Eirik Faukland, Moltzau Packaging

Han har inspirert forbrukere, leverandører og kolleger på sin vei gjennom emballasjekarrieren siden han startet kartonasjefabrikk i Sarpsborg (Engelsrud Emballasje) tidlig på 80-tallet, for å lage esker av kartong til farens fyrverkeri. Snart fant han egne markeder for emballasje og lærte sine kunder om rett materiale til rett bruk. Fra 2007 jobbet han i svenskeide EsonPac og begynte deretter i Moltzau Packaging i 2012 hvor han fortsatt jobber. Eirik Faukland holder foredrag både på norske og svenske universiteter og inspirerer elever til å stille kritiske spørsmål ved dagens løsninger.

Dette gjør han for å skape interesse og for å dele sin kompetanse, og hans lønn er studentbesøk på fabrikken og større rekruttering til bransjen. De svenske kartongbrukene har og uttrykt sin takknemlighet fordi Eirik har vært en ambassadør for deres skogsdrift og materialegenskaper gjennom 40 års samarbeid. Han er involvert i de fleste forum som berører emballasje og bidrar i alle deler av emballasjekjeden som kan ha behov for hans ekspertise.

Martin Otto Fougner, Hugo Industridesign

Gjennom sitt designbyrå har Fougner gjennom de siste 15 årene designet emballasjeløsninger for mange av Norges største merkevarer og en rekke oppstarts- og småbedrifter. Han vokste opp i en familie som var konsulenter i logistikk og har han tatt med seg sansen for estetikk, funksjonelle løsninger og optimalisering for produksjon og logistikk i sine design.

Fougner er utdannet MA industridesign fra Arkitekthøgskolen i Oslo med spesialisering i ergonomi. Det var derimot en rekke tilfeldigheter som gjorde at han ble utøvende designer av emballasje.
På kundelisten er bedrifter som Tine, Ringnes, Grans bryggeri, Orkla Foods, Fjordland, REMA1000, Narvesen,  Arcus med flere.
Miljøaspektet ved bruk av  emballasje har vært i fokus i media de siste årene. Mye emballasje er produsert i plast av funksjonelle grunner, og Fougner har veiledet kunder til å velge plasttyper og løsninger som er gjenvinnbare, samt  å optimere emballasjen for logistikk og transport.
Ett eksempel er flaskedesign for Omo.

Jørgen Ingeberg, SmartPack 2030

Som prosjektleder for klyngenettverket SmartPack 2030 har Jørgen vist at han brenner for det han holder på med. Han er kunnskapsrik og generøs med kunnskapen sin. Han er en god lytter og analytiker og det er alltid interessant når Jørgen prater. Også har han den lille snerten med humor!

Jørgen Ingeberg har jobbet med emballasje og bedriftsutvikling stort sett hele sitt yrkesaktive liv, både som bedriftsleder og konsulent. Framfor alt har det bestått av produksjon og trykking av emballasje, men også konvertering, pakkeprosesser og logistikk.

Han har i flere år jobbet med prosessutstyr for næringsmiddelindustri, meieri og bryggeri for SPX Flow Technology og valgte å bli selvstendig da SPX trakk sin norske virksomhet tilbake til Danmark i 2016.

Jørgen er utdannet diplomøkonom fra University of Denver og Norges Markedshøyskole. Han har i sin tid gått Emballasjeskolen og satt som styreleder i Den norske emballasjeforening i perioden 1988-1992. Han holder fortsatt forelesninger på Emballasjeskolen.

Rundt 140 mennesker var tilstede for å høre om plastmanifestet og andre plasttiltak fra næringslivet i Oslo.
Oslo kommune har som mål at Norge skal være et av verdens ledende land når det gjelder håndtering av plastavfall. Det gjelder spesielt engangsplast og tiltak for å begrense forsøpling.

– Det er naturlig at Oslo tar lederskap i kampen mot plastforsøpling. Målet må være å kvitte oss med unødvendig plast, ikke plast i seg selv, og sørge for at plasten vi bruker gjenvinnes og gjenbrukes, sa varaordfører i Oslo, Marthe Scharning Lund.
Plastmanifestet skal bidra til å holde plastavfall unna Oslofjorden.

– Vi bruker stadig mer plast, og det er i seg selv ikke et problem. Men vi må ta ansvar for det skjer med den etter bruk. Vi ser en økende mengde emballasjeavfall i sjøer og elver, sa Anja Stokkan.

– Veksten i plastforbruket vil fortsette. Plast er et verdifullt produkt som nå blir sett på som søppel. Materialet er for viktig til å bli misbrukt, så vi må gi plast verdien tilbake.

Plastmanifestet er Oslo kommunes verktøy for samarbeid med privat næringsliv. Hensikten er å få næringslivsaktører til å forplikte seg til en rekke tiltak de selv kan ta i egen virksomhet.

– Målet er at næringslivsaktører i Oslo skal bidra til løsninger på plastutfordringene og iverksette tiltak, metoder og systemer som reduserer unødvendig bruk og plastforurensning i Oslo og som potensielt også kan overføres nasjonalt og globalt, sier Anja Stokkan
Hun forteller at bedrifter som signerer Plastmanifestet vil bli listet på Oslo kommunes nettsider.

– Vil leverandører som signerer plastmanifestet bli foretrukket av Oslo kommune?

– Nei, ikke eksplisitt, det har vi ikke lov til, men implisitt ja.

– Med tanke på at vi jobber for å sørge for at vi også kjøper smart i kommunen og setter krav som gjør at vi bidrar til mer plast-smarte innkjøp og produkter, så kan man jo se for seg at aktører som jobber for å forbedre produkter og tjenester, og utvikler gode alternativer til unødvendig plast faktisk har et konkurransefortrinn i anbudsrunder med kommunen.

APak AB Sweden

Packaging: The Eco Box
Producer: Billerud Korsnäs
Designer: Apak AB and Arvid Nilssson AB
Contstructed by: Apak AB abd Kafab Förpakning AB
Packaging user: Kafab Förpackning AB
Packaging material: Carton
Application: Water proof box for transporting and storing screws

– Plast har unike egenskaper og er et velegnet emballasjemateriale, men vi må unngå at den havner i naturen.  Det er også en utfordring at verdifulle ressurser går tapt fordi en stor del av plastavfallet blir brent.

– Selv om vi har gode systemer for innsamling og sortering av plastemballasje de aller fleste steder i Norge, er vi langt unna EUs målsettinger for materialgjenvinning.

– Med dette veikartet vil vi få fortgang i arbeidet med å sørge for at plastemballasje gjenvinnes og ikke havner i naturen, sier Ellen Behrens, direktør for bærekraft i Orkla og leder for Forum for sirkulær plastemballasje.

Stort behov for teknologiutvikling

EUs krav er at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Forum for sirkulær plastemballasje, som ble etablert under Arendalsuka 2018, mener det er mye som må på plass for å nå dette målet. Myndigheter, kompetansemiljøer og næringslivet selv må alle bidra for å løse utfordringene knyttet til emballasjedesign, plastsortering og gjenvinningsteknologi. Forbrukerne har også et viktig ansvar for å unngå forsøpling og bidra til god sortering.

– Norge er blant de beste i verden på innsamling og sortering av brukt plastemballasje, men en stor andel går likevel til forbrenning. De viktigste årsakene til at ikke mer plastemballasje gjenvinnes er at emballasjen ofte ikke er designet for gjenvinning, at teknologien fortsatt ikke er god nok og at det ikke er et velfungerende marked for kjøp og salg av gjenvunnet plast, sier Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

I 2017 var forbruket av plastemballasje i Norge 209.000 tonn, hvorav 64.000 tonn ble materialgjenvunnet (30,6 prosent). I husholdningene var forbruket cirka 133 000 tonn. Hver nordmann forbrukte i gjennomsnitt 25,4 kilo plastemballasje. For å nå EUs mål om 50% materialgjenvinning innen 2025 må minst 50.000 tonn mer plastemballasje gjenvinnes i året.

Ber regjeringen være pådriver

Forumet påpeker at det ikke er mulig å nå målene om en sirkulær verdikjede for plastemballasje uten medvirkning fra myndighetene. Særlig haster det å få på plass mer enhetlige innsamlingsordninger på tvers av kommunene og gode internasjonale standarder for plastgjenvinning.

– I Norge finnes det ulike ordninger for innsamling og sortering av plastavfall, og det er den enkelte kommune som selv er ansvarlig for innsamlingen. Selv om 393 av 429 kommuner nå har egen ordning for plastavfall, er det betydelige variasjoner i andelen kildesortert plast mellom de ulike ordningene, og dette påvirker gjenvinningsgraden. I tillegg har mange forbrukere for liten kunnskap, de opplever sorteringssymbolene som forvirrende og de etterlyser insentiver for å bli bedre på kildesortering hjemme, sier Bunes.

Forumet ber regjeringen prioritere aktiv deltakelse ved utforming av nytt EU-regelverk, bruke den offentlige innkjøpsmakten mer effektivt som pådriver for materialgjenvinnbare emballasjeløsninger og øke investeringene i forbedret nasjonal infrastruktur av testpiloter og -utstyr.

– Jeg setter stor pris på arbeidet som her er gjort. Norge skal være ledende i arbeidet med å redusere marin plastforsøpling, både gjennom offensive tiltak nasjonalt og ved å bidra til fremdrift og resultater i det internasjonale arbeidet på feltet. Jeg ser fram til å lese rapporten og vurdere de tiltakene som foreslås, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Emballasjeforeningen er vertskap for årets ScanStar-konkurranse, og derfor var møtet lagt til Oslo.

Intensive diskusjoner

Juryen besto av seks personer, inkludert en presserepresentant pluss en observatør, slik reglene fastsetter.
20 emballasje var påmeldt årets konkurranse, og som vanlig var det ingen lett jobb å kåre vinnerne.

Noen bidrag utkrystalliserte seg raskt som vinnere, mens resten ble gjenstand for intensive diskusjoner.
Når arbeidet var ferdig, hadde litt over halvparten av bidragene fått en ScanStar.

Norge har tatt en internasjonal lederrolle for å bekjempe plastavfall i havet. Flere nye initiativ ble lagt frem på møter under Baselskonvensjon i helgen. Blant dem var veikartet for sirkulær plastemballasje som utarbeides av Forum for sirkulær plastemballasje.

Dette forumet er opprettet av Emballasjeforeningen og ledes av Ellen Behrens, VP Corporate Social Responsibility, Orkla ASA. Hun var til stede i Geneve.

Næringslivet må være med

– Næringslivet spiller nøkkelroller i det globale plastmarkedet og må være med på utviklingen av en ressurseffektiv plastøkonomi, der avfall minimeres, produkter designes for å vare, brukes om igjen og gjenvinnes, sier Christoffer Back Vestli, senior rådgiver i Miljødirektoratet og delegat for Norge til Baselkonvensjonen.

– Orkla har tatt mange interessante grep innenfor plast, og deres tilnærming til plastutfordringen er relevant for det nye partnerskapet om plast under Baselkonvensjonen, legger han til.