Resirkulert vs resirkulerbart – det store kvalitetsspørsmålet.

Blogginnlegg av Ruth Nilsen

Ruth Nilsen er Markedssjef emballasje i Glomma Papp

Ord og uttrykk blir ofte brukt om hverandre i pappverden. Noe jeg ofte opplever forvirring rundt, er forskjellen på resirkulerte og resirkulerbare kvaliteter for bølgepappemballasje.

Mange kunder lurer på hva som er best, og noen ønsker kun resirkulerte emballasjekvaliteter, uavhengig av tiltenkt bruk eller hva de skal pakke inn. Det blir ofte spurt om andel resirkulert fiber, og mindre fokus på resirkulerbart. I tillegg sammenlignes ulike materialer med tanke på dette.

All bølgepappemballasje med en plastandel på mindre enn fem prosent kan resirkuleres. I Norge er det gode systemer for innsamling, både for industrien og for konsumenter. I følge Norsk Resy samles det inn mer enn 100 prosent. Det høres rart ut, men forklaringen er enkel: Det importeres ferdigemballerte varer, og med de norske innsamlingssystemene, samles det inn mer papp- og papiremballasje enn det som produseres her i landet. Det som samles inn brukes som innsatsfaktor for å lage nytt papir.

Papir kommer i mange ulike former, med varierende grad av resirkulert materiale. Dette er alt fra 100 prosent resirkulert fiber, til kvaliteter med en blanding av resirkulert og ny fiber, og papirprodukter som kun består av ny fiber. Da kommer ofte spørsmålet: Hva skal man velge?

Svaret er sammensatt. Hva man velger, er ofte basert på produktet som skal pakkes, hva emballasjen vil bli utsatt for, klima og transport. Det er med andre ord ikke enkelt å si hvilket valg man skal ta uten å kjenne til disse faktorene. Jeg har hatt kunder som ønsker resirkulert kvalitet som skal brukes til å pakke inn næringsmidler som er i direkte kontakt med emballasjen. Da er ikke det den riktige kvaliteten å velge. Det er strenge regler for næringsmidler og emballasje i Norge, og disse kravene må man ta hensyn til når man utvikler en emballasje.

En annen ting som er verdt å nevne, er at papiret blir svakere når det baseres på resirkulert fiber. Om ny fiber tilføres, vil det bli sterkere. I Norden er det stor tilgang på skog, og alle papirfabrikker som lager papir av ny fiber, fokuserer på bærekraftig skogbruk. Det tas ut mindre skog sammenlignet med tilvekst, og naturlig nok er det derfor kvaliteter i Norden basert på mer ny fiber enn i f.eks. Sør-Europa.

Emballasjen som lages av ny fiber har høy verdi i ettermarkedet. Siden fiberen blir svakere for hver gang den resirkuleres om det ikke tilsettes nytt råstoff, blir man nødt til å kjøre tykkere kvaliteter for å oppnå samme styrke. Det kan man se på en del emballasje som produseres i bl.a. Østen, hvor tilgang på ny fiber er liten. En studie fra Universitetet i Graz viser at fiber kan resirkuleres minst 25 ganger.

Fokus på god tilpasset emballasje, med rett kvalitet, er avgjørende for et godt emballasjevalg.

Kunnskap ligger bak de gode emballasjevalgene

– Det er viktig med kunnskap slik at man kan ta faktabaserte beslutninger og ikke la følelsene styre dette, sier Morten Aas, leder Emballasje og Design i TINE.

Nå om dagen er det stor interesse for emballasje i mediene, og meninger om innpakkingen diskuteres flittig rundt kaffekoppene. Mange ønsker seg mer bærekraftig og miljøvennlig emballasje, men de fleste erfarer at det ikke er så lett å vite hva dette egentlig er.

Hvilken emballasje er «best»?

Kunnskap om plastemballasje

Emballasjeskolens elever får opplæring i plastemballasje hos Norner.

Hva som er «riktig» emballasje avhenger av produktet og hvilke påkjenninger det skal utsettes for gjennom verdikjeden. I henhold til den nye forskriften om emballasjeavfall er produsenten pålagt å tenke på avfallsminimering ved valg av emballasje.

Dette handler ikke bare om å redusere emballasjemengden, men å redusere den totale avfallsmengden på et produkt. Å redusere emballasjemengden på et produkt, hjelper ikke hvis dårligere beskyttelse gir økt brekkasje eller mer matsvinn.

Hvor skaffer man seg den nødvendige kompetansen for å ta faktabaserte beslutninger? Emballasjeskolen er et opplagt sted å starte, hvis man trenger å skaffe seg basiskompetanse om emballering.

Emballasjeskolen gir økt kunnskap og utvidet nettverk

Morten Aas ble tildelt Emballasjefagprisen i 2017

– Vi har sendt flere medarbeidere på Emballasjeskolen, og de har kommet tilbake med et godt faglig utbytte og utvidet nettverk, forteller Morten Aas.

Han understreker at kompetanse om emballasje og emballering er meget viktig i hans avdeling og at behovet for kompetanse vil øke i tiden fremover.

– Det blir absolutt mer viktig. Se bare på dagens fokus på plast i alle kanaler. Det er viktig med faktabasert kunnskap slik at man ikke lar følelsen styre valgene, sier han.

Morten Aas har selv vært elev på Emballasjeskolen, nærmere bestemt i klasse 29. Han syns at hans egen bedrift har vært flinke til å benytte seg av tilbudet, mens andre bedrifter kanskje ikke har vært like aktive.

Fordypning på enkelte områder kan også løses

Bedriftens behov for basiskompetanse er ifølge Morten Aas dekket på en bra måte av Emballasjeskolen, men han ser også et behov for fordypning innenfor ulike fagområder, spesielt på plast.

Kompetanseleder i Emballasjeforeningen og rektor for Emballasjeskolen

Yngve Krokann.

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen og rektor for Emballasjeskolen, sier at fordypning i enkelte fag er fullt mulig for dem som ønsker det.

– Vi kan for eksempel koble på Norner som har meget god kompetanse på plast. Vi kan også kjøre bedriftsinterne kurs med fordypning i ønsket emne, forteller Krokann.

Vi kan også nevne at Nofima har flere forskere med doktorgrad i emballering, og de kan gi gode råd om hvilken pakketeknologi som gir best holdbarhet og kvalitet på matvarer. Østfoldforskning, som nylig har blitt medlem i Emballasjeforeningen, kan bidra med livssyklusanalyser.

Emballasjeskolen starter opp med ny klasse 23. september 2019

Meld deg på Emballasjeskolen klasse 49

Les mer om Emballasjeskolen

Ny forskrift om gjenvinning og behandling av emballasjeavfall

I september 2017 ble det innført en forskrift som regulerer produsentansvaret for emballasjeavfall og som erstatter bransjeavtalene ved nyttår.

Hver produsent er ansvarlig for miljøbelastningen til sine produkter gjennom livsløpet. De siste 20 årene har produsentansvaret vært ivaretatt gjennom bransjeavtalene mellom myndighetene og partene i emballeringskjeden. Disse avtalene opphører ved nyttår.

Bransjeavtalene erstattes av forskriften som primært  ble innført for å regulere konkurransevilkårene i bransjen, etter at det dukket opp et nytt produsentansvarsselskap.

I forskriften står det  at produsenter som tilfører markedet minst 1000 kg av en emballasjetype på det norske markedet, plikter å være tilsluttet en returordning som er godkjent av myndighetene.

Forskriften fastslår også at produsenter skal arbeide for avfallsforebygging, og retningslinjene for dette skal fastsettes av Miljødirektoratet. Ifølge forskriften skal produsenter alene eller i samarbeid med andre produsenter utarbeide en årlig rapport om innsatsen for – og resultater av arbeidet med avfallsforebygging.

Dette tilsvarer dagens NOK-rapport. Klikk her for å lese forskriftsteksten

Emballering er essensielt for å bevare maten

Emballering bidrar til at holdbarheten på matvarer øker, og det nordiske forskningsprosjektet på matsvinn viser blant annet at økt holdbarhet reduserer matsvinnet.

Omtrent 30-40 prosent av all mat som produseres i verden blir aldri spist, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon. For å dekke inn svinnet, produserer vi mat til 11 milliarder mennesker. Og likevel lider 800 millioner av underernæring, skriver Jon Haag, direktør for Consumer Insigths.

Les videre

Verden samles om mer systematisk bruk av emballasje

Når emballasjefagfolk fra hele verden samles på WPO-møter i Budapest denne uken, vil de få høre at bedre planlegging av emballasjebruken gir mer bærekraftig ressursbruk.

I perioden fra 22. til 26. mai 2016 skal den ungarske foreningen for emballasje og materialhåndtering, CSAOSZ, arrangere møter og konferanser i regi av World Packaging Organization (WPO).

Les videre

Bør bærekraft i større grad telle ved juryering av ScanStar?

 «Sirkulær økonomi» og «det grønne skiftet» er begreper som stadig oftere står på agendaen i næringslivet og i politikken. Vi bør kanskje diskutere om produktenes bærekraft i større grad bør telle ved juryering i emballasjekonkurransen ScanStar*.

Med tanke på de enorme utfordringene verden står overfor, er det knapt noe som er mer aktuelt enn bærekraft akkurat nå.

Les videre

Du vil vel beskytte det du er glad i, du også?

Hvilken historie ville du ha fortalt hvis du visste at din bedrift kunne nå ut til 100 millioner mennesker?

Denne utfordringen fikk jeg på epost her om dagen, og det fikk meg til å tenke. Jeg tenker at det er vanskelig å få sin egen familie til å lytte til prat om emballasje, så hvorfor skulle 100 millioner mennesker gidde å bry seg?
Les videre

Intelligent emballasje

For dem som ikke er i emballasjeverdenen til daglig, høres det nok veldig rart ut at emballasje kan være intelligent. Legger jeg til aktiv også, blir nok responsen spørrende hoderisting og et litt hyggelig, skjevt smil, før de skylder på tidsnød og haster videre.

Men vi som lever med emballasjeutfordringer til daglig, har kjent disse begrepene en stund. Og vi har visst nok om dem til at vi er blitt nysgjerrige og gjerne vil vite mer!

Les videre

Har du emballasjefordommer?

Mener du det fulgte altfor mye emballasje med TV-en du kjøpte i høst? Ergrer du deg over at druer og moreller selges ferdig innpakket? Da lider du mest sannsynlig av emballasjefordommer!

Dette er ingen uvanlig tilstand. De fleste av oss rammes av slike fordommer nå og da, kanskje mens vi sliter med en gjenstridig påleggspakke, eller når hylleseksjonen er ferdig montert, og kartongen ligger strødd utover stuegulvet. Les videre