Ifølge klyngeleder Ola Ronæss var det cirka 45 påmeldte på workshoppen som for anledningen ble holdt hos designbyrået Eggs i Oslo.

Ronæss kunne videre fortelle at klyngen er i vekst og har nå mellom 50-55 medlemmer. To av de nye medlemmene fikk presentere seg på arrangementet:

• Woolero, som vil løse problemet med at tonnevis av ull kastes på grunn av lav pris, ved å lage emballasje av den som kan erstatte plast.
• Läntmannen Unibake Norge, som nok er mest kjent for sine Hatting-produkter, som delvis produseres på fabrikken i Lier. De har nylig flyttet mer produksjon til Norge ved å kjøpe et bakeri. Selskapet har hatt som mål å redusere bruk av plast med 15 prosent og har allerede nådd 26 prosent.

Gunnar Hovland mener store bedrifter som TINE har ansvar når det kommer til å utvikle bærekraftig emballasje.

Tekst:  Bjørn Vilberg

– Det er klart det er et stort ansvar hos oss. Hoveddelen av ansvaret vi bærer ligger i at vi må legge press på oss selv og leverandørene til å utvikle bærekraftige løsninger. Vi kan ikke akseptere at jorder, elver, fjorder og hav gradvis fylles med emballasjeavfall. Derfor er det viktig at vi går sammen med emballasjeprodusentene og utvikler sirkulære verdikjeder. Emballasje som ikke resirkuleres må være av en slik art at naturen selv klarer å bryte den ned.

– Vi kan ikke fortsette å forurense økosystemene slik plast i dag gjør, sier Gunnar Hovland, konsernsjef i TINE.
Også myndighetene må være klar over sin rolle i utviklingen av bærekraftig emballasje. I Forum for sirkulær plastemballasjes veikart fra 2019 blir det pekt ut tiltak styresmaktene kan gjøre for å bidra i utviklingen. Blant annet pekes det på økt investering i nasjonal infrastruktur av testpiloter og -utstyr.

Oppfordring til myndighetene

Hovland er enig i at myndighetene spiller en rolle, og kommer med en oppfordring:

– Myndighetene kan bruke både gulrot og pisk for å bidra til en mer bærekraftig emballasjeutvikling.  Når myndighetene forbyr eksempelvis plastskjeer eller øker miljøavgiftene på emballasje som ikke blir resirkulert, vil det ha effekt.

– På samme måte vil det være virkningsfullt med en internasjonal infrastruktur for resirkulering og insentiver til utvikling av emballasje som bidrar positivt. Dette kan akselerere skiftet til en mer bærekraftig emballasjebruk.

Emballasjen til TINE skal enten være resirkulert eller nedbrytbar

Hovland forteller at TINE har som mål om å bli klimanøytral og at emballasjen skal enten være resirkulert eller biologisk nedbrytbar.  Det krever godt samarbeid med både emballasjeindustrien og myndighetene.  TINE har allerede byttet ut plastskjeer med treskjeer, og jobber stadig for å øke bruken av resirkulert og resirkulerbar emballasje.

– Vi reduserer plastbruken der det er mulig og jobber langs hele verdikjeden for å ta ned co2-fotavtrykket og erstatte fossile materialer med bærekraftige alternativer, sier konsernsjefen.
Hovland mener arrangementer som nettopp Emballasjedagene er bra for å møte andre næringer og finne felles løsninger.

Samarbeid er løsningen

– Vi tror det å jobbe sammen er løsningen. Vi er ikke produsenter av emballasje selv, men kjøpere. Vi må møte produsentene og fortelle om de krav vi må tilfredsstille, slik at vi sammen utvikler bærekraftige løsninger som også gjør at forbrukerne fortsatt velger varene, sier han.
For å nå TINEs 2025- og 2030-mål tror Hovland det viktigste på emballasjefeltet fremover blir å skape sirkulære verdikjeder for plast.

Plast har også mange gode egenskaper

– Mange snakker om at plast er skadelig for naturen, og det er det jo når det havner på avveie, men plast har også veldig mange gode egenskaper. Derfor må det utvikles sirkulære verdikjeder som sikrer at den ikke havner i naturen og vi får til gjenbruk. Ideelt sett skulle emballasje vært biologisk nedbrytbart, men der er vi ikke i dag. Det må derfor bygges sirkulære verdikjeder for plast, og industrien og myndighetene må sammen finne løsninger på utfordringen, slår han fast.

Bård Bringsrud Svensen, innovasjonsleder Bærekraft, Orkla Home and Personal Care, vant Emballasjefagprisen 2021

Emballasjefagprisen gis til personer med et spesielt engasjement og interesse for emballasje og emballasjefagmiljøet i Norge. Bård har lang fartstid innen innovasjon, først i Jordan som produktutvikler fra 1999, deretter i Orkla hvor han de siste fire årene har ledet en rekke innovasjonsprosjekter innen bærekraftig emballasje. Hans engasjement for bærekraft og utvikling av god emballasje strekker seg mange flere år tilbake enn de siste fire.

Prisen er på 10.000 og et diplom som ble delt ut av juryen for Emballasjefagprisen; Thomas Eie, BAMA, Marit Kvalvåg Pettersen, Nofirma og Morten Aas, TINE.

– Vi kjenner Bård som en person som både er sterkt engasjert i god emballasjeutvikling, ser det store bildet hvor emballasjen både skal beskytte og samtidig være miljømessig riktig og ikke minst aldri sier «nei» når det gjelder å dele sine erfaringer med andre. Han har også vært en viktig pådriver i Orklas arbeid med å bruke mer gjenvunnet plast i sin emballasje, sa Thomas Eie.

I sin takketale sa Svensen at det er flere i Orkla som jobber daglig for å få til en reell positiv endring.

-Det er ingen tvil  om at store endringer må til for å løse de utfordringene vi står ovenfor.  Personlig engasjement og driv kombinert med et sterkt fagmiljø mener jeg er en nøkkel for å lykkes med dette.

-Uten et støttende og godt fagmiljø i selskapet hadde dette arbeidet for min del vært mye vanskeligere.  Jeg vil gjerne også få rette en takk til ledelsen i Orkla som forstår viktigheten av dette arbeidet og som ikke minst er villig til å satse for å få det til.  Det er viktig og bra!

Viktig å ha to tanker i hodet samtidig

-Videre vil jeg si noe om viktigheten i å ha to tanker i hodet samtidig.  Spesielt for oss i den vareproduserende delen av verdikjeden. Vi må jobbe knallhardt med å forbedre dagens system for hvordan produkter emballeres og leveres.  Samtidig som vi må finne de nye  og mer fremtidsrettede løsningene, der begrepet «avfall» ikke lenger er relevant.  Da kreves høy grad av nytenking og endring.  Vi må se på hvordan vi skaper verdi til forbruker og gjør det enkelt å leve mer bærekraftig.  Løsningene er der, vi må bare finne dem!

Bård Bringsrud Svensen avsluttet med å understreke betydningen av samarbeid.

– Løsningene man ser etter finnes sjelden innenfor eget hus alene. Vi er alle nødt til å hente inspirasjon og kunnskap av hverandre. Der er Emballasjeforeningen en sterk pådriver, og vi setter pris på de arenaene for samarbeid de skaper.

Styreleder Erik Bern og direktør Kari Bunes var glade for å kunne ønske 140 deltakere velkommen til Emballasjedagene 11. november.

Emballasjedagene ble som kjent avlyst, og dagene i Sandefjord blir den første store konferansen i emballasjebransjen siden jubileumskonferansen i 2019.

Vi legger ut nyheter fra konferansen på våre sider etterhvert.

Fra 1. november har Emballasjeforeningen utvidet staben med to nye ansatte som skal jobbe med sosiale medier og digital innholdspublisering.

Bjørn Vilberg er utdannet journalist og har bakgrunn fra blant annet Avfallsbransjen. Marija Cabuskina har bachelor i medier og kommunikasjon og har erfaring som, skribent, redaktør og journalist, blant annet.

– Vi gleder oss over å ha fått flere ressurser på plass til å bidra med meningsbærende informasjon om emballasje og emballering, sier direktør Kari Bunes om økningen av staben fra tre til fem medarbeidere.

EUs Emballasjedirektiv og den norske avfallsforskriften setter strenge krav til alle som setter mer enn 1.000 kg emballasje på markedet årlig. For å informere om disse kravene har Emballasjeforeningen sammen med Grønt Punkt Norge gjennomført en serie med regionale seminarer i de tre største byene i Norge.

Det var stor variasjon av gode emballasjeløsninger blant de 32 deltakerne i konkurransen. Produsenter, designere og emballasjebrukere kan glede seg til å motta ScanStar-prisen for sitt arbeid.

Industrien var bredt presentert med logistikkløsninger, mat – og drikkevareemballasje, gaveemballasje og displays fra store og små bedrifter i bransjen. Selv om konkurransen er åpen for alle emballasjematerialer, var alle emballasjeløsninger som deltok basert på fiber i år.

Juryen presiserer at også andre materialer spiller en viktig rolle i emballasjeverdenen og oppfordrer produsenter, designere og brukere av glass-, metall- og plastemballasje til å delta i konkurransen de kommende årene.