4

Med fartstid på 11 år har vårt nye medlem, Hugo Industridesign, gjort en rekke emballasjeoppdrag for norske merkevarer. Kombinasjonen av moderne teknologi, kunnskap og kreativitet har vært vellykket.

Hugo Industridesign er nå medlem i Emballasjeforeningen
Martin Otto Fougner, daglig leder i Hugo Industridesign

Flasker til Imsdal, Möllers tran, Tomtegløgg, FunLight og OMO Color er på referanselisten sammen med emballasje for Kari Traa og Devold, blant mange andre.

Staket seg til suksess

 

For Swix har de utviklet nye staver. Ifølge daglig leder Martin Otto Fougner endret de samtidig måten staver tradisjonelt har vært bygget på. De nye stavene er trekantede i stedet for runde og er testet i vindtunnel for minst mulig luftmotstand.

Trinsene er skrudd på for å spare vekt, noe som også innebærer at de kan skiftes ut. Dette ga nye forretningsmuligheter for Swix. Skiløperne har også satt pris på de nye stavene som har gitt dem mange medaljer i skiløypene.

– Det er ikke Marit Bjørgen som har vunnet flest renn i OL, det er Hugo Industridesign, flirer designeren.

 

Lite byrå med stort engasjement

Det er imidlertid ikke bygging av skistaver  som fikk byrået med tre medarbeidere til å søke medlemskap i Emballasjeforeningen. I vårt intervju kommer det fort fram at det lille byrået har et stort engasjement for emballasjedesign, emballering og miljø. Og de vet en del om hva dette innebærer.

– Vi er først og fremst opptatt av det funksjonelle, altså å få fin design til å fungere i hele verdikjeden, også i produksjon og logistikk, forteller Fougner og hans kollega Anja Leiknes.

– Når kunden skal ha ny emballasje, gir vi helt klare råd om hva som vil fungere best i verdikjeden og som samtidig belaster miljøet minst. Vi har ofte rådet merkevarene til å bruke mer plast i flaskene, for eksempel. Men det er ikke alltid de følger akkurat det rådet.
Fougner forteller at kunder har fått store problemer med flasker som krymper fordi de ville spare penger og bruke minst mulig plast. Og innsparing som gir økt brekkasje og svinn, er aldri bra for miljøet.

Økt svinn er ikke miljøvennlig

Selv fikk han en lenger vei til å bli designer enn han trodde. Han kom nemlig ikke inn på designstudier i Oslo fordi han ikke kunne tegne. Fougner ville studere 3D-design og kom inn på utdanningen i England. Der besto han med glans.

På sitt første designforsøk etter endte studier, vant han Red Dot Design Award. Dette er en ettertraktet pris som designere gjerne drømmer hele livet om å få. Og mens flere av de tradisjonelle designbyråene sverger til å tegne for hånd, før eventuell digitalisering, har Hugo satset på å bruke 3D-teknologi på et tidlig stadium.
Byrået hadde så stor tro på dette at de kjøpte 3D-printer fra første dag.

Vil løse utfordringer i hele verdikjeden

Sansen for logistikk og produserbarhet er imidlertid noe Fougner lærte av sin far som barn. Han har tatt dette med seg for å løse utfordringer i hele verdikjeden. Det har vist seg nyttig ved optimeringsprosjekter.

– Vi løste problemer med korken til Imsdal-flasken ved å lage noen små kurvaturer. På pallen innførte vi mellomlegg i papir for å forenkle stablingen. Og ved å justere 1 mm på flaskene fikk vi plass til 50 flere flasker per pall.
Fougner forteller også at Hugo gjerne er med på å velge ut produksjonsutstyr for å sikre optimering i alle ledd i verdikjeden.

– Orkla ville produsere Tomtegløgg og FunLight på samme linje. Vi utførte palleberegninger og samordnet både grafisk design og industridesign ved å gi etikettene samme farge som innholdet og sette samme bilde på D-pak.

Vil helst produsere i Norge

Byrået er også med på å gi råd om produksjonssted og velger produksjon i Norge så langt det er mulig. Om det ikke er mulig, kan de source produksjon fra andre land for sine kunder. Det har tilført byrået stor kompetanse gjennom mange år.

– Og skulle vi mangle kompetanse, kan vi skreddersy team ved å hente inn kompetanse fra andre steder.

Hugo Industridesign kan tilby produktutvikling, interaktiv design, CAD og ingeniørtjenester, prototyping, pre-produksjon, prosjektstyring, 2D- og 3D-visualisering, animasjon og strategisk design. Selskapet holder til i Oslo

Hugo har utviklet nye skistaver for Swix.
Tomtegløggflasken er utviklet av Hugo.
Martin og Anja med noen av produktene de har designet.

– Man lærer seg mye om mange typer emballasjematerialer og knytter kontakter i ulike bransjer, sier Ruth Nilsen i Glomma Papp om Emballasjeskolen. -Kompetanse er viktig for oss.

Ruth Nilsen er markedssjef Emballasje i Glomma Papp, en bedrift som har vært med å bygge opp og benytte seg av Emballasjeskolens kompetansetilbud gjennom mange år.

Kompetanse er viktig

– Kompetanse er viktig for oss, og Emballasjeskolen er en del av kompetanseutviklingen vår, forteller Ruth Nilsen om Glomma Papp, som også i år trolig vil melde på nye elever. Årsaken er at behovet for kompetanse trolig vil øke.
– Jeg tror at kompetanse om emballasje vil bli viktigere i tiden fremover. Særlig i forbindelse med ulike plastmaterialer og ulike egenskaper, men også med tanke på gjenvinnbarhet, resirkulering og gjenbruk.

Fire samlinger i fire byer

Yngve Krokann i sitt rette ess som leder av Emballasjeskolen.

Emballasjeskolen går over 1,5 år og består av fire samlinger i fire dager i fire forskjellige norske byer.
Her får elevene basisinnføring om materialtyper, pakkemetoder, design, regelverk, pakkeutstyr, krav til matkontakt, trykking, etiketter, emballasjeoptimering og avfallsminimering, med mer.
Undervisningen skjer delvis i klasserom, men også ved bedriftsbesøk i lokale bedrifter i de forskjellige byene Emballasjeskolen holdes i. Vanligvis blir samlingene lagt til Fredrikstad, Trondheim/Bergen, Sandefjord og Oslo
Mellom samlingene får elevene oppgaver som må besvares og løses på jobb eller fritid. Nettverket rundt Emballasjeforeningen deler sin kunnskap og bidrar som lærere og sensorer ved Emballasjeskolen.

Tilbyr Emballasjeskolen til ansatte

Glomma Papp har egen opplæring for sine ansatte om papp, men syns at Emballasjeskolen er nyttig for å gi de ansatte kunnskap om andre materialer

Glomma Papp har en opplæringsstrategi for eget material, men Ruth Nilsen syns at Emballasjeskolen i stor grad dekker bedriftens behov for kompetanse om andre materialer.
Og hun syns at Glomma Papp har vært flinke til å benytte tilbudet.
– Ja, for egen del mener jeg vi er flinke. Vi tilbyr emballasjeskolen til alle som har behov for denne type kompetanse.
Jeg tror kanskje at brukere av emballasje kunne vært flinkere til å benytte seg av tilbudet, avslutter Ruth Nilsen som selv var elev på Emballasjeskolens klasse 23.
Emballasjeskolen starter opp med ny klasse 17. september 2018.
Meld deg på her
Les mer om Emballasjeskolen her
Kunnskap ligger bak de gode emballasjevalgene

EMBALLASJESKOLEN KLASSE 48
Obligatoriske elevsamlinger 2018/2019
Samling 1:  17. – 20. september 2018, Fredrikstad
Samling 2:  19. – 22. november 2018, Trondheim
Samling 3:  28 – 31. januar 2019, Sandefjord
Samling 4:  06. – 08. mai 2019, Oslo
Eksamen:   14. juni 2019, Oslo
Muntlig:      29. november 2019, Oslo

Peterson bygger en ny bølgepappfabrikk i Halden basert på Industri 4.0. Produksjonen i Sarpsborg skal flyttes til den nye fabrikken som er ferdig i 2019.
(mer…)

EU vil redusere miljøeffekt fra engangsplast

Tirsdag 28. mai la EU-kommisjonen fram forslag til et direktiv som skal redusere negativ miljøeffekt fra engangsplast som ofte ender som marin forsøpling.
(mer…)

– Det er viktig med kunnskap slik at man kan ta faktabaserte beslutninger og ikke la følelsene styre dette, sier Morten Aas, leder Emballasje og Design i TINE.
(mer…)

EU-avgift på plastemballasjeavfall er lagt inn i budsjettet for årene 2021-2027 for å dekke tapte inntekter på grunn av Brexit. Avgiften vil ramme enkelte land hardt og det kreves enstemmighet for å få den innført.

Ifølge budsjettforslaget skal medlemsstatene betale et nasjonalt bidrag basert på mengden plastemballasjeavfall som ikke gjenvinnes. Det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan de skal innføre en avgift som skal finansiere dette nasjonale bidraget, ifølge Europen.

EU-kommisjonen argumenterer med at dette er et incentiv for å redusere emballasjeavfallet. Avgiften skal stimulere den europeiske overgangen til sirkulær økonomi og implementering av plaststrategien.

Bakgrunnen for forslag om EU-avgift

  • Brexit har gitt en svikt i inntektene på cirka 15 milliarder euro. President i EU-kommisjonen, Jean-Claude Junker og budsjettkommisjonær Günther Oettinger understreket at dette gapet må fylles da EU-budsjettet ble lagt fram 2. mai.
  • Avgiften vil gi EU en inntekt på 4-8 milliarder euro årlig, noe som utgjør 4 prosent av det totale EU-budsjettet.
  • I budsjettforslaget for 2021-2027 er det lagt inn en pakke for «Nye, egne ressurser» i tråd med EUs plaststrategi som skal skaffe friske penger i EU-budsjettet.
  • Nasjonale bidrag basert på mengden plastavfall som ikke gjenvinnes er en av de nye, egne ressursene som er tatt med i budsjettet.

Hvordan kan dette fungere i praksis?

Jean-Claude Juncker vil ha plastavgift for å dekke opp for Brexit.

Ved hjelp av Eurostats statistikker vil EU-kommisjonen beregne mengden plast som ikke gjenvinnes i hvert EU-land. Kommisjonen foreslår at bidraget skal baseres på en sats på 0,80 euro per kg ikke-gjenvinnbart plastavfall.

Et eksempel: Frankrike genererte 2.133.626 tonn plastemballasje i 2015, og 543.153 tonn ble gjenvunnet (25,5%). Med en avgift på 0,80 euro/kg ville da Frankrike skylde EU den nette sum av 1.272.378.00 euro.

Her må man imidlertid ta med at nye beregningsregler for emballasjeavfall skal innføres i medlemslandene i midten av 2020. De nye reglene vil være basert på vekten av den emballasjen som går inn i gjenvinningsanleggene.

Det innebærer at medlemslandene blir spurt om å godta å betale vederlag basert på en mengde de ikke kjenner foreløpig. Dermed kan det bli vanskelig å komme til enighet.

Avgiften er tenkt innført 1. januar 2021

Planen er at avgiften skal innføres 1. januar 2021. EU-kommisjonen har beregnet at den vil ligge mellom 4 og 8 milliarder euro i året, noe som tilsvarer cirka 4 prosent av det totale EU-budsjettet.

I EU-27, uten Storbritannia, ble det i 2015 generert 13,6 millioner tonn plastemballasjeavfall. Av dette ble 40 prosent gjenvunnet. Mengden er antatt å øke med 300.000 tonn årlig det neste tiåret.

Dersom EU og medlemslandene iverksetter tiltakene i Plaststrategien, vil gjenvinningsraten øke med 50 prosent innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Omsetningen er forventet å være stabil i budsjettperioden, og variasjonen i anslått inntekt skyldes usikkerhet rundt størrelsen på avgiften.

Medlemslandene må komme fram til enstemmighet

Budsjettforslaget skal nå forhandles om i medlemslandene. De må komme fram til enstemmighet om 7-årsbudsjettet etter at det har fått samtykke i EU-parlamentet. Parlamentet kan på sin side bare godkjenne eller avslå forslaget. De kan ikke endre det.

Da president i EU-kommisjonen Jean Claude Juncker presenterte forslaget for Parlamentet, gjorde han det klart at han er beredt på lange debatter om innholdet. Det er mange motstandere til en plastavgift, både i Parlamentet og i medlemslandene.
Noen mener at en avgift vil være konkurransevridende, mens andre mener at avgiften er «dødfødt».

Danskene er skeptiske

Den danske bransjeforeningen Plastindustrien mener at en slik løsning ikke er bærekraftig og at den neppe kan realiseres. Danmark er ett av flere land som ikke vil øke EU-budsjettet etter Brexit, slik EU legger opp til. Plastindustrien er også kritisk til den foreslåtte plastavgiften.

Thomas Drustrup tviler på at folk er villige til å betale mer for å øke EU-budsjettet etter Brexit.

– Vi støtter ambisjonen om å gjenvinne mye mer plast, også fra emballasje. Men vi står også bak den danske regjeringens linje: Et mindre EU skal ha et mindre budsjett. Det er virkelig en dårlig ide å finne opp nye avgifter og skatter i stedet for å prioritere sine utgifter, sier adm.dir Thomas Drustrup i Plastindustrien.

Han mener at det er forbrukerne som til slutt får regningen i form av dyrere produkter og økte avfallsgebyrer.
Plastindustrien mener at avgiften, slik den er beskrevet i forslaget, vil gi Danmark en betydelig ekstraregning til EU. Men den vil bli mye større i noen av de mindre og velstående EU-landene der gjenvinningsprosenten er lavere.

Derfor blir avgiften neppe innført.

En avgift på plastemballasje er lagt inn i EU-budsjettet for 2021-2027. Den skal dekke tapte inntekter på grunn av Brexit men vil ramme enkelte land hardt. Avgiften krever enstemmighet.
(mer…)

Bruk koden WEBFREE når du registrerer deg på Scanpack, og dermed får du gratis entre på Nordens største emballasjemesse i Göteborg 23.-26. oktober 2018.

Scanpack er den mest omfattende messen i Norden for deg som produserer eller bruker emballasje. Arrangementet er en internasjonal møteplass for inspirasjon, kunnskapsutveksling og nettverksbygging.

Bruk invitasjonskode på Scanpack 2018

Nytt av året er at messen er kostnadsfri for besøkende som bruker invitasjonskode ved registreringen. Bruk WEBFREE for gratis entre.

Andrew Gibbs er Key Note Speaker på messen.

På årets messe blir det seminar om blant annet Creative Packaging. Her kan du høre foredragsholdere som Andrew Gibbs, grunnlegger og redaktør på The Dieline. Dette regnes av mange som den ultimate hjemmesiden for raffinert emballasjedesign.

Gibbs tok eksamen i BA Graphic Design da han var 19 år og jobbet en tid som produksjonskunstner i et gavefirma. Har laget han produkter og emballasje for store varemerker. Det var da han så behovet for inspirerende emballasjedesign for hverdagsprodukter.

Derfor grunnla han The Dieline i 2007. Dette ble raskt verdens mest populære nettside for emballasjedesign med millioner av lesere. I 2009 kom The Dieline Wards som belønner verdens beste emballasjedesign for forbrukervarer, og senere kom The Dieline Conference.

I 2015 ble han sjefredaktør for HOW Design Magazine.

Gratis seminarer

En annen nyhet er Scanpack Academy. Her tilbyr gratis seminarer om alt fra Smart Industry, emballasjetrykk, materialer, bærekraft, design, branding og e-handel.

Emballasjeforeningen har som vanlig hatt ansvaret for salg av stands i hall C. Foreningens stand vil fungere som servicetorg for medlemmer og utstillere i «den norske hallen».

Emballasjeforeningen kommer til å sende ut pressemeldinger om Scanpack i tiden fremover, men du kan også finne nytt om messen på www.scanpack.se

Som den eneste norske bedriften fikk Glomma Papp tildelt Worldstar for sin emballasje til Skyr. Kelly Hakkebo mottok prisen som ble utdelt i Australia 2. mai.

(mer…)

EU-Parlamentet stemte 18. april over de foreslåtte endringene i Avfallsdirektivet og Emballasjedirektivet, som ble vedtatt med stort flertall.

(mer…)