Det blir ingen fransk revolusjon i Norge. Illustrasjonsbilde: Marija Cabuskina
Ved nyttår innførte Frankrike forbud mot plastemballasje på 30 sorter frukt og grønt i pakker på under 1,5 kilo. Den franske presidenten kalte forbudet «en virkelig revolusjon,» og de anslår at reglene vil føre til en reduksjon på én milliard plastinnpakninger i året.
Et slikt forbud vil muligens føre til kortere holdbarhet på en del produkter, men korte distanser fra produksjonsområde til utsalgssted kan gjøre opp for dette, tror seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.
– Det er nok mer lokal produksjon i Frankrike enn her i Norge, og de har færre butikker per innbygger med flere besøkende, som gir større rullering av frukt og grønt og selger unna det de får levert inn fra produsentene på kortere tid enn oss, sier hun.
– Tvinger næringen til å tenke annerledes
Pettersen forteller at det første hun tenkte da hun så forbudet, var at Frankrike ville oppleve økt matsvinn, men at effekten av å fjerne plasten kan reduseres dersom produktene kjølelagres.
Kvalvåg Pettersen forteller at et slikt forbud tvinger næringer til å tenke annerledes.
– Det kan hende de i første omgang erfarer økt matsvinn, men det kan også påvirke forbrukerne til å handle annerledes. Slike endringer tvinger også næringen til å tenke på en annen måte, som gjør at denne endringen kanskje kan gå nokså knirkefritt for seg, sier hun, og trekker fram forbudet mot engangsartikler i plast som et eksempel på dette.
Plastemballasje har en god vanndampbarriere som bevarer fuktigheten i frukt og grønnsaker, som gjør at produktene holder seg lenger. Noen av disse matvarene kan klare seg en god stund uten emballasje om de kjølelagres, for da går inntørkingen saktere, forklarer forskeren.
Lenger holdbarhet med emballasje
Tall fra BAMA viser blant annet at agurk og gulrot har opptil 14 dager lengre holdbarhet når de er emballert i plasten enn uten emballasje, mens emballert brokkoli får doblet holdbarheten sin når den er pakket i plast.
I Nofima har de gjennomført en rekke forskningsprosjekter knyttet til emballasje og matsvinn. I HoldbarSjekken ser de på holdbarheten til frukt og grønt, og hvordan den påvirkes av emballasje. Dette prosjektet avsluttes i mars 2022.
– I ReducePack-prosjektet ser vi også på emballering for å redusere plastforbruk til mat, for både grønnsaker og kjøttprodukter, og finne dette ved å erstatte plast med andre materialer og/eller materialer som kan gjenvinnes eller består av gjenvunnet plast, sier hun.
Matsvinn fører til store klimautslipp
Pettersen legger ikke skjul på at matsvinn har mye å si for utslipp av klimagasser.
– Hvis matsvinnet globalt sett hadde vært et land, så ville miljøfotavtrykket vært på tredjeplass i verden etter Kina og USA, sier hun.
I prosjektet PacKnoPlast ser deltakerne på alternative emballasjeløsninger hvor plast kan fjernes eller erstattes med andre materialer.
Pettersen understreker at emballasje på avveie er et stort problem, og at det kan være lurt å vurdere å selge frukt og grønt uten emballasje i deler av verden hvor det mangler infrastruktur til å behandle emballasjen etter bruk.
Tall fra Norsus viser at utslipp av CO2-ekvivalenter fra emballasje utgjør mellom 1 og 20 prosent av den totale klimabelastningen knyttet til produksjonen av forskjellige typer matvareprodukter.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier til Nettavisen at et slikt forbud også er vurdert i Norge, men at det foreløpig er uaktuelt.
– Å kutte ut plast på frukt og grønnsaker kan føre til mer matsvinn, og det vil vi heller ikke ha. En agurk uten plast varer bare få dager, men med plast kan den vare i godt over en uke, sier han til Nettavisen.
Like før jul ble World Star-prisene for 2021 annonsert. Smurfit Kappa Norge, Glomma Papp, Elopak og BAMA stakk alle av med den gjeve prisen. Spesielt for året var at alle de norske World Star-vinneremballasjene var fiberbaserte produkter. Møt vinnerne av World Star 2021 her.
Smurfit Kappa Norge
Johnny Scarlett, salgsdirektør i Smurfit Kappa.
For 25 år siden utviklet Smurfit Kappa sin første løsning for fersk fisk i bølgepapp. Et kvart århundre senere er de nå World Star-vinnere for sin nye fiskekasse til Bömlo Criterion. Den erstatter en tidligere EPS-løsning og sparer plass ved at den kan transporteres flat både før og etter bruk.
Emballasjen sørger for at fisken og isen er stabil under transport og kan gjenvinnes etter bruk. Fiskekassen er utviklet for å møte kravene under den lange transporten fra Norge til eksklusive restauranter i Sør-Europa.
Smurfit Kappa kaller vinnerløsningen et «samarbeidsprosjekt fra A til Å,» og legger ikke skjul på at det betyr mye for dem å vinne en slik pris.
Wenche Ravlo, Adm.dir i Smurfit Kappa, er særdeles fornøyd med lagets innsats.
– Det er en stor anerkjennelse av jobben vi gjør hver dag sammen med kundene våre. Vi har alltid hatt et sterkt fokus på innovasjon, og en sånn pris gir bekreftelse på at vi faktisk gjør det vi sier. Det er ekstra hyggelig at vi vinner sammen med Bremnes Seashore som går foran som et godt eksempel på en bedrift som ikke er redd for å tenke nytt, sier Wenche Ravlo og Johnny Scarlett i Smurfit Kappa.
De to Smurfit-toppene forklarer at økt oppslutning om bærekraftig emballasje fra sluttbrukere og trussel om økte avgifter på enkelte emballasjematerialer, gjør at de opplever en enorm interesse for fiberbaserte produkter.
– Ideen om å lage en eksklusiv eske til å frakte fersk fisk i papp har sitt opphav i et godt samarbeide med Bremnes Seashore gjennom mange år. Her så man tidlig et potensiale i både design og konstruksjon i bølgepapp, sier Ravlo og Scarlett.
De er raske med å skryte av Smurfit-konstruktør Jørgen Bekken og produktutvikler Johan Verde i Bremnes Seashore. Sammen har de jobbet tett med å utvikle ideer, prøving og feiling, før de landet på den beste løsningen. Det tok flere måneder før de kunne starte med fullskalatesting.
– De første leveransene ga oss gode svar på forbedringsområder. Etter noen finjusteringer var produktet klart for lansering. Det flotte designet på esken er utviklet av designstudioet Cretalux, og Bömlo Criterion markedsføres og selges gjennom Bremnes Seashores eksportselskap Sjór. De skal ha all ære for å satse utradisjonelt i valget av emballasje. Prosjektet er bevis på at tett dialog og godt samarbeid er nøkkelen til suksess, sier vinnerne.
I år var alle norske vinnere av World Star-prisen emballasjeprodukter av fibermaterialer. Smurfit Kappa påpeker at det er godt kjent at fiberemballasje og et fuktig miljø vanligvis ikke går bra sammen, men at de med ny teknologi, unike utviklingsverktøy og stå på-vilje, har klart å lykkes i segmenter som tradisjonelt domineres av andre materialer.
De mener at fokuset på bærekraftig emballasje har gitt økt forbruk av bølgepapp.
– Over hele verden har vi sett at mange kunder har byttet til bølgepappemballasje. I tillegg har den enorme veksten innenfor spesielt e-handel og dagligvare hatt stor betydning for råvaresituasjonen. Det er selvsagt veldig hyggelig, men gir også noen utfordringer som blant annet økte papirpriser. Når også andre råvarer som blant annet strøm, transport, krydder, vegetabilsk olje og plastemballasje stiger like mye eller mer ser vi at det får konsekvenser for hele verdikjeden, forteller de.
Selv om nye virusvarianter og ny nedstengning gjør det vanskelig å spå de neste månedene, spår de en god framtid for fiberemballasje:
– Det handler om at vi har et bærekraftig materiale som gjør jobben med å frakte et produkt trygt frem til sluttbruker for så igjen bli til ny, god råvare. Når det i tillegg er enkelt å formidle et budskap ved bruk av trykk, sier det seg selv at bruken av fiberbasert emballasje vil fortsette å øke i årene som kommer. Det er mange nok eksempler på at vi må gjøre noe for å komme ut av de klimautfordringene vi ser rundt om i verden. Alle har et ansvar og i praksis handler det om å gjøre de riktige valgene som emballasjeprodusent, emballasjebruker og forbruker, sier Ravlo og Scarlett.
Glomma Papp
Glomma Papp vant nylig en World Star-pris for deres nye pappemballasje til transport av planter. Det er en innovativ løsning som holder den levende planten fast på sin plass og også sørger for at blomsterjorden blir i potten.
Bjørn Ivar Larsen, Glomma Papp
– Denne prisen betyr ganske mye for oss. Den gjør at vi føler vi lykkes i det vi hele tiden streber etter, nemlig å være best på design og produktutvikling. I tillegg gir den oss publisitet, og en markedsføringseffekt som gjør at kunder med behov eller ønsker kanskje kontakter oss først. Produktutvikling er noe av det viktigste for oss, og det lykkes vi ganske brukbart med og har mange fornøyde kunder, sier markedsdirektør i Glomma Papp, Bjørn Ivar Larsen.
Produktet ble til etter et ønske fra kunden, som hadde sett en økt etterspørsel etter planter til e-handel. Behovet var en eske tilpasset ulike størrelser og former på pottene, og ulike høyder på plantene. Emballasjen skulle tåle fukt fra jord og plante, og produktet måtte holdes stabil under forsendelse. Det var en spennende utfordring som ga rom for innovasjon og kreativitet, forklarer Larsen.
Stor motivasjon
Glomma Papp forteller at det har vært god kommunikasjon med kunden gjennom hele arbeidsprosessen, og at de etter noen runder med prøver og tester kom fram til esken som produseres i dag. De har lagt vekt på å lage en kostnadseffektiv emballasje, som samtidig treffer kundes behov. Esken er optimert med tanke på blant annet beskyttelse av plantene, redusert vekt og volum og reduserte fraktkostnader.
– En slik pris viser at vi er blant de beste på produktutvikling, så motivasjonen for å vinne er stor, sier produktutvikler Kelly Hakkebo.
E-handel egner seg bra
Larsen forteller at stigende råvarepriser og enorme kraftkostnader er en utfordring for fiberbransjen. Han er likevel optimistisk på bransjens vegne, og tror de vil klare seg godt gjennom de neste rundene med pandemi.
– De siste to årene har vært uten sidestykke. Vi har gått fra en normal hverdag i august til en unormal i november, og nå er vi tilbake til en usikker framtid. Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan framtiden vil bli, men jeg har stor tro på at det fortsatt vil være høy aktivitet innen industrien. Vi har gode smittevernsrutiner, med munnbind og avstand. Det er en dreining av handlingsmønsteret mot e-handel, og for den typen handel egner våre produkter seg veldig bra, sier han.
Elopak
Med en moderne versjon av den originale Pure Pak-kartongen, vant Elopak pris under World Star-utdelingen i desember. Plastkorken er fjernet, og ved hjelp av brettelinjer er drikkekartongen lett å åpne og helle fra. Brettelinjene lar også forbrukerne klemme ut de siste dråpene og sørger for at kartongen er effektiv å gjenvinne. Det enkle og smarte designet og det brune fornybare materialet, bidrar til å redusere både plastbruk, karbonavtrykk og matsvinn.
Senior Manager Product Management Fresh & ESL i Elopak, Hanna Wird, forteller at World Star-prisen er en bekreftelse på at det de gjør er riktig, både i et markeds- og bærekraftperspektiv.
– Det gir oss motivasjon til å fortsette på denne reisen mot en mer bærekraftig kartong med mindre plast, sier hun.
Wird forteller at kartongen, som har fått navnet Pure-Pak Imagine, i utgangspunktet er et resultat av markedets behov for troverdige og miljøvennlige produkter. De har hentet inspirasjon fra Flower Power, en fargesprakende periode hvor unge krefter kjempet for global forandring.
– Vi syntes John Lennons «Imagine» oppsummerte budskapet vi ønsket å formidle, sier hun.
Hun forteller videre at Elopak er veldig opptatt av at hele emballasjesystemet fungerer. Mye arbeid ligger bak vinnerprosjektet, som for eksempel hvordan de sikrer god trykkvalitet på et materiale med ru overflate til hvordan de utruster tappemaskene for en optimal åpningsmekanisme. Det som skiller Elopak fra deres konkurrenter, mener Wird, er måten de sikrer at all nyutvikling er kompatibel med deres eksisterende komponenter.
En sånn pris er en god måte å stoppe opp og feire det de allerede har oppnådd, forklarer Wird, men de skal ikke hvile på laurbærene av den grunn:
– Vi jobber allerede med de neste stegene i vår streben etter enda mer bærekraftige kartonger, sier hun.
I år var alle innsendte bidrag til Scanstar fiberbaserte produkter. Denne bransjen har de siste to årene opplevd problemer med blant annet stengte landegrenser og stigende råvarepriser. Wird tror likevel utviklingen går i riktig retning for fiber.
– Alle opplever utfordringer med økte råvarepriser, men hvis vi løfter blikket, så ser vi ofte at bærekraftige løsninger går hånd i hånd med kostnadsbesparelser. Mindre materiale, og mer spesifikt mindre plast. Fiberprodukter er jo ofte også mer effektive i logistikken og i noen land kan man nå også unngå skatter ved å velge fiberbasert. Det er ikke noe tvil om at denne utviklingen i det store og hele er positiv for fiberbaserte produkter, som vi er overbevist om at er fremtiden, sier hun.
BAMA
BAMAs World star-pris ble tildelt for deres nye fiberemballasje for avokado. Med et integrert lokk som holder produktet på plass under transport og reduserer forbrukers mulighet til å skade avokadoene ved å klemme på dem i butikken, har de klart å fjerne all plast i emballasjen.
Erik Hanseid i BAMA Packaging forteller at de ikke utvikler emballasjeløsninger for å vinne priser, men at å få anerkjennelse for løsninger de utvikler blir høyt verdsatt hos dem.
– World Star er anerkjent som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen emballasjeverdenen, og det er stas at vi to ganger på få år mottar denne prisen for våre emballasjeløsninger, sier han.
BAMA har som ambisjon å skape framtidsrettede og innovative løsninger som blant annet bidrar til økt holdbarhet, redusert matsvinn, lavere miljøbelastning og forenklet hverdag for forbrukere, forklarer Hanseid. Han forteller at de har hatt fokus på emballasje knyttet til frukt og grønt:
– Det handler om både å redusere, optimalisere og forbedre. De siste årene har vi satt inn ekstra ressurser for å utvikle nye og mer bærekraftige emballasjeløsninger. Avokadoemballasjen er et resultat av et prosjekt som har involvert mange personer, avdelinger og fagområder. Løsningene må tilpasses pakkelinjer, logistikk og håndteringsprosesser, fungere i butikk og bidra til å opprettholde kvaliteten og holdbarheten helt hjem til forbruker.
Hanseid ønsker ikke å se for langt inn i spåkulen for framtiden, men forteller at de i løpet av de siste årene har opplevd et økende fokus på emballasjebruk og ulike typer materialer. De må forholde seg til varslede og ventede regulatoriske endringer i, blant annet, EU, og gjennom utvikling og innovasjon bidra til å få frem de beste løsningene i alle ledd av verdikjeden.
– Det foregår en rivende utvikling innen emballasjematerialer og herunder fiber. Det er utrolig spennende å få innsikt i og delta på dette. Enkelte hevder at utviklingen vi har sett de siste tre til fem årene overgår hva som har skjedd de siste 15 til 20 årene. Så hva som vil skje de neste tre til fem årene skal ikke vi spå, sier han.
Dokumentarserien «Plasthavet» med Kenneth Bruvik i spissen har gått sin seiersgang på NRK. Med sine fascinerende bilder av insekter som bygger hus i mikroplast, og norske strender oversvømt av garnrester retter serien oppmerksomheten mot et problem som vi alle er opptatt av: plastforsøpling. Det er positivt at NRK setter søkelys på plastavfallet på avveie, og bidrar til at flere rydder etter seg etter å ha sett serien.
Vi vet alle at plastforsøpling ødelegger naturen, men kan selve plasten vi pakker maten vår i være farlig for helsen vår? I episode 3, «Konsekvensene», går serieskaperne løs på plastemballasje og hvorvidt den er trygg for oss forbrukerne. Programlederen Kenneth Bruvik oppsøker forskere fra NTNU og konkluderer med at det er mange ulike farer ved plastemballasje – og noen av disse farene vet vi for lite om. Han er ydmyk og innrømmer at ingen av studiene han viser til i serien, handler om forsøk på dyr. Serieskaperne understreker at funnene «in vitro» kan ikke si noe direkte om effekter på levende organismer. Det er bra og ryddig journalistikk, men klarer Bruvik å holde seg til den standarden hele veien?
Forskere fra Norner har et annet syn på det
Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner.
Norner, Norges ledende forskningsinstitutt innen plast og plastemballasje, har kommentert påstandene som kommer frem i episoden, spesielt når det gjelder en NTNU-studie presentert av forsker Martin Wagner. Utgangspunktet til dette studiet er at forskerne tar ulike plastartikler, blant annet brukt plastemballasje, legger dem i vann over flere døgn og så konstaterer hvilke stoffer som har lekket ut ved hjelp av veldig sensitive verktøy.
Noen av stoffene kommer fra produktrestene
Det høres ut som en grei måte å finne ut hvorvidt plastemballasje inneholder noen giftstoffer som kan lekke ut i naturen hvis plasten kommer på avvei. Utfordringen med denne metoden, påpeker Norner-kontaktene våre, er at det er vanskelig å få vasket av alle de mikroskopiske restene — og at verktøyet er så sensitivt at det registrerer dem også.
-Vi har sett at noen av «kjemikaliene» og «giftstoffene» de rapporterer faktisk kommer fra emballasjeinnholdet selv, f.eks. fra juice, hårbalsam, etc., sier Ole Jan Myhre på vegne av Norner.
Det er klart at det finnes kjemikalier i kosmetikkprodukter som ikke egner seg spesielt godt for å spise, men påstanden om at alt som lekker ut av emballasjen, er noe som er tilsatt til selve plasten, medfører ikke riktighet.
Det er god kontroll på tilsetningsstoffer
Hvorfor avsløres giftstoffene på denne måten? Ville det ikke vært mer naturlig å spørre en emballasjeprodusent om å fremvise en liste over alt de tilsetter emballasjen sin? Martin Wagner påstår at hvert produkt lekker titusener av ulike stoffer, og noen av disse stoffene forblir ukjente – selv for forskernee med de mest sensitive verktøyene. Det er ikke rart at programlederen konkluderer med at han synes det er skremmende og fastslår at vi mennesker ikke har kontroll på hva vi tilsetter i emballasjen vår.
Sannheten er at vi har god kontroll på hva som tilsettes plasten. Både i Norge og i EU-land lager man plastemballasje i henhold til et felles regelverk som sørger for at alt som tilsettes, er trygt for helse og miljø. Dette gjelder spesielt for plasten som skal være i kontakt med maten. Hvilke stoffer som er lov å tilsette plasten, kontrolleres av en nasjonal forskrift, matkontaktforskriften, som tar utgangspunkt i EU-direktivet No 1935/2004. Disse reglene er forankret i kontinuerlig forskning gjort av den europeiske matsikkerhetsmyndigheten EFSA, og reglene oppdateres stadig i samsvar med nye funn. Den eneste kilden for ukjente stoffer er de såkalte NIAS – utilsiktede stoffer.
– Tematikken rundt Non-Intentionally Added Substances (NIAS) er på dagsorden både for industri og EU, og vi har mye erfaring med både NIAS og aktuelle tilsatsstoffer til plast, legger Myhre til.
Forvirring rundt plasttyper
Vi blir fortalt av Wagner i serien at forskerne har sammenlignet antall giftstoffer i de ulike plastmaterialene og kommet fram til at antallet ikke henger sammen med plasttypen. Noen artikler de har testet, hadde mange ulike stoffer, andre artikler hadde lite – og dette var til tross for at artiklene var laget av samme materiale. Det er ekstremt forvirrende for en forbruker å høre at ingen plasttyper er trygge. Konklusjonen til programlederen blir at vi gambler med helsa vår hver gang vi spiser noe som er emballert i plast. Norner-forskerne synes det er en underlig vinkling.
– Her generaliseres forskningsfunnene til å gjelde plast for matkontakt. I den omtalte studien har de blant annet testet på polyuretan som ikke er tiltenkt kontakt med mat eller hud. Vi har gått gjennom stoffene de fant i matemballasje, og alle disse stoffene står på EUs godkjent-liste, sier Myhre.
Det ville gitt mer mening om forskeren i «Plasthavet» brukte den samme inndelingen som emballasjebransjen bruker, og kunne uttale seg om hvorvidt polyetylen for matkontakt var forskjellig for polyetylen som er laget for produkter som ikke skal være i kontakt med maten. Dette perspektivet mangler, og seeren får en vag ide om at emballasjeprodusentene tilsetter ulike rare stoffer over en lav sko.
Konsentrasjon ikke likegyldig
Forskningsprosjektet som «Plasthavet» omtaler, fokuserer på å måle forekomsten av ulike stoffer i plastartikler. Det betyr at metoden de bruker, kan ikke si noe om konsentrasjonen av disse stoffene. Kan det være et problem? Er det ikke nok å vite at det ene produktet inneholdte giftige stoffer? Spiller vel ingen rolle hvor mye gift det er når det først er funnet gift?
Våre eksperter fra Norner er dypt uenige. Konsentrasjonen er en viktig faktor når myndighetene i Norge og EU bestemmer hva som er lov og ikke lov å bruke. Hvert stoff som kan skade helsen, testes for å finne ut hvilken konsentrasjon som utløser den farlige effekten. Så settes de tillatte grensene langt under denne konsentrasjonen for at det ikke skal være noe tvil om at emballasjen som kommer i kontakt med maten, er trygg for mennesker.
Typisk for disse grensene er at de settes til noen milligram per kilo mat. Her snakker vi milliarddeler! Hvis denne emballasjen havner på avveie, ligger i vann og skiller ut giftstoffer, snakker vi noen småmengder i forhold til verdenshavet. Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere den enorme belastningen vi påfører miljøet ved all vår aktivitet, blant annen emballasjeproduksjon. Men vi kan slå fast at produsentene er bevisst på konsentrasjonen og har strenge grenser å forholde seg til når det gjelder matemballasje.
Er det farlig å spise av plastemballasje?
Miljødirektoratet mener at skjerpede krav vil gi intensiver til innovasjon av nye løsninger.
Det er viktig å huske at emballasjens funksjon er å bevare produktet under transport, forlenge holdbarheten og fortelle oss forbrukere hva som er inni. Emballasjebransjen jobber hardt med å erstatte plast med andre materialer som er mer bærekraftige, sånn som kartong og papp, der det er hensiktsmessig. Det er dessverre en prosess som kan ta lang tid, ikke minst fordi det tar tid å endre forbrukervaner. Noen av oss er klare for kartonger med sjampo og legger løsvektsgrønnsaker i en medbrakt hjemmestrikket pose. Andre trenger å inspisere baguetten sin gjennom et plastvindu. Det er ulike hensyn produsentene må ta når de utvikler ny emballasje. Og ett av de viktigste hensynene er trygghet, noe som er forankret i regelverket som absolutt alle plastprodusentene i EU og EØS må forholde seg til.
Vi lever i en komplisert verden hvor vi hele tiden kommer i kontakt med nye oppfinnelser. Det kan være mye for en vanlig forbruker å ta innover seg. Mange har mistet tillitten til store produsenter og internasjonale instanser som EU. Vi blir bombardert av ny informasjon som kritiserer måten vi lever på og stadig gir oss tips om hvordan vi kan forbedre oss. Vi klarer ikke å gå i detalj på hver eneste innovasjon, for ingen av oss klarer å tilegne seg fagkunnskap på absolutt alle felt.
Det er viktig å huske at for hver ny oppfinnelse, for hvert nytt stoff som settes ut på forbrukermarkedet så finnes det en lang prosess med forskning, godkjenning, regulering og kontinuerlig kvalitetskontroll. Forskningen står heller ikke på stedet hvil, og hver gang det kommer nye forskningsresultater, så kommer andre forskere på banen for å se om de kan oppnå de samme resultatene. Etter hvert blir de nye resultatene godkjent eller forkastet.
«Plasthavet» er en viktig serie som forhåpentligvis inspirerer seerne til å rydde strender og plukke etter seg. Når det kommer til deres omtale av helseaspekter ved plastemballasje, kunne den trengt litt flere nyanser.
Circular Packaging Cluster får klyngestøtte av Viken fylkeskommune
Det har vært stor interesse for Viken fylkeskommunes nye støtteordning for næringsklynger. Tre klynger tildeles nå nærmere 8 millioner kroner. Cicular Packaging Cluster (Emballasjeforeningen) er en av dem.
– Det har vært tøff konkurranse mellom søkerne. Det er flere prosjekter med gode intensjoner og spennende målsetninger. Etter grundig vurdering av søknadene er det gitt tilsagn til tre prosjekter med inntil 8 millioner kroner i samlet beløp, sier Johan Edvard Grimstad, fylkesråd for næring og tannhelse.
Disse klyngene får støtte
Circular Packaging Cluster (Emballasjeforeningen) skal etablere samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering.
Kongsbergklyngen AS skal gjennom et samarbeid med flere legge til rette for utviklingen av et kompetansesenter innen digitalisering og kunstig intelligens knyttet til produksjonsmetoder.
Norway Health Tech etablerer et samarbeidsprosjekt som skal fremme internasjonalisering av helsebedrifter.
Har store forventninger
Johan Edward Grimstad (foto Morten Brakestad)
– En næringsklynge er en konsentrasjon av små og store bedrifter som samhandler og innoverer gjennom samarbeid og kunnskapsdeling, og som jobber tett med både forskningsmiljøer og gjerne det offentlige. Målet med ordningen er å stimulere næringsklynger til å samarbeide om utviklingsprosjekter som fremmer grønn omstilling, digitalisering og eller internasjonalisering av næringslivet. Her treffer de tre valgte prosjektene planken, mener fylkesråd Grimstad.
De tre prosjektene skiller seg positivt ut med hensyn til gode prosjektbeskrivelser, og viser store ambisjoner når det gjelder grønn næringsutvikling, kompetanseheving og omstilling.
– Jeg vil gratulere klyngene som har fått tildelt midler, og har store forventninger til resultatene. Dette er satsinger helt i tråd med fylkesrådets ambisjoner, sier Johan Edvard Grimstad.
Om Circular Packaging Cluster
Emballasje og bygg – sirkulær ressursutnyttelse og emballering av trematerialer i bygg; søker er Circular Packaging Cluster (Emballasjeforeningen).
Emballasje- og treindustri er sterke næringer i Viken som skal samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering. Circular Packaging Cluster og Norwegian Wood Cluster skal styrke bedriftenes utvikling, og bidra til kunnskapsoverføring og innovasjon. Klyngene representerer treindustrien og emballasjeindustrien som ikke har noe tradisjon på samarbeid fra før. Overføringsverdi av systemisk tankegang til ny bransje. Det skal gi grunnlag for nye utviklingsprosjekter og erfaringene vil være overførbare til andre bransjer i regionen. De har tunge og solide aktører med seg i prosjektet. Begge klyngene vurderes å ha god gjennomføringsevne.
Vi ønsker Sealing System AS velkommen som nytt medlem i Emballasjeforeningen
Lars Joramo sog Ivar Brekkli utgjør staben i den norske avdelingen i Sealing System AS.
I samarbeid med Trosterud Mekaniske etablerte Sealing System en ny avdeling i Oslo tidligere i år. Nå har det norske selskapet blitt medlem i Emballasjeforeningen.
Sealing System er en av Skandinavias ledende leverandører av komplette pakke- og palleteringsanlegg. Etableringen i Norge skal styrke Sealing Systems tilstedeværelse på det norske markedet.
Trosterud Mekaniske har mer enn 70 års erfaring, og Daglig leder Lars Joramo skal også jobbe med det nye selskapet. Ivar Brekkli er ansatt 100 prosent i Sealing System AS og har erfaring med elektro og automasjon. Han har blant annet drevet et eget elektrofirma.
Tettere kontakt med det norske markedet
– Det viktigste med å etablere Sealing System AS i Norge er å få tettere kontakt med det norske markedet, forklarer Lars Joramo, som har fartstid i selskaper som Maarud, Orkla, Bama og Alna, og har sett mye forskjellig.
Etablert i 1998
Sealing System ble etablert i 1998 og har bygd opp en sterk posisjon i Danmark og på det skandinaviske markedet. Nå føler de at tiden er moden for å ta neste skritt for å styrke tilstedeværelsen på det norske markedet.
– Norge har i flere år vært et viktig marked for Sealing System, og vår kundeportefølje vokser stadig gjennom gode relasjoner, forteller administrerende direktør hos Sealing System A/S Rolf Tange.
– Med den nye avdelingen i Oslo er vi tettere på våre norske kunder og kan dermed tilby en hurtigere og mer effektiv service. Samtidig styrker det muligheten for å bygge opp sterke relasjoner.
Sealing System har siden grunnleggelsen i 1998 vokst i både omsetning og antall medarbeidere. I dag sysselsetter virksomheten over 100 medarbeidere i Danmark og leverte i 2020 omsetningsrekord tross et år, preget av vanskelige markedsvilkår.
Intelligente pakkeløsninger
Sealing System leverer komplette pakke- og palleteringsanlegg. Løsningene omfatter alt fra stand-alone pakkemaskiner til komplette, automatiserte fylle-, pakke- og palleteringsanlegg. Dette inkluderer blant annet roboter og Coboter.
Selskapet leverer utstyr for dosering og utveiing, interne transportsystemer, produktpakking, foliering av flasker, bokser og begre, toppforsegling, kontrollvekt, etikettering og vikling. Ved siden av å levere anlegg for pakking av mat og drikke, har de også levert utstyr pakking og palletering av bleier.
Sikter mot de store kundene
Eksempel på en installasjon som er gjort hos Jensen Brød (Bilde Sealing System).
For Sealing System AS i Norge er Nortura og TINE de store kundene. De har også levert roboter til BAMA. På utstyrssiden samarbeider de med leverandører som GEA, Landtech og Maoni.
– Sammen med PackSize kan vi lage esker etter behov, noe som er aktuelt for netthandelen, forteller Lars Joramo.
– Vi har lang erfaring i bransjen og har sett hva som fungerer. Våre løsninger er ikke blant de billigste, men egner seg godt for de store kundene som har høyt volum, forklarer Ivar Brekkli.
Noe av det første Sealing System gjorde i Norge var å melde seg inn i Emballasjeforeningen.
Medlem i Emballasjeforeningen
– Emballasjeforeningen er en viktig arena for å møte aktører i bransjen, og vi må være der de andre er, fastslår Lars Joramo og Ivar Brekkli.
– Vi har også en del kompetanse å bidra med og stiller gjerne opp med fagfolk fra Danmark på seminarer eller kurs.
Sealing System har meldt seg på Scanpack i 2022, der også Trosterud Mekaniske har stand på den norske avdelingen i C-hallen.
Innen den tid kan Sealing System bidra med sine tjenester til norske bedrifter.
Tilbyr rådgivning
– Har du et prosjekt på gang og trenger en rådgiver, kan vi stille på kort varsel. Vi har gode relasjoner til mange, og lang fartstid kommer godt med, sier Lars Joramo.
– Vi lager skisser i 2D og 3D som kan redigeres ned til minste skrue. Disse skissene er tilgjengelig for kunden gjennom hele prosjektet, forklarer Ivar Brekkli, som sier at selskapet har fått gode skussmål og positive tilbakemelding i markedet så langt.
Christian Detrois i Nestlé vil ha omfattende endringer i den globale infrastrukturen
Christian Detrois var med på video under Emballasjedagene 2021.
Nestlé samarbeider på tvers av verdikjeder for å nå både sine egne og EUs mål for emballasje innen 2025.
Christian Detrois er Nestlés ansvarlige for emballasje i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Under Emballasjedagene 2021 var han med på videokobling og fortalte om bedriftens arbeid med bærekraft og hvordan de skal nå sine mål om å bruke 100 prosent resirkulert eller gjenvinnbar emballasje i 2025.
Detrois forteller at Nestlé skal forandre hvordan de lager, bruker, gjenbruker og gjenvinner emballasje.
– Det betyr å forbedre design, bytte fra blandingsmaterialer til monomaterialer og gjenbrukbare alternativer. Vi vil lede skiftet fra jomfruelig plast til gjenvunnet plast som kan brukes til matkontakt. Dette skal vi få til ved å utvikle et marked for disse materialene, sier han til Emballasjeforeningen.
– Alle emballasjetyper har en plass
Detrois påpeker at ingen produkter man bruker eller varer man konsumerer blir produsert der man bor, og at emballasje derfor har vært en stor bidragsyter til at vi har nådd dagens samfunnsstandard ved å ivareta produkters integritet.
– Emballasje er der for å beskytte og konservere varer og mat på vei til forbrukerne. Jeg mener alle emballasjematerialer har en plass, men vi må håndtere sluttløpet deres ordentlig, sier han.
– Store bedrifter spiller en nøkkelrolle
I Norden har Nestlé allerede iverksatt endringer på emballasjefronten, og Detrois forteller at påfyllspakkene til deres mest populære produkt, Nescafé gull, nå kommer i emballasje som kun består av monomaterialer. I tillegg investerer de i infrastruktur og skal etablere et gjenvinningsanlegg for plast i Sverige sammen med selskapet TMR.
– Jeg tror Nestlé og andre store bedrifter spiller en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidig emballasje. Vi har et ansvar for å både utvikle og fremme innovative løsninger. Vi har stor tro på samarbeid med andre for å raskere oppnå mer. I mange av våre prosjekter samarbeider vi med andre produsenter og aktører i våre verdikjeder, sier han.
Fremdeles mye arbeid gjenstår
Detrois legger ikke skjul på at det fremdeles er mye som må gjøres på feltet. Dette er et arbeid de gyver ivrig løs på i Nestlé Institute of Packaging Sciences, hvor de samarbeider med alt fra emballasjeeksperter til NGOer, myndigheter og leverandører for å utvikle trygge og miljøvennlige emballasjeløsninger.
Myndighetene spiller en viktig rolle i denne utviklingen, skal man tro Detrois. Han forteller at Nestlé er avhengig av at styresmaktene kommer med insentiver som fremmer en sirkulær økonomi.
– I dag møter vi hindringer som for eksempel dårlig innsamling og håndtering av avfall, og mangel på investeringer i teknologi på dette området. Jeg vet at dette også til dels gjelder i Norge. Myndigheter må investere, og gi insentiver til investering, for å kunne utvikle infrastruktur og teknologi som fremmer resirkulering. Vi tror den mest effektive måten å forsikre at mer plast blir resirkulert på, er å styrke produsentansvaret istedenfor å innføre beskatning hvor inntektene ikke øremerkes, sier han.
Gunnar Hovland var foredragsholder på Emballasjedagene 2021
Gunnar Hovland mener store bedrifter som TINE har ansvar når det kommer til å utvikle bærekraftig emballasje.
Konsernsjef Gunnar Hovland er i vinden med de nye bambusskjeene om dagen (Foto Marija Cabuskina).
Tekst: Bjørn Vilberg
– Det er klart det er et stort ansvar hos oss. Hoveddelen av ansvaret vi bærer ligger i at vi må legge press på oss selv og leverandørene til å utvikle bærekraftige løsninger. Vi kan ikke akseptere at jorder, elver, fjorder og hav gradvis fylles med emballasjeavfall. Derfor er det viktig at vi går sammen med emballasjeprodusentene og utvikler sirkulære verdikjeder. Emballasje som ikke resirkuleres må være av en slik art at naturen selv klarer å bryte den ned.
– Vi kan ikke fortsette å forurense økosystemene slik plast i dag gjør, sier Gunnar Hovland, konsernsjef i TINE.
Også myndighetene må være klar over sin rolle i utviklingen av bærekraftig emballasje. I Forum for sirkulær plastemballasjes veikart fra 2019 blir det pekt ut tiltak styresmaktene kan gjøre for å bidra i utviklingen. Blant annet pekes det på økt investering i nasjonal infrastruktur av testpiloter og -utstyr.
Oppfordring til myndighetene
Hovland er enig i at myndighetene spiller en rolle, og kommer med en oppfordring:
– Myndighetene kan bruke både gulrot og pisk for å bidra til en mer bærekraftig emballasjeutvikling. Når myndighetene forbyr eksempelvis plastskjeer eller øker miljøavgiftene på emballasje som ikke blir resirkulert, vil det ha effekt.
– På samme måte vil det være virkningsfullt med en internasjonal infrastruktur for resirkulering og insentiver til utvikling av emballasje som bidrar positivt. Dette kan akselerere skiftet til en mer bærekraftig emballasjebruk.
Emballasjen til TINE skal enten være resirkulert eller nedbrytbar
Hovland forteller at TINE har som mål om å bli klimanøytral og at emballasjen skal enten være resirkulert eller biologisk nedbrytbar. Det krever godt samarbeid med både emballasjeindustrien og myndighetene. TINE har allerede byttet ut plastskjeer med treskjeer, og jobber stadig for å øke bruken av resirkulert og resirkulerbar emballasje.
– Vi reduserer plastbruken der det er mulig og jobber langs hele verdikjeden for å ta ned co2-fotavtrykket og erstatte fossile materialer med bærekraftige alternativer, sier konsernsjefen.
Hovland mener arrangementer som nettopp Emballasjedagene er bra for å møte andre næringer og finne felles løsninger.
Samarbeid er løsningen
Gunnar Hovland var foredragsholder på Emballasjedagene i Sandefjord 11.-12. november 2021. Foto: Bjørn Vilberg.
– Vi tror det å jobbe sammen er løsningen. Vi er ikke produsenter av emballasje selv, men kjøpere. Vi må møte produsentene og fortelle om de krav vi må tilfredsstille, slik at vi sammen utvikler bærekraftige løsninger som også gjør at forbrukerne fortsatt velger varene, sier han.
For å nå TINEs 2025- og 2030-mål tror Hovland det viktigste på emballasjefeltet fremover blir å skape sirkulære verdikjeder for plast.
Plast har også mange gode egenskaper
– Mange snakker om at plast er skadelig for naturen, og det er det jo når det havner på avveie, men plast har også veldig mange gode egenskaper. Derfor må det utvikles sirkulære verdikjeder som sikrer at den ikke havner i naturen og vi får til gjenbruk. Ideelt sett skulle emballasje vært biologisk nedbrytbart, men der er vi ikke i dag. Det må derfor bygges sirkulære verdikjeder for plast, og industrien og myndighetene må sammen finne løsninger på utfordringen, slår han fast.
Bård Bringsrud Svensen vant
Emballasjefagprisen 2021
Prisen ble delt ut under middagen på Emballasjedagene 11. november.
Bård Bringsrud Svensen, innovasjonsleder Bærekraft, Orkla Home and Personal Care, vant Emballasjefagprisen 2021
Emballasjefagprisen gis til personer med et spesielt engasjement og interesse for emballasje og emballasjefagmiljøet i Norge. Bård har lang fartstid innen innovasjon, først i Jordan som produktutvikler fra 1999, deretter i Orkla hvor han de siste fire årene har ledet en rekke innovasjonsprosjekter innen bærekraftig emballasje. Hans engasjement for bærekraft og utvikling av god emballasje strekker seg mange flere år tilbake enn de siste fire.
Prisen er på 10.000 og et diplom som ble delt ut av juryen for Emballasjefagprisen; Thomas Eie, BAMA, Marit Kvalvåg Pettersen, Nofirma og Morten Aas, TINE.
– Vi kjenner Bård som en person som både er sterkt engasjert i god emballasjeutvikling, ser det store bildet hvor emballasjen både skal beskytte og samtidig være miljømessig riktig og ikke minst aldri sier «nei» når det gjelder å dele sine erfaringer med andre. Han har også vært en viktig pådriver i Orklas arbeid med å bruke mer gjenvunnet plast i sin emballasje, sa Thomas Eie.
I sin takketale sa Svensen at det er flere i Orkla som jobber daglig for å få til en reell positiv endring.
-Det er ingen tvil om at store endringer må til for å løse de utfordringene vi står ovenfor. Personlig engasjement og driv kombinert med et sterkt fagmiljø mener jeg er en nøkkel for å lykkes med dette.
-Uten et støttende og godt fagmiljø i selskapet hadde dette arbeidet for min del vært mye vanskeligere. Jeg vil gjerne også få rette en takk til ledelsen i Orkla som forstår viktigheten av dette arbeidet og som ikke minst er villig til å satse for å få det til. Det er viktig og bra!
Viktig å ha to tanker i hodet samtidig
-Videre vil jeg si noe om viktigheten i å ha to tanker i hodet samtidig. Spesielt for oss i den vareproduserende delen av verdikjeden. Vi må jobbe knallhardt med å forbedre dagens system for hvordan produkter emballeres og leveres. Samtidig som vi må finne de nye og mer fremtidsrettede løsningene, der begrepet «avfall» ikke lenger er relevant. Da kreves høy grad av nytenking og endring. Vi må se på hvordan vi skaper verdi til forbruker og gjør det enkelt å leve mer bærekraftig. Løsningene er der, vi må bare finne dem!
Bård Bringsrud Svensen avsluttet med å understreke betydningen av samarbeid.
– Løsningene man ser etter finnes sjelden innenfor eget hus alene. Vi er alle nødt til å hente inspirasjon og kunnskap av hverandre. Der er Emballasjeforeningen en sterk pådriver, og vi setter pris på de arenaene for samarbeid de skaper.
Først store konferansen i emballasjebransjen etter nedstengningen.
Styreleder Erik Bern og direktør Kari Bunes var glade for å kunne ønske 140 deltakere velkommen til Emballasjedagene 11. november.
Emballasjedagene ble som kjent avlyst, og dagene i Sandefjord blir den første store konferansen i emballasjebransjen siden jubileumskonferansen i 2019.
Vi legger ut nyheter fra konferansen på våre sider etterhvert.
Staben i Emballasjeforeningen er nå på fem personer
Fra 1. november har Emballasjeforeningen utvidet staben med to nye ansatte som skal jobbe med sosiale medier og digital innholdspublisering.
Bjørn Vilberg er utdannet journalist og har bakgrunn fra blant annet Avfallsbransjen. Marija Cabuskina har bachelor i medier og kommunikasjon og har erfaring som, skribent, redaktør og journalist, blant annet.
– Vi gleder oss over å ha fått flere ressurser på plass til å bidra med meningsbærende informasjon om emballasje og emballering, sier direktør Kari Bunes om økningen av staben fra tre til fem medarbeidere.
