Orkla ble invitert til å holde innlegg om arbeidet med plast på et lunsjarrangement i tilknytning til FN-konferansen:

– Plast er et nyttig materiale, men nå må vi virkelig ta et løft for å hindre at plast havner på avveie. Skal vi lykkes, er samarbeid mellom oss i næringslivet, myndigheter og organisasjoner helt avgjørende, sa Ellen Behrens.

Hun delte erfaringer fra Orklas arbeid med plast. Hun fortalte også om det norske Veikart for sirkulær plastemballasje, som skal gi overordnede anbefalinger for hvordan vi må jobbe for å lykkes i å nå EUs anbefalinger om plast.

– Hver enkelt aktør kan gjøre en viktig innsats. Men det er også behov for nytenkning rundt infrastruktur og ny forskning på emballasjematerialer og teknologi for sortering, vasking og gjenvinning, fortalte Behrens.

En helhetlig plan er nødvendig

– Vi må ha en helhetlig plan for hvordan disse endringene skal skje, og det er poenget for veikartet.
Regjeringen har lenge jobbet for å etablere et globalt plastpartnerskap, og dette forslaget behandles under konferansen.

Les mer her om plastpartnerskapet på regjeringens nettsider.

– Vi i Orkla ønsker å engasjere oss sammen med resten av bransjen og myndighetene for å finne løsninger, og vi er allerede aktive på flere områder, både gjennom det norske veikartet, og i Circular Plastics Alliance. Vi vil følge planene for det nye plastpartnerskapet, sier Behrens.

Kjell Olav Maldum, administrende direktør i Infinitum deltok også på arrangementet i Geneve.

Industrien trenger langsiktig rammeverk

EUROPEN og deres medlemmer har lenge vært tilhengere av utvidet produsentansvar som en viktig komponent i europeisk avfallshåndtering. De ønsker derfor direktivet velkommen, men påpeker at EU må sørge for en enhetlig innføring av det.

– Når vi ser fremover er det vår kollektive prioritet å sikre så stor ensartethet som mulig ved implementering av direktivet. De legale usikkerhetene er resultatet av en fremskyndet lovgivningsprosedyre, sier Hans van Bochove i Coca-Cola Partners og styreleder i EUROPEN.

– Emballasjens verdikjede må være innovative for å bli mer bærekraftige, og dette krever store investeringer. For å gjennomføre dette trenger industrien klarhet i gjeldende regelverk og et sammenhengende, langsiktig og stabilt politisk rammeverk i EU.

– Vi foretrekker en enhetlig sirkulær økonomi i EU, framfor 28 eller 27 forskjellige.

Plastics Europe krever tiltak

Norsk-svensk skogprosjekt

Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region» har som mål at fylkene på begge sider av svenskegrensen skal bli internasjonalt ledende på å ta i bruk skogen som råvare for produkter.

Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold deltar fra norsk side, sammen med Värmland og Dalarna på den andre siden av kjølen.

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, sitter i styringsgruppen i prosjektet, der det nylig ble besluttet at foreningen skal overta en prosjektfunksjon. Dagfinn Hansen ble hentet inn eksternt til oppgaven.

I prosjektet skal man blant annet teste emballasje fra skogsbasert råvare i eksisterende pilotanlegg. Slike oppgaver virker perfekte for en industrimann som ikke er klar for å ligge på sofaen og ønsker å gi et bidrag for framtidige generasjoner.

Opptatt av miljø, klima og råvarer

– Jeg har alltid vært opptatt av miljø, klima og råvarer. Kloden består av et endelig system, mens politikere kun snakker om vekst. Hvor fører det hen? Vi må blant annet se på hvor miljøvennlig emballasjen er og hvilken påvirkning industrien har på dette systemet. Dog er det viktig å påpeke at emballasjens primære mål er å beskytte produktet.

I rapporten fra Elopak er det fokus på råvarer, energibruk, logistikk, resirkulering og kultur i selskapet. Ved utvikling av nye produkter, skal bærekraft og miljø inn i vurderingen.

– Det kan være vanskelig for den enkelte bedrift å trekke politiske signaler ned til hva man skal gjøre i praksis. Jeg mener det er her man må være kreativ og åpen for nye løsninger, samtidig som man må ha fokus på økt konkurransekraft og spare kostnader. Det som er helt sikkert, er at barna våre kommer til å spørre hva i all verden vi har holdt på med. Jeg syns prosjektet er bra og jeg vil gjerne bidra til å støtte opp om det.

Det må gjøres noe

– Det viktigste er at vi fortsatt må bruke emballasje som beskytter produktet godt nok. I en kartong fra Elopak står produktet for det aller meste av klimapåvirkningen, og dårlig emballasje vil føre til at mer ressurser kastes. Det må vi unngå.

Men Dagfinn Hansen ser lyst på oppgaven og er mer offensiv enn optimistisk.

– Vi lever ikke av håp, vi lever av action. Et sted må vi begynne, og verdens rikeste land bør være i stand til å få til noe før 2030. Jeg har som mål å få med 100 bedrifter til å teste om råvarer fra skogen kan beskytte varene like bra og samtidig være et konkurransedyktig.

Før generalforsamlingen ble det holdt et fagseminar med tre foredrag.

– Det er få av oss som mener at det går an å leve uten plast, men det går an å mene noe om hvor mye plast vi klarer oss med i fremtiden, sa Rasmus Hansson, tidligere MDG-politiker som nå er daglig leder i Handelens Miljøfond. Fondet har som mål å redusere mengden plast, samle inn plastavfall og støtte tiltak for å gjøre plastøkonomien mer effektiv.

Administrerende direktør i Peterson, Dan Johannessen, benyttet anledningen til å slå seg litt på brystet på vegne av fiberbransjen. Samtidig slo han fast at alle emballasjematerialer har sine fordeler, og mener derfor at aktørene må hjelpe hverandre i stedet for å polarisere.

Johannesson fortalte også om den nye og supermoderne fabrikken som Peterson bygger i Halden og som skal åpnes i 2020.

Ellen Behrens, VP Sustainability, Orkla og leder av Forum for sirkulær plastemballasje, fortalte litt om den siste utviklingen i forumet. Målet er å presentere et veikart for hvordan verdikjeden for plastemballasje kan bli sirkulær sommeren 2019.

– Bakgrunnen er det nye Avfallsdirektivet som stiller nye krav til materialgjenvinning av emballasje. EU har satt 50 prosent som mål for plast innen 2025 og 55 prosent i 2030. Norge ønsker å gå enda lenger, og forumet vil bidra til å nå disse målene, sa hun.

Det siste som har skjedd i arbeidet med veikartet er at Deloitte har undersøkt dagens verdikjede. Og selv om tallene fortsatt ikke er helt klare, er det enighet om at det er kort tid til 2025.

– Det vi kan se er at sentrale sorteringsanlegg har en større andel som går til materialgjenvinning enn de andre løsningene i dag, sa hun.

– Hensikten med denne første workshopen var å utforske de mest sentrale utfordringene og forsøke å finne rotårsakene. Klarer vi det, vil det være enklere å identifisere gode løsninger, avslutter Ellen Behrens.

Neste fase i forumets arbeid er kartlegging av materialstrømmene i verdikjeden for plast, etterfulgt av utarbeidelse av veikartet, som hvis alt går etter planen vil presenteres i juni 2019.

Vil utnytte plastens gode egenskaper

— Enkelt sagt vil vi utnytte alle de gode egenskapene ved plast og minimere de dårlige, sier Kari Bunes, Direktør i Emballasjeforeningen.

Hun har fått med seg Ellen Behrens, VP Corporate Social Responsibility, Orkla ASA, til å lede styringsgruppen i forumet.

Ambisjonen i EUs plaststrategi er at all emballasje laget av plast skal kunne gjenvinnes innen 2030. Samtidig skal bruk av engangsplast begrenses.

— Vi er alle enige om at plast aldri bør havne i naturen. Ikke bare er det sløsing med ressurser, det kan gjøre stor skade på dyr, miljø og helse. Å sende plasten til deponi eller forbrenning er heller ikke et mål i den sirkulære økonomien, sier Ellen Behrens.

– Veikartet vil kunne gi viktige innspill til Regjeringens arbeid med å lage en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Fokus på løsninger som er til nytte for industrien

Nofima har vært med på å utvikle CO₂-emitteren som Vartdal Industri bruker i SuperFresh. Løsningen produseres i Sverige.

– Vi fikk mulighet til å vise produktene i en utstilling. I tillegg ble begge abstraktene valgt ut til å bli presentert i plenum, forteller Marit. Hun var først ut med å presentere Keep-it. Mounir El’Mourabit i Vartdal Plastindustri  holdt senere en presentasjon om CO₂-emitteren – SuperFresh.

– Denne costen har vært aktiv og har i stor grad hatt fokus på å være til nytte for industrien. I tillegg har den tatt for seg forskning og forskningsresultater, forteller Marit Kvalvåg Pettersen.