4

Selvutnevnt «fagidiot» har fått ny jobb

Illustrasjonsbilde: Marija Cabuskina

 

I starten av januar begynte Bjørn Berg i jobben som produktansvarlig for emballasje, nye markeder i Vartdal Plast. I flyttelasset til sitt nye kontor kan han pakke med seg omtrent 25 års erfaring fra bransjen.

 

Hans emballasjehistorie starter som ferskvaresjef i dagligvarehandelen. På en kjøpmannskonferanse i Bærum på midten av 90-tallet var det snakk om hvordan man kunne presentere varer på en tiltalende måte, og emballasjens innvirkning på handelen. Det vekket en viss interesse hos Berg, og «det ene tok det andre,» som han sier.

– På den tiden gikk det generelt bare i plast og bølgepapp. Jeg innså at dette var et upløyd marked, og jeg hadde lyst til å involvere meg, sier han.

Erfaring fra gulvet

 

Veien gikk videre inn i COOP-systemet, hvor det handlet om å få solgt varer på best mulig måte. Her skjønte han viktigheten av tidsriktig emballasje og det som kalles «space management», altså å finne den gunstigste plasseringen for varer i butikkene.

I 2005 fikk han jobb som salgssjef i Norge og Finland for det danske selskapet Plus Pack.

– Her fikk jeg førstehånds erfaring om hvordan man kan og bør jobbe med miljøriktig emballasje. Mye av løsningene finner man sammen, ved å snakke med produsenter og næringslivet for å utvikle tiltalende emballasje som sikrer holdbarheten, og det gir som regel gode resultater, forteller han.

– En av de mest spennende bransjene å jobbe i

 

Alle årene i bransjen har gjort Berg til en selvutnevnt «fagidiot», og han sparer ikke på kruttet når han snakker om emballasjefeltet:

– Dette er en av de mest spennende bransjene å jobbe i. Den er stadig i utvikling, og det som var bra i går er ikke godt nok i morgen, sier han.

Før oppholdene i Plus Pack, BEWI og DS Smith jobbet han med emballasjeansvar for Tybring-Gjedde (nå Staples, journ.anm.). I tillegg drev han egen virksomhet i 18 måneder før Vartdal Plast og han ble enige om å jobbe sammen. I sin nye jobb skal han hovedsakelig jobbe blant annet mot næringsmiddelindustrien og teknisk emballasje, samtidig som han ser mot nye markeder og revitaliserer en del av deres eksisterende sortiment.

– Jeg skal fortsette den gode trenden med søkelys på nye og gode løsninger. Vartdal har alltid tenkt nytt, og det blir det ikke noe mindre av nå, men vi kommer til å jobbe enda mer mot næringsmiddelindustrien enn tidligere, sier Berg.

– Vil være i første rekke

 

Om Berg er en fagidiot, så er han en selvlært en, for han har ingen utdanning i faget. Han er kjapt ute med å skryte av tidligere sjefer og arbeidsgivere som har vært «langt framme i skoa» og gitt han tid og rom til å lære i jobben.

– Det var bakgrunnen min fra matvareindustrien som sporet meg inn på dette, og jeg skjønte jo at man ikke kunne ha maten i lomma, den trengte emballasje, sier han og ler.

Som Berg selv sier, er bransjen i stadig utvikling. På spørsmål om hva som er det beste med å jobbe med emballasje, tar det ikke lang tid før han har svaret klart.

– Det er viljen til stadig fornyelse og den hungeren produsenter har for å fremme miljøvennlig emballasje. Det har hatt en stor opptur i Norge, hvor mange er opptatt av å være ledende på nye og sirkulære løsninger. Det er en fin loop å være med i, for vi vil være i første rekke, sier Berg.

Også Vartdal Plast har et evig jag etter å bli grønnere. Berg forteller at de alltid har jobbet med å finne de optimale emballasjeløsningene som sikrer mattrygghet og god holdbarhet. Nå vil de i tillegg til den tradisjonelle EPS-kassen utvide emballasjeporteføljen og tilby kundene et bredere spekter av fremtidsrettede emballasjeløsninger.

– Det er viktig at vi i produktutviklingen vår fokuserer på produkter som passer inn i den sirkulære loopen. EPS-kassen er et godt eksempel på et slikt produkt og vi skal bringe frem flere gode eksempler fremover, sier han.

Ønsker å bruke kunnskapen sin

 

I pressemeldingen Vartdal Plast publiserte ved ansettelsen av Berg, la de vekt på hans dype produkt- og markedskompetanse. Han ønsker å bruke sin kunnskap til å sørge for at bedriften forblir i førersetet for å utvikle gode produkter for sine kunder.

I 2021 fylte selskapet 60 år. Om Bjørn Berg fortsatt jobber der ved neste jubileum vil tiden vise, men som hovedpersonen selv sier:

– Vartdal Plast er et spennende foretak med gode løsninger, så her blir jeg nok en stund.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Matsvinn gjør emballasjeforbud uaktuelt i Norge

Det blir ingen fransk revolusjon i Norge. Illustrasjonsbilde: Marija Cabuskina
Ved nyttår innførte Frankrike forbud mot plastemballasje på 30 sorter frukt og grønt i pakker på under 1,5 kilo. Den franske presidenten kalte forbudet «en virkelig revolusjon,» og de anslår at reglene vil føre til en reduksjon på én milliard plastinnpakninger i året.

 

Et slikt forbud vil muligens føre til kortere holdbarhet på en del produkter, men korte distanser fra produksjonsområde til utsalgssted kan gjøre opp for dette, tror seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

– Det er nok mer lokal produksjon i Frankrike enn her i Norge, og de har færre butikker per innbygger med flere besøkende, som gir større rullering av frukt og grønt og selger unna det de får levert inn fra produsentene på kortere tid enn oss, sier hun.

– Tvinger næringen til å tenke annerledes

 

Pettersen forteller at det første hun tenkte da hun så forbudet, var at Frankrike ville oppleve økt matsvinn, men at effekten av å fjerne plasten kan reduseres dersom produktene kjølelagres.

Kvalvåg Pettersen forteller at et slikt forbud tvinger næringer til å tenke annerledes.

– Det kan hende de i første omgang erfarer økt matsvinn, men det kan også påvirke forbrukerne til å handle annerledes. Slike endringer tvinger også næringen til å tenke på en annen måte, som gjør at denne endringen kanskje kan gå nokså knirkefritt for seg, sier hun, og trekker fram forbudet mot engangsartikler i plast som et eksempel på dette.

Plastemballasje har en god vanndampbarriere som bevarer fuktigheten i frukt og grønnsaker, som gjør at produktene holder seg lenger. Noen av disse matvarene kan klare seg en god stund uten emballasje om de kjølelagres, for da går inntørkingen saktere, forklarer forskeren.

Lenger holdbarhet med emballasje

 

Tall fra BAMA viser blant annet at agurk og gulrot har opptil 14 dager lengre holdbarhet når de er emballert i plasten enn uten emballasje, mens emballert brokkoli får doblet holdbarheten sin når den er pakket i plast.

I Nofima har de gjennomført en rekke forskningsprosjekter knyttet til emballasje og matsvinn. I HoldbarSjekken ser de på holdbarheten til frukt og grønt, og hvordan den påvirkes av emballasje. Dette prosjektet avsluttes i mars 2022.

– I ReducePack-prosjektet ser vi også på emballering for å redusere plastforbruk til mat, for både grønnsaker og kjøttprodukter, og finne dette ved å erstatte plast med andre materialer og/eller materialer som kan gjenvinnes eller består av gjenvunnet plast, sier hun.

Matsvinn fører til store klimautslipp

 

Pettersen legger ikke skjul på at matsvinn har mye å si for utslipp av klimagasser.

– Hvis matsvinnet globalt sett hadde vært et land, så ville miljøfotavtrykket vært på tredjeplass i verden etter Kina og USA, sier hun.

I prosjektet PacKnoPlast ser deltakerne på alternative emballasjeløsninger hvor plast kan fjernes eller erstattes med andre materialer.

Pettersen understreker at emballasje på avveie er et stort problem, og at det kan være lurt å vurdere å selge frukt og grønt uten emballasje i deler av verden hvor det mangler infrastruktur til å behandle emballasjen etter bruk.

Tall fra Norsus viser at utslipp av CO2-ekvivalenter fra emballasje utgjør mellom 1 og 20 prosent av den totale klimabelastningen knyttet til produksjonen av forskjellige typer matvareprodukter.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier til Nettavisen at et slikt forbud også er vurdert i Norge, men at det foreløpig er uaktuelt.

– Å kutte ut plast på frukt og grønnsaker kan føre til mer matsvinn, og det vil vi heller ikke ha. En agurk uten plast varer bare få dager, men med plast kan den vare i godt over en uke, sier han til Nettavisen.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

Reduksjon av matsvinn fortsetter i vanskelige tider

Anne -Grethe Haugen og Anne Marie Schrøder i Matvett.

Matsvinnåret 2021 var preget av store svingninger i etterspørselen på grunn av pandemien. Likevel har mye mat blitt reddet i de vanskelige tidene.

 

Gjentatte nedstengninger og gjenåpninger var årsaken til de store svingningene, forklarer Matvett som likevel er imponert over hvor mye mat som ble reddet gjennom alternative salgskanaler eller donasjon til matsenteralene.
– Mange aktører har jobbet ufortrødent vider med matsvinntiltak og bærekraft i vanskelige tider, fastslår Matvett.

Milepæl

Den største milepælen i matsvinnarbeidet i Norge i 2021 var utvilsomt gjennomføringen av første hovedrapportering fra Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, forteller Matvett

Hele  verdikjeden og myndighetene har samarbeidet for å sammenstille resultatene og presentere disse.

Det har også vært bra aktivitet i «KuttMatsvinn Servering» med digitale samlinger og videreutvikling av verktøy og materiell, og i høst har det også vært godt trykk i sosiale medier for å synliggjøre bransjens tiltak og bevisstgjøre forbrukerne på å kaste mindre mat.

Matsvinnet skal halveres
107 bedrifter har tilsluttet seg «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», for å bidra til å nå halveringsmålet i Norge innen 2030.

Regjeringen har sammen med matbransjen et mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.I desember 2021 arrangerte partene i avtalen en konferanse for å presentere resultatene og diskutere veien videre.

For første gang er omfanget og mengden matsvinn kartlagt i alle sektorer i verdikjeden for mat. I Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020. Det innebærer en total reduksjon på cirka ti prosent fra 2015.

Flere sektorer har nådd det første delmålet i Bransjeavtalen som var på 15 prosent reduksjon innen 2020. Det er flere årsaker til at målsetningen totalt ikke er oppnådd, påpeker Matvett.

– For eksempel har forbrukerleddet kun redusert matsvinnet sitt med 6 prosent, To nye sektorer (sjømat og landbruket) har ikke kartlagt matsvinnet sitt før i 2020. Dessuten har pandemien ført til høyere produksjon på matindustrileddet.
– Det er også langt flere bedrifter som rapporterer matsvinndata i 2020 enn i 2015.

44 prosent reduksjon
Aina Stensgård, Norsus, presnterte nye matkastetall på den digitale matsvinnkonferansen i desember 2021.

Nye kartleggingsresultater viser at mengde matsvinn per innbygger fra matbransjen som her inkluderer matindustri, grossist, dagligvare, KBS og servering, er redusert med 14 prosent målt i kg per innbygger fra 2015-2020.

Det  betyr at målet om 15 prosent reduksjon nesten er nådd. Dette tilsvarer en reduksjon i klimaavtrykket på 21 prosent og et redusert økonomisk tap på 22 prosent.

Den siste kartleggingsrapporten fra Matvett, utarbeidet av NORSUS, viser at det ble kastet 400.000 tonn spiselig mat fra matbransjen, undervisnings- og omsorgssektoren og husholdningene i 2020.

Dette tilsvarer cirka 75 kg per innbygger per år og et økonomisk tap på cirka 20 milliarder NOK og 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Tall fra jordbruket og sjømatindustrien er ikke inkludert i denne oversikten. Resultatene blant rapporterende bedrifter er langt bedre enn gjennomsnittet for bransjen samlet.

107 bedrifter har tilsluttet seg Bransjeavtalen og hvert år rapporterer de inn matsvinndata og gjennomførte tiltak til NORSUS/Matvett.
– Bedrifter som engasjerer seg aktivt, som måler og innfører ulike tiltak, oppnår mer bevissthet i organisasjonen og kutter matsvinnet, både i egen virksomhet og hos forbrukerne, fastslår Matvett.

Lurer du på noe?
Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

Telefon:  22 12 17 60
epost: post@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Møt World Star-vinnerne

Like før jul ble World Star-prisene for 2021 annonsert. Smurfit Kappa Norge, Glomma Papp, Elopak og BAMA stakk alle av med den gjeve prisen. Spesielt for året var at alle de norske World Star-vinneremballasjene var fiberbaserte produkter. Møt vinnerne av World Star 2021 her.

Smurfit Kappa Norge

Johnny Scarlett, salgsdirektør i Smurfit Kappa.

For 25 år siden utviklet Smurfit Kappa sin første løsning for fersk fisk i bølgepapp. Et kvart århundre senere er de nå World Star-vinnere for sin nye fiskekasse til Bömlo Criterion. Den erstatter en tidligere EPS-løsning og sparer plass ved at den kan transporteres flat både før og etter bruk.

Emballasjen sørger for at fisken og isen er stabil under transport og kan gjenvinnes etter bruk. Fiskekassen er utviklet for å møte kravene under den lange transporten fra Norge til eksklusive restauranter i Sør-Europa.

Smurfit Kappa kaller vinnerløsningen et «samarbeidsprosjekt fra A til Å,» og legger ikke skjul på at det betyr mye for dem å vinne en slik pris.

Wenche Ravlo, Adm.dir i Smurfit Kappa, er særdeles fornøyd med lagets innsats.

– Det er en stor anerkjennelse av jobben vi gjør hver dag sammen med kundene våre. Vi har alltid hatt et sterkt fokus på innovasjon, og en sånn pris gir bekreftelse på at vi faktisk gjør det vi sier. Det er ekstra hyggelig at vi vinner sammen med Bremnes Seashore som går foran som et godt eksempel på en bedrift som ikke er redd for å tenke nytt, sier Wenche Ravlo og Johnny Scarlett i Smurfit Kappa.

De to Smurfit-toppene forklarer at økt oppslutning om bærekraftig emballasje fra sluttbrukere og trussel om økte avgifter på enkelte emballasjematerialer, gjør at de opplever en enorm interesse for fiberbaserte produkter.

– Ideen om å lage en eksklusiv eske til å frakte fersk fisk i papp har sitt opphav i et godt samarbeide med Bremnes Seashore gjennom mange år. Her så man tidlig et potensiale i både design og konstruksjon i bølgepapp, sier Ravlo og Scarlett.

De er raske med å skryte av Smurfit-konstruktør Jørgen Bekken og produktutvikler Johan Verde i Bremnes Seashore. Sammen har de jobbet tett med å utvikle ideer, prøving og feiling, før de landet på den beste løsningen. Det tok flere måneder før de kunne starte med fullskalatesting.

– De første leveransene ga oss gode svar på forbedringsområder. Etter noen finjusteringer var produktet klart for lansering. Det flotte designet på esken er utviklet av designstudioet Cretalux, og Bömlo Criterion markedsføres og selges gjennom Bremnes Seashores eksportselskap Sjór. De skal ha all ære for å satse utradisjonelt i valget av emballasje. Prosjektet er bevis på at tett dialog og godt samarbeid er nøkkelen til suksess, sier vinnerne.

I år var alle norske vinnere av World Star-prisen emballasjeprodukter av fibermaterialer. Smurfit Kappa påpeker at det er godt kjent at fiberemballasje og et fuktig miljø vanligvis ikke går bra sammen, men at de med ny teknologi, unike utviklingsverktøy og stå på-vilje, har klart å lykkes i segmenter som tradisjonelt domineres av andre materialer.

De mener at fokuset på bærekraftig emballasje har gitt økt forbruk av bølgepapp.

– Over hele verden har vi sett at mange kunder har byttet til bølgepappemballasje. I tillegg har den enorme veksten innenfor spesielt e-handel og dagligvare hatt stor betydning for råvaresituasjonen. Det er selvsagt veldig hyggelig, men gir også noen utfordringer som blant annet økte papirpriser. Når også andre råvarer som blant annet strøm, transport, krydder, vegetabilsk olje og plastemballasje stiger like mye eller mer ser vi at det får konsekvenser for hele verdikjeden, forteller de.

Selv om nye virusvarianter og ny nedstengning gjør det vanskelig å spå de neste månedene, spår de en god framtid for fiberemballasje:

– Det handler om at vi har et bærekraftig materiale som gjør jobben med å frakte et produkt trygt frem til sluttbruker for så igjen bli til ny, god råvare. Når det i tillegg er enkelt å formidle et budskap ved bruk av trykk, sier det seg selv at bruken av fiberbasert emballasje vil fortsette å øke i årene som kommer. Det er mange nok eksempler på at vi må gjøre noe for å komme ut av de klimautfordringene vi ser rundt om i verden. Alle har et ansvar og i praksis handler det om å gjøre de riktige valgene som emballasjeprodusent, emballasjebruker og forbruker, sier Ravlo og Scarlett.

Glomma Papp

Glomma Papp vant nylig en World Star-pris for deres nye pappemballasje til transport av planter. Det er en innovativ løsning som holder den levende planten fast på sin plass og også sørger for at blomsterjorden blir i potten.

Bjørn Ivar Larsen, Glomma Papp

– Denne prisen betyr ganske mye for oss. Den gjør at vi føler vi lykkes i det vi hele tiden streber etter, nemlig å være best på design og produktutvikling. I tillegg gir den oss publisitet, og en markedsføringseffekt som gjør at kunder med behov eller ønsker kanskje kontakter oss først. Produktutvikling er noe av det viktigste for oss, og det lykkes vi ganske brukbart med og har mange fornøyde kunder, sier markedsdirektør i Glomma Papp, Bjørn Ivar Larsen.

Produktet ble til etter et ønske fra kunden, som hadde sett en økt etterspørsel etter planter til e-handel. Behovet var en eske tilpasset ulike størrelser og former på pottene, og ulike høyder på plantene. Emballasjen skulle tåle fukt fra jord og plante, og produktet måtte holdes stabil under forsendelse. Det var en spennende utfordring som ga rom for innovasjon og kreativitet, forklarer Larsen.

Stor motivasjon

Glomma Papp forteller at det har vært god kommunikasjon med kunden gjennom hele arbeidsprosessen, og at de etter noen runder med prøver og tester kom fram til esken som produseres i dag. De har lagt vekt på å lage en kostnadseffektiv emballasje, som samtidig treffer kundes behov. Esken er optimert med tanke på blant annet beskyttelse av plantene, redusert vekt og volum og reduserte fraktkostnader.

– En slik pris viser at vi er blant de beste på produktutvikling, så motivasjonen for å vinne er stor, sier produktutvikler Kelly Hakkebo.

E-handel egner seg bra

Larsen forteller at stigende råvarepriser og enorme kraftkostnader er en utfordring for fiberbransjen. Han er likevel optimistisk på bransjens vegne, og tror de vil klare seg godt gjennom de neste rundene med pandemi.

– De siste to årene har vært uten sidestykke. Vi har gått fra en normal hverdag i august til en unormal i november, og nå er vi tilbake til en usikker framtid. Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan framtiden vil bli, men jeg har stor tro på at det fortsatt vil være høy aktivitet innen industrien. Vi har gode smittevernsrutiner, med munnbind og avstand. Det er en dreining av handlingsmønsteret mot e-handel, og for den typen handel egner våre produkter seg veldig bra, sier han.

Elopak

Med en moderne versjon av den originale Pure Pak-kartongen, vant Elopak pris under World Star-utdelingen i desember. Plastkorken er fjernet, og ved hjelp av brettelinjer er drikkekartongen lett å åpne og helle fra. Brettelinjene lar også forbrukerne klemme ut de siste dråpene og sørger for at kartongen er effektiv å gjenvinne. Det enkle og smarte designet og det brune fornybare materialet, bidrar til å redusere både plastbruk, karbonavtrykk og matsvinn.

Senior Manager Product Management Fresh & ESL i Elopak, Hanna Wird, forteller at World Star-prisen er en bekreftelse på at det de gjør er riktig, både i et markeds- og bærekraftperspektiv.

– Det gir oss motivasjon til å fortsette på denne reisen mot en mer bærekraftig kartong med mindre plast, sier hun.

Wird forteller at kartongen, som har fått navnet Pure-Pak Imagine, i utgangspunktet er et resultat av markedets behov for troverdige og miljøvennlige produkter. De har hentet inspirasjon fra Flower Power, en fargesprakende periode hvor unge krefter kjempet for global forandring.

– Vi syntes John Lennons «Imagine» oppsummerte budskapet vi ønsket å formidle, sier hun.

Hun forteller videre at Elopak er veldig opptatt av at hele emballasjesystemet fungerer. Mye arbeid ligger bak vinnerprosjektet, som for eksempel hvordan de sikrer god trykkvalitet på et materiale med ru overflate til hvordan de utruster tappemaskene for en optimal åpningsmekanisme. Det som skiller Elopak fra deres konkurrenter, mener Wird, er måten de sikrer at all nyutvikling er kompatibel med deres eksisterende komponenter.

En sånn pris er en god måte å stoppe opp og feire det de allerede har oppnådd, forklarer Wird, men de skal ikke hvile på laurbærene av den grunn:

– Vi jobber allerede med de neste stegene i vår streben etter enda mer bærekraftige kartonger, sier hun.

I år var alle innsendte bidrag til Scanstar fiberbaserte produkter. Denne bransjen har de siste to årene opplevd problemer med blant annet stengte landegrenser og stigende råvarepriser. Wird tror likevel utviklingen går i riktig retning for fiber.

– Alle opplever utfordringer med økte råvarepriser, men hvis vi løfter blikket, så ser vi ofte at bærekraftige løsninger går hånd i hånd med kostnadsbesparelser. Mindre materiale, og mer spesifikt mindre plast. Fiberprodukter er jo ofte også mer effektive i logistikken og i noen land kan man nå også unngå skatter ved å velge fiberbasert. Det er ikke noe tvil om at denne utviklingen i det store og hele er positiv for fiberbaserte produkter, som vi er overbevist om at er fremtiden, sier hun.

BAMA

BAMAs World star-pris ble tildelt for deres nye fiberemballasje for avokado. Med et integrert lokk som holder produktet på plass under transport og reduserer forbrukers mulighet til å skade avokadoene ved å klemme på dem i butikken, har de klart å fjerne all plast i emballasjen.

Erik Hanseid i BAMA Packaging forteller at de ikke utvikler emballasjeløsninger for å vinne priser, men at å få anerkjennelse for løsninger de utvikler blir høyt verdsatt hos dem.

– World Star er anerkjent som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen emballasjeverdenen, og det er stas at vi to ganger på få år mottar denne prisen for våre emballasjeløsninger, sier han.

BAMA har som ambisjon å skape framtidsrettede og innovative løsninger som blant annet bidrar til økt holdbarhet, redusert matsvinn, lavere miljøbelastning og forenklet hverdag for forbrukere, forklarer Hanseid. Han forteller at de har hatt fokus på emballasje knyttet til frukt og grønt:

– Det handler om både å redusere, optimalisere og forbedre. De siste årene har vi satt inn ekstra ressurser for å utvikle nye og mer bærekraftige emballasjeløsninger. Avokadoemballasjen er et resultat av et prosjekt som har involvert mange personer, avdelinger og fagområder. Løsningene må tilpasses pakkelinjer, logistikk og håndteringsprosesser, fungere i butikk og bidra til å opprettholde kvaliteten og holdbarheten helt hjem til forbruker.

Hanseid ønsker ikke å se for langt inn i spåkulen for framtiden, men forteller at de i løpet av de siste årene har opplevd et økende fokus på emballasjebruk og ulike typer materialer. De må forholde seg til varslede og ventede regulatoriske endringer i, blant annet, EU, og gjennom utvikling og innovasjon bidra til å få frem de beste løsningene i alle ledd av verdikjeden.

– Det foregår en rivende utvikling innen emballasjematerialer og herunder fiber. Det er utrolig spennende å få innsikt i og delta på dette. Enkelte hevder at utviklingen vi har sett de siste tre til fem årene overgår hva som har skjedd de siste 15 til 20 årene.  Så hva som vil skje de neste tre til fem årene skal ikke vi spå, sier han.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Mat i plast
Bør du være bekymret?

Finnes det gift i plastemballasje i skadelige mengder?

Mat i plast – bør du være bekymret?

En ny norsk dokumentarserie på NRK sår frykt rundt plastemballasje

Tekst: Marija Cabuskina
marija@emballasjeforeningen.no

 

Dokumentarserien «Plasthavet» med Kenneth Bruvik i spissen har gått sin seiersgang på NRK. Med sine fascinerende bilder av insekter som bygger hus i mikroplast, og norske strender oversvømt av garnrester retter serien oppmerksomheten mot et problem som vi alle er opptatt av: plastforsøpling. Det er positivt at NRK setter søkelys på plastavfallet på avveie, og bidrar til at flere rydder etter seg etter å ha sett serien.

 

Vi vet alle at plastforsøpling ødelegger naturen, men kan selve plasten vi pakker maten vår i være farlig for helsen vår? I episode 3, «Konsekvensene», går serieskaperne løs på plastemballasje og hvorvidt den er trygg for oss forbrukerne. Programlederen Kenneth Bruvik oppsøker forskere fra NTNU og konkluderer med at det er mange ulike farer ved plastemballasje – og noen av disse farene vet vi for lite om. Han er ydmyk og innrømmer at ingen av studiene han viser til i serien, handler om forsøk på dyr. Serieskaperne understreker at funnene «in vitro» kan ikke si noe direkte om effekter på levende organismer. Det er bra og ryddig journalistikk, men klarer Bruvik å holde seg til den standarden hele veien?

Forskere fra Norner har et annet syn på det
Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner.

 

Norner, Norges ledende forskningsinstitutt innen plast og plastemballasje, har kommentert påstandene som kommer frem i episoden, spesielt når det gjelder en NTNU-studie presentert av forsker Martin Wagner. Utgangspunktet til dette studiet er at forskerne tar ulike plastartikler, blant annet brukt plastemballasje, legger dem i vann over flere døgn og så konstaterer hvilke stoffer som har lekket ut ved hjelp av veldig sensitive verktøy.

 

Noen av stoffene kommer fra produktrestene

 

Det høres ut som en grei måte å finne ut hvorvidt plastemballasje inneholder noen giftstoffer som kan lekke ut i naturen hvis plasten kommer på avvei. Utfordringen med denne metoden, påpeker Norner-kontaktene våre, er at det er vanskelig å få vasket av alle de mikroskopiske restene — og at verktøyet er så sensitivt at det registrerer dem også.

 

-Vi har sett at noen av «kjemikaliene» og «giftstoffene» de rapporterer faktisk kommer fra emballasjeinnholdet selv, f.eks. fra juice, hårbalsam, etc., sier Ole Jan Myhre på vegne av Norner.

 

Det er klart at det finnes kjemikalier i kosmetikkprodukter som ikke egner seg spesielt godt for å spise, men påstanden om at alt som lekker ut av emballasjen, er noe som er tilsatt til selve plasten, medfører ikke riktighet.

Det er god kontroll på tilsetningsstoffer

Hvorfor avsløres giftstoffene på denne måten? Ville det ikke vært mer naturlig å spørre en emballasjeprodusent om å fremvise en liste over alt de tilsetter emballasjen sin? Martin Wagner påstår at hvert produkt lekker titusener av ulike stoffer, og noen av disse stoffene forblir ukjente – selv for forskernee med de mest sensitive verktøyene. Det er ikke rart at programlederen konkluderer med at han synes det er skremmende og fastslår at vi mennesker ikke har kontroll på hva vi tilsetter i emballasjen vår.

 

Sannheten er at vi har god kontroll på hva som tilsettes plasten. Både i Norge og i EU-land lager man plastemballasje i henhold til et felles regelverk som sørger for at alt som tilsettes, er trygt for helse og miljø. Dette gjelder spesielt for plasten som skal være i kontakt med maten. Hvilke stoffer som er lov å tilsette plasten, kontrolleres av en nasjonal forskrift, matkontaktforskriften, som tar utgangspunkt i EU-direktivet No 1935/2004.  Disse reglene er forankret i kontinuerlig forskning gjort av den europeiske matsikkerhetsmyndigheten EFSA, og reglene oppdateres stadig i samsvar med nye funn. Den eneste kilden for ukjente stoffer er de såkalte NIAS – utilsiktede stoffer.

 

– Tematikken rundt Non-Intentionally Added Substances (NIAS) er på dagsorden både for industri og EU, og vi har mye erfaring med både NIAS og aktuelle tilsatsstoffer til plast, legger Myhre til.

 

Forvirring rundt plasttyper

Vi blir fortalt av Wagner i serien at forskerne har sammenlignet antall giftstoffer i de ulike plastmaterialene og kommet fram til at antallet ikke henger sammen med plasttypen. Noen artikler de har testet, hadde mange ulike stoffer, andre artikler hadde lite – og dette var til tross for at artiklene var laget av samme materiale. Det er ekstremt forvirrende for en forbruker å høre at ingen plasttyper er trygge. Konklusjonen til programlederen blir at vi gambler med helsa vår hver gang vi spiser noe som er emballert i plast. Norner-forskerne synes det er en underlig vinkling.

– Her generaliseres forskningsfunnene til å gjelde plast for matkontakt. I den omtalte studien har de blant annet testet på polyuretan som ikke er tiltenkt kontakt med mat eller hud. Vi har gått gjennom stoffene de fant i matemballasje, og alle disse stoffene står på EUs godkjent-liste, sier Myhre.

 

Det ville gitt mer mening om forskeren i «Plasthavet» brukte den samme inndelingen som emballasjebransjen bruker, og kunne uttale seg om hvorvidt polyetylen for matkontakt var forskjellig for polyetylen som er laget for produkter som ikke skal være i kontakt med maten. Dette perspektivet mangler, og seeren får en vag ide om at emballasjeprodusentene tilsetter ulike rare stoffer over en lav sko.

 

Konsentrasjon ikke likegyldig

 

Forskningsprosjektet som «Plasthavet» omtaler, fokuserer på å måle forekomsten av ulike stoffer i plastartikler. Det betyr at metoden de bruker, kan ikke si noe om konsentrasjonen av disse stoffene. Kan det være et problem? Er det ikke nok å vite at det ene produktet inneholdte giftige stoffer? Spiller vel ingen rolle hvor mye gift det er når det først er funnet gift?

 

Våre eksperter fra Norner er dypt uenige. Konsentrasjonen er en viktig faktor når myndighetene i Norge og EU bestemmer hva som er lov og ikke lov å bruke. Hvert stoff som kan skade helsen, testes for å finne ut hvilken konsentrasjon som utløser den farlige effekten. Så settes de tillatte grensene langt under denne konsentrasjonen for at det ikke skal være noe tvil om at emballasjen som kommer i kontakt med maten, er trygg for mennesker.

 

Typisk for disse grensene er at de settes til noen milligram per kilo mat. Her snakker vi milliarddeler! Hvis denne emballasjen havner på avveie, ligger i vann og skiller ut giftstoffer, snakker vi noen småmengder i forhold til verdenshavet. Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere den enorme belastningen vi påfører miljøet ved all vår aktivitet, blant annen emballasjeproduksjon. Men vi kan slå fast at produsentene er bevisst på konsentrasjonen og har strenge grenser å forholde seg til når det gjelder matemballasje.

Er det farlig å spise av plastemballasje?

Miljødirektoratet mener at skjerpede krav vil gi intensiver til innovasjon av nye løsninger.

Det er viktig å huske at emballasjens funksjon er å bevare produktet under transport, forlenge holdbarheten og fortelle oss forbrukere hva som er inni. Emballasjebransjen jobber hardt med å erstatte plast med andre materialer som er mer bærekraftige, sånn som kartong og papp, der det er hensiktsmessig. Det er dessverre en prosess som kan ta lang tid, ikke minst fordi det tar tid å endre forbrukervaner. Noen av oss er klare for kartonger med sjampo og legger løsvektsgrønnsaker i en medbrakt hjemmestrikket pose. Andre trenger å inspisere baguetten sin gjennom et plastvindu. Det er ulike hensyn produsentene må ta når de utvikler ny emballasje. Og ett av de viktigste hensynene er trygghet, noe som er forankret i regelverket som absolutt alle plastprodusentene i EU og EØS må forholde seg til.

 

Vi lever i en komplisert verden hvor vi hele tiden kommer i kontakt med nye oppfinnelser. Det kan være mye for en vanlig forbruker å ta innover seg. Mange har mistet tillitten til store produsenter og internasjonale instanser som EU. Vi blir bombardert av ny informasjon som kritiserer måten vi lever på og stadig gir oss tips om hvordan vi kan forbedre oss. Vi klarer ikke å gå i detalj på hver eneste innovasjon, for ingen av oss klarer å tilegne seg fagkunnskap på absolutt alle felt.

 

Det er viktig å huske at for hver ny oppfinnelse, for hvert nytt stoff som settes ut på forbrukermarkedet så finnes det en lang prosess med forskning, godkjenning, regulering og kontinuerlig kvalitetskontroll. Forskningen står heller ikke på stedet hvil, og hver gang det kommer nye forskningsresultater, så kommer andre forskere på banen for å se om de kan oppnå de samme resultatene. Etter hvert blir de nye resultatene godkjent eller forkastet.

 

«Plasthavet» er en viktig serie som forhåpentligvis inspirerer seerne til å rydde strender og plukke etter seg. Når det kommer til deres omtale av helseaspekter ved plastemballasje, kunne den trengt litt flere nyanser.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Fire norske bedrifter vant Worldstar-priser for sine emballasjeløsninger

SMurfit Kappa Norge, BAMA Packaging, Glomma Papp og Elopak ble utropt som vinnere da WorldStar-prisene 2022 ble annonsert før jul.

Det var 440 emballasjeartikler som kjempet for å få utmerkelsen WorldStar, og det ble delt ut 240 priser. 15. desember ble WorldStar-prisene for 2022 offentliggjort. Fra Norge blir Bama Packaging, Glomma Papp, Elopak og SMurfit Kappa Norge tildelt den gjeve emballasjeprisen.

Her er de norske vinnerne og juryens kommentarer:

BAMA Packaging: Ny emballasje for avokado

BAMA Packaging vant prisen med sin emballasje for avokado, som reduserer matsvinn, gir ferskere produkter og har en positiv innvirkning på miljøfotavtrykket for avokado.
Esken er fri for plast og laget av jomfruelige fibre. Emballasjen er en integrert løsning med et lokk som sitter fast basert på den aktuelle størrelsen på avokadoene.
Designen av lokket reduserer forbrukernes mulighet for å skade avokadoene ved å trykke og klemme på dem i butikken og holder produktet på plass under håndtering og i transport. Informasjon kan trykkes på emballasjen, uten behov for etikett.

 

Glomma Papp: Planter per post

Dette er en velfungerende og intelligent løsning og et stort fremskritt når det gjelder postforsendelse av et ganskevanskelig og utfordrende produkt; levende og voksende planter. Emballasjen har en struktur som holder den levende planten fast på sin plass og også sørger for at blomsterjorden blir i potten. Eskens kanter på toppen forhindrer at innholdet faller ut og gjør strukturen sterkere. Juryen ser et godt marked for denne innovative emballasjeløsningen, men instruksjoner om hvordan den åpnes bør legges til.

 

 

Elopak Pure-Pak Imagine

En moderne versjon av den originale Pure-Pak-kartongen som er lett å åpne og helle fra ve hjelp av en løsning med brettelinjer. Kartongen har ingen plastskrukork, og den nye åpningen er intuitiv for forbrukeren å åpne og lage en slags trakt for enkel helling. Brettelinjene lar forbrukerne klemme ut de siste dråpene av emballasjen og brette den for effektiv gjenvinning. Slik enkel og smart design endrer kartongens brukervennlighet uten ekstra kostnader.

Smurfit Kappa Norge – bærekraftig emballasje for fersk fisk

Esken til Bömlo Criterion fra Bremnes Seashore har smart design og en fasong som er optimert fisken og pallestørrelsen. Den erstatter en tidligere EPS-løsning og sparer plass ved at den kan transporteres flat. Emballasjen sørger for at fisken og isen er stabil under transport og kan gjenvinnes etter bruk. Emballasjen sikrer god kjølekjede og presenterer produktet på en fin måte. Den kan bidra til å styrke merkevarens bærekraftprofil under transport, håndtering og lagring. Emballasjen er utviklet for å møte kravene under den lange transporten fra Norge til eksklusive restauranter i Sør-Europa.

Smurfit Kappa Sverige & Norge vant også WorldStar for en papirbasert takarmatur som erstatter plate- og plastkonstruksjoner og en plassbesparende transportemballasje som med noen håndgrep kan forandres til et attraktivt butikkdisplay for sjokoladeplater. Les mer om disse produktene i vår omtale av ScanStar-vinnerne.

Vi tar også med at DS Smith Denmark vant WorldStar for sin emballasje til transport av dørhåndtak.

Vi gratulerer!

 

WorldStar utdeles årlig av World Packaging Organisation. For å delta i konkurransen må emballasjen ha vunnet en nasjonal eller regional konkurranse. Bidragene bedømmes av en internasjonal jury. Direktør i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, er norsk representant i juryen.

I Norden er det kun vinnere av ScanStar-prisen som kan delta i WorldStar, og Emballasjeforeningen velger norsk representant i Scanstar-juryen. Ole Anton Bakke, emballasjesjef i Jotun har vært norsk juryrepresentant de siste årene.

ScanStar-konkurransen arrangeres av Scandinavian Packaging Association, og de norske medlemslandene alternerer på åarrangerer konkurranse. I 2022 er det igjen Emballasjeforeningens tur, og prisene skal deles ut på Emballasjedagene. 10. november.

PROGRAM-PRISER OG PÅMELDING

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Circular Packaging Cluster får klyngestøtte av Viken fylkeskommune

Det har vært stor interesse for Viken fylkeskommunes nye støtteordning for næringsklynger. Tre klynger tildeles nå nærmere 8 millioner kroner. Cicular Packaging Cluster (Emballasjeforeningen) er en av dem.

– Det har vært tøff konkurranse mellom søkerne. Det er flere prosjekter med gode intensjoner og spennende målsetninger. Etter grundig vurdering av søknadene er det gitt tilsagn til tre prosjekter med inntil 8 millioner kroner i samlet beløp, sier Johan Edvard Grimstad, fylkesråd for næring og tannhelse.

Disse klyngene får støtte

  • Circular Packaging Cluster (Emballasjeforeningen) skal etablere samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering.
  • Kongsbergklyngen AS skal gjennom et samarbeid med flere legge til rette for utviklingen av et kompetansesenter innen digitalisering og kunstig intelligens knyttet til produksjonsmetoder.
  • Norway Health Tech etablerer et samarbeidsprosjekt som skal fremme internasjonalisering av helsebedrifter.

Har store forventninger

Johan Edward Grimstad (foto Morten Brakestad)

– En næringsklynge er en konsentrasjon av små og store bedrifter som samhandler og innoverer gjennom samarbeid og kunnskapsdeling, og som jobber tett med både forskningsmiljøer og gjerne det offentlige. Målet med ordningen er å stimulere næringsklynger til å samarbeide om utviklingsprosjekter som fremmer grønn omstilling, digitalisering og eller internasjonalisering av næringslivet. Her treffer de tre valgte prosjektene planken, mener fylkesråd Grimstad.

De tre prosjektene skiller seg positivt ut med hensyn til gode prosjektbeskrivelser, og viser store ambisjoner når det gjelder grønn næringsutvikling, kompetanseheving og omstilling.

– Jeg vil gratulere klyngene som har fått tildelt midler, og har store forventninger til resultatene. Dette er satsinger helt i tråd med fylkesrådets ambisjoner, sier Johan Edvard Grimstad.

Om Circular Packaging Cluster

Emballasje og bygg – sirkulær ressursutnyttelse og emballering av trematerialer i bygg; søker er Circular Packaging Cluster (Emballasjeforeningen).

Emballasje- og treindustri er sterke næringer i Viken som skal samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering. Circular Packaging Cluster og Norwegian Wood Cluster skal styrke bedriftenes utvikling, og bidra til kunnskapsoverføring og innovasjon. Klyngene representerer treindustrien og emballasjeindustrien som ikke har noe tradisjon på samarbeid fra før. Overføringsverdi av systemisk tankegang til ny bransje.  Det skal gi grunnlag for nye utviklingsprosjekter og erfaringene vil være overførbare til andre bransjer i regionen. De har tunge og solide aktører med seg i prosjektet. Begge klyngene vurderes å ha god gjennomføringsevne.

Interessert i våre faggrupper?
Vi svarer gjerne på spørsmål:
epost:     post@emballasjeforeningen.no
Telefon: 22 12 17 60

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Kort overskrift
Lorem ipsum dolar sit amen

Yngve Krokann hedres med medalje for tro tjeneste

Yngve Krokann tildeles Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste til Emballasjeforeningen. Dette er en anerkjennelse til arbeidstakere med minst 25 år hos samme arbeidsgiver. Krokann har siden ansettelsen i 1991 viet sitt profesjonelle liv til Emballasjeforeningen, blant annet gjennom formidling og utdanning i Emballasjeskolen. I dag er han kompetanseleder i foreningen.

Krokann har jobbet i Emballasjeforeningen i over 30 år, og hver dag har han stått på med sin vilje og gjennomføringsevne for å dele sin kompetanse med Gud og hvermann om emballasjens fordeler og utfordringer.

På medaljens nettside heter det at «når den tildeles en ansatt, betyr det langt mer enn en gave. Den representerer en tradisjon med solide verdier, og er et varig bevis på mottakers innsats og betydning.»

Emballasjeforeningens direktør, Kari Bunes, overrakte medaljen under en begivenhet torsdag 1. desember.

– Foruten hans fagkompetanse innen emballasje, er han dyktig i det å utvikle mellommenneskelige relasjoner og få grupper av mennesker til å trives sammen. Det er derfor med stor glede vi gir ham denne utmerkelsen, sier hun.

 

 

tus pretium vitae.

PROGRAM-PRISER OG PÅMELDING

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Vi ønsker Sealing System AS velkommen som nytt medlem i Emballasjeforeningen

Lars Joramo sog Ivar Brekkli utgjør staben i den norske avdelingen i Sealing System AS.

I samarbeid med Trosterud Mekaniske etablerte  Sealing System en ny avdeling i Oslo tidligere i år. Nå har det norske selskapet blitt medlem i Emballasjeforeningen.

 

Sealing System er en av Skandinavias ledende leverandører av komplette pakke- og palleteringsanlegg. Etableringen i Norge skal styrke Sealing Systems tilstedeværelse på det norske markedet.

Trosterud Mekaniske har mer enn 70 års erfaring, og Daglig leder Lars Joramo skal også jobbe med det nye selskapet. Ivar Brekkli er ansatt 100 prosent i Sealing System AS og har erfaring med elektro og automasjon. Han har blant annet drevet et eget elektrofirma.

Tettere kontakt med det norske markedet

– Det viktigste med å etablere Sealing System AS i Norge er å få tettere kontakt med det norske markedet, forklarer Lars Joramo, som har fartstid i selskaper som Maarud, Orkla, Bama og Alna, og har sett mye forskjellig.

Etablert i 1998

Sealing System ble etablert i 1998 og har bygd opp en sterk posisjon i Danmark og på det skandinaviske markedet. Nå føler de at tiden er moden for å ta neste skritt for å styrke tilstedeværelsen på det norske markedet.

– Norge har i flere år vært et viktig marked for Sealing System, og vår kundeportefølje vokser stadig gjennom gode relasjoner, forteller administrerende direktør hos Sealing System A/S Rolf Tange.

– Med den nye avdelingen i Oslo er vi tettere på våre norske kunder og kan dermed tilby en hurtigere og mer effektiv service. Samtidig styrker det muligheten for å bygge opp sterke relasjoner.

Sealing System har siden grunnleggelsen i 1998 vokst i både omsetning og antall medarbeidere. I dag sysselsetter virksomheten over 100 medarbeidere i Danmark og leverte i 2020 omsetningsrekord tross et år, preget av vanskelige markedsvilkår.

Intelligente pakkeløsninger

Sealing System leverer komplette pakke- og palleteringsanlegg. Løsningene omfatter alt fra stand-alone pakkemaskiner til komplette, automatiserte fylle-, pakke- og palleteringsanlegg. Dette inkluderer blant annet roboter og Coboter.

Selskapet leverer utstyr for dosering og utveiing, interne transportsystemer, produktpakking, foliering av flasker, bokser og begre, toppforsegling, kontrollvekt, etikettering og vikling. Ved siden av å levere anlegg for pakking av mat og drikke, har de også levert utstyr pakking og palletering av bleier.

Sikter mot de store kundene

Eksempel på en installasjon som er gjort hos Jensen Brød (Bilde Sealing System).

For Sealing System AS i Norge er Nortura og TINE de store kundene. De har også levert roboter til BAMA. På utstyrssiden samarbeider de med leverandører som GEA, Landtech og Maoni.

– Sammen med PackSize kan vi lage esker etter behov, noe som er aktuelt for netthandelen, forteller Lars Joramo.

– Vi har lang erfaring i bransjen og har sett hva som fungerer. Våre løsninger er ikke blant de billigste, men egner seg godt for de store kundene som har høyt volum, forklarer Ivar Brekkli.

Noe av det første Sealing System gjorde i Norge var å melde seg inn i Emballasjeforeningen.

Medlem i Emballasjeforeningen

– Emballasjeforeningen er en viktig arena for å møte aktører i bransjen, og vi må være der de andre er, fastslår Lars Joramo og Ivar Brekkli.

– Vi har også en del kompetanse å bidra med og stiller gjerne opp med fagfolk fra Danmark på seminarer eller kurs.

Sealing System har meldt seg på Scanpack i 2022, der også Trosterud Mekaniske har stand på den norske avdelingen i C-hallen.

Innen den tid kan Sealing System bidra med sine tjenester til norske bedrifter.

Tilbyr rådgivning

– Har du et prosjekt på gang og trenger en rådgiver, kan vi stille på kort varsel. Vi har gode relasjoner til mange, og lang fartstid kommer godt med, sier Lars Joramo.

– Vi lager skisser i 2D og 3D som kan redigeres ned til minste skrue. Disse skissene er tilgjengelig for kunden gjennom hele prosjektet, forklarer Ivar Brekkli, som sier at selskapet har fått gode skussmål og positive tilbakemelding i markedet så langt.

https://sealing-system.dk /www.sealing-system.no

Vurderer din bedrift medlemskap hos oss?
Vi svarer på spørsmål og tar gjerne et møte med dere:

epost: post@emballasjeforeningen.no

Telefon: 47 22 12 17 60

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf

Kort overskrift
Lorem ipsum dolar sit amen

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis m

Circular Packaging Cluster arrangerte sin første fysiske workshop

Ifølge klyngeleder Ola Ronæss var det cirka 45 påmeldte på workshoppen som for anledningen ble holdt hos designbyrået Eggs i Oslo.

Ronæss kunne videre fortelle at klyngen er i vekst og har nå mellom 50-55 medlemmer. To av de nye medlemmene fikk presentere seg på arrangementet:

  • Woolero, som vil løse problemet med at tonnevis av ull kastes på grunn av lav pris, ved å lage emballasje av den som kan erstatte plast.
  • Läntmannen Unibake Norge, som nok er mest kjent for sine Hatting-produkter, som delvis produseres på fabrikken i Lier. De har nylig flyttet mer produksjon til Norge ved å kjøpe et bakeri. Selskapet har hatt som mål å redusere bruk av plast med 15 prosent og har allerede nådd 26 prosent.

Ronæss påpeker at emballasje er blitt allemannseie, noe som gjenspeiles i både nye tendenser og det daglige mediebildet.

– Folk er mer interessert i å forstå viktigheten av emballasje, både de gode egenskapene og utfordringene knyttet til det, sier han, og legger til:

– Vi ser mye innovasjon og nye ideer på området vårt, som for eksempel med Woolero, som jobber med å utvikle emballasje av saueull. De er sammen med 12-15 andre tidligfase bedrifter i klyngen med og inspirerer og peker på muligheter. De kan bidra til fremtidsrettede løsninger og konkurransekraft for næringslivet, sier klyngeleder Ola Ronæss.

– Vil lære av de erfarne

Woolero var representert av gründerne Ann Elinor Jamtvoll Aasen og Mathias Almenning Hoel fra entreprenørskolen ved NTNU i Trondheim. De forteller at de ble medlemmer av Circular Packaging Cluster for å bygge nettverk med andre aktører i ulike deler av verdikjeden som jobber mot samme mål som dem; nemlig å gjøre emballasje mer sirkulært.

– Her fikk vi sparret med engasjerte og flinke folk fra alle deler av verdikjeden. Det ga oss uvurderlig innsikt i hva som foregår i denne bransjen. Det var utrolig spennende å delta i workshopen, hvor vi fikk sett tydelig verdien av å ha ulike perspektiver når man jobber med slike problemstillinger, sier Aasen.

Hun forteller at Woolero er i oppstartsfasen, og at de derfor kan bidra med et annet perspektiv enn aktører som har jobbet i bransjen i mange år.

– På denne måten kan vi utfordre etablert tankegang, og vi drar stor nytte av å få tilbakemeldinger og innsikt fra de som har mye kunnskap og erfaring fra bransjen, sier hun.

Skal dele erfaringer

Klyngeleder Ronæss forteller at nettopp meningsutveksling og deling av kunnskap og erfaringer er nøkkelen til en mer sirkulær verdikjede for emballasje, og at workshops som denne bidrar til dette.

– Vi skal drøfte problemstillinger som er litt større enn bare innenfor den enkelte aktørs område. Vår klynges utgangspunkt er at enkeltaktører hver for seg gjør en bra jobb knyttet til bærekraftig utvikling av emballasje, men totalen og totalsystemet vårt likevel ikke produserer nok bærekraft og sirkularitet. Derfor må vi jobbe sammen for å finne løsninger på det som blokkerer sirkulær utvikling, sier han.

Lærerike foredrag

Flere av klyngens medlemmer holdt presentasjoner, som Bård Bringsrud Svensen i Orkla Home and Care, som fortalte om selskapets satsing på resirkulerte materialer og utfordringene med dette.
Direktør Synnøve Bjørke i ROAF presenterte forslag som kan øke gjenvinningen og inviterte klyngemedlemmene til å besøke anlegget på Romerike.

Geir E. Sæther i Tomra la opp til workshoppen ved å påpeke 6 områder der det foreligger gap:

  1. Lovgivning
    2. Kvalitet
    3. Kvantitet
    4. Alignments
    5. Data
    6. Infrastruktur

Jan Walter Parr i Eggs presenterte og ledet oppgaven for workshoppen:

1 Identifisere blokkeringer og drivere
2 Formulere sirkulære utfordringer vi kan løse sammen.

Gjennom hele 2022 skal klyngen arrangere flere workshops og møter for å kartlegge blokkeringer i den sirkulære verdikjeden. Etter hvert vil de gradvis gjøre funnene om til utviklingsprosjekter og initiativer for og med bedrifter.

– Noen av dem er lavthengende, mens andre er større og vil ta lenger tid. Denne workshopen var starten på et samarbeid hvor vi kartlegger manglene i verdikjeden. Det var representasjon fra store deler av verdikjeden, og i løpet av tre effektive timer fikk vi dekket store deler av kjeden. Vi gikk ikke i dybden, men fikk litt oversikt over bredden og sammenhengen, sier Ronæss.

 

etus pretium vitae.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
08. feb 2022 - 10. feb 2022Sign & Print ScandinaviaKistamässan Stockholm
10. mar 2022Generalforsamling i Emballasjeforeningen 10. mars 2022Hotel Continental Oslo
10. mai 2022 - 12. mai 2022Smart Industri 2022Norges Varemesse (Nova Spektrum)
04. okt 2022 - 07. okt 2022Scanpack i GöteborgSvenska Mässan
10. nov 2022 - 11. nov 2022Emballasjedagene 2022Scandic Park Sandefjord
04. mai 2023 - 10. mai 2023Interpack 2023Messe Düsseldorf