Grenseoverskridende webinar om fossilfri emballasje
Mye kunnskap var samlet da Paper Province og Emballasjeforeningen inviterte til en samling i Karlstad om samarbeid over grensene for å øke bruken av fossilfri emballasje i Skandinavia i mai.
Over 100 personer var meldt på webinaret som ble arrangert i regi av Bioeconomy Regions in Scandinavia. Foredragsholderne var hovedsakelig svenske og norske aktører som var samlet i Karlstad, samt en finsk bedrift, som fortalte om sitt arbeid.
Fiberbransjen strekker seg høyere
Dagens fiberemballasje er i medvind på grunn av at merkevareeierne ønsker å erstatte plast med fiber. Men deltakerne på seminaret viste at fiberbransjen ønsker noe mer enn bare å ta lavthengende markedsandeler. Produsentene investerer mye for å kunne lage fiberemballasje med lavere CO2-avtrykk og barrierematerialer som er gjenvinnbare. Ikke minst bruker de mye tid og ressurser på å forklare hvorfor dette er så viktig.
Økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden
I Bioeconomy Regions in Scandinavia er det samlet mye kunnskap og mange skarpe hjerner, og diskusjonene var mange og livlige. Temaet for diskusjonene gikk på hvordan man kan øke mangfoldet av emballasjeløsninger som skapes med skog som råvare.
Mantraet er at økt kunnskap om emballasje og samarbeid i verdikjeden er nøkkelen til å utvikle emballasje med enda lavere miljøavtrykk og økt gjenvinnbarhet.
Det er umulig å gjenskape alt som omtales over to dager i en kort reportasje, men her er uansett et forsøk på å gjengi en kortversjon av det som ble snakket om på seminaret i Karlstad.
Bytte ut plast med fiberbaserte emballasjematerialer
– Det handler mye om å bytte ut plastemballasje med fiberbasert, sa Peter Edberg, innovasjonsrådgiver og prosjektleder i Paper Province.
Paper Province er en bedriftsklynge innenfor skogsbasert bioøkonomi med base som eies og drives av 120 medlemsbedrifter. Klyngen har base i Karlstad, og jobber for å nå globale mål.
– Alt som lages med oljebaserte råvarer i dag kan lages med fiberbaserte, fastslo Katarina Roos, Head of Product Support i Stora Enso.
100 prosent resirkulert innhold er ikke mulig
Stora Enso holder blant annet på med et prosjekt om å redusere CO2-utslipp fra emballasje, som for eksempel kartong med alumiumsbarriere.
– Det er mye som kan gjøres, fastslo Katarina Roos og viste flere eksempler på dette, som Eco Fish Box som tar syv ganger mindre plass enn forgjengeren. – Fiber kan nå gjenvinnes flere ganger enn før, men det går ikke uten å fylle på med fersk fiber, sa hun.
Det siste poenget ble raskt plukket opp av Ruth Nilsen, som nylig ble utnevnt til markedsdirektør i Glomma Papp og støttet Roos når det gjelder behovet for å fylle på med jomfruelig fiber for å kunne gjenvinne emballasjen flere ganger.
– Problemet er at kundene ikke vil ha ny fiber, de vil at den skal være resirkulert. Det har vært gode metoder for innsamling og gjenvinning av brukt papir siden 1640-tallet. Men for å få til å bruke resirkulert fiber må vi altså blande inn noe jomfruelig, sa hun.
Sprer faktabasert informasjon om fiberemballasje
Ruth Nilsen er også nybakt leder i FiberFokus, som er en faggruppe i Emballasjeforeningen. Det var første gang faggruppen ble presentert i en større sammenheng da Nilsen fortalte at Fiberfokus, som består av VPK, Smurfit Kappa, Ranheim Paper & Board, Tetra Pak, Moltzau Packaging og Glomma Papp. er opprettet for å spre faktabasert kunnskap om fiberemballasje.
Coop har butikker både i Sverige og Norge, og Sylvia Lofthus tok turen til Karlstad for å gjøre sin presentasjon om fiber som frukt- og grønt- emballasje
COOP satser på bærekraft og riktig emballasje til hvert enkelt produkt
– Bærekraft er et viktig bein i Coops strategi. Vi skal hjelpe kundene til å bli gode til å gjenvinne emballasje. Problemet er at mange av kundene sier nei til emballasje, i hvert fall plastemballasje, røpet hun. – Men vi vet at emballasje må til for å redusere matsvinn, sa Lofthus.
Coop har gjennomført flere prosjekter der de reduserte bruken av plast, i tråd med forpliktelsen i Plastløftet.
– Vi byttet også ut en «trefiberskål» for sopp med en skål laget av r-PET. Dette gir gode tall med hensyn på materialgjenvinning, men kundene forstår ikke dette, dessverre, sa Lofthus.
– Vi må alle bli enda flinkere til å informere om HVORFOR vi gjør disse endringene. Vi skal bidra i det sirkulære kretsløpet.
Hun viste frem flere eksempler på emballasje som reduserer svinn, men for mye blir fortsatt kastet.
Amund Aalstad er innleid i Emballasjeforeningen som norsk leder for emballasjeområdet i Bioeconomy Regions in Scandinavia og grep muligheten til å kommentere:
– Plast vil være en del av løsningen på kort og lang sikt, men man må kjenne sitt produkt for å kunne velge en emballasje som er bærekraftig gjennom hele verdikjeden, sa han.
Fremtidens emballasje
Kristin Syverud i RISE PFI forsker på produkter og emballasje som er basert på lignocellulose på Gløshaugen i Trondheim.
– Vi er innovasjonspartner for en rekke bransjer og sektorer og samarbeider med andre institutter om å utvikle emballasje for fremtiden. Termoformede fiberprodukter er i tiden, og vi har en velutstyrt lab for denne bruken, fortalte hun.
Fiber elsker vann
En av utfordringene med fiberbasert emballasje er at vann lett trenger inn i den, dersom man ikke tar nødvendige grep. – Fiber elsker vann, og hvis man ikke gjør noe med det, vil vann trenge inn i f emballasjen. Og hva kan man gjøre?
– Man kan gjøre emballasjen vannavstøtende, og lotusplanten brukes ofte som modell for dette. Jeg tror at man kan få til en løsning med en relativt enkel modifisering av fiberoverflaten og som kan brukes utenpå en væskekartong. Innvendig må det være et tykkere vannavstøtende lag for å holde vannet unna fibrene i tilstrekkelig lang tid.
Syverud trekker frem såkalt «chromatografting», som er i ferd med å kommersialiseres. Dispersjonsbestrykning er en annen løsning som også kan brukes og som kan gi vannbarriere som varer lenger.
Hvor lenge emballasjen skal vare er nemlig et helt vesentlig spørsmål.
– Emballasjen skal vare lengre enn maten, men trenger ikke å vare i 100 år. Vi tror løsningene ligger i naturens egne byggesteiner.
RISE PFI søker nå penger for å fortsette forskning på å forlenge emballasjens holdbarhet og har egnede laboratorier for slik forskning. RISE PFI leder to store infrastrukturer; Norsk bioraffineringslaboratorium (NorBioLab) og Norges celluloselaboratorium (NORCELlab). NorBioLab er i drift, mens NORCELlab er under etablering. Laboratoriene er åpne for kunder.
Dispersjonsbestrykning
Foredragsholderne fra Seelution og UMV driver med nettopp dispersjonsbestrykning. Seelution har utviklet en vegetabilsk voks med barriereegenskaper, mens UMV har maskinene som skal til få jobben gjort, det vil si påføring av dispersjonssperre på papp og kartong
– Seera, som produktet heter, kan redusere andelen fossil plast som brukes til barrierer. Vi kan levere komponenter til dette, og sammen med emballasjeprodusenten og produkteieren kan vi ta skrittene videre, sa Daniel Ragnarsson og Dag Tryggö fra henholdsvis UMV og Seelution.
UMV er et 50 år gammelt familieeid firma i Säffle, litt nærmere Norge, som tilbyr bestrykning til kunder over hele verden.
Konvensjonelt blir bestrykning lagt på og strøket av. UMV har utviklet InnoTip som gir kontur på overflatebarrieren, og det medfører at et tykkere lag blir liggende igjen på overflaten.
Kartong som spesialitet
Eirik Faukland i Moltzau Packaging er en nestor i fiberbransjen, med kartong som spesialitet. – Vi driver kun med kartong og jobber bare med F-pak. 90 prosent av våre produkter går til næringsmiddelemballasje, sa Faukland som regner svenske kartongprodusenter for å være verdens beste.
Han benyttet også anledningen til å fortelle om utviklingen i firmaet som startet med et fiberbasert alternativ til blisteremballasje i plast for mange år siden.
– Det er Ikke nødvendig å lage emballasje som varer i seks måneder når det holder med noen få uker. Bytt ut plast med kartong der det går, men ikke la det gå utover holdbarheten. Det gir økt matsvinn, oppfordret han.
Blander inn trebaserte molekyler i plast
Woodly er en finsk materialteknologibedrift som har utviklet en ny type plastemballasje basert på naturlige molekyler. Materialet kan erstatte inntil 50 prosent fossilt innhold, og regnes som 100 prosent karbonnøytralt.
Selskapet har outsourcet produksjonen og selger materialet til plastprodusenter, som kan redusere CO2-avtrykket fra sine produkter.
– Plasten kan ikke erstattes fullt og helt, men den kan redesignes, forklarte Jakko Kaminen, CEO og medeier i Woodly.
BillerudKorsnäs blir til Billerud igjen
Etter at det svenske selskapet BillerudKorsnäs kjøpte et selskap som nå kaller seg Billerud i sitt hjemland USA, har morselskapet også bestemt seg for å bruke dette navnet.
– Vi må utvikle emballasje som vi kan stå for og som våre barn kan leve med. Det er store forandringer i forbruk og innkjøpsmønster, og vi må tilpasse oss disse endringene, sa Veronica Stigsson, Senior Manager Product Innovation Center Billerud Karlstad.
Som en oppsummering kan man fastslå at fiberemballasje er ettertraktet, men den trenger barriere som beskytter den slik at den kan motstå fukt og migrasjon av uønskede stoffer. Plast og aluminium er effektive barrierematerialer, men de bidrar til større CO2-avtrykk og gjør emballasjen mindre resirkulerbar.
Men flere nye, fiberbaserte løsninger utvikles, og noen av dem har allerede kommet på markedet, som papir flasken fra Billerud.
Stikkord for denne utviklingen er: Samarbeid i verdikjeden og over grensene.
The Bioeconomy Region in Scandinavia
Interreg-prosjektet omfatter Innlandet og Viken fylker i Norge og Dalarna og Värmland i Sverige. I Sverige har Paper Province ansvaret for emballasje, mens Emballasjeforeningen har den tilsvarende rollen når det gjelder emballasje i Norge, ledet av Amund Aalstad.
Prosjektet løper frem til høsten 2022, og Emballasjeforeningen legger opp til flere seminarer der alle mulighetene med papirbasert emballasje belyses.
Arbeidet er delt i tre fokusområder:
1. Bærekraftige materialer i bygg industrien
2. Fossilfrie materialer i emballasje
3. Strategi og innovasjoner fra skogen
Annonser:
