6

EU-kommisjonen
Veikart med tiltak for sirkulærøkonomi

Emballasje nevnes spesielt

Veikart og tiltaksplan for sirkulær økonomi

Den 23. desember 2019 la EU-kommisjonen frem sitt veikart for den nye tiltaksplanen for sirkulærøkonomi. De har lagt inn en fireukers høringsperiode frem til 20. januar.

LIVSSYKLUSANALYSER

EU har budsjettert med en avgift på plastemballasjeavfall, men kan møte motvilje i medlemslandene.

Tiltaksplanen skal analysere livssyklusen til produkter og materialer og skal sikre bærekraftig bruk av ressurser. Den skal også håndtere ressurssensitive sektorer som tekstiler, byggematerialer, elektronikk og plast.

Målet med tiltaksplanen er å få fart på overgangen fra lineær økonomi. Den inneholder også en policy for å fremme design, produksjon og markedsføring av bærekraftige produkter.

Videre støtter den modernisering av visse avfallslover, inkludert behovet for å øke mengden avfall som sorteres hjemme og utvikling av høykvalitets gjenvinningsstasjoner, samt bedre hånderting av eksport av avfall.

EMBALLASJE NEVNES SPESIELT

Emballasje er spesielt nevnt i veikartet når det gjelder plast, – Når det gjelder plast vil tiltakene fokusere på mikroplast, krav til emballasje og biobasert/bionedbrytbar plast, skriver EU-kommisjonen.

Les mer om veikartet og tiltaksplanen

Last ned EU-kommisjonens veikart for sirkulær økonomi 2020

Drikkebegre i plast er berørt av de nye reglene.

Lurer du på noe?
Vi svarer gjerne på spørsmål:

Telefon: +47 22 12 17 60
epost: post@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Skanem utvikler seg
i takt med markedet for etiketter

Satser blant annet på Smarte etiketter

– Vi har valgt å ha fokus på resirkulerbare materialer og å satse på fornybare produkter for fremtiden, forklarer Eirik Bergh, administrerende direktør i Skanem Stavanger.

Veien frem til 100 prosent etiketter

Eirik Bergh, adm. direktør i Skanem Stavanger.
Etikettproduksjon med nye maskiner og 350 meter i minuttet.

Og når han sier produkter, mener han først og fremst etiketter, eller enda mer konkret: Selvklebende etiketter og Linerless-løsninger (sleeves) som Skanem var med å utvikle alt for 20 år siden.

– Men vi er mer enn etiketter. I gruppen tilbyr vi en stor bredde av ulike løsninger for dekorering av produkter som blant annet ulike løsninger for Flexibels og Wrap-around, forteller han.

Røtter fra 1905

Det tradisjonsrike norske selskapet har historie tilbake til 1905, da under navnet «Stavanger Blikktrykkeri og Maskinverksted». Navnet «Skanem» tok firmaet i 1973, da de ble en del av Pechiney Group. Dette navnet er en forkortelse for Skandinavisk Emballasje.

Nåværende eier Ole Rugland overtok aksjemajoriteten i 1986, og på denne tiden produserte selskapet metallemballasje for virksomheter over hele Norge. I 1991 ble Noblikk Sannem i Moss kjøpt opp, og i årene 1995-1998 ble danske Hydrocan og Nordisk Blikk en del av selskapet.

Senere avtok markedet for metallemballasje i norsk matindustri.

Fra 2002 har eier fokusert på vekst innen etikettproduksjon og tilstøtende løsninger gjennom oppkjøp og ny etablering i ulike land. Se www.skanem.com for mer detaljer.

100 prosent etiketter

I dag er selskapet tilstede med 11 fabrikker i åtte land, deriblant UK, Polen, Thailand, India og Kenya, i tillegg til de skandinaviske landene.

– Vi har et bredt fokus på alle industrier og satser ekstra i de landene vi er representert og har nasjonal produksjon, forklarer Eirik Bergh.

– Flere av våre store kunder setter klare mål for bærekraftige løsninger. Vi jobber tett med kundene på dette og deltar i ulike forbedringsprosjekter sammen med dem.

– Med en bred plattform av kunder og fabrikker i ulike land og kontinenter har vi også en unik mulighet til å bruke interne erfaringer på kryss i gruppen.

Lavmigrasjons trykkfarger og smarte etiketter

Lavmigrasjons trykkfarger

– Et godt eksempel er hvordan vi her i Norge jobber tett med kundene våre for ha god forståelse for de ulike bærekraftmål som settes.

– Vi jobber i et partnerskap der vi gjør hverandre gode ut fra de forutsetningene som finnes. Den standarden som for eksempel Orkla setter, blir førende for de kriteriene som gjelder for å kunne være med. Orkla stiller blant annet krav om redusert overemballering og reduksjon av unødig avfall.

I Norge, Sverige og Danmark er Skanem forberedt på gjeldende og kommende trender. De har blant annet FSCC 22000-sertifisering i disse landene og benytter lavmigrasjons trykkfarger på etikettene.

– Det er ikke krav om lavmigrasjons trykkfarger på etiketter ennå, men vi tror at det vil bli mer vanlig med etiketter direkte på produktene. Dette tror vi vil komme sterkere og sterkere, i tillegg til at vi nærmer oss «no migration», det vil si trykkfarger uten stoffer som bisphenol A. Vi er klare når dette kommer.

Smarte etiketter

Eirik Bergh har tro på at smarte etiketter blir mer vanlig i fremtiden, siden konseptet gir mange muligheter som ikke utnyttes i dag.

– Smarte etiketter kan lages mindre enn dagens, fordi brukeren kan lese mer informasjon ved å skanne etiketten med mobiltelefonen. Det er forbrukervennlig, og det gir alltid oppdatert informasjon.

Skanems løsninger er uavhengig av teknologi og har en dataplattform som gjør at all skanning av etikettene kan lagres, analyseres og brukes til produktutvikling og forbedringer.

En av teknologiene som brukes er digitale vannmerker som er bakt inn i etiketten. Vannmerket er usynlig for øyet men kan leses av med mobilen. Vannmerkene kan brukes til alt fra å gi brukeren mer informasjon om produktet til å engasjere kundene gjennom konkurranser, verifisering av at produktet er ekte eller for rett sortering ved resirkulering.

Som ett eksempel så vi på et pilot-case med blant andre Tomra og Orkla der denne teknologien benyttes. Vi prøvde å skanne etikettene for Idun tomatketchup med Digmarc-app for iPhone. Da dukker det umiddelbart opp et bilde som viser at materialet er laget av resirkulerbar PP.

Ved å klikke på dette bildet, får man se en video om HolyGrail, et prosjekt for å øke resirkulering av plast ved hjelp av rett sortering i mottaksanlegg for avfallshåndtering.

Tilpasset FNs bærekraftmål

Skanem har sett på hva de kan gjøre for å møte FNs bærekraftmål, og spesielt de målene som kundene har fokus på. De ser på ulike forretningsmodeller for å se hva de kan bidra med i de ulike industriene de er involvert i.

– Det er stor forskjell på de produktene vi skal sette vår etikett på, og vi må derfor tilpasse valg av teknologi og materialkvalitet til produktet. Vi samarbeider med de andre aktørene i verdikjeden for å utvikle produkter som er optimale for gjenvinning eller forbrenning.

Markedet og forbrukerne krever nå oftere at produsentene kan vise til sertifisering av de produktene som settes på markedet. Hos Skanem har de sett en sterk trend de siste årene i forhold til nye valg av materialer, spesielt innen FSC- eller PEFC-sertifisert. Dette gir også endringer i hva selskapet ser på som standard lagervare framover.

Skanem kan også tilby lavmigrasjons trykkfarger.
Smarte etiketter kan inneholde digitale vannmerker som er skjult for øyet men kan scannes med smarttelefon.
Eksempel på etiketter.
Eksempel på etikett for fisk.
Katrine viser stolt frem etiketter som hun har designet.
Eirik Bergh varsler nyheter fra Skanem i 2020.

Overgangen til sirkulær økonomi

Selskapet ser også på hvordan de kan bidra i overgangen til sirkulær økonomi. De har avdekket fem områder som de selv kan påvirke:

  • Valg og bruk av etikettmaterialer
  • Produksjonsytelsen på fabrikkene
  • Avfallshåndtering
  • Produktytelse
  • Transport og distribusjon

Eirik Bergh fortelle at de har sett på løsninger som biobasert film laget av trevirke. – Men det må være samsvar mellom etikettmaterialet og emballasjen den skal benyttes på, fastslår han.

Ser etter muligheter for fortsatt vekst

– Vår eier ser etter muligheter for fortsatt vekst både i de landene vi alt er i og i andre land. I dag er Skanem trolig den største tilbyderen på det skandinaviske markedet, hvor vi har produksjonskapasitet på et 20-talls maskiner. Dessuten investerer vi stadig i nytt utstyr.

Han sier at det gir styrke å være et konsern når det gjelder innovasjon. Å være tilstede i mange land, og levere i enda flere, gir Skanem stor bredde og kompetanse.

– Denne kompetansen deler vi internt i konsernet, sier Bergh. Innovasjonen flyter mellom de forskjellige bedriftene slik at løsninger som er utviklet i ett land kan brukes i et annet.

Satser likt på alle fabrikker

Når det gjelder konkurransen fra andre etikettleverandører ser han noen sammenfallende områder men at aktørene har ulik spesialisering og ulik strategi for planlegging og gjennomføring.

– Vi går bredt ut med digitalavdelinger for små og mellomstore produksjoner i de fleste av våre fabrikker og har ett helt eget opplegg for komplekse kunder og kunder i segmentet storforbrukere.  Vi opplever at det er en styrke å være lokal, både når det gjelder språket og nærhet til markedet.

– Speed to Market er også viktig, og man må ha en produksjon og flyt som matcher det. Vi jobber bredt og har stadig nye løsninger for å nye kundegrupper. Det kommer noe helt nytt i 2020, røper Eirik Bergh som samtidig lover at Skanem er tro mot konseptet sitt og eksisterende kunder.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

SCANSTAR 2019
Se intervjuer med vinnerne

Hør mer om vinnerproduktene og hvordan en ScanStar føles.

Hvordan føles det å vinne en ScanStar?

Nå kan du se intervjuer der representanter for vinnerbedriftene av ScanStar2019  forklarer hvordan det føles å vinne en Scanstar.

KOMPETANSEMÅL

Alle vinnerne av ScanStar 2019 på Emballasjedagene.

Den 14. November ble prisene delt ut til vinnerne av ScanStar 2019 under en seremoni på Emballasjedagene i Sandefjord. Bo Wallteg, sjefredaktør i nord emballage har laget korte videointervjuer med representanter fra vinnerbedriftene. Disse intervjuene er publisert på Packnews.tv.

Samtlige vinnere unntatt en opplyser om bakgrunnen for den nye emballasjen, hvordan løsningen ser og forteller hvrodan det føles å vinne en ScanStar. Denne prisen gir også rett til å deltak i den globale WorldStar-konkurransen, der flere av de nordiske vinnerne kan hente en ny pris i mai 2020.

WorldStar 2020 deles ut under Interpack i Düssdeldorf 7. Mai.

Se filmene på www.packnews.tv

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

SE HVEM SOM VANT
WorldStar 2020

WORLDSTAR DELES UT PÅ INTERPACK

Hvem har vunnet WorldStar 2020?

Jurymøtet for WorldStar har funnet sted, og flere av våre medlemmer kan hente en WorldStar-pris når denne deles ut på interpack i Düsseldorf i mai.

Alle vinnere av ScanStar har rett til å delta i WorldStar konkurransen, og noen av disse er nå tilkjent WorldStar.

Bama Packaging og Moltzau Packaging AS vant WorldStar for sin blåbærboks som er laget i kartong.
Glomma Papp Display vant WorldStar for sin transportemballasje for stekepanner.

DS Smith’s Fridge Box for potatoes kom seg også gjennom nåløyet. Det samme gjorde Stora Ensos bølgepappemballasje for iskrem og Plus Pack med sin Ready2Cook-emballasje som kan settes rett på grillen.

I tillegg har vi notert oss at Elopak UK vant med en naturlig brun aseptisk PurePak-kartong. Vi kan også ta med at Ardagh Group i Frankrike vant med sin trykte aluminiumemballasje til Stabburets makrell i tomat.

Vi gratulerer alle vinnerne!

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Emballasjedagene 2019
Plast, bærekraft og sirkulær økonomi - og feiring av jubileum

ScanStar, Emballasjefagprisen, Ellen-prisen og Optimeringsprisen

Emballasjedagene 2019 ble litt annerledes enn andre emballasjedager. Det er jo ikke hvert år foreningen fyller 50, og ved sånne anledninger skal mimring og feiring gå hånd i hånd. Kontrasten til alvoret i foredragene var stor, men det er grunn til håp når aktører i hele verdikjeden drar i samme retning.

Ellen-prisen

Yngve Krokann delte ut den nye prisen, som blir hetende Ellen-prisen, til Ellen Behrens.

Thomas Eie åpnet Emballasjedagene med en optimistisk gjennomgang av programmet, mens Bjørn Stærk fikk alle ned på bakken i sin bekmørke avslutning. Innimellom var det mye feiring, men også tydelige tegn på at det nå er mange gode krefter som drar i samme retning for å løse de største utfordringene. Det handler om å ivareta.

Ellen-prisen

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla, ble tildelt en helt ny pris for sin innsats med å lede Forum for sirkulær plastemballasje gjennom utviklingen av veikartet som ble lansert i Arendal i august.

Dette veikartet viser dagens tilstand når det gjelder innsamling og gjenvinning av plast, samt veien videre for å kunne øke innsamling og gjenvinning av plast, samt bruk av resirkulert plast i ny emballasje.

Ellen Behrens fortsetter å lede arbeidet med å sette de foreslåtte tiltakene ut i livet. Ellen-prisen, som ble utdelt av kompetanseleder Yngve Krokann, skal også fortsettes og gis til personer som har vist særdeles god gjennomføringsevne i prosjekter som involverer mange aktører og interesser.

Ellen Behrens ble tydelig rørt av prisen og sa i etterkant: – Tusen takk for den fantastisk hyggelige prisen! Det var helt overveldende og et minne for livet. Jeg kommer aldri til å oppleve noe liknende igjen. Tusen takk!

Emballasjefagprisen, Optimeringsprisen og ScanStar 2019

Eirik Faukland i Moltzau Packaging ble tildelt Emballasjefagprisen 2019 for sin langvarige innsats i emballasjens tjeneste. Han startet selv sin egen kartongfabrikk, Engelsrud Emballasje tidlig på 80-tallet. Han har vært en ambassadør for bruk av kartong og holder fortsatt foredrag på universiteter.

Packaging Developer Brage Kjeldby i Orkla Foods Norge hadde gleden av å motta Optimeringsprisen for langvarig optimeringsarbeid

Prisen ble delt ut av Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, på vegne av Rådet for avfallsreduksjon og emballasjeoptimering.

Det ble også delt ut 11 ScanStar-priser til nordiske aktører, der Glomma Papp, Fimtech, Moltzau Packaging og SMurfit Kappa Sverige/Norge deltok for Norge.

Felles for alle vinnerne i årets ScanStar er at de er mer bærekraftige enn den emballasjen de erstatter, samtidig som de ivaretar produktet på en god måte.

Jubileumsfeirng

Henrik Krokene kom inn i Emballasjeforeningen i oppstartsåret 1969 og var også tilstede på Jubileumsfeiringen, der han tok ordet under middagen.

– Da den første lederen gikk ut, tok jeg over som formann. Og etter å ha ansatt foreningens første heltidssekretær, Per Christian Olander, kunne jeg få kalle meg direktør når jeg var i utlandet, mintes Henrik Krokene.

– Det var en helt annen verden den gangen. Moss var emballasjehovedstaden i Norge med produksjon av alle de fire emballasjematerialene og vi fikk til og med et Opplysningskontor for pappemballasje.

Emballasjeskolen ble startet i 1970

I 1970 ble Emballasjeskolen startet og de første årene gikk den over to år med to årlige samlinger. Krokene minnes at skolen fikk fantastisk respons de første årene.

Også i de tidlige årene hadde Emballasjeforeningen som ett av sine formål å holde god kontakt med myndighetene og være høringsinstans.

– Den første saken var et forslag om å forby engangsplast. Etter at vi sa vårt, hørte vi ikke noe mer om den saken, fortalte Krokene.

Henrik Krokene gjennomgikk flere av sakene fra den første tiden og fikk stående applaus fra publikum da han var ferdig.

Eirik Faukland fikk Emballasjefagprisen.
Jaana Røine og Thomas Eie delte ut Optimeringsprisen til Brage Kjeldby i Orkla Foods Norge.
Henrik Krokene fikk trampeklapp da han fortalte om Emballasjeforeningens første år.
Thomas Eie åpnet Emballasjedagene
Ole Børge Ytterdal, Norsk Industri.
Marius Gonsholt Hov og Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen og moderator på Emballasjedagene.
Karin Brynell, Svensk Dagligvaruhandel.
Ellen Behrens, ,leder av forum for sirkulær plastemballasje.

Tilbake til fremtiden

Dermed har vi vært gjennom noen av tilbakeblikkene. Du kan få med deg mer hvis du ser filmene som ble laget i forkant av Emballasjedagene 2019. Resten av denne reportasjen skal handle om veien videre, som også var det de fleste foredragsholderne handlet om.

Ole Berge Ytterdal direktør i energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri, hadde fått i oppdrag å forklare hvordan norsk industri ligger an i omstillingen til sirkulær økonomi

– Klima er overskriften på alle konferanse som arrangeres nå. Norsk industri har en stolt historie for å bruke ny teknologi som robotisering og automatisering. Alle lager sitt kart om dagen, og prosessindustrien har det største kartet vi har laget.

Norsk industri har også laget en mulighetsstudie for sirkulær industri

Tar vare på sidestrømmer

– Vi ser at industrien har blitt flinkere til å ta vare på sidestrømmer som kan bli til nye produkter andre steder. Det gir en betydelig avfallsreduksjon Vi er også i full sving med å se på EUs plastdirektiv og økt bruk av resirkulert plast, sa han

Norsk Industri er tett på myndighetene for å få på plass en avtale om engangsprodukter på plast.

– Vi har god erfaring med frivillige avtaler mellom næringsliv og myndigheter. Det er mye mer effektivt enn avgifter. Jeg tror også at en avtale vil løse problemet med engangsprodukter i plast.

Makroøkonomiske utsikter

Mens Ytterdal tok tempen på industrien kunne Marius Gonsholt Hov gi si sin årlige og velkvalifiserte mening om de makroøkonomiske utsiktene.

– Det er et markert omslag i internasjonal handel, fastslo han, etter å ha fått latteren frem hos publikum med å vise årsaken til omslaget gjennom bilder av Donald Trump og Boris Johnson- Til tross for at forbrukerne er robuste, svekkes verdensøkonomien, og Norge er ikke forskånet-

– Veksten i bruttonasjonalproduktet vil svekkes i fastlandsindustrien i 2020, men oljevirksomheten holder oss oppe. Utfordringen er at oljeinvesteringen ventes å falle. Den gode nyheten for mange er at bankrentene ikke vil øke ytterligere, sa han.

Sirkulær plastemballasje i Norge og Sverige

Veikartet for sirkulær plastemballasje viser at 30,6 prosent av emballasjen på det norske markedet materialgjenvinnes. Det betyr at det må gjøres et skikkelig skippertak for å nå EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030.

I Sverige har de besluttet at 100 prosent av plastemballasjen skal være fossilfri, det vil si enten laget av fornybare eller resirkulerte materialer, innen 2030. Hvordan skal de oppnå det?

Karin Brynell, VD i Svensk Dagligvaruhandel kunne fortelle at kun 25 prosent av 127.000 plastemballasje på det svenske markedet materialgjenvinnes i dag.  I 2022 er målet å nå 60 prosent av alt husholdningsavfall, og i 2030 skal alt gjenvinnes. Det svenske veikartet viser at folk er for dårlige til å sortere plastavfallet, og at de derfor skal oppfordres til å sortere hjemme.

– Vi har bygget et sentral sorteringsanlegg som kan ta alle plastemballasje i hele Sverige. Så vi slipper å sende den utenlands for sortering. Vi har nå faggrupper som vurderer hva mer som må gjøres for å nå målene, men det ser ut til at nabolandet vil øke emballasjeavgiftene kraftig.

Veien videre for å nå norske mål

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla og leder av Forum for sirkulær plastemballasje ledet arbeidet med å utvikle det norske veikartet. Nå er skal hun lede arbeidet med å iverksette de tiltakene som er foreslått.

– Vi har en lang vei å gå på kort tid, fastslo hun.

Veikartet peker på tiltak som design for gjenvinning og veiledning av forbrukerne for å øke materialgjenvinningen og bruken av resirkulert plast. Arbeidet går videre gjennom samarbeid, læring og erfaringsdeling.

Forumet er noe omorganisert, blant annet ved at styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs, har fått en plass i sekretariatet, sammen med Kari Bunes, Emballasjeforeningen, Jaana Røine, Grønt Punkt Norge, Nancy Strand Avfall Norge og Hildegunn Bull Iversen, Loop.

Arbeidet er delt inn i flere temaer, som bruk av resirkulert plast, kompetansesatsing, design for gjenvinning, bærekraft og emballasje, verktøy for bedre sortering, økt bruk av resirkulert plast, kvalitet på resirkulert plast, standardiserte materialvalg og bruk av materialgjenvunnet plast i emballasje i direktekontakt med nøringsmidler.

– Vi kommer til å stille på Arendalsuka i august 2020 for å avlegge en rapport om dette arbeidet, forklarte Ellen Behrens.

Næringsavfall må også bli bedre

Det har vært snakket mye om at kvaliteten på innsamlet husholdningsplast er for dårlig, men også næringsplasten må bli bedre. Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning ble bedt om å forklare hvor det er mest å hente.

– Næringsplast har høyere gjenvinningsgrad enn husholdningsplast, der to tredeler materialgjenvinnes. Men det er fem typer plast i fire verdikjeder som står for 60 prosent av etterspørselen.

– Den kvaliteten vi får inn er kritisk for å kunne utkonkurrere jomfruelige råvarer. Kvaliteten ved kilden og i sortering er helt avgjørende for gjenvinningen.

Osmundsen påpekte også at samarbeid i verdikjeden er kritisk for sirkulærøkonomien.

Tiltak mot engangsplast
Advokat i NHO, Andreas Pihlstrøm, sitter i arbeidsgruppen som ble opprettet av Klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å innhente fakta og foreslå tiltak mot engangsprodukter i Norge.

SUP-direktivet fra EU foreslår forbud mot bomullspinner, engangsbestikk, rørepinner, sugerør i plast, samt EPS-begre og – kopper fra 2021. For en del andre produkter foreslås det tiltak for å redusere forbruket, øke produsentansvar og oppmerksomhet, forbedremerking og design

Etter å ha vist eksempler på at engangsplast er et problem, både i Cape Town og på Bygdøy, slo Pihlstrøm fast at næringslivet må være en del av løsningen.

– Vi skal foreslå tiltak mot de samme produktene, men vi må unngå et problemskifte, der vi lager nye problemer ved å skifte ut plast med noe annet. Erstatningene må være kunnskapsbaserte, og Østfoldforskning kan integrere søppelproblemet i sin LCA, forklarte Pihlstrøm.

I tillegg har arbeidsgruppen også satt opp en del krav til myndighetene, som styrket håndheving av forsøplingsforbudet og holdningsskapende arbeid.

Dagligvarehandelen er opptatt av forbrukerne

Norgesgruppen har satt som mål å redusere bruken av plast med 20 prosent innen 2025.  Bjart Throkil Pedersen, fagsjef bærekraftig handel, forklarte at dette arbeidet ikke er så enkelt.

– Vi har lansert gjenvinnbare potegullposer, rømmebeger med mindre plast, Imsdal i 100 prosent resirkulert plast og Nestle med plastfri emballasje. Men det er lett å gå feil i markedsføringen. Det vil forbrukerne ta oss på, de er veldig engasjerte og kritiske til emballasje, spesielt plast.

Han viste til at Forbrukertilsynet har slått ned på ulovlig markedsføring, samtidig som han er usikker på om bransjens svarer på forbrukernes krav til merking av produktene. Bjart Thorkil Pedersen foreslår globale retningslinjer for plastemballasje.

– Løsninger der private og offentlige aktører samarbeider i utvalgte land er mest realistisk for å sikre en dramatisk reduksjon av forsøplingen.

Forbrukerne vil ha mindre plast og matsvinn
– Plast og matsvinn topper listen over det kundene mener vi som dagligvarekjede skal ta ansvar for. Forventningene øker for hver dag som går og det er krevende å balansere disse to områdene opp mot hverandre, sa Kaia Andresen, sjef for samfunnsansvar og bærekraft i REMA 1000.

– Vi må balansere vårt tilbud etter de forventningene kundene har. Vi vet at plast er nødvendig for å redusere matsvinn.  Derfor må vi være enda tydeligere på at plastemballasje reduserer matsvinn, særlig på frukt og grønt.

Men balansegangen mellom plast og matsvinn er vanskelig, særlig når mange forbrukere mener at plasten er problemet. De har valgt en tilnærming der de reduserer unødvendig plast, øker graden av gjenvunnet material, gjør det enklere å materialgjenvinne og reduserer matsvinn.

– Forbruket av plast skal reduseres med 1.500 tonn innen 2020, fortalte Andresen, og det er som kjent ikke lenge til.

Et eksempel på tiltak er avokado, der plastskålen er skiftet med papp, mens plasten rundt skålen er bevart. På Scampi og skalldyrmiks består 80 prosent av emballasjen av gjenvunnet plast. Hvis man ser godt etter, kan man se at det står «used to be a bottle» på emballadsjen.

Lønnsom bærekraft

Selv om Bjørn Stærk dagen etter skulle hevde det motsatte, svarte Nikolai Løvdal nei på sitt eget spørsmål om det går til helvete.  Han har doktorgrad i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet og er gründer i selskapet FutureFrog.

– Frosker tilpasser seg varme hvis de legges i en gryte med varmt vann. Og de klarer seg også hvis du skrur opp varmen. Helt til de plutselig dør, forklarte han. Løvdal beskriver selskapet som en gjøretank for mer bærekraftig business.

Og han er ikke i tvil om at det er lønnsomt å satse på bærekraft. – Bærekrafsinnovasjoner som er relevante, bidrar til å redusere enten kost eller risiko, og samtidig øker kundens verdi, er de som oftest gir varige konkurransefortrinn.

Ifølge Løvdal handler det om å tenke ekte verdiskaping, bryte ned etablert logikk og å erkjenne at bærekraft er lønnsomt.

Kahoot og Norsk gin
Etter Løvdal tok programmet en lettere stil frem mot utdelingen av ScanStar-prisene og kveldens jubileumsmiddag. Først var det en Kahoot der deltakerne fikk testet sin kunnskap om Emballasjeforeningens historie gjennom 50 år.

Deretter presenterte Erik Bern og Lars Skjærve en ny premium gin som Arcus nå lanserer. Ambisjonen er at Skagerak skal bli størst i Norden.

Ingrediensene er hentet fra Sverige, Norge og Danmark og merkenavnet har en naturlig kobling til nordisk identitet. Emballasjeutviklingen pågikk parallelt og designeren var med på alle diskusjoner i utviklingsprosessen.

Selve flasken som ble valgt er en standardflaske som Arcus har satt sitt eget utrykk og preg på.

5 Minutes
Som i fjor hadde vi noen innslag der aktørene fikk fem minutter til å presentere sin bedrift, et produkt eller et konsept. I år hadde Lexit Group, The Bioeconomy Region, Loop og Sirkel å benytte seg av denne muligheten.

Sjur Skjæveland, adm. Direktør i Lexit Group var først ut. Han fortalte at gruppen nå er etablert i tre land: Norge, Sverige og Danmark. De 120 ansatte er fordelt på fem kontorer i Oslo/kløfta, Trondheim, Gøteborg, København og Vejle.

– Vi er i dag ledende innenfor fire fagområder: Etiketter, produktmerking, datafangs og Pos, samt software, fortalte Skjæveland.

– Linerless etiketter er et vekstområde, fordi det er en miljøvennlig, salgsfremmende og kostnadseffektiv løsning. Alternativ kan vi også tilby løsninger for resirkulering av bakpapiret.

Erik Osmundsen, Norsk Gjenvinning
Andreas Pihlstrøm, NHO
Thorkil Pedersen, NorgesGruppen.
Kaia Østbye Andresen, REMA 1000
Nicolay Løvdal, FutureFrogs
Sjur Skjæveland
Dagfinn Hansen, The Bioeconomy Region
Hildegunn Iversen
Erlend Osnes sørget for at ingen sovnet under første foredrag på fredagen
Tom Eng i Tomra, sammen med Kari Bunes.
Hanna Kalliomäki, Metsä Board.
Gunhild Solberg, Sirkel
Richard Johansson, Emballator Lagan Plast
Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk
Alvhild Hedstein, Bama.
Marit Kvalvåg Pettersen.
Karin O'Sullivan, Akershus fylkeskommune.
Bjørn Stærk avsluttet Emballasjedagene 2019.

Annonser:

Fredag 25. november:

Sortering og resirkulering av emballasje

 

Etter å ha festet og feiret på torsdag kveld, fant sekretariatet ut at vi trengte litt sterk kost på det første foredraget på fredag, i form av en verbal hårføner fra den nordnorske stand-up-kometen Erland Osnes.

Dermed var øynene vidåpne og konsentrasjonen tilstede da
Tom Eng, sjef for Tomra Recycling entret scenen. For å plassere Tomras betydning i den sirkulær økonomien, fortalte Eng at Tomra har 75 prosent markedsandel på panteautomater og sorteringsautomater globalt.

Dette inkluderer gruvedrift ved siden av sortering av mat og brukt emballasje i papir, metall og plast. Og det var sistnevnte material som var i fokus på Emballasjedagene, som det er i hele verdenssamfunnet.

– Når det gjelder plast, ser vi at PET-flasker funker bra. Men volumet er lite, det utgjør bra 3 prosent. PE og PP utgjør 50 prosent, og hvis man skal nå målene for materialgjenvinning bør man ta for seg disse fraksjonene, ss Tom Eng.

Tomra har evaluert hvor det kan være lønnsom å sette opp anlegg, både med tanke på input og avsetning basert på husholdningsavfall.

– Med en prosess basert på sortering og vasking har vi vist at 100 prosent resirkulert innhold kan være konkurransedyktig med jomfruelig råvare. Det er også lønnsomt, så lenge volumet er høyt nok. Feedstock er et problem, og vi må se på alle strømmer for å få tak i materialer.

Tom Eng sier at han er forsiktig optimist på å kunne få til anlegg som kan resirkulere 25.000-30.000 tonn. – Det vil kreve sentrale sorteringsanlegg, fastslo han.

Sirkulærøkonomi i fiberindustrien

 

Hanna Kalliomäki i det finske kooperativet Metsä Group åpnet med å slå fast at klimaforandringer, forvaltning av naturressursene og reduksjon av plastavfall er de store sakene overalt i verden.

– Skogsindustrien er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Råvaren er fornybar, og vi planter fire nye trær for hvert tre vi feller. Dessuten utnytter vi 98 prosent av avfallet, fortalte hun.

Nordiske skoger vokser fortere enn det som høstes årlig, og mens 10 prosent av skogene er sertifisert globalt, er hele 79 prosent av de nordiske skogene sertifisert for ansvarlig drift. – I 2030 skal 90 prosent av våre skoger være sertifisert, sa hun.

Metsä Board har redusert sine egne CO2-utslipp med 48 prosent siden 2009, og 82 prosent av energiforbruket av fossilfritt i 2018. – Den planlagte fornyingen av Husum-fabrikken vil gjøre at vi kommer nærmere målene om fossilfrie fabrikker i 2030.

Selskapet produsere lettvektskartong for bruk i foldeesker og matservice-emballasje, samt hvit kraftliner. Alt lages av ferskfiber.

– Den lave vekten bidrar til å redusere CO2-utslippene gjennom verdikjeden, da de forbruker mindre råvarer, energi og vann, men også fordi transportvekten blir lav. Dessuten er kartongen resirkulerbar og blir hyppig resirkulert.

Metsä Board har nylig utviklet en kartong med plastfri eco-barriere som enkelt kan gjenvinnes.

Nytt gjenvinningsanlegg for glass og metall

 

Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonsjef i Sirkel fortalte om det nye gjenvinningsanlegget de bygger for å kunne ta imot glass- og metallemballasje fra hele Norge. – Vi vil med det nye anlegget sørge for 100 prosent gjenvinning av all glassemballasje i landet, fortalte hun.

 

Hvorfor er bruk av resirkulert plast så vanskelig?

 

Gjenvinning av plast og gjenbruk av resirkulerte plastmaterialer har vist seg vanskeligere enn man trodde. Svenske Emballator Lagan Plast har nylig gjennomført et prosjekt sammen med emballasjesjef Ole Anton Bakke i Jotun og Grønt Punkt Norge om å lage malingsspann i resirkulert plast.

– Vi har holdt på med resirkulert plast og plast basert på 100 prosent Mater-Bi siden 2001, men risikoen for tap er større enn gevinsten, fortalte markedssjef/Vice VD Richard Johansson i Emballator.

Utfordringene består blant annet i varierende volumer og varierende kvalitet på gjenvunnet plast.

– Vi tenker hele syklusen når vi utvikler ny emballasje, og det tar 3-6 måneder å utvikle et nytt material. Resirkulert plast har brister som jomfruelig plast ikke har. Vi får dermed ikke like god kontroll på prosessen og må ofte stoppe maskinene for å justere.

Han forteller at dette sliter mer på maskinene og gir mer rengjøring. Det gjenvunnede materialet skal innfri krav til ytelse og dimensjonsstabilitet. Og de må tåle nordiske vintertemperaturer.

– Når vi betaler bra, får vi ofte bra materialer, men det er vanskelig å vite. Vi ønsker større tilgang på materialer, jevnere prisbilde og dimensjonsstabile materialer uten lukt og migrasjon. Viljen er tilstede for å bruke resirkulert, men kravet er at det skal se ut som vanlige materialer og ha lavere pris.

– Det går ikke i hop, fastslår svensken, som likevel tror at plast er fremtiden. Kanskje den eneste fremtiden.

 

Emballasjeforsk er i medvind



Styreleder Helga Næs fortalte om utviklingen i Emballasjeforsk og nye prosjekter i en egen bolk viet forskning på emballasje i regi av forskningsnettverket. Emballasjeforsk seiler i medvind fra kravene om sirkulær og bærekraftig emballasje.

– Dette krever forskningsbasert kunnskap. Emballasjeforsk skal kommunisere viktige forskningsresultater som kan være til nytte for alle aktører i emballasjens verdikjede, sa Helga Næs.

Hun hadde med seg Alvhild Hedstein, direktør for bærekraft og innovasjon, BAMA, som fortalte om flere prosjekter der BAMA Gruppen er prosjekteier.

PacKnoPlast er nettopp er startet med formål om å utvikle et beslutningsverktøy for valg av riktig matemballasje, fortalte hun. – I ReducePack ønsker man å finne løsninger som gjør det mulig å redusere plastbruken, sørge for mer gjenvinnbare materialer i matemballasje, og samtidig sikre at maten beholder både kvaliteten og holdbarheten.

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima steppet inn for Pål-Georg Storø i Salmar for å fortelle om bærekraftig emballering av sjømat. Salmar deltar i SeaPack-prosjektet der de blant annet har redusert plastforbruket med 27 tonn ved å bruke tynnere plast.

– Vi har sett på store deler av verdikjeden for å få økt utnyttelse av fiskeråstoffet og effektiv produksjon av både forbruker- og distribusjonsemballasje.

Fra sammenbrudd til gjennombrudd

 

Karin O’Sullivan, seniorrådgiver og miljøfyrtårnkonsulent i Akershus fylkeskommune, fortalte om arbeidet med miljøsertifiseringen. Det ble gitt et politisk oppdrag i 2018 om at alle enheter skulle Miljøfyrtårnsertfiseres i perioden 2019-2022.

– Dette innebærer blant annet klimareduksjon og direkte og indirekte utslipp, samt forberedelsen av Galleri Oslo som hovedkontor for Viken. Den gjelder også innkjøps- og avfallshåndtering. Vi har krav om at all emballasje skal være resirkulerbar eller gjenbrukbar. Dette gjelder også paller.

Miljøsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring i et perspektiv på 10 år frem til 2030 og i 30 år frem til 20050.

– Vi klarer ikke å etterleve dette. Vi skiller ut papp og papir, men ellers har vi ingen sortering av brukt emballasje. Når Akershus blir til Viken, blir vi dobbelt så mange ansatte, doblet antall elever, over dobbelt så mange pasienter og antall tannklinikker.

– Men vi ser at både Buskerud og Østfold har kommet i mål og spør oss om vi kan forvente drahjelp fra dem. Bærekraftige innkjøp har fått stor plass i den nye plattformen, sa hun.

I Fylkesrådets målsetting står det blant annet at Viken skal være en spydspiss for et faktisk bærekraftig grønt skifte og en foregangsregion ved å legge til rette for sirkulærøkonomi og digitaliseringsutvikling for næringslivet.

Karin O ‘Sullivan avsluttet med at Viken trolig kan inviteres til forskjellige samarbeidsarenaer. Akershus Fylkeskommune er med i The Bioeconomy Region fra før.

Så, hvordan går det, da?

 

Avslutningsforedraget til Bjørn Stærk oppnådde intensjonen om å gi folk noe å tenke på ved hjemreisen. Ser man samlet på foredragene på Emballasjedagene 2019 vil man oppdage at det er stor vilje for å trekke i samme retning gjennom hele verdikjeden.

Alle later til å felles forståelse av utfordringene og virker klare for å gjøre de nødvendige tiltakene. Dersom alle også gjør sitt for å ivareta felles interesser, kan det gi resultater på sikt

Det spørs om ikke det gir større grunn til forsiktig optimisme enn det Bjørn Stærk la til grunn i sin presentasjon. Det som er helt sikkert, er at vi vil ha mer enn nok å jobbe med i tiden fremover.

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Kurs og arrangement
Emballasjedagene

11 ScanStar, Optimeringsprisen, Emballasjefagprisen og Ellen-prisen
14 priser delt ut i Sandefjord

Ny ærespris gitt til Ellen Behrens i Orkla ASA.

På Emballasjedagene ble det delt ut 11 ScanStar-priser til nordiske vinner. Emballsjefagprisen 2019 ble delt ut til Eirik Faukland, mens Orkla Foods Norge vant Optimeringsprisen. I tillegg ble det delt ut en helt ny ærepris til Ellen Behrens.

ELLEN-PRISEN

Ellen Behrens vant den nye prisen for sin innsats med å få laget et veikartet for sirkulær plastemballasje.
Yngve Krokann, undervisningsleder i Emballasjeforeningen, delte ut Ellen-prisen.

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla og leder for Forum for sirkulær plastemballasje, vant en nyopprettet pris på Emballasjedagene torsdag 14. november.

Ellen Behrens har vist et stort engasjement som leder av Forum for sirkulær plastemballasje, og dette er årsaken til at Emballasjeforeningen ønsket å hedre henne. Både hederen og prisen videreføres og vil rett og slett hete Ellen-prisen.

Forum for sirkulær plastemballasje har utviklet et veikart som viser hvilke tiltak som bør innføres for å bygge opp sirkulære verdikjeder for plastemballasje, noe fremtidens emballasje er avhengig av.

Forumet skal jobbe videre med å iverksette de nødvendige tiltakene som ble påpekt i veikartet som ble lansert på Arendalsuka 2019. Ellen Behrens fortalte at forumet skal legge frem en ny rapport i Arendal 2020.

Det var helt tydelig at Ellen Behrens ble rørt av å motta den nye prisen.

– Tusen takk for den fantastisk hyggelige prisen! Det var helt overveldende og et minne for livet. Jeg kommer aldri til å oppleve noe liknende igjen. Tusen takk, sa hun etter å ha fått den nye prisen.

EMBALLASJEFAGPRISEN

Eirik Faukland vant Emballasjefagprisen 2019

Ansvarlig for forskning og utvikling hos Moltzau Packaging, Eirik Faukland, vant Emballasjefagprisen 2019. Kåringen skjedde etter en svært jevn avstemning mellom to av de tre nominerte kandidatene. Juryen besto av Thomas Eie, Morten Aas og Marit Kvalvåg Pettersen.

Eirik Faukland har inspirert forbrukere, leverandører og kolleger på sin vei gjennom emballasjekarrieren siden han startet kartonasjefabrikk i Sarpsborg (Engelsrud Emballasje) tidlig på 80-tallet, for å lage esker av kartong til farens fyrverkeri.

Snart fant han egne markeder for emballasje og lærte sine kunder om rett materiale til rett bruk. Fra 2007 jobbet han i svenskeide EsonPac og begynte deretter i Moltzau Packaging i 2012 hvor han fortsatt jobber.

Eirik Faukland holder foredrag både på norske og svenske universiteter og inspirerer elever til å stille kritiske spørsmål ved dagens løsninger.

De svenske kartongbrukene har og uttrykt sin takknemlighet fordi Eirik har vært en ambassadør for deres skogsdrift og materialegenskaper gjennom 40 års samarbeid. Han er involvert i de fleste forum som berører emballasje og bidrar i alle deler av emballasjekjeden som kan ha behov for hans ekspertise.

Emballasjefagprisen er på 10.000 kroner og gis til personer med et spesielt engasjement og interesse for emballasje og emballasjefagmiljøet i Norge.

Prisen ble delt ut under jubileumsmiddagen på Emballasjedagene 14. november.

Eirik Faukland vant Emballasjefagprisen for 2019.
Juryen for Emballasjefagprisen: Thomas Eie, Marit Kvalvåg Pettersen og Morten Aas.

Orkla Foods Norge vant Optimeringsprisen 2019

Optimeringsprisen 2019 ble gitt til Orkla Foods Norge for deres systematiske arbeid med emballasjeptimering gjennom flere år.

Packaging Developer Brage Kjeldby tok imot prisen som ble delt ut av Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, på vegne av Rådet for avfallsreduksjon og emballasjeoptimering.

Orkla vant Optimeringsprisen også i 2018, da med Orkla Home & Personal Care for flasken til Klar, som er laget av resirkulert plast.

ScanStar 2019

I bildekarusellen under finner du bilder av alle prisvinnerne. Les mer om emballasjene som vant.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Kurs og arrangement
Emballasjedagene 2018

Canon Norge er nå
medlem i Emballasjeforeningen

Vil lære mer om emballasjefaget.

– For noen år siden kjøpte vi Oce som bygger storformatprintere for trykk på faste medier. Vi har fått kunder som kun produserer emballasje, og vi ønsker derfor å lære mer om dette faget.

VIL LÆRE MER OM EMBALLASJE

Anton Strand, Canon Norge.

Det forteller Anton Strand, Sales & Business Manager LFG i Canon Norge.

– Vi kan lite om trykk på emballasje, men vi meldte oss inn i Emballasjeforeningen for å lære mer om det vi potensielt skal jobbe med, utdyper han.

Canon Norge leverer både storformatprintere, digitale trykkpresser og etikettrykkmaskiner. Ifølge Anton Strand er det nå installert et 70-talls falt bed printere, og 65 prosent av Canon Norges markedet ligger i dette segmentet.

VIL SENDE ELEVER PÅ EMBALLASJESKOLEN

– Vi har en solid markedsposisjon fra Kristiansand til Alta. Når vi har lært mer om emballasje, vil vi lære våre kunder hvordan de skal bruke maskinene. Vi har en del kunder som vil starte med emballasjeproduksjon.

Selskapet har også kunder som allerede leverer emballasje. En av dem er iPack i Sarpsborg, som ledes av Atle Andreassen, tidligere Peterson-ansatt.

– Vi jobber også med detaljvaremerker som blir mer og mer opptatt av produktpresentasjon, samt byråer som igjen jobber mot verdikjeden.

Canon Norge tenker å sende flere av sine medarbeidere på Emballasjeskolen for å lære mer om emballasjebransjens utfordringer og muligheter.

– I tillegg til å skaffe oss ny kompetanse deler vi også gjerne med oss av det vi kan og deltar gjerne i faggrupper, avslutter Anton Strand.

Salgssjef og forretningsutvikler Canon storformatløsninger Anton Strand og Erik Soelberg, Sales Manager Industrial & Production Solutions.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Sofie Østergaard
er nå Philosophiae doctor

The role 0f consumer behaviour in reducing waste of fresh bread

Under disputasen 30. oktober ble Sofie Østergaards doktoravhandling om emballasjens rolle for å begrense matsvinn grundig drøftet av opponentene. Da de var ferdige kunne Sofie kalle seg «philsophia doctor».

DØRGENDE STILLE

Sofie Østergaard presenterte sin doktoravhandling for opponenter og øvrige tilskuere.
Helen Williams har selv forsket på matsvinn og stilte mange velkvalifiserte spørsmål.

Dagen før Halloween var trolig en passe skummel dag for Sofie Østergaard, som til daglig er Fagsjef for Bærekraft og Emballasje i Norgesmøllene.

I det ærverdige hovedbygget til NTNU på Gløshaugen i Trondheim, er det et eget Disputasrom. Der satt en liten samling av Sofies familie, venner og rådgivere sammen med opponentene.

Det var dørgende stille i rommet mens alle ventet på at klokken skulle bli 13:15 og disputasen skulle begynne. Hovedpersonen var tydelig nervøs men fattet, og kanskje også en smule lettet da hun endelig fikk ta fatt på presentasjonen av sin tese.

– Avhandlingen utforsker hvordan forbrukeres atferd, innkjøpsvaner og preferanser påvirker svinn i husholdningen. Den ser også på hvordan utvikling og design av bærekraftig emballasje kan bidra til redusert matsvinn i hjemmene, startet Sofie på engelsk.

Ved et eget bord til venstre satt opponentene; Helen Williams,  Doktor i miljö- och energisystem ved Universitetet i Karlstad og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, samt Førsteamanuensis Institutt for design, Jon Herman Rismoen fra NTNU.

Opponentene  fulgte hvert ord som ble sagt.

Lenger bak i salen satt rådgiverne Casper Boks fra NTNU og Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning langt mer avslappet. De utstrålte stor sikkerhet for at dette skulle gå bra for Sofie.

FORBRUKERATFERD; EMBALLASJE OG MATSVINN

Avhandlingen omfatter blant annet studier av forbrukeratferd, og disse ble gjennomført ved hjelp av flere forskjellig metoder, En stor, nettbasert undersøkelse viser store forskjeller mellom de som sier at de kaster brød hjemme og de som sier at de ikke gjør det.

Den største miljøbelastningen kommer fra dyrking av ingredienser og hvete til produksjon av selve brødet. At en del forbrukere bruker en ekstra plastpose til oppbevaring av brødet, har lav miljøpåvirkning.

– Men dette er noe som resulterer i en bruk av plast som kunne vært unngått dersom originale emballasjen var mer egnet til formålet, sa doktoranden.

Det ble i prosjektet utviklet og gjort pilottester med to nye materialer for emballering av nybakte brød. Posene ble utformet med slik at de lett kunne byttes med eksisterende poser. Pilottesten viste at posene kan gi mindre svinn.

Hovedpersonen gjennomførte sin gjennomgang av avhandlingen på 30 minutter, og deretter var det opponentenes tur til å stille sine spørsmål. Helen Williams, som selv var en av de første som forsket på matsvinn, var naturlig nok opptatt av detaljene i avhandlingen og bruk av begreper.

Thomas Eie var mer opptatt av den overliggende motivasjonen for avhandlingen, som viste seg å være et ekte engasjement for å redusere matsvinn. Det viste seg også at posene ble utviklet i pilotprosjektet ikke har blitt lansert, av årsaker Sofie ikke ville gå inn på.

Begge opponentene påpekte problemstillinger som kanskje burde vært håndtert annerledes, men etter en og halv times grilling, sa de seg fornøyd. Og etter en kort pause kunne Sofie Østergaard titulere seg som philosophiae doctor.

Thomas Eie stilte en del kritiske spørsmål rundt forskningsmetodene som ble brukt

Lurer du på noe om kompetanse?
Undervisningsleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen har blant annet ledet Emballasjeskolen i mange år og svarer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Kurs og arrangement
Emballasjedagene 2019

Wittusen & Jensen om seg selv:
Engasjert, kreativ og fleksibel samarbeidspartner

Solid logisitkk- og produktkunnskap om emballasje.

Når bedrifter melder seg inn i Emballasjeforeningen, vil vi gjerne presentere dem for våre øvrige medlemmer og nettverkspartnere.

BEDRIFTSPARTNER

Selskapet har riktignok vært medlem en stund, men vi har ikke rukket å presentere dem skikkelig – før nå.

– Wittusen & Jensen er en bedriftspartner som administrerer og leverer det du trenger av forbruksvarer til arbeidsplassen. I tillegg hjelper vi deg med alt innen kommunikasjon og design som gjør bedriften din synlig på egne flater, forklarer Business Development Manager Vidar Granaas.

Han beskriver selskapet som en engasjert, kreativ og fleksibel samarbeidspartner med solid logistikk- og produktkunnskap innen emballasje.

– Målet vårt er å være markedets beste leverandør av forsendelsesemballasje, fortsetter Granaas.

Han forteller at rådgiverne har lang erfaring i bransjen og kan tilby gode og effektive løsninger. I tillegg samarbeider selskapet tett med en rekke dyktige leverandører og har tilgang på spesialkompetanse innenfor de fleste emballasjeområder.

– Når vi utarbeider store og komplekse emballasjeløsninger for kundene våre tar vi leverandørene med på råd og utnytter deres spisskompetanse.

UTVIKLING AV PRODUKTER

Medarbeiderne i Wittusen & Jensen synes det er kjempespennende å være med på å utvikle produkter og løsninger som effektiviserer og forenkler arbeidet.

– En tilpasset emballasjeløsning kan spare en bedrift for mye penger. Vi er opptatte av at kundene våre ikke skal «sende luft», det er lite gunstig på alle måter – også miljømessig. Vi ønsker å være en trygg samarbeidspartner, som tør å være mer enn bare en produktpusher.

– Vi har vært rådgivere for mange store bedrifter om å velge emballasjeløsninger som både er mer effektive og som også gir lavere kostnader – de har altså fått i pose og sekk, for å si det med emballasjegloser.

Les mer om Wittusen & Jensens emballasjeutvalg

Mer ut av arbeidsdagen

Mer ut av kommunikasjonen

Vidar Granaas er Business Development Manager i Wittusen & Jensen.

Vurderer du medlemskap?
Les mer om hvilke fordeler et medlemskap gir. Ta gjerne kontakt hvis du vil vite mer

Telefon: +47 22 12 17 60
epost:post@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Økt bruk av emballasje, men
LAVERE CO2-UTSLIPP

Hver bedrift bruker mindre enballasje

– Vi ser at det er reduserte utslipp per kg emballasje som omsettes, og det er et direkte resultat av arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, konkluderer Aina Elnes Stensgård.

 

Emballasjeutviklingen i Norge

KOMPETANSEMÅL

Thomas Weihe, leder i fagrådet for emballasjeoptimering og avfallsreduksjon.
Yngve Krokann, Emballasjeforeningen

Aina Elnes Stengård er seniorforsker i Østfoldforskning og presenterte årets emballasjerapport på det årlige Innovasjons- og optimeringsseminaret i Oslo, der rapporten ble presentert.

Emballasjeutviklingen dokumenteres årlig

Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Fagråd for avfallsforebygging og emballasjeoptimering.

– Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene, og populærversjonen av rapporten som ble overlevert Miljødirektoratet 1. juni i år presenteres her i dag, fortalte Thomas Weihe, leder for fagrådet for emballasjeoptimering og Avfallsforebygging.

– Resultatene i årets Indikatorprosjekt viser at de innrapporterte emballasjemengdene i ti utvalgte bransjer har økt fra 2011 til 2017.

– Parallelt med emballasjeøkningen har antall bedrifter som rapporterer til Grønt Punkt Norge økt samlet sett, slik at gjennomsnittlig emballasjemengde per bedrift er redusert, sa Weihe.
Han slo også fast at behovet for kunnskap og samarbeid i verdikjeden aldri har vært større.

Emballasjeforbruket har blitt rapportert i 20 år

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, fortalte litt om historikken om emballasjeoptimering som har røtter fra cirka 20 år tilbake. Som mange vil huske tok næringslivet selv ansvar for å optimere emballasjen.

Næringslivet inngikk bransjeavtaler med myndighetene som blant annet krevde årlige rapporter om hvilke tiltak som ble gjort for å optimere emballasjebruken og redusere avfallsmengden.

– Det var mye synsing de første årene. Nå har vet vi mye mer om de faktiske effektene av optimering og hvilket klimaavtrykk bruk av emballasje egentlig står for, sa Krokann.

PROGRAM-PRISER OG PÅMELDING

Livsløpsanalyser spisser metodikken

Årets rapport om emballasjeoptimering og avfallsforebygging ble som nevnt presentert av Aina Elstad Stengård. Hun fortalte blant annet at Østfoldforskning har spisset metodikken gjennom bruk av livsløpsanalyser av klimautslipp for mat og emballasje gjennom hele verdikjeden.

– Dette er viktig å få med seg hele verdikjeden for å unngå å forskyve miljøbelastningen til andre ledd, sa hun.
Nytt av året er at Østfoldforskning også har foretatt dybdeanalyser av blant på bruk av resirkulerte materialer i emballasjen og produktsvinn.

– Mange spør hva som er miljøvennlig emballasje, og svaret på dette spørsmålet er litt avhengig av hvordan du ser. Klimahensyn er en ting, men det finnes flere miljøindikatorer, der materialtypen er viktig. Vi ser at bruk av resirkulert husholdningsplast gir betydelig lavere miljøavtrykk.
– Desto flere ganger du kan bruke et emballasjemateriale, desto lavere blir miljøavtrykket.

Viktig at emballasjen kan tømmes

 

Stensgård trakk frem andre viktige faktorer som at emballasje beskytter produktet godt nok og fungerer godt i logistikkjeden. Det er også viktig at en emballasjen kan tømmes ordentlig av forbruker og at den kan sorteres i gjenvinningsanleggene.
– Oppbevaring og informasjon om tilberedning av matvarer kan også påvirke miljøfotavtrykket.
Når det gjelder brukt emballasje som ikke materialgjenvinnes, gir brenning av plast et større CO2-avtrykk enn brenning av papp. – Ser man på hele verdikjeden, er det likevel greit å bruke plast, siden emballasjen utgjør bare 5-20 prosent av det totale klimautslippet for et produkt.

 

Emballasjebruk fra 2011 til 2017

 

Den nye rapporten sammenligner emballasjebruken i perioden fra 2011 til 2017. Det er verdt å merke seg at selv om emballasjemengden har økt med 3 prosent, har klimautslippet blitt redusert i samme periode.

– Dette har med sammensetningen av emballasjebruken å gjøre. Det er først og fremst bruken av papp som har økt, og den gir lavt utslag på klimapåvirkningen. Emballasjens viktigste rolle er å forhindre produktsvinn, men svinn henger ikke alltid sammen med emballasjen.

Det som er gledelig for alle som deltar og har deltatt i arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, er at innsatsen nytter.

– Vi ser at det er reduserte utslipp per kg emballasje som omsettes, og det er et direkte resultat av arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, konkluderte Aina Elnes Stensgård.

Nok av utfordringer

Jaana Røine, adm direktør i Grønt Punkt Norge, beskrev noen av utfordringene vi står overfor. I 2049 vil det være 70 prosent er avfall på verdensbasis og 10 milliarder mennesker.

– 2,2 milliarder av disse vil være over 60 år og 424 millioner over 80. Fem milliarder vi oppleve et totalt nytt klima, sa hun.
Det vil kreve store forandringer for å nå EUs mål om å øke materialgjenvinningsgraden til 50 prosent i 2025 og 55 prosent i 2030.

Røine siterte Mahatma Gandhis ord om «å være den forandringen man vil se i verden».

– For oss innebærer det å fortsette arbeidet med å øke gjenvinningen av emballasje. Det handler blant annet om økt kildesortering, bedre sorterings- og gjenvinningsteknologi, nye ombruksløsninger, økt bruk av resirkulert plastemballasje, design for gjenvinning og å kutt unødvendig plast.

Nye krav gir også nye muligheter

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, omtalte også den endrede tilnærmingen som bransjen har vært nødt til å ta inn over seg. Før var man opptatt av optimering oppstrøms i verdikjeden, men av bærekrafthensyn må man i større grad tenke sirkulært og designe emballasje som er lett å gjenvinne.

– McKinsey har laget en rapport der de blant annet nevner fem områder industrien vil merke:

  • e-handel vil være overalt
  • Forbrukerne vil kreve personlig tilpasning, lettvinte løsninger, sunne varer og lave priser
  • Marginene i dagligvarehandelen komprimeres
  • Bærekraftkravene øker i hele verdikjeden
  • Digitalisering og Internet of Things

Asia står i dag for cirka 40 prosent av omsetningen av plastemballasje, men denne vil øke også i Europa.

– Vi står foran krav som gir utfordringer men også muligheter. Vi har et sterkt emballasjemiljø i Norge. Ved å legge oss i sælen og dra nytte av den kompetansen og de synergiene som finnes, skal vi få resultater. Veikart for sirkulær plastemballasje viser oss hvilke tiltak som bør prioriteres, sa hun.

Aina Elstad Stensgård påpekte at reduserte CO2-utslipp fra emballasje viser at arbeidet nytter.
Livsløpsanalyser gir detaljert kunnskap om klimautslipp fra varer og emballasje.
Jaana Røine. adm. direktør i Grønt Punkt Norge.
Kari Bunes. direktør i Emballasjeforeningen
Rolf Erling Eriksen, Vinmonopolet.

De gode eksemplene

Rolf Erling Eriksen presenterte de stor endringene som er satt i sving hos i Vinmonopolet. Vin representerer 43 prosent av utslippene fra deres varer på grunn av at flaskene ifølge Eriksen er mye tyngre enn de behøver å være.

– De tyngste veier 1,2 kg mens de letteste veier 350 gram. Det er ingen fornuftig grunn til at flaskene skal veie mer enn 350 gram, sa han.

Vinmonopolet har dermed stil krav til at det brukes lettere flasker på nyere produkter som koster mindre enn 150 kroner per flaske. Og dette har blitt lagt merke til, da salgstallene øker for disse produktene.

Vinmonopolet har også innført pant PET-flasker, og stadig nye produkttyper, som lerker, får nå pant. Når det gjelder bag-in-box vil plasthåndtak forsvinne og det vil også bli stilt krav til at innerposen skal være resikrulerbar.

TINE og COOP


Bendicte W Romen i TINE presenterte optimeringseksempler med TINE Kremgo og TINE revet ost. Tine tester også for tiden et rømmebeger i papp.
Syvlia Lofthus fortalte at Coop fjerner unødvendig plast og carbon black som ikke kan sorteres i gjenvinningsanleggene. Dessuten legger de vekt på å informere forbrukerne. Coop har
blant annet gått fra 0 til 100 prosent resirkulerbar emballasje på kyllingfilet og fjernet plastomslag på økologiske bananer. Disse er nå merket med en papirbasert etikett.

De gode initiativene

Etter de innledende foredragene, fikk fire gode initiativer slippe til med korte presentasjoner: Prosjektleder Jørgen Ingeberg presenterte SmartPack 2030, mens Johannes Daae i Grønt Punkt Norge fortalte om Plastløftet.

Deretter fortalte Dagfinn Hansen om The Bioeconomy Region, mens Ole Jan Myhre i Norner presenterte siste nytt fra forskningsprosjektet FuturePack.

Emballasjeforeningen står til tjeneste for bedrifter som vil gjøre noe med emballasjen sin.

Undervisningsleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027