Vi planlegger for at samfunnet etter hvert kan åpnes og ber deg sette av følgende datoer:
Emballasjeskolen klasse 50 har startet opp og vi har andre fagkonferanser i støpeformen, men det kommer vi tilbake til litt senere.
Produkters innhold av stoffer som gir stor grunn til bekymring
Miljødirektoratet foreslår endringer i produktforskriften, og den nye forskriften er nå lagt ut til høring på Miljødirektoratets nettsider.
Endringen gjelder produktforskriften kapittel 2 om leverandørers plikter til å gi opplysninger om innhold av SVHC-stoffer i produkter. Forslaget følger av endringer i EUs rammedirektiv om avfall.
Bestemmelsen gjelder plikten for leverandører til å gi opplysninger til EUs kjemikaliebyrå Echa om produkters innhold av stoffer som gir stor grunn til bekymring, såkalte SVHC-stoffer på kandidatlisten i EUs kjemikalieregelverk Reach, dersom vektprosenten av stoffet overstiger 0,1 vektprosent.
Disse opplysningene skal registreres i Echa sin SCIP-database. Plikten gjelder ikke for leverandører som leverer produkter direkte til forbrukere, med mindre leverandør er importør eller produsent av produktet.
Forslaget gjennomfører artikkel 9.1 (i) i direktiv (EU) 2018/815 om endringer av EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EF), som ble vedtatt 30. mai 2018. Rammedirektivet om avfall er innlemmet i EØS-avtalen, men endringsdirektivet er ikke innlemmet enda. Samme plikt til å gi opplysninger til SCIP-databasen foreslås gjennomført i norsk rett så fort som mulig av hensyn til aktørene som opererer i hele EØS-området uavhengig av når direktiv (EU) 2018/851 tas inn i EØS avtalen.
Bestemmelsen foreslås gjennomført i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften), ved at det inntas en ny § 2-32 i kapittel 2 om regulerte stoff, stoffblandinger og produkter.
Forslaget innebærer en harmonisering med EUs avfallsregelverk og ingen særnorske krav.
Miljødirektoratet vurderer konsekvensene av endringen i regelverket som små fordi nødvendig informasjon allerede skal finnes hos leverandørene.
Høringsnotatet og andre relevante dokumenter ligger nederst på denne siden. Miljødirektoratets referanse er 2020/15294
Eventuelle uttalelser sendes Miljødirektoratet via høringssiden. Uttalelsene vil ligge på høringssiden og blir synlige for alle interesserte.
Fremdriftsrapport for Forum for sirkulær plastemballasje levert til myndighetene
Circular Packaging Cluster er en videreføring av SmartPack 2030, som ble opprettet av Emballasjeforeningen for tre år siden og har som mål å skape verdens mest sirkulære verdikjeder for emballasje.
Næringsklyngen har gjennom tre år bygget opp et nettverk mellom emballasjebrukere, emballasjeprodusenter, selskaper og aktører innen FoU/akademia, innsamling og foredling samt teknologi og finans.
For perioden 2021-23 har klyngen fått statsstøtte gjennom Arenaprogrammet i Norwegian Innovation Clusters.
I alt var det 15 klynger som søkte om støtte fra klyngeprogrammet 2020 og fire av dem kom gjennom nåløyet.
Samme dag overleverte Emballasjeforeningen Fremdriftsrapport fra Forum for sirkulær plastemballasje til statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet. Selv om også dette var et digitalt arrangement, ble overleveringen filmet. Se filmen med kommentarer fra styreleder i Emballasjeforeningen, Erik Bern.
Les rapporten:
Les mer om oss:
Circular Packaging Cluster
Forum for sirkulær plastemballasje
Emballasjeforeningen
Kontakt oss:
47 22 12 17 60
epost
Emballasjeforeningen var med da Deloitte og WWF nylig arrangerte en lukket rundbordskonferanse om plastforsøpling, med hele verdikjeden for plast representert.
Andreas Wahl, programleder i NRK, var innleder og fortalte om undersøkelsene redaksjonen gjorde i forkant av NRKs program Folkeopplysningen. De ble overrasket over hvor vanskelig det var å få oversikt over situasjonen.
– Vi har laget mange reportasjer om kompliserte saker, men ingen i redaksjonen forutså hvor vanskelig det var å få oversikt over situasjonen med plast, sa han.
Redaksjonen hadde søkelys på husholdningsavfall der svinnet er størst, med utgangspunkt i tanken om at Fru Hansen bør kunne kaste plast i plastavfall og restavfall uten at den havner på havet.
– Etter 20 år med kampanjer er vi på samme nivå i dag. Kanskje det er på tide å skifte taktikk.
Han beskriver systemet som skjørt, da all makt er hos forbruker, og hovedproblemet er å sortere plast riktig.
– Noe må endre seg, for holdningskampanjer vil ikke endre forholdene, mente han.
– Papirbelagt plast reduserer mengden plast, men man lager en emballasje som ikke kan resirkuleres. Klar, blank plast er enkel å gjenvinne, derfor vil det være bedre å bruke dette enn papirblandet plast, fortsatte han.
En annen sak er at det i dag kun er marked for en liten del av den gjenvunnede plasten. Resten sendes til forbrenning.
Anders Magnus Løken i Deloitte påpekte at 8400 tonn av plasten i havet kommer fra Norge, og at dette er et overaskende høyt tall. Hans kollega Mia Caroline Bratz mener dette skyldes at vi ikke samler inn nok plast. – Det må lønne seg å øke innsamlingen, kravet til gjenvinning må skjerpes, hull i produsentansvaret må tettes, sa Bratz.
Karoline Anduar, generalsekretær i WWF fastslo at vi må begrense utslippet til havene.
– 8.400 tonn utgjør cirka 2 kg per person. Det er seks ganger mer enn Sverige og Danmark og dobbelt så mye som Italia, fastslo hun.
1 En sterk, nasjonal plaststrategi, med fokus på å stanse utslipp, reduksjon og sirkularitet
2 Vi må ha oversikt over plast på det norske markedet (Plastregisteret»)
3 All plast må omfattes av produsentansvaret
4 Vi må sikre at forurenser betaler
5 Sirkulære løsninger må kreves og incentiveres
6 Vi trenger et nasjonalt løft i avfallshåndteringen, en nasjonal plan for infrastruktur
Forskriften som ble innført i 2018 krever at alle som produserer, importerer eller bruker mer enn 1.000 kg emballasje årlig må være medlem av et godkjent returselskap og rapportere sin innsats for emballasjeoptimering og avfallsforebygging til myndighetene.
Med dette som utgangspunkt ble det rundebordsdiskusjon der deltakerne var:
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF
Øivind Brevik, adm dir i Samfunnsbedriftene
Cecilie Lind, direktør i Avfall Norge
Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen
Debatten gikk livlig, og det ble foreslått nye forskrifter og andre tiltak.
Kari Bunnes minnet de andre om at cirka 70 prosent av emballasjen brukes i matindustri, og emballasjen har en viktig rolle for bekjemping av matsvinn.
Hun minnet også om at det er en fungerende forskrift som forplikter produsentene til å drive avfallsforebygging og emballasjeoptimering Den setter også krav til å vurdere emballasjematerialer og gjenvinnbarhet.
Vi spurte Anders Magnus Løken om hvor de 8400 tonnene med norsk plastavfall kommer fra.
– Tallet 8400 tonn kommer fra en mye sitert kilde (Jambeck et al, 2015) og omfatter makroplast.
I tillegg har Mepex på oppdrag for MDIR funnet at det er 8000 tonn mikroplast ut i naturen fra Norge, der det meste ender i havet.
– Det er meget stor usikkerhet i tallene, forklarer han
Når det gjelder sammensetningen, har Hold Norge Rent bestilt et «dypdykk i plasthavet» for å kartlegge sammensetning og opprinnelse. Kun 10 prosent er det funnet geografisk opprinnelse på. Av dette kommer 77 prosent fra Norge. Ser vi på vekt er 73,5 prosent av avfallet plast, og hele 91,5 prosent om vi ser på antall.
– Gitt at mesteparten av avfallet langs kysten er norsk plast, så er det klart at tiltak i Norge for å forhindre forsøpling er viktig, og man må starte ved primærkildene. Den sistnevnte rapporten kan gi nyttig innsikt i hva slags plast som kommer på avveie, og som produsentene bør rette spesiell oppmerksomhet mot.
Anders Magnus Løken er optimistisk med tanke på å løse problemene i Norge.
– Det er stor enighet om at noe må gjøres med plastforsøplingen, og jeg er trygg på at vi kan enes om tiltak i verdikjeden som kan gi oss renere hav, samtidig som vi ivaretar hensynet til matsvinn, trygghet og kvalitet, sier Anders Magnus Løken, direktør i Deloitte.
Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge forteller at næringslivet innretter seg mot sirkulær økonomi for emballasjematerialer. Kanskje må det et paradigmeskifte til.
Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen arrangerte et webinar 4. november om emballasjeoptimering og avfallsforebygging, der næringslivets tiltak for å oppfylle kravene i forskriften og det utvidede produsentansvaret ble presentert.
– Produsenter, importører og brukere av plastemballasje har i dag ansvaret for at brukt plastemballasje blir innsamlet og gjenvunnet, mens det for plastprodukter per i dag ikke finnes en egen produsentansvarsordning, presiserte direktør i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, som også deltok på Deloittes rundbordskonferanse samme uke.
Emballasjeforeningens faggruppe «Forum for sirkulær plastemballasje» overrakte et veikart til daværende Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Arendalsuka 2019, der de viktigste hindringene for å få til økt materialgjenvinning blir presentert.
– Veikartet beskriver hva hver enkelt bedrift bør gjøre. Næringslivet er på hugget, men man må se hele verdikjeden under ett for å finne de gode løsningene. Veikartet beskriver også hva myndighetene bør gjøre, og vi mener det må et paradigmeskifte til, sa Bunes.
– Derfor har vi opprettet Circular Packaging Cluster, en næringsklynge som kan gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Klyngen har søkt om Arenastøtte, og svaret kommer i midten av november.
Forskriften som ble innført i 2018 krever at alle som produserer, importerer eller bruker mer enn 1.000 kg emballasje årlig må være medlem av et godkjent returselskap og rapportere sin innsats for emballasjeoptimering og avfallsforebygging til myndighetene,
I Norge er det to godkjente returselskaper, Emballasjegjenvinning og Grønt Punkt Norge. Sistnevnte har i mange år påpekt at det er for mange gratispassasjerer, det vil si bedrifter som ikke betaler vederlaget som skal finansiere gjenvinning av emballasje.
– Forskriften innebærer at vi ikke lenger har ansvar for gratispassasjerene, som er en trussel mot materialgjenvinningen, sa Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge, som ber myndighetene ta affære.
– Deloitte har beregnet at det er 60.000 tonn, av totalt 210.000 tonn plastemballasje, som ingen tar ansvar for.
Miljødirektoratet foretok en kontroll som endte med at 220 importører ble pålagt å melde seg inn i et returselskap. Av disse har 12 fått bot for manglende respons.
– Kontrollen fra Miljødirektoratet er en god start, men dette er bare toppen av isfjellet, sa Røine, som trakk frem flere eksempler på det hun mener er hull i Avfallsforskriften.
Sylvia Lofthus i Coop Norge og Alvhild Hedstein i BAMA Gruppen presenterte eksempler på emballasjeoptimering, blant annet hjulpet av Packman, et verktøy for å beregne emballasje miljøpåvirkning v emballasje, utviklet av Norsus, B.AMA og Emballasjeforeningen,
Johannes Daae i Grønt Punkt Norge, demonstrerte Grønt Punkt Norges nye verktøy, Gjenvinningskalkulatoren.
Yngve Krokann , kompetanseleder i Emballasjeforeningen, presenterte de nye kravene for egendeklarering av emballasje
Årets ScanStar-juryering og prisutdeling ble gjennomført digitalt, som så mange arrangementer i 2020. Nå kan du se video av prisutdelingen fra årets ScanStar-konkurranse.
Juryen i ScanStar kåret 17 nye vinnere. Blant dem er våre medlemsbedrifter Glomma Papp (2), Orkla, DS Smith (3) og Smurfit Kappa.
Lurer du på noe om ScanStar?
Vi svarer gjerne på spørsmål:
Telefon: +47 22 12 17 60
epost: post@emballasjeforeningen.no
Næringshagen Østfold/Emballasjeforeningen
77 matkontaktmaterialer undersøkt,
også papp og papir
PC: Hold down CTRL and press + to enlarge or - to shrink
Mac: Hold down CMD and press + to enlarge or - to shrink.
Click inside this box to close it!