Det er god kontroll på tilsetningsstoffer

Hvorfor avsløres giftstoffene på denne måten? Ville det ikke vært mer naturlig å spørre en emballasjeprodusent om å fremvise en liste over alt de tilsetter emballasjen sin? Martin Wagner påstår at hvert produkt lekker titusener av ulike stoffer, og noen av disse stoffene forblir ukjente – selv for forskernee med de mest sensitive verktøyene. Det er ikke rart at programlederen konkluderer med at han synes det er skremmende og fastslår at vi mennesker ikke har kontroll på hva vi tilsetter i emballasjen vår.

Sannheten er at vi har god kontroll på hva som tilsettes plasten. Både i Norge og i EU-land lager man plastemballasje i henhold til et felles regelverk som sørger for at alt som tilsettes, er trygt for helse og miljø. Dette gjelder spesielt for plasten som skal være i kontakt med maten. Hvilke stoffer som er lov å tilsette plasten, kontrolleres av en nasjonal forskrift, matkontaktforskriften, som tar utgangspunkt i EU-direktivet No 1935/2004.  Disse reglene er forankret i kontinuerlig forskning gjort av den europeiske matsikkerhetsmyndigheten EFSA, og reglene oppdateres stadig i samsvar med nye funn. Den eneste kilden for ukjente stoffer er de såkalte NIAS – utilsiktede stoffer.

– Tematikken rundt Non-Intentionally Added Substances (NIAS) er på dagsorden både for industri og EU, og vi har mye erfaring med både NIAS og aktuelle tilsatsstoffer til plast, legger Myhre til.

Forvirring rundt plasttyper

Vi blir fortalt av Wagner i serien at forskerne har sammenlignet antall giftstoffer i de ulike plastmaterialene og kommet fram til at antallet ikke henger sammen med plasttypen. Noen artikler de har testet, hadde mange ulike stoffer, andre artikler hadde lite – og dette var til tross for at artiklene var laget av samme materiale. Det er ekstremt forvirrende for en forbruker å høre at ingen plasttyper er trygge. Konklusjonen til programlederen blir at vi gambler med helsa vår hver gang vi spiser noe som er emballert i plast. Norner-forskerne synes det er en underlig vinkling.

– Her generaliseres forskningsfunnene til å gjelde plast for matkontakt. I den omtalte studien har de blant annet testet på polyuretan som ikke er tiltenkt kontakt med mat eller hud. Vi har gått gjennom stoffene de fant i matemballasje, og alle disse stoffene står på EUs godkjent-liste, sier Myhre.

Det ville gitt mer mening om forskeren i «Plasthavet» brukte den samme inndelingen som emballasjebransjen bruker, og kunne uttale seg om hvorvidt polyetylen for matkontakt var forskjellig for polyetylen som er laget for produkter som ikke skal være i kontakt med maten. Dette perspektivet mangler, og seeren får en vag ide om at emballasjeprodusentene tilsetter ulike rare stoffer over en lav sko.

Konsentrasjon ikke likegyldig

Forskningsprosjektet som «Plasthavet» omtaler, fokuserer på å måle forekomsten av ulike stoffer i plastartikler. Det betyr at metoden de bruker, kan ikke si noe om konsentrasjonen av disse stoffene. Kan det være et problem? Er det ikke nok å vite at det ene produktet inneholdte giftige stoffer? Spiller vel ingen rolle hvor mye gift det er når det først er funnet gift?

Våre eksperter fra Norner er dypt uenige. Konsentrasjonen er en viktig faktor når myndighetene i Norge og EU bestemmer hva som er lov og ikke lov å bruke. Hvert stoff som kan skade helsen, testes for å finne ut hvilken konsentrasjon som utløser den farlige effekten. Så settes de tillatte grensene langt under denne konsentrasjonen for at det ikke skal være noe tvil om at emballasjen som kommer i kontakt med maten, er trygg for mennesker.

Typisk for disse grensene er at de settes til noen milligram per kilo mat. Her snakker vi milliarddeler! Hvis denne emballasjen havner på avveie, ligger i vann og skiller ut giftstoffer, snakker vi noen småmengder i forhold til verdenshavet. Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere den enorme belastningen vi påfører miljøet ved all vår aktivitet, blant annen emballasjeproduksjon. Men vi kan slå fast at produsentene er bevisst på konsentrasjonen og har strenge grenser å forholde seg til når det gjelder matemballasje.