Kunnskapen om matkontaktmaterialer og samsvarserklæringer er lav, og matprodusenter kan minst i forsyningskjeden. Økt tilsyn, ny sjekkliste og innovasjonsprosjektet KIM skal gjøre det enklere å følge reglene og øke mattryggheten.

Av Per Øyvind Nordberg

En fullsatt sal på konferansen om matkontaktmaterialer og samsvarserklæringer, i regi av Teknologisk Matforum og Emballasjeforeningen, fikk høre siste nytt om pågående nordiske prosjekter for å øke mattryggheten.

Lite fokus i Norden
Reglene om matkontaktmaterialer er vanskelig å sette seg inn i. De gjelder for hele forsyningskjeden frem til handelsleddet og krever at hvert ledd lager en samsvarserklæring som viser neste ledd at produktet er i overensstemmelse med reglene.

Seniorrådgiver i Mattilsynet, Ågot Li, som har vært prosjektleder for Nordisk ministerråds arbeidsgruppe for mattrygghet og forbrukerinformasjon, forteller at nordiske myndigheter ikke har prioritert tilsyn med at reglene overholdes.

– Inspeksjoner fra ESA og FVO har påpekt myndighetenes manglende prioritering av tilsyn med matkontaktmaterialer i flere av de nordiske landene, sa hun.

Alt som kommer i kontakt med mat
Regelverket om matkontaktmaterialer gjelder ikke bare emballasje, men også produksjonsutstyr, hansker, transportbånd og annet som kommer i kontakt med mat, ifølge Ågot Li.

– Vi får stadig mindre innenlandsk produksjon og mer samhandel og import av matkontaktmaterialer. Samtidig opplever vi at det er lite kunnskap om de reglene som gjelder, sa hun videre.

I det nordiske prosjektet deltar matmyndighetene fra Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige. Prosjektet har gått fra 2013 og sluttføres i år. Resultatene skal publiseres i løpet av juni.

Bedre kompetanse
– Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til god mattrygghet ved at myndigheter og virksomheter blir bedre kjent med regelverket og får bedre kompetanse på dette fagområdet, sa Li.

I mars 2014 gjennomførte man en felles nordisk opplæring for inspektører, som bruker en ny nordisk sjekkliste ved tilsyn hos virksomhetene.

– Vi har inspisert 178 bedrifter i Norden som produserer, importerer og bruker matkontaktmaterialer av plast. Vi har etterspurt dokumentasjon for 280 produkter og foretatt ftalat-analyser av 19 produkter.

Produsenter kan mest
I tillegg til filmer, folier, flasker, bokser, trau og fiskekasser, har man også sett på hansker, slanger og transportbånd.

Det viser seg at produsentene er best kjent med regelverket. Blant importører er kunnskapen dårligere, mens næringsmiddelprodusentene vet minst om de reglene de skal følge.

Av 280 undersøkte produkter hadde hele 89 prosent samsvarserklæringer. Ved nærmere undersøkelse viste deg satt at halvparten av disse hadde tilstrekkelig informasjon om migrasjon. Og utfordringene er størst ved import fra tredjeland, utenom EU.

Økt tilsyn gir økt mattrygghet
Man fant for eksempel produkter som er brukt feil i forhold til informasjonen fra leverandøren og manglende informasjon om bruksbegrensninger.

– Mangler i samsvarserklæringen kan føre til feilaktig bruk dersom matkontaktmaterialet benyttes som ingrediens i et annet matkontaktmaterial eller ferdig produkt i kontakt med mat, sa Ågot Li.

– Konklusjonen er at prosjektet har gitt økt bevissthet og kunnskap om regelverket for matkontaktmaterialer både hos virksomheter og myndigheter. Økt tilsyn gir bedre regelverketterlevelse, så vi anbefaler tilsyn gjennom hele kjeden, konkluderte Li.

Fiskekasser
Brødr. Sunde produserer råmaterialet og leverer ferdigprodukter i EPS. De opplevde å få tilsyn fra Mattilsynet ved sine anlegg i Bergen og Ålesund i 2014. Det ble funnet avvik i samsvarserklæringene ved begge anlegg.

– Mattilsynet ba om at stoffer med SML og DUA-stoffer skal oppgis. Som råvareprodusent er det kritisk å gi slik informasjon uten en fortrolighetsavtale, sa Lars Valentin fra Brødr. Sunde.

– Ved å gi slik informasjon kan man avsløre innhold av hjelpestoffer som er avgjørende for produktets egenskaper og resultatet av en lang produktutviklingsprosess.

Delvis medhold
Brødr. Sunde, som består av råvareprodusenten Sunde, emballasjeprodusenten Sunpack og isolasjonsprodusenten Sundolitt, fikk medhold fra Mattilsynets regionskontor i at SML ikke skal oppgis. Men DUA-stoffer må fortsatt oppgis.

Emballasjeprodusenten Sunpack måtte få opplysninger om DUA fra råvareprodusenten Sunde. For Valentin innebar dette kun å skifte hatt, men han ser at dette kan være problematisk for andre.

– Disse opplysningene vil fortelle en fagmann hvilken prosess Sunde benytter, og det er uheldig, sa Valentin som anbefaler andre å bruke EK-sertifikat. Der kan DUA-opplysninger gis som vedlegg og holdes fortrolig, dersom man ønsker det.

Stor importør
Bama er en global aktør som handler med mer enn 1300 leverandører fra alle kontinenter. I Norge har selskapet 1900 ansatte og omsatte for 12,5 milliarder kroner i 2013.

– Vår rolle i verdikjeden er å påta oss hele logistikkansvaret fra inn- og utland frem til våre kunder i Norge, sa Thomas Eie i Bama Industri.

Bama Industri driver industriell bearbeiding av vegetabilske råvarer og har åtte produksjonsanlegg i Norge. Thomas Eie har ansvaret for cirka 40 samsvarserklæringer som skal håndteres og fornyes hvert annet år. Tendensen er at utskiftinger og antall øker. Men utfordringen ligger på et annet plan.

Ubegripelig
– Jobben med samsvarserklæringer er noe som skal gjøres i tillegg til den egentlige jobben. Vi opplever at lite fokus fra myndighetene gir lite fokus i industrien, sa Eie.

Han oppfatter regelverket som veldig komplekst og ubegripelig for folk flest. Det brukes veldig mange ulike formater og oppsett, og det er ikke lett for mottaker å vite om alt som skal med, er med.

Mattilsynet kom på tilsyn til Bama Industri i oktober 2014. De plukket to av de bedriftene som Eie hadde kategorisert som «verstinger» blant importert emballasje.

– De ble som forventet ikke godkjent, sier Eie. Bama fikk tilsendt nye samsvarserklæringer men disse var heller ikke tilfredsstillende. Og der står saken.

– Men vi har vært med på KIM-prosjektet, og det gjør at vi nå har lært at vi må være mye tydeligere overfor leverandørene på hvilken informasjon vi vil ha, sa Eie.

Bestillerkompetanse

Julie Tesdal Håland i Mattilsynet bekrefter at bestillerkompetanse er viktig. Samsvarserklæringer skal følge materialet gjennom alle ledd i forsyningskjeden, som informasjon til neste ledd.

Samsvarserklæringen er en oppsummering av underliggende dokumentasjon om materialet og skal bekrefte at materialet er i samsvar med krav i relevant regelverk. Den skal også gi mottakeren tilstrekkelig informasjon for riktig bruk av materialet.

– Derfor er det viktig at du som kunde har bestillerkompetanse, siden sa hun.

Sjekkliste
Mattilsynet utarbeider nå en sjekkliste til hjelp for virksomheter og tilsynsorganer. Sjekklisten skal brukes i det nordiske tilsynsprosjektet og skrives derfor på engelsk. Den vil bestå av fem templater tilpasset forskjellige ledd i kjeden.

• Templat 1: Generelle krav og veiledning for alle typer matkontaktmaterialer
• Templat 2: Kjemikalier og andre råmaterialer
• Templat 3: Råmaterialer av naturlig opprinnelse
• Templat 4: Trykkfarger, belegg, lakk osv
• Templat 5: SluttproduktKIM skal også hjelpe matprodusenter å stille korrekte spørsmål til leverandørene. Alle forutsetter trygg mat, men det betinger trygg emballasje. Første delmål er å kartlegge og etablere oversikt over kjemikalier i matemballasje.  Prosjektet skal også etablere oversikt over stoffer og produkter som mangler regulering, og nivået av kjemikalier i emballasje og matvarer.

KIM-prosjektet
KIM er et innovasjonsprosjekt som har som hovedmål å forbedre mattryggheten gjennom økt kompetanse og kunnskap om hvilke kjemikalier som migrerer fra emballasje til mat og dermed utgjør en helserisiko.

– Optimal emballering av mat er svært viktig, og økt kompetanse skal sikre de valgene vi tar. Økt mattrygghet er hovedmålet, sa prosjektleder Jorunn Nlsen fra Norner.

Deltakere i KIM

• Elopak (prosjektansvarlig)
• Bama
• Mills DA
• Nortura SA
• Norway Pack AS/ Bergen Plastics
• Rema Distribusjon Import AS
• Tine SA
• Tommen Gram Folie AS
• Unil AS
• Nofima
• Norner
• Referansegruppe: Mattilsynet, Emballasjeforeningen og Emballsjekonvensjonen.

Bama har sendt 30 av sine ansatte på internkurs for å lære emballasjeoptimering. Kurset gir dem kompetanse til å gjøre gode valg og dokumentasjon på at den valgte emballasjen er optimert gjennom verdikjeden.

Av Per Øyvind Nordberg

– Det er lett å gå fra å være dårlig til å bli bra. Det er også greit å gå fra bra til bedre. Men jeg tror vi har aksept internt i bedriften til å gå fra bedre til best. Og det er det vi holder på med nå, med bedriftsinternt optimeringskurs, sier innkjøpsdirektør Tom Egil Klausen i BAMA Industri AS.

Til tross for at de har fått ros for å håndtere saken eksemplarisk, var nok ikke «purre-saken» noen hyggelig opplevelse for BAMA sommeren 2014. Ved å kunne dokumentere at emballasjen er optimert gjennom hele verdikjeden, regner de med å ha større styrke til å imøtekomme kritikk.

Optimeringskurs

I august 2014 kalte BAMA sammen cirka 30 ansatte med emballasjeansvar til bedriftsinternt optimeringskurs over to dager i sine lokaler på Nyland i Oslo.  Tonen var god og offensiv blant de fremmøtte, som fikk lære om optimering av Emballasjeforeningen og Østfoldforskning.

– Det er ikke ofte vi får samlet en så stor del av næringskjeden i BAMA, sa innkjøpsdirektør Tom Egil Klausen.

Han slo fast at BAMA allerede er i god gang med optimering, siden de har færre kasser enn de hadde før. Faktisk tilsvarer reduksjonen 240 000 kvadratmeter mindre papp. Men fortsatt er det 3,2 millioner esker igjen.

Kvalifiserte valg
– Standardesker kan føre til at vi frakter altfor mye luft. Vi må få aksept for å endre på dette, sier han.  Selskapet har fått bare gode tilbakemeldinger på sin nye kasse, som sparer 3500 timer ved hylleplassering i butikkene.

– Det er lett å gå fra å være dårlig til å bli bra. Det er også greit å gå fra bra til bedre. Men jeg tror vi har aksept internt i bedriften for å gå fra bedre til best. Og det er det vi holder på med nå, sa Klausen.

Det bedriftsinterne optimeringskurset skal gjøre de ansatte i stand til foreta enda mer kvalifiserte valg av emballasje og emballeringsløsninger. I tillegg til å forbedre bedriftens omdømme, er det store summer å spare på optimert emballasje.

I tillegg bidrar optimert emballasje til mindre svinn, bærekraftig utvikling og bedre miljø.

Må dokumenteres
På kursdagene hadde BAMA hentet inn hjelp fra kompetanseleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen og Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning. På dag to fikk elevene faglig bistand fra Nofima og emballasjeleverandører.

– Når det gjelder emballasjeoptimering gjelder det å ligge i forkant. Det er også viktig å kunne dokumentere at emballasjen er optimert, fastslår Ole Jørgen Hanssen.

Emballasjen betyr lite når det gjelder et produkts klimapåvirkning, faktisk under 10 prosent. Innkjøpskostnaden utgjør under fem prosent av totalkostnadene.

– Men emballasjen er svært viktig når det gjelder å løse andre problemer, for eksempel svinn og vrak. Det gjelder å gå fra enhetsfokus til se på kostnadene i hele verdikjeden, sier Hanssen.

– Optimering handler i korte trekk om å unngå at produktene skades under distribusjon eller ikke kan utnyttes av forbrukeren. Man må velge løsninger som gir høy fyllingsgrad og effektiv logistikk, redusere materialbruken og ha en høy grad av materialgjenvinning, konkluderer Hanssen.

Sparer mer enn den koster
I Norge har vi fokus på emballasjeoptimering i stedet for «minimering», slik det er i resten av Europa. Forskjellen ligger i å velge den emballasjeløsningen som samlet sett gir lavest miljøpåvirkning gjennom verdikjeden, selv om det innebærer å bruke mer emballasje.

Yngve Krokann gjennomgikk både EU-direktivet 94/62/EF artikkel 9 og standardene som er utviklet for emballasje.

– Direktivet må følges, og man må også dokumentere at man gjør det. Å følge standardene er den enkleste måten å etterleve disse kravene på, sa Krokann.

Ønsker din bedrift å arrangere bedriftsintern optimeringskurs?

Kontakt Yngve Krokann på 900 93 833 eller Yngve@emballasjeforeningen.no.