– Vi bruker mer råvarer enn det som er bærekraftig. Hva emballasjen lages av blir viktigere, og den må lages for gjenvinning, sier Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge.

Årets konferanse for gjenvinningsbransjen hadde sirkulær økonomi, produsentansvar og design for gjenvinning på programmet. Grønt Punkt Norge startet med å presentere ferske tall og aktuelle saker, før de overlot scenen til aktører som Hans-Wilhelm Steinfeld, Hege Oldbergsveen og Rasmus Hansson.

Selv om Grønt Punkt Norge driver med det samme som de hele tiden har gjort, det vil si gjenvinning av emballasje, har det kommet en del nye begreper som fører til endret fokus.

Bærekraftig utvikling
– Vi bruker mer råvarer enn det som er bærekraftig. I en sirkulær økonomi gjelder det å holde emballasjen lengst mulig i kretsløp og designe emballasje som er bedre egnet for materialgjenvinning. Hva emballasjen lages av, blir viktigere, sa Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge.

I 2015 ble det betalt inn 300 millioner kroner i vederlag fra over 6.000 medlemmer i Grønt Punkt Norge.

Oppslutningen ligger på 87 prosent. Det brukes fortsatt mest bølgepapp i Norge, mens plastemballasje er en god nummer to. Lars Brede Johansen fortalte at Grønt Punkt Norge tilpasser seg kravene i den sirkulære økonomien.

– Vi ønsker å starte en prosess der vi kartlegger avfallsstrømmene for å få bedre kildesortering og høyere gjenvinning, sa han.

Vil øke kildesorteringen
Svein Erik Rødby fortalte at Ernst & Young vil gjennomføre full revisjon av alle varestrømmer og at det blir strengere krav til avsetning av innsamlet plastemballasje. Alle tradere og gjenvinnere som ønsker å kjøpe plastemballasje, må inngå en traderavtale.

Kari-Lill Ljøstad fortalte at det vil komme nye kampanjer i 2016 for å få folk til å kildesortere mer. Blant annet vil Grønt Punkt oppfordre sine medlemmer til å skryte av den jobben forbrukerne faktisk gjør. Men det er fortsatt en del som ikke gidder å kildesortere.

– Godt voksne menn er dårligst på kildesortering, og vi har fått med oss Atle Antonsen til å personifisere og karikere denne mannen som ikke gidder å kildesortere, fortalte hun.

Fortsatt tid til innspill fra bransjen

Hege Oldbergsveen fra Miljødirektoratet fortalte om prosessen i EU med endringer i Emballasjedirektivet og Rammedirektivet for avfall. Hun sa at dette innebærer at emballasjedugnaden nå er over i en ny fase: Designdugnaden.

– Det handler om design for gjenvinning. Det betyr at det ikke er nok å si at man har gått over til bioplast. Emballasjen må kunne gjenbrukes og materialgjenvinnes, sa hun. Det er ennå såpass tidlig i prosessen at det er tid for å kunne påvirke EU, men det krever innspill fra bransjen innen midten av mars.

Må bli flinkere

Mr. Plast himself, Peter Sundt i Epro, sa at vi i Norge gjerne kan bygge videre på det vi har selv om det kommer nye signaler fra EU.

– Vi trenger ikke å lese direktivene så nøyaktig som noen gjør. Det er bare rammen som kommer fra Brussel, og vi skal fylle den med innhold, sa Sundt.

Han sa også at til og med Russland har begynt å tenke produsentansvar, mens USA kjemper i mot det de kaller en «kommunistisk, europeisk oppfinnelse».

Budskapet var ellers at vi må få kildesortering i hele Norge og vi må skjerpe oss og bli flinkere. – Men ikke så flinke at all plasten forsvinner til Antwerpen fordi ingen tør å investere i gjenvinning i Norge, sa han.

Ille i Russland

Etter å ha bodd i Russland i 20 år med sin familie, tegnet Hans-Wilhelm Steinfeld et dystert bilde av gigantnaboen i øst.  Det finnes ikke noen kultur for vedlikehold, det bygges hus kun for de rike og forurensningen av vann og luft er stor.

– Det er mye dritt i Russland, sa Steinfeld rett ut. Og det verste er manglende vedlikehold av atomkraftverkene som har gått ut på dato. Og det finnes ingen kildesortering av emballasje eller annet avfall.

– Menns selvbilde ligger 80 år bak Norge og det ville kreve åtte oljefond å få ryddet opp i Russland, tordnet den gamle journalisten.

Utopi kan redde verden

Og selv om en opprydning i Russland virker utopisk, oppfordret Ove Jacobsen ved Nord Universitet på til nettopp utopisk tankegang, men med et annet motiv.

– Utopi handler ikke om noe uoppnåelig, men en måte å se verden utenfra, ikke fra innsiden slik vi vanligvis gjør.  Utopi er ikke umulig. Det som er umulig er å fortsette som nå. Vi må utvikle nye løsninger basert på helhetstenkning, sa han.

– Hvis vi får problemer med det som kommer ut, skyldes det hva vi putter inn. Ved å bruke ting om igjen, blir det et kretsløp. Dette krever kunnskap og verdier. Men verdier mangler dessverre i en lærebok om økonomi.