Hvordan reduserer man bruk av plast i emballasje uten å øke matsvinnet?

Formålet med prosjektet ReducePack, som startet i mai 2019 og fortsetter ut året, er å utvikle og bidra til bærekraftige emballeringsløsninger til mat – finne løsninger som gjør det mulig å redusere eller erstatte plastbruk i emballasje.

Forskningsprosjektet er basert på tre pilarer:

Reduce by replace: Redusere plastforbruket ved å finne alternative emballasjematerialer.

Reduce by recycle: Design for gjenvinning, bruke materialer som kan gjenvinnes eller å ta i bruk allerede gjenvunnede materialer i emballasjen.

Reduce by reduction: Reduserer plastforbruket i emballasje der alternative materialer ikke egner seg.

Alle matprodusentene i prosjektet har hatt caser i prosjektet, noen på tvers av pilarer, mens andre har hatt caser i én bestemt pilar.

– I dette prosjektet måler vi ikke forsøpling, men om vi reduserer plastforbruket i emballasjen, så vil i det hvert fall ikke bidra til at de miljømessige utfordringene med plast skal øke, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

I tre år har hun vært prosjektleder for forskningsdelen og hatt det administrative ansvaret knyttet til dette for ReducePack, og har vært ansvarlig for flere case.

– Forbrukerne er viktige

Prosjektet er delt i arbeidspakker på forskjellige temaer som de tre pilarene, miljø, forbruk og kommunikasjon. Det er tre forskningsinstitusjoner som er med: Nofima, Norsus og Lund universitet i Sverige. ReducePack er finansiert av Forskningsrådet, og BAMA er prosjekteier.

– Forbrukerne er en viktig del av denne verdikjeden. Vi må blant annet vite hva de mener om forskjellige typer materialer, hva de gjør med dem og hvor viktig holdbarhet er, forteller Pettersen.

Poteter, spekemat og lys

Hanne Larsen, også hun seniorforsker i Nofima, er en del av prosjektet. Hun har ledet to caser om ferske poteter og spekemat, henholdsvis.

Larsen forteller at de i arbeidet har funnet at lys spiller en utrolig viktig rolle for om poteter blir grønne. Ved å bruke gjennomsnittsverdien fra lysmålinger i flere butikker, har de sett på grønnfargingen av poteter over tid i romtemperatur på 20 grader celsius og i kaldere temperatur på 6 grader celsius.

Blir fort grønne

Resultatene viser at ved rompetemperatur vil ferske poteter bli grønne i løpet av to dager. Den samme lystilførselen gjør ferskepoteter grønne på åtte dager i en temperatur på seks grader.

– Misfargingen tar lenger tid om man oppbevarer potetene enda kaldere enn seks grader, men da får man andre problemer, som at de begynner å produsere sukker og får søt smak, forteller Larsen.

Nødvendig med lystett emballasje

Grønnfargen poteter danner er klorofyll, og er helt ufarlig å spise. Om poteter utsettes for lys i lang tid, kan de begynne å utvikle giftige glykoalkaloider som solanin og chakonin. Det kan gjøre deg syk.

– Det er nok mange som har lært at man ikke må spise grønne poteter fordi de kan ha høye verdier av glykoalkaloider, men da må man spise store mengder grønne poteter med skall hver dag, og det er det ikke mange som gjør. Grønne poteter er kanskje ikke så farlige som vi tror, sier Larsen.

For å unngå grønnfarging av poteter er det viktig med lystett emballasje. Dette kan være tykk papp, eller svart, innfarget plastfilm. En annen konsekvens av at poteten ikke skal se lys, er at forbrukere heller ikke ser poteten.

– Poteter trenger egentlig helt ugjennomsiktig emballasje. Det byr på problemer om forbrukeren har lyst til å se på potetene før de kjøper dem. Derfor har vi lekt med ideen om en emballasje med en åpne-og-lukke-funksjon, forteller Larsen.

Oksygentett emballasje nødvendig for spekemat

Det er ikke bare poteter som har vært under lupen. Nofima har også sett på forskjellige typer emballasje til skivet spekeskinke. For spekemat er det viktig å ha en oksygentett emballasje for å forhindre harskning, misfarging og muggvekst. Etter forsøkene Nofima har gjort med hensyn til risiko for misfarging, viser det seg at skivet spekeskinke kan tåle opptil 2 prosent oksygen i emballasjen om den oppbevares ved 4 grader, mens det kan være opptil 3,7 prosent oksygen i en pakke med spekeskinke som oppbevares i 20 graders romtemperatur.

– Essensen i det hele er at vi har erfart at spekeskinke tåler mer oksygen i emballasjen enn det spekepølse gjør. Derfor kan det være aktuelt å fire på kravene til oksygenbarrieren for spekeskinke, sier Larsen.

Noen resultater kan iverksettes raskt

Emballasje til kylling er et annet område Nofima har undersøkt og gjennomført en rekke forsøk på – inkludert to masteroppgaver. Her skal de publisere funnene sine selv, men prosjektleder Marit Kvalvåg Pettersen røper at de har sett på muligheten for å erstatte ikke-gjenvinnbart materiale med noe som kan gjenvinnes, termoformede materialer, pre-formede skåler og å redusere mengden.

Resultater viser at man kan oppnå tilsvarende holdbarhet i gjenvinnbar plastemballasje, og potensiale for å redusere plastmengde i forhold til produktbeskyttelse, men at man må være oppmerksom på andre funksjoner som også er relevante i verdikjeden.

Hun forteller at noen av resultatene fra forskningsprosjektet kan settes ut i livet ganske fort, og at dette er et prosjekt som treffer tiden godt.

– For noen produkter vil det ikke være vanskelig å foreta endringer. Når det kommer til kylling, er det mulig å implementere løsninger både med tanke på produktkvalitet og fra industriens side. Det må testes i maskiner først, men skal la seg gjøre, sier hun.

Spiller på kompetanse i nettverket

Emballasjeforeningen er, sammen med Romerikes Avfallsforedling IKS (ROAF), Grønt Punkt Norge, Handelens Miljøfond og Avfall Norge, en del av referansegruppen til ReducePack.

– Vi har spilt på kompetansen som er i Grønt Punkt Norge og det praktiske ROAF representerer. Det er en praktisk tilnærming til alle tingene vi jobber med, så vi ikke foreslår en løsning og blir møtt av hoderisting, forteller Pettersen.