– Aktiv emballering med CO2-emitter er grunnlaget for SuperFresh som Vartdal Plast vant Optimeringsprisen for. Forskning lønner seg!

Det sa Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef i Nofima i sitt foredrag om forskning på Emballasjedagene i Sandefjord.

Definisjon på bærekraftig emballering
Emballasjeforsk har følgende definisjon på hva bærekraftig emballering egentlig er:

«Bærekraftig emballering er å ivareta produktet gjennom dets livsløp med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning, og høyest mulig grad av materialgjenvinning».

EU har satt som mål at matsvinnet skal reduseres til det halve innen 2030. Samtidig ønsker forbrukerne at det skal brukes minst mulig plast.

– Dette er forståelig, men ikke bærekraftig dersom matsvinnet øker fordi maten ikke er tilstrekkelig beskyttet. Miljøavtrykket fra matproduksjon er cirka 10 ganger større enn fra emballasjeproduksjon. Det er derfor mye verre å kaste mat enn å emballere noe for å beskytte maten, sa hun.

Marinepack

Prinsippet for SuperFresh, som benytter en CO2-emitter.
Prinsippet for SuperFresh, som benytter en CO2-emitter.

Emballasjeforsk ble startet i 1998 som en medlemsbasert møteplass for å identifisere behov og initiere FoU-prosjekter. Nettverket skal også være drivkraft og kontrapunkt for forskning overfor ulike finansieringskilder.

– Det har vært gjennomført mange prosjekter, som Marinepack som hadde som mål å utvikle optimal emballering av sjømat. Det har blant annet resultert i emballeringsløsninger med superkjøling og tørr-is som alternativ til is og aktiv emballering med CO2-emitter.

Bruk av modifisert atmosfærepakking og CO2-emitter gir økt produktkvalitet og holdbarhet og reduserer pakkestørrelsen og gassvolumet i pakningene. Metoden gir også en miljømessig og økonomisk innsparing.

Aktiv emballering med CO2-emitter er grunnlaget for emballasjen SuperFresh som Vartdal Plast vant Optimeringsprisen for.

ANDRE FORSKNINGSPROSJEKTER I EMBALLASJEFORSK

Nanobarrier
Bruk av nanocellulose i emballasje gir barriere mot oksygen og øker styrken i kartong- og papiremballasje.

– Nanocelllose bidrar til økt binding mellom fibrene i papiret eller kartongen og gir økt styrke. Brukt sammen med et lag med EVOH kan barrieren økes ytterligere.

Nanobarrier er et prosjekt der man lager bærekraftig og multifunksjonell emballasje ved å integrere barrierematerialer og sensorteknologi basert på nanoteknologi. Borregaard og SINTEF er med i dette prosjektet.

Biopakk
SINTEF er også med i prosjektet Biopakk sammen med Elopak, Tine, Tommen Gram, BillerudKorsnäs, Coveris, Norway Pelagic og Clariant.

Her er målet å utvikle materialer av bioplast som er gjenvinnbare og har optimale barriereegenskaper med bruk av miljøvennlige tilsetningsstoffer.

– Målet er å erstatte EVOH-belegget i melk- og juicekartonger og i film til brunost, sa Helga Næs.

Kjemikalier i matemballasje (KIM)
Dette er prosjekt der man har undersøkt 27 emballasjematerialer der majoriteten av dem er basert på polyolefiner.

Målet er å:
– kartlegge stoffer i emballasjen og deres regulerte grenseverdier
– etablere oversikt over stoffer og produkter med manglende regulering
– etablere nye analysemetoder og protokoller

Resultatene så langt viser at spesifikk migrasjon er godt innenfor grenseverdiene, men noen usikkerheter/utfordringer er avdekket.

Med i KIM: Elopak, Norner, Nofima, TINE, Nortura, Bama, Unil, Mills, Tommen Gram, Rema, Norway Pack (Bergen Plastics).

Andre prosjekter:
– Flextag:
Optimalisering av emballasjematerialet rundt trykkbar elektronikk

Grøntpakk:
Utvikling av ny film for pakking av gulrøtter, poteter og løk

REforReM:
Riktig emballering for redusert matsvinn på ulike matvarer
SeaPack Forbedret pakketeknikk for økt holdbarhet og redusert svinn på sjømat