Livsløpsanalyser spisser metodikken

Årets rapport om emballasjeoptimering og avfallsforebygging ble som nevnt presentert av Aina Elstad Stengård. Hun fortalte blant annet at Østfoldforskning har spisset metodikken gjennom bruk av livsløpsanalyser av klimautslipp for mat og emballasje gjennom hele verdikjeden.

– Dette er viktig å få med seg hele verdikjeden for å unngå å forskyve miljøbelastningen til andre ledd, sa hun.
Nytt av året er at Østfoldforskning også har foretatt dybdeanalyser av blant på bruk av resirkulerte materialer i emballasjen og produktsvinn.

– Mange spør hva som er miljøvennlig emballasje, og svaret på dette spørsmålet er litt avhengig av hvordan du ser. Klimahensyn er en ting, men det finnes flere miljøindikatorer, der materialtypen er viktig. Vi ser at bruk av resirkulert husholdningsplast gir betydelig lavere miljøavtrykk.
– Desto flere ganger du kan bruke et emballasjemateriale, desto lavere blir miljøavtrykket.

Viktig at emballasjen kan tømmes

Stensgård trakk frem andre viktige faktorer som at emballasje beskytter produktet godt nok og fungerer godt i logistikkjeden. Det er også viktig at en emballasjen kan tømmes ordentlig av forbruker og at den kan sorteres i gjenvinningsanleggene.
– Oppbevaring og informasjon om tilberedning av matvarer kan også påvirke miljøfotavtrykket.
Når det gjelder brukt emballasje som ikke materialgjenvinnes, gir brenning av plast et større CO2-avtrykk enn brenning av papp. – Ser man på hele verdikjeden, er det likevel greit å bruke plast, siden emballasjen utgjør bare 5-20 prosent av det totale klimautslippet for et produkt.

Emballasjebruk fra 2011 til 2017

Den nye rapporten sammenligner emballasjebruken i perioden fra 2011 til 2017. Det er verdt å merke seg at selv om emballasjemengden har økt med 3 prosent, har klimautslippet blitt redusert i samme periode.

– Dette har med sammensetningen av emballasjebruken å gjøre. Det er først og fremst bruken av papp som har økt, og den gir lavt utslag på klimapåvirkningen. Emballasjens viktigste rolle er å forhindre produktsvinn, men svinn henger ikke alltid sammen med emballasjen.

Det som er gledelig for alle som deltar og har deltatt i arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, er at innsatsen nytter.

– Vi ser at det er reduserte utslipp per kg emballasje som omsettes, og det er et direkte resultat av arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, konkluderte Aina Elnes Stensgård.

Nok av utfordringer

Jaana Røine, adm direktør i Grønt Punkt Norge, beskrev noen av utfordringene vi står overfor. I 2049 vil det være 70 prosent er avfall på verdensbasis og 10 milliarder mennesker.

– 2,2 milliarder av disse vil være over 60 år og 424 millioner over 80. Fem milliarder vi oppleve et totalt nytt klima, sa hun.
Det vil kreve store forandringer for å nå EUs mål om å øke materialgjenvinningsgraden til 50 prosent i 2025 og 55 prosent i 2030.

Røine siterte Mahatma Gandhis ord om «å være den forandringen man vil se i verden».

– For oss innebærer det å fortsette arbeidet med å øke gjenvinningen av emballasje. Det handler blant annet om økt kildesortering, bedre sorterings- og gjenvinningsteknologi, nye ombruksløsninger, økt bruk av resirkulert plastemballasje, design for gjenvinning og å kutt unødvendig plast.

Nye krav gir også nye muligheter

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, omtalte også den endrede tilnærmingen som bransjen har vært nødt til å ta inn over seg. Før var man opptatt av optimering oppstrøms i verdikjeden, men av bærekrafthensyn må man i større grad tenke sirkulært og designe emballasje som er lett å gjenvinne.

– McKinsey har laget en rapport der de blant annet nevner fem områder industrien vil merke:

• e-handel vil være overalt
• Forbrukerne vil kreve personlig tilpasning, lettvinte løsninger, sunne varer og lave priser
• Marginene i dagligvarehandelen komprimeres
• Bærekraftkravene øker i hele verdikjeden
• Digitalisering og Internet of Things

Asia står i dag for cirka 40 prosent av omsetningen av plastemballasje, men denne vil øke også i Europa.

– Vi står foran krav som gir utfordringer men også muligheter. Vi har et sterkt emballasjemiljø i Norge. Ved å legge oss i sælen og dra nytte av den kompetansen og de synergiene som finnes, skal vi få resultater. Veikart for sirkulær plastemballasje viser oss hvilke tiltak som bør prioriteres, sa hun.