Endringer i avfallsforskriften kapittel 6 og 7

Regjeringen, ved Klima- og miljødepartementet, har varslet endringer i avfallsforskriftens kapittel 6 om for drikkevareemballasje og kapittel 7 om emballasjeavfall. I tillegg kommer det et nytt kapittel 10a.

Spesielt i kapittel 7, om emballasjeavfall, blir det store revideringer. Det blir satt materialgjenvinningsmål til 2030, og flere begreper blir definert tydeligere. Målet er at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, skal materialgjenvinnes.

Strengere krav til kildesortering

– Innen 2030 skal vi materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje. Plastemballasjen utgjør en stor del av avfallet fra husholdningene. Nå skal vi sikre at dette blir ny plast i stedet for avfall, sier statssekretær Aleksander Øren Heen, i pressemeldingen.

Det vil bli stilt strengere krav til kildesortering av mat- og plastavfall i private husholdninger og offentlige og private virksomheter som lager husholdningslignende avfall.

«En mer sirkulær økonomi for plast forutsetter mer bærekraftige plastprodukter som lettere kan sorteres, materialgjenvinnes og brukes på nytt. I tillegg vil mindre plastavfall bety mindre forbrenning av plast som igjen gir mindre utslipp fra avfallssektoren,» heter det i pressemeldingen.

Skal øke materialgjenvinning av avfall

Departementet anslår at de nye kravene vil sørge for at andelen materialgjenvunnet plastavfall fra husholdninger og lignende næringsavfall vil øke fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. Kommuner med sentralsortering kan fortsette med dette.

I tillegg vil det stilles krav til alle landets kommuner om kildesortering og utsorteringsgrad. I 2035 må de ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plast- og matavfall.

Endringer i kapittel 6 og 7

Kapittel 6 i avfallsforskriften tar for seg retursystemer for emballasje til drikkevarer. Formålet er å sikre effektive retursystemer, forhindre forsøpling og redusere avfallsmengdene fra slik emballasje. I det nye kapittelet blir «emballasje» endret til inneremballasje i § 6-1 og § 6-2.

I tillegg blir et par andre definisjoner presisert, som at «retursystem» skal forstås i dette kapitlet (§ 6-3) som en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning.

I § 6-4 blir det satt krav til godkjennelse av retursystemer. Et retursystem må forventes å oppnå minimum 25 prosent retur, og emballasjen skal gå til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Energiutnyttelse godkjennes kun dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. I tillegg blir pliktene og kravene i avfallsforskriften § 7-9a, § 7-10, § 7-12 og § 7-13 også gjeldende for godkjente retursystemer. Forskriften trer i kraft straks.

Kapittel 7 tar for seg emballasjeavfall. Formålet med dette kapitlet er å redusere miljøproblemer forårsaket av emballasjebruk, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje ved å redusere mengden emballasje, optimere emballasjebruken, og sørge for at emballasje blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet. Kapittelet får en rekke endringer.

§ 7-3 blir nytt. Definisjonen av emballasje blir som følger:

«emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter.»

I § 7-3 b-d blir ombruksemballasje, salgsemballasje og plastbæreposer definert.

I § 7-5 får produsenter ansvar for at § 7-9, § 7-9a, § 7-12 og § 7-13 oppfylles om returselskapene ikke kan ivareta sine plikter.

Gjennom § 7-8 skal innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-9 som samlet overstiger 1500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent returselskap. Denne rapporteringen skal skje til et godkjent returselskap eller Miljødirektoratet.

§7-9 stadfester at emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke skal energiutnyttes eller deponeres, så lenge det ikke er berettiget av miljøhensyn, ressurshensyn og den beste tilgjengelige teknikk.

§7-9a plikter returselskapene til å sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Det blir også satt minsteandeler for materialgjenvinning basert på vektmengde deres medlemmer har satt på det norske markedet per år:

Til og med 2024: 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.

Fra og med 2025: 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.

Fra og med 2030: Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.

For sammensatte emballasjeenheter, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.

§ 7-10 plikter returselskaper til å informere forbrukere og næringslivsaktører om håndtering av emballasjeavfall. De må gjennomføre minst én informasjonskampanje hvert år om hvert materiale returselskapet er godkjent for.

§ 7-11 sier at enhver som har plikt til medlemskap i returselskap etter § 7-5, skal ha adgang til å delta i returselskapet.

Forskriften trer i kraft straks.

Det nye kapittel 10a (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-06-07-971) tar for seg kommuners ansvar for utsortering og materialgjenvinning av visse avfallstyper. Dette gjelder blant annet husholdningsavfall, husholdningslignende avfall (næringsavfall), plastavfall, utsortering og materialgjenvinning. Loven trer i kraft 1. januar 2023.