoph Michalski (Foto BHP).

Prominente gjester viste stor interesse for planene til BillerudKorsnäs og Viken Skog om å etablere produksjon av blekt kjemi-termisk papirmasse i Norge.

Fredag 5. august besøkte statsminister Jonas Gahr Støre og handels- og industriminister Jan Christian Vestre Viken Skogs Follum-bruk i Hønefoss. De viste stor interesse for planene til BillerudKorsnäs og Viken Skog.

Gjennom et langsiktig samarbeid vil de to aktørene sikre både skreddersydd BCTMP (blekt kjemi-teknisk papirmasse) og tilgang på virke som støtter selskapets strategi om bærekraftig og lønnsom vekst for kartong.

Follums bruk har allerede mye av den infrastrukturen som trengs for å etablere en slik produksjonslinje og ligger i et område med konkurransekraftig og bærekraftig tilgang på trevirke og god transport til BillerudKorsnäs kartongbruk. Akkurat nå pågår det en forstudie som skal være klar i 2023.

Tydelig mål om bærekraftig vekst for kartong

 

-Strategien til BillerudKorsnäs har et tydelig mål om å levere bærekraftig vekst for kartongmaterialer. Å få mulighet til å utvikle det nye bruket i Follum som en topp moderne bærekraftig virksomhet er i linje med vår strategi, sier Christoph Michalski, VD og konsernsjef i BillerudKorsnäs.

-Vi sikter på et negativt CO-avtrykk fra produksjonen.

Prosjektet er i tråd med den norske regjeringens ambisjon om å løfte grønn industri som er basert på skog og treressurser. Bruket skal utvikles til en bærekraftig bedrift med høy energieffektivitet og lavt CO2-fotavtrykk fra virksomheten og produktene i verdikjeden.

Konseptet vil omfatte produksjon av biogass, bruk av overskuddsvarme til fjernvarme og eventuelt utskilling av CO2.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Verdifulle ressurser går tapt. Du er en del av løsningen.

Illustrasjonsfoto: Mari Norgård Berger
Er det i det hele tatt mulig å nå materialgjenvinningsmålet for plastemballasje innen 2025? Og i så fall, hvordan skal vi få det til? Bli med til Arendalsuka 2022 og finn ut!

Emballasjeforeningen, Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster arrangerer plastdebatt under Arendalsuka 2022.

Tid: Kl. 16.00, 16. august
Sted: Bankgården, Hotell Arendal, Arendalsuka 2022.
Det er to innganger til Bankgården, og det vil bli skiltet.

Plastemballasje er noe alle forholder seg til. For å nå gjenvinningsmålene satt for 2025 og 2030, må alle som en, forbrukere, næringsliv og myndigheter, gjøre sitt. Innen 2025 skal 50 prosent av all plastemballasje materialgjenvinnes. Fem år senere skal all plastemballasje være mulig å gjenvinne, og 60 prosent skal være gjenvunnet eller fornybar plastemballasje.

I 2019 overrakte Forum for sirkulær plastemballasje «Veikart for sirkulær plastemballasje i Norge – fra innsikt til handling» til daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Veikartet viser hva som må gjøres for å nå målene.

Siden 2019 er det opparbeidet god innsikt om plastemballasjens verdikjeder i Norge gjennom ulike utredninger, forskning og utvikling. Nå må myndigheter, næringsliv og organisasjoner bruke den innsikten til å sette fart på utviklingen, slik at vi sammen når målet.

Vi har løsningene. Nå må det legges til rette for at de kan tas i bruk.

I Bankgården på Hotell Arendal klokka 16.00 den 16. august får vi åpningsinnlegg fra generalsekretær i WWF, Karoline Andaur og bærekraftsdirektør i Orkla, Ellen Behrens.

Deretter blir det paneldebatt ledet av Alvhild Hedstein, konsertdirektør for bærekraft og innovasjon i BAMA. Med seg på scenen får hun helt sentrale representanter for politikere, organisasjoner og bedrifter.

Paneldeltakere:

  • Stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal (Ap)
  • Kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Europacific Partners Norge, Per Hynne
  • Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Sirin Stav (Mdg)
  • Senior Vice President, Head of Circular Economy Asia, TOMRA, Jacob Rognhaug
  • Leder for gjenvinningsavdeling i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik
  • Direktør for analyse og politikk i NHO Mat & Drikke, Terje Sletnes

Arendalsuka er gratis og åpent for alle. Førstemann til mølla-prinsippet gjelder.

Velkommen!

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Felles møte om Veikart for sirkulær plastemballasje

 

Hold av 1. september for felles møte om Veikartet fra 2019. Hvor langt har vi kommet og hva gjenstår for å nå klimamålene?

 

Under Arendalsuka i 2019 overleverte Forum for sirkulær plastemballasje Veikartet til daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Veikartet viser hvordan plastemballasje og -håndtering kan bidra til å nå Norges og EUs klima- og gjenvinningsmål for 2025 og 2030.

1. september inviterer Emballasjeforeningen, Forum for sirkulær plastemballasje, Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster til heldagsmøte og workshop om Veikartet og utviklingen på feltet siden det ble lansert.

Hvor langt er vi kommet, og enda viktigere: hva må til for å lykkes videre?

Programmet byr på en gjennomgang av Veikartets hovedpunkter, en innledende analyse fra årene 2019-2022, refleksjoner fra ledende ressurspersoner og en felles evaluering/workshop.

Sted kommer så fort det er fastlagt. Sett av dagen allerede nå.

Påmelding til møte om Veikart for Sirkulær Plastemballasje.

Emballasjeforsk arbeider for å fremme bærekraftig og innovativ emballering gjennom forskning og utvikling. Gjennom samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter skal vi bidra til økt verdiskaping og styrket konkurranseevne.

Forum for sirkulær plastemballasje arbeider med å iverksette de tiltakene som ble foreslått i veikartet fra 2019.

Circular Packaging Cluster arbeider for å lage verdens mest effektive og sirkulære verdikjede for emballasje gjennom et klyngenettverk bestående av næringsliv, gründere, bedrifter og forskningsinstitusjoner.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Per Frederiksen er fra 1 juli VD for Smurfit Kappa alle de skandinaviske landene


Fra før var Per Fredriksen VD for Smurfit Kappa i Norge og Sverige. Fra 1. juli blir han leder også for Smurfit Kappa Danmark, da Ole Møller går i pensjon.

Avtroppende administrerende direktør Ole Møller planlegger å gå av ned pensjon i april 2023. Samtidig bygges det en ny skandinavisk region med Sverige, Norge og Danmark, ledet av Per Frederiksen.
Ole Møller Hansen startet sin karriere i produksjonen på fabrikken i Kolding i 1976 og har vært adm. direktør for den danske bedriften de siste 25 årene.

-Hans lange karriere er et eksempel på den kontinuiteten og lojaliteten som kjennetegner Smurfit Kappa, skriver selskapet i en pressemelding.

Lang erfaring fra emballasjebransjen

Per Frederiksen har lang erfaring fra emballasjebransjen og har hatt ledende stillinger både i Danmark og andre europeiske land. De siste fire årene har han hatt ansvar for Smurfit Kappa i Norge og Sverige, i tillegg til at han er med i Smurfit Kappas europeiske ledergruppe.
Med dannelsen av en ny skandinavisk region forsterker Smurfit Kapp rollen som markedsleder i den nordiske bølgepappbransjen. Et enda sterkere samarbeid mellom de 15 ulike Smurfit Kappa-enhetene i Sverige, Norge og Danmark vil vi nye muligheter i salg og produksjon.

For kundene innebærer dette blant annet bedre leveransesikkerhet over landegrensene. Medarbeiderne får nye, spennende muligheter, mens selskapet forsterker konkurransekraften ytterligere.

Unge stemmer #6: Benedikte Bekkevold Hansen

 

På kort tid har Benedikte Bekkevold Hansen (24) gått fra å være student og uinteressert i sirkulærøkonomi, til å bli prosjektleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).

Hun tok fagbrev som helsefagarbeider på videregående, og jobbet med det den påfølgende sommeren. Etter et friår fikk hun tips fra en venninne om studiet «Innovasjon og prosjektledelse» ved Høgskolen i Østfold. Gjennom de tre studieårene var hun innom ulike fag og prosjekter, som entreprenørskap, bærekraftig utvikling og digitalisering.

– Mitt første møte med sirkulærøkonomi kom ikke før jeg startet på bacheloroppgaven min, som jeg skrev med tre med-studenter. Opprinnelig var jeg den eneste i gruppen som ikke var interessert i å ta denne oppgaven, men jeg ble med fordi resten av gruppen ville det. Ironisk nok er det foreløpig kun jeg fra bachelorgruppen som jobber direkte med sirkulærøkonomi i dag, sier hun.

 

 

«Profesjonell potet»

 

Bacheloroppgaven skrev de på oppdrag fra GG Gruppen AS, et eiendomsutviklingsfirma som utvikler det nye næringsområdet i Fredrikstad, Viken Park. Selskapet ønsket å vite hvordan de kunne legge til rette for sirkulærøkonomi helt fra start. Utfordringen var å vite hvor de skulle begynne, og i hvilken grad sirkulærøkonomi kan implementeres såpass tidlig i prosessen.

– Vår konklusjon var at for å legge til rette for sirkulærøkonomi der, er det behov for aktiv fasilitering av samhandling mellom de ulike aktørene, sier Hansen.

Gjennom arbeidet med oppgaven kom de i kontakt med flere aktører med kompetanse på sirkulærøkonomi, blant annet NCCE. Etter et kort arbeidsopphold i et rådgivningsfirma, ble Hansen fast ansatt som prosjektleder i NCCE.

Som en av fire i administrasjonen, blir det en variert og innholdsrik arbeidsdag. Selv om den offisielle stillingstittelen hennes er «prosjektleder», kaller hun seg selv en «profesjonell potet»:

– Min stilling er altså flerdelt, der jeg har ulike prosjekter og oppgaver som utføres. Fellesnevneren for alt jeg gjør er likevel at jeg jobber med aktører og personer som ser muligheter innenfor det grønne skiftet, og spesielt innenfor sirkulærøkonomi.

 

 

En kilde til kunnskap

 

NCCE er en klynge for sirkulærøkonomi, som jobber med bistand, rådgivning og tilbud til sine medlemmer. Det innebærer et stort spenn av bransjer og fagområder, med ulike rest- og sidestrømmer.

– I stedet for å forholde oss til en spesiell bransje, ønsker vi å sørge for at kunnskap om og muligheter innenfor sirkulærøkonomi blir kjent og realisert i «alle» bransjer, forklarer hun.

Klyngen jobber med å spre kunnskap og erfaring, og er en fasilitator og arena for samarbeid og nettverksbygging.

– Hvis jeg skal spesifisere hvordan NCCE jobber med emballasje vil jeg derfor si at NCCE er en kilde til kunnskap, kompetanse og nettverk for de som ser forretningsmuligheter innenfor sirkulærøkonomi – både for aktører innenfor emballasjebransjen og i andre bransjer, sier hun.

 

 

Må ha en plan for hele livsløpet

 

Hansen forteller at utfordringer knyttet til emballasje er utfordringer som kan knyttes til alle bransjer som baserer seg på forbruk. Hun påpeker at mye emballasje i dag blir behandlet som engangsprodukter og havner rett i restavfallet, selv om de ikke er designet slik.

– Hvis vi setter emballasjebransjen på avfallsspyramiden ser vi også at mye av behandlingen av emballasje i lang tid har foregått på nedre halvdel av pyramiden – materialgjenvinning, energigjenvinning og i enkelte tilfeller deponering, sier hun, og legger til:

– Det som er viktig å forstå, for alle i samfunnet, er at sirkulærøkonomi er noe vi som samfunn må jobbe for å oppnå, alle må bidra på sin måte.

For å løse slike problemer, trekker Hansen fram sirkulært design og en plan for hele livsløpet som muligheter. Det inkluderer alt fra råvareuttak til produksjon, bruk og etterhåndtering.

– En plan for hele livsløpet til emballasjen vil sikre at vi ikke mister kontroll, og at vi kan sørge for at emballasjen kommer trygt tilbake i det sirkulære kretsløpet. Det er skikkelig sirkulærøkonomi i praksis, sier hun.

 

 

Ta eierskap

 

Hansen raljerer unge mennesker til å være uredde og ta eierskap til framtiden, fordi det en dag vil være dagens yngre generasjon som er «de eldre». Den yngre generasjonen i dag skal drive verden fremover i morgen, og det er derfor viktig å ta eierskap og bidra til å sikre en god fremtid for oss alle, påpeker hun.

– Slik det ser ut nå, er dette noe som må starte allerede i dag. Det er viktig å ikke skremmes av alder og posisjon – vi er alle mennesker og de fleste av oss ønsker å bidra positivt for fremtidens generasjoner, sier prosjektlederen.

Hun oppfordrer generasjonene til å lære av hverandre, så kunnskapsoverføringen blir god, og de yngre kan bære videre det som allerede er.

– Så kan man selvfølgelig sette sitt preg på det videre arbeidet – ingen generasjon er lik, og de preges av ulike utfordringer og tankesett.

 

 

Vil løfte frem unge

 

Hansen opplever at unge i bransjen allerede er veldig engasjerte, men at problemet er at det er ganske få av dem.

– Derfor tror jeg at tiltak for å løfte frem og synliggjøre unge i bransjen absolutt vil hjelpe på engasjementet. Det er motiverende å vite at man ikke står alene, og at det er «flere av oss» som har felles interesser og erfaringer, sier hun.

Hun foreslår å slippe yngre til i prosjekter og oppgaver som tidligere har tilhørt den eldre garde. På den måten får de kommet med sine tanker og meninger når det skal tas en beslutning:

– La de unge bruke virkemidlene og verktøyene de er kjent med, og veiled dem i å bruke det til å skape verdi. Det å lære noe nytt gir en følelse av mestring, og mestring er med på å skape engasjement.

– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva vil det vært?

– At noen finner opp en «potet-emballasje». En spiselig emballasje med samme funksjon som poteter – kan tilberedes på ulike måter og brukes til det meste. Naturligvis vil det også være 100% nedbrytbart. En slik emballasje kunne bidratt til å løse utfordringer med sult og underernæring, og sørget for at mindre emballasje kommer på avveie og forsøpler. Jeg er sikker på at slike løsninger vil være fremtiden, og kan ikke vente til jeg får smake på mitt første måltid laget av emballasje!

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Endringer i avfallsforskriften kapittel 6 og 7

 

Regjeringen, ved Klima- og miljødepartementet, har varslet endringer i avfallsforskriftens kapittel 6 om for drikkevareemballasje og kapittel 7 om emballasjeavfall. I tillegg kommer det et nytt kapittel 10a.

Spesielt i kapittel 7, om emballasjeavfall, blir det store revideringer. Det blir satt materialgjenvinningsmål til 2030, og flere begreper blir definert tydeligere. Målet er at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, skal materialgjenvinnes.

 

Strengere krav til kildesortering

 

– Innen 2030 skal vi materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje. Plastemballasjen utgjør en stor del av avfallet fra husholdningene. Nå skal vi sikre at dette blir ny plast i stedet for avfall, sier statssekretær Aleksander Øren Heen, i pressemeldingen.

Det vil bli stilt strengere krav til kildesortering av mat- og plastavfall i private husholdninger og offentlige og private virksomheter som lager husholdningslignende avfall.

«En mer sirkulær økonomi for plast forutsetter mer bærekraftige plastprodukter som lettere kan sorteres, materialgjenvinnes og brukes på nytt. I tillegg vil mindre plastavfall bety mindre forbrenning av plast som igjen gir mindre utslipp fra avfallssektoren,» heter det i pressemeldingen.

 

Skal øke materialgjenvinning av avfall

 

Departementet anslår at de nye kravene vil sørge for at andelen materialgjenvunnet plastavfall fra husholdninger og lignende næringsavfall vil øke fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. Kommuner med sentralsortering kan fortsette med dette.

I tillegg vil det stilles krav til alle landets kommuner om kildesortering og utsorteringsgrad. I 2035 må de ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plast- og matavfall.

 

Endringer i kapittel 6 og 7

 

Kapittel 6 i avfallsforskriften tar for seg retursystemer for emballasje til drikkevarer. Formålet er å sikre effektive retursystemer, forhindre forsøpling og redusere avfallsmengdene fra slik emballasje. I det nye kapittelet blir «emballasje» endret til inneremballasje i § 6-1 og § 6-2.

I tillegg blir et par andre definisjoner presisert, som at «retursystem» skal forstås i dette kapitlet (§ 6-3) som en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning.

I § 6-4 blir det satt krav til godkjennelse av retursystemer. Et retursystem må forventes å oppnå minimum 25 prosent retur, og emballasjen skal gå til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Energiutnyttelse godkjennes kun dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. I tillegg blir pliktene og kravene i avfallsforskriften § 7-9a, § 7-10, § 7-12 og § 7-13 også gjeldende for godkjente retursystemer. Forskriften trer i kraft straks.

Kapittel 7 tar for seg emballasjeavfall. Formålet med dette kapitlet er å redusere miljøproblemer forårsaket av emballasjebruk, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje ved å redusere mengden emballasje, optimere emballasjebruken, og sørge for at emballasje blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet. Kapittelet får en rekke endringer.

§ 7-3 blir nytt. Definisjonen av emballasje blir som følger:

«emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter.»

I § 7-3 b-d blir ombruksemballasje, salgsemballasje og plastbæreposer definert.

I § 7-5 får produsenter ansvar for at § 7-9, § 7-9a, § 7-12 og § 7-13 oppfylles om returselskapene ikke kan ivareta sine plikter.

Gjennom § 7-8 skal innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-9 som samlet overstiger 1500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent returselskap. Denne rapporteringen skal skje til et godkjent returselskap eller Miljødirektoratet.

§7-9 stadfester at emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke skal energiutnyttes eller deponeres, så lenge det ikke er berettiget av miljøhensyn, ressurshensyn og den beste tilgjengelige teknikk.

§7-9a plikter returselskapene til å sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Det blir også satt minsteandeler for materialgjenvinning basert på vektmengde deres medlemmer har satt på det norske markedet per år:

Til og med 2024: 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.

Fra og med 2025: 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.

Fra og med 2030: Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.

For sammensatte emballasjeenheter, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.

§ 7-10 plikter returselskaper til å informere forbrukere og næringslivsaktører om håndtering av emballasjeavfall. De må gjennomføre minst én informasjonskampanje hvert år om hvert materiale returselskapet er godkjent for.

§ 7-11 sier at enhver som har plikt til medlemskap i returselskap etter § 7-5, skal ha adgang til å delta i returselskapet.

Forskriften trer i kraft straks.

Det nye kapittel 10a (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-06-07-971) tar for seg kommuners ansvar for utsortering og materialgjenvinning av visse avfallstyper. Dette gjelder blant annet husholdningsavfall, husholdningslignende avfall (næringsavfall), plastavfall, utsortering og materialgjenvinning. Loven trer i kraft 1. januar 2023.

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Unge stemmer #5: Tiril Bratt

Tiril Bratt, fabrikksjef hos Norsk Gjenvinning.

Tiril Bratt er 26 år og fabrikksjef ved Norsk Gjenvinnings (NG) anlegg på Alnabru i Oslo. Interessen for sirkulær økonomi og håndtering av sekundære ressurser dukket opp da hun var på et foredrag om avfallshåndtering da hun studerte fornybar energi ved NMBU i Ås. I 2017 begynte hun på mastergrad i faget, og søkte samtidig praktikantplass hos NG.

Det fikk hun, og var tilknyttet NG fra masterstart i 2017 til hun leverte oppgaven i 2019.

I 2020 fikk hun fast jobb i produksjonsavdelingen i bedriften, og har siden hatt flere ulike stillinger innad.

 

Må utfordre dagens løsninger

 

Bratt forteller at unge aldri må slutte å utfordre etablerte sannheter.

– Hvis vi ikke utfordrer dagens løsninger, vil vi aldri komme oss videre. Det er mye bra som er gjort hittil, men det at avokadoen skal ligge i en plastboks som igjen er pakket inn i plast, viser at vi er på litt feil kurs, sier hun.

Hun trekker fram at mange tenker at vi må ha plastemballasje for å øke holdbarheten på matvarer eller at skoene vi bestiller på nett må komme i pappeske.

– Her er det heldigvis noen smarte mennesker som jobber med å lage lignende produkter av ting vi finner naturlig ute i naturen eller produkter som kan gjenbrukes gjennom panteordning. Hvis etablerte sannheter ikke ble utfordret, ville man aldri kommet dit at man prøver å lage emballasje av tang eller gjenbrukbare poser man leverer tilbake på postkontoret. For hvordan får man ideen sånn plutselig hvis man ikke prøver å tenke nytt?

Selv om bruken av emballasje kanskje har «sporet litt av», som Bratt sier, så er hun klar på at det er viktig:

– Emballasje skal beskytte produktet fra pakkested til forbruker, eller øke holdbarheten på varer. Vi må ikke glemme at dette er en viktig oppfinnelse.

 

Økende interesse på feltet

 

Hun viser til at populariteten på feltet øker blant unge. Da hun skrev masteroppgave i 2019 var det tre av tjue studenter som skrev om avfallshåndtering.

– I år er det 25 av 30. Det har vært flere hundre søkere til Avfall Norges summer internship de to siste årene. Det er allerede mange engasjerte, så her handler det mest om å skaffe arbeidsplasser til alle sammen. Arbeidsgivere må tørre å tenke nytt, opprette nye stillinger og ansette nye, smarte mennesker i utradisjonelle stillinger, sier Bratt.

 

Vil ha løst papir

 

Med nedstengingen av Norge i 2020, merket NG en drastisk endring i papiret de fikk inn fra husholdningene i Oslo-området. Fast food-bokser og pappesker fra netthandel økte drastisk. Folk endret vanene sine og fikk varer levert til dørmatta. Disse vanene har fortsatt etter gjenåpningen av samfunnet.

– Dette skapte noen utfordringer i produksjonslinjene våre i starten, men nå ser vi en vedvarende endring som vi må justere oss etter. Så lenge man får papp- og papirstrømmene rene, finnes det heldigvis mange etablerte løsninger for å materialgjenvinne dette.

Det største problemet NG møter med fiberemballasje, er når forbrukere stapper papir i drikkekartonger som igjen stappes i pizzaesker før de stappes i større pappesker og leveres til gjenvinning.

– Det at papiret ikke kommer løst inn til anlegget skaper utfordringer, for da er det vanskeligere for oss å sortere fiberkvalitetene. Mitt ønske til husholdningene er at man kaster papp og papir løst i avfallsdunken.

 

Trenger dialog gjennom livsløpet

 

Plastemballasje på avveie er en annen utfordring de stadig møter. Bratt opplever mye usikkerhet rundt plastemballasje. De får ofte spørsmål om det er viktig at den er helt ren, og om den ikke bare blir brent uansett.

– Plast er ikke bare plast, for det finnes så utallige ulike varianter. Vi i NG sorterer hovedsakelig klar og farget folie fra byggebransjen og større aktører. Nå får vi forespørsler fra blant annet matbutikker og universiteter som ønsker å forstå sammensetningen av sitt plastavfall og se hva de kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for alle ledd å materialgjenvinne denne avfallsstrømmen.

Dialog gjennom livsløpet til emballasje er viktig, mener Bratt, og viser til blant annet at drikkekartongprodusenter ønsker brukt drikkekartong tilbake i sin produksjonslinje. På den måten har de skapt et lukket kretsløp for et produkt.

– Dette er et godt eksempel på hvor nødvendig det er med god dialog gjennom hele livsløpet til et produkt. Vi må skifte fokus fra lineært til sirkulært hvor alle leddene i verdikjeden snakker sammen.

Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva ville det vært?

– For å komme til nullutslippsmålene vi har satt oss, er overgangen til grønn energi kun halve jobben. Utvinning og håndtering av råvarer og produkter gjennom sirkulær økonomi er den andre halvparten. Derfor vil mitt ønske for en magisk knapp være å lage en emballasje av noe som finnes naturlig ute i naturen som kan gjenbrukes i det uendelige.

Unge stemmer er Emballasjeforeningens artikkelserie om unge mennesker i emballasjebransjen. Her deler de sine tanker, tips og triks på feltet.

Kjenner du noen vi burde skrive om? Send meg en mail: bjorn@emballasjeforeningen.no

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Produsentansvarsordningen utredes i Norge og i EU

Produsentansvar er en ordning forankret i norsk lov. Den sørger for at produsenter og importører av emballasje tar ansvar for emballasjen gjennom hele dens livsløp, også når det blir avfall. Alle som setter mer enn 1000 kilo emballasje på det norske markedet gjennom ett år, er forpliktet til å være medlem i et returselskap.

Det finnes returselskap for flere typer avfall, som elektrisk og elektronisk avfall, batterier, dekk og kjøretøy, i tillegg til emballasje. I Norge er det to godkjente returselskaper for emballasjeavfall: Grønt Punkt Norge og Norsirk.

Formålet med produsentansvar er å stimulere til mer miljøvennlig produktutvikling og sikre effektiv utnyttelse av ressurser. Som medlem i et returselskap betaler man et årlig gebyr. Dette er direkte med på å finansiere innsamling og etterbehandling av produktene når de er blitt til avfall.

Produsentansvaret ble lovfestet i avfallsforskriften § 7-5 i 2017. Denne loven erstattet bransjeavtalene næringslivet og Miljøverndepartementet inngikk i 1994/95.

Bransjeavtalene ble revidert og fornyet i 2003. En av endringene var at emballasjen ikke lenger skulle minimeres, men optimeres. Det betyr at man bruker nok emballasje til å beskytte produktet, men ikke mer enn nødvendig.

I november 2020 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å gjennomgå og foreslå forbedringer av utvidet produsentansvar i Norge. Departementet ønsker å styrke produsentansvaret for å øke effektiviteten i ordningene, for å gjøre dem mer robuste, og sørge for at de støtter opp under sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet gjennomfører oppdraget i tre deler, og det er foreløpig bare første del som er publisert. Den kom i mars 2021, mens del to er forventet i løpet av 2022.

I del én har direktoratet sett på produsentansvarsordningen opp mot eksisterende målsettinger, og vurdert behovet for endringer og videreutvikling av ordningene. Dagens ordninger er også vurdert opp mot minstekravet til produsentansvarsordninger som stilles i EUs rammedirektiv om avfall, og det er vist til endringsbehov for eksisterende ordninger som følge av EUs direktiv om plastprodukter.

I delrapport 1 viser Miljødirektoratet til at produsentansvar kan støtte ytterligere opp om en sirkulær økonomi blant annet ved:

  • Krav som sikrer innsamling og materialgjenvinning av avfall som gjør at avfall kan inngå i en sirkulær økonomi
  • Krav til forberedelse til ombruk kan bidra til lengre levetid for produktet/materialet
  • Økomodulering av vederlag kan fremme for eksempel design for ombruk eller materialgjenvinning og bruk av sekundær råvare

Økomodulering innebærer at produsenter av produkter som har lavere miljøbelastning enn gjennomsnittet, betaler lavere vederlag til returselskapene, heter det i rapporten.
Eksempler på dette, er produkter som er designet for lang levetid, er reparerbare, materialgjenvinnbare eller inneholder materialgjenvunnet råvare.

I delrapport 2 vil Miljødirektoratet gå nærmere inn på, og vurdere, behovet for endringer i produsentansvarsordningene. De skal vurdere innspill fra flere aktører i bransjen, og blant annet se på hvordan ordningene kan støtte mer opp under sirkulær økonomi, hvordan de kan tilpasse seg fremtiden og bli sterkere og mer effektive.

Det er først i forbindelse med delrapport 2 Miljødirektoratet vil fremme en anbefaling om det er nødvendig med omfattende endringer eller mindre justeringer av produsentansvarsordningen.

 

EUs emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv utredes

 

EU-kommisjonen har et eget emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv (EEA-direktivet). I forbindelse med EUs Green Deal og Circular Economy Action Plan, er EEA-direktivet under utredning.

Det er gjennom EEA-direktivet vi har fått gjenvinningsmålene for 2025 og 2030. Utredningen som foregår nå, skal se på hvordan direktivet kan brukes for å unngå overemballering, minimere emballasjeavfall og forbedre design for gjenbruk og gjenvinning og øke mengden resirkulert materiale i emballasje.

Europen, den europeiske organisasjonen for emballasje og miljø, skriver på sine nettsider at denne utredningen kan være en milepæl i prosessen mot en bærekraftig verdikjede for emballasje i Europa. De understreker at for at utredningen skal bli en suksess, må ambisiøse mål støttes av sterk lovgivning som legger et rammeverk for investeringer i innovasjon og en streng håndheving av reglene gjennom hele unionen.

Christoffer Back Vestli, International Relations Officer i Europakommisjonen, forteller at den andre sirkulær økonomi-handlingsplanen adresserer «less waste for more value». For emballasje vil dette bety varighet av dens verdi så lenge som mulig.

Kommisjonen jobber derfor med en revisjon av emballasjedirektivet med fokus på avfallsforebygging, ombruk, design for høykvalitets materialgjenvinning og bruk av sekundære råvarer eller materialgjenvunnet materiale, forklarer han.

Revisjonen vil søke å knytte design og avfallshåndtering ved å fremme bedre kvalitet på de sekundære råvarene samt effektiv materialgjenvinning.

Tiltak som vurderes, er blant annet mål for avfallsforebygging, kriterier for design og en mulig europeisk merkeordning for sortering. De vurderer også kriterier for grønne offentlige anskaffelser og utvikling av produsentansvaret. Dette er en pågående og krevende prosess. Spesifikke krav har stor betydning for markedet. Nøye vurderinger gjøres for endringene som Kommisjonen vurderer, forklarer Vestli.

Det endelige forslaget er ventet i tredje kvartal 2022.

Annonser:

DatoTittelSted
01. sep 2022Felles medlemsmøte for Forum for sirkulær plastemballasje og Circular Packaging Cluster
12. sep 2022 - 14. sep 2022Oppstart Emballasjeskolen klasse 52Fredrikstad
12. sep 2022 - 14. sep 20222nd Circul-a-blity ConferenceHybrid
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
26. okt 2022Kjemidagen 2022NTNU Trondheim
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
18. nov 2022Digitalt fagseminar om fossilfri emballasjewebinar
14. feb 2023 - 16. feb 2023Holdbar-messen arrangeres 14.-16. februar 2023Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf