Emballasjedagene 2019
Plast, bærekraft og sirkulær økonomi - og feiring av jubileum

ScanStar, Emballasjefagprisen, Ellen-prisen og Optimeringsprisen

Emballasjedagene 2019 ble litt annerledes enn andre emballasjedager. Det er jo ikke hvert år foreningen fyller 50, og ved sånne anledninger skal mimring og feiring gå hånd i hånd. Kontrasten til alvoret i foredragene var stor, men det er grunn til håp når aktører i hele verdikjeden drar i samme retning.

Ellen-prisen

Yngve Krokann delte ut den nye prisen, som blir hetende Ellen-prisen, til Ellen Behrens.

Thomas Eie åpnet Emballasjedagene med en optimistisk gjennomgang av programmet, mens Bjørn Stærk fikk alle ned på bakken i sin bekmørke avslutning. Innimellom var det mye feiring, men også tydelige tegn på at det nå er mange gode krefter som drar i samme retning for å løse de største utfordringene. Det handler om å ivareta.

Ellen-prisen

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla, ble tildelt en helt ny pris for sin innsats med å lede Forum for sirkulær plastemballasje gjennom utviklingen av veikartet som ble lansert i Arendal i august.

Dette veikartet viser dagens tilstand når det gjelder innsamling og gjenvinning av plast, samt veien videre for å kunne øke innsamling og gjenvinning av plast, samt bruk av resirkulert plast i ny emballasje.

Ellen Behrens fortsetter å lede arbeidet med å sette de foreslåtte tiltakene ut i livet. Ellen-prisen, som ble utdelt av kompetanseleder Yngve Krokann, skal også fortsettes og gis til personer som har vist særdeles god gjennomføringsevne i prosjekter som involverer mange aktører og interesser.

Ellen Behrens ble tydelig rørt av prisen og sa i etterkant: – Tusen takk for den fantastisk hyggelige prisen! Det var helt overveldende og et minne for livet. Jeg kommer aldri til å oppleve noe liknende igjen. Tusen takk!

Emballasjefagprisen, Optimeringsprisen og ScanStar 2019

Eirik Faukland i Moltzau Packaging ble tildelt Emballasjefagprisen 2019 for sin langvarige innsats i emballasjens tjeneste. Han startet selv sin egen kartongfabrikk, Engelsrud Emballasje tidlig på 80-tallet. Han har vært en ambassadør for bruk av kartong og holder fortsatt foredrag på universiteter.

Packaging Developer Brage Kjeldby i Orkla Foods Norge hadde gleden av å motta Optimeringsprisen for langvarig optimeringsarbeid

Prisen ble delt ut av Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, på vegne av Rådet for avfallsreduksjon og emballasjeoptimering.

Det ble også delt ut 11 ScanStar-priser til nordiske aktører, der Glomma Papp, Fimtech, Moltzau Packaging og SMurfit Kappa Sverige/Norge deltok for Norge.

Felles for alle vinnerne i årets ScanStar er at de er mer bærekraftige enn den emballasjen de erstatter, samtidig som de ivaretar produktet på en god måte.

Jubileumsfeirng

Henrik Krokene kom inn i Emballasjeforeningen i oppstartsåret 1969 og var også tilstede på Jubileumsfeiringen, der han tok ordet under middagen.

– Da den første lederen gikk ut, tok jeg over som formann. Og etter å ha ansatt foreningens første heltidssekretær, Per Christian Olander, kunne jeg få kalle meg direktør når jeg var i utlandet, mintes Henrik Krokene.

– Det var en helt annen verden den gangen. Moss var emballasjehovedstaden i Norge med produksjon av alle de fire emballasjematerialene og vi fikk til og med et Opplysningskontor for pappemballasje.

Emballasjeskolen ble startet i 1970

I 1970 ble Emballasjeskolen startet og de første årene gikk den over to år med to årlige samlinger. Krokene minnes at skolen fikk fantastisk respons de første årene.

Også i de tidlige årene hadde Emballasjeforeningen som ett av sine formål å holde god kontakt med myndighetene og være høringsinstans.

– Den første saken var et forslag om å forby engangsplast. Etter at vi sa vårt, hørte vi ikke noe mer om den saken, fortalte Krokene.

Henrik Krokene gjennomgikk flere av sakene fra den første tiden og fikk stående applaus fra publikum da han var ferdig.

Eirik Faukland fikk Emballasjefagprisen.
Jaana Røine og Thomas Eie delte ut Optimeringsprisen til Brage Kjeldby i Orkla Foods Norge.
Henrik Krokene fikk trampeklapp da han fortalte om Emballasjeforeningens første år.
Thomas Eie åpnet Emballasjedagene
Ole Børge Ytterdal, Norsk Industri.
Marius Gonsholt Hov og Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen og moderator på Emballasjedagene.
Karin Brynell, Svensk Dagligvaruhandel.
Ellen Behrens, ,leder av forum for sirkulær plastemballasje.

Tilbake til fremtiden

Dermed har vi vært gjennom noen av tilbakeblikkene. Du kan få med deg mer hvis du ser filmene som ble laget i forkant av Emballasjedagene 2019. Resten av denne reportasjen skal handle om veien videre, som også var det de fleste foredragsholderne handlet om.

Ole Berge Ytterdal direktør i energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri, hadde fått i oppdrag å forklare hvordan norsk industri ligger an i omstillingen til sirkulær økonomi

– Klima er overskriften på alle konferanse som arrangeres nå. Norsk industri har en stolt historie for å bruke ny teknologi som robotisering og automatisering. Alle lager sitt kart om dagen, og prosessindustrien har det største kartet vi har laget.

Norsk industri har også laget en mulighetsstudie for sirkulær industri

Tar vare på sidestrømmer

– Vi ser at industrien har blitt flinkere til å ta vare på sidestrømmer som kan bli til nye produkter andre steder. Det gir en betydelig avfallsreduksjon Vi er også i full sving med å se på EUs plastdirektiv og økt bruk av resirkulert plast, sa han

Norsk Industri er tett på myndighetene for å få på plass en avtale om engangsprodukter på plast.

– Vi har god erfaring med frivillige avtaler mellom næringsliv og myndigheter. Det er mye mer effektivt enn avgifter. Jeg tror også at en avtale vil løse problemet med engangsprodukter i plast.

Makroøkonomiske utsikter

Mens Ytterdal tok tempen på industrien kunne Marius Gonsholt Hov gi si sin årlige og velkvalifiserte mening om de makroøkonomiske utsiktene.

– Det er et markert omslag i internasjonal handel, fastslo han, etter å ha fått latteren frem hos publikum med å vise årsaken til omslaget gjennom bilder av Donald Trump og Boris Johnson- Til tross for at forbrukerne er robuste, svekkes verdensøkonomien, og Norge er ikke forskånet-

– Veksten i bruttonasjonalproduktet vil svekkes i fastlandsindustrien i 2020, men oljevirksomheten holder oss oppe. Utfordringen er at oljeinvesteringen ventes å falle. Den gode nyheten for mange er at bankrentene ikke vil øke ytterligere, sa han.

Sirkulær plastemballasje i Norge og Sverige

Veikartet for sirkulær plastemballasje viser at 30,6 prosent av emballasjen på det norske markedet materialgjenvinnes. Det betyr at det må gjøres et skikkelig skippertak for å nå EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030.

I Sverige har de besluttet at 100 prosent av plastemballasjen skal være fossilfri, det vil si enten laget av fornybare eller resirkulerte materialer, innen 2030. Hvordan skal de oppnå det?

Karin Brynell, VD i Svensk Dagligvaruhandel kunne fortelle at kun 25 prosent av 127.000 plastemballasje på det svenske markedet materialgjenvinnes i dag.  I 2022 er målet å nå 60 prosent av alt husholdningsavfall, og i 2030 skal alt gjenvinnes. Det svenske veikartet viser at folk er for dårlige til å sortere plastavfallet, og at de derfor skal oppfordres til å sortere hjemme.

– Vi har bygget et sentral sorteringsanlegg som kan ta alle plastemballasje i hele Sverige. Så vi slipper å sende den utenlands for sortering. Vi har nå faggrupper som vurderer hva mer som må gjøres for å nå målene, men det ser ut til at nabolandet vil øke emballasjeavgiftene kraftig.

Veien videre for å nå norske mål

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla og leder av Forum for sirkulær plastemballasje ledet arbeidet med å utvikle det norske veikartet. Nå er skal hun lede arbeidet med å iverksette de tiltakene som er foreslått.

– Vi har en lang vei å gå på kort tid, fastslo hun.

Veikartet peker på tiltak som design for gjenvinning og veiledning av forbrukerne for å øke materialgjenvinningen og bruken av resirkulert plast. Arbeidet går videre gjennom samarbeid, læring og erfaringsdeling.

Forumet er noe omorganisert, blant annet ved at styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs, har fått en plass i sekretariatet, sammen med Kari Bunes, Emballasjeforeningen, Jaana Røine, Grønt Punkt Norge, Nancy Strand Avfall Norge og Hildegunn Bull Iversen, Loop.

Arbeidet er delt inn i flere temaer, som bruk av resirkulert plast, kompetansesatsing, design for gjenvinning, bærekraft og emballasje, verktøy for bedre sortering, økt bruk av resirkulert plast, kvalitet på resirkulert plast, standardiserte materialvalg og bruk av materialgjenvunnet plast i emballasje i direktekontakt med nøringsmidler.

– Vi kommer til å stille på Arendalsuka i august 2020 for å avlegge en rapport om dette arbeidet, forklarte Ellen Behrens.

Næringsavfall må også bli bedre

Det har vært snakket mye om at kvaliteten på innsamlet husholdningsplast er for dårlig, men også næringsplasten må bli bedre. Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning ble bedt om å forklare hvor det er mest å hente.

– Næringsplast har høyere gjenvinningsgrad enn husholdningsplast, der to tredeler materialgjenvinnes. Men det er fem typer plast i fire verdikjeder som står for 60 prosent av etterspørselen.

– Den kvaliteten vi får inn er kritisk for å kunne utkonkurrere jomfruelige råvarer. Kvaliteten ved kilden og i sortering er helt avgjørende for gjenvinningen.

Osmundsen påpekte også at samarbeid i verdikjeden er kritisk for sirkulærøkonomien.

Tiltak mot engangsplast
Advokat i NHO, Andreas Pihlstrøm, sitter i arbeidsgruppen som ble opprettet av Klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å innhente fakta og foreslå tiltak mot engangsprodukter i Norge.

SUP-direktivet fra EU foreslår forbud mot bomullspinner, engangsbestikk, rørepinner, sugerør i plast, samt EPS-begre og – kopper fra 2021. For en del andre produkter foreslås det tiltak for å redusere forbruket, øke produsentansvar og oppmerksomhet, forbedremerking og design

Etter å ha vist eksempler på at engangsplast er et problem, både i Cape Town og på Bygdøy, slo Pihlstrøm fast at næringslivet må være en del av løsningen.

– Vi skal foreslå tiltak mot de samme produktene, men vi må unngå et problemskifte, der vi lager nye problemer ved å skifte ut plast med noe annet. Erstatningene må være kunnskapsbaserte, og Østfoldforskning kan integrere søppelproblemet i sin LCA, forklarte Pihlstrøm.

I tillegg har arbeidsgruppen også satt opp en del krav til myndighetene, som styrket håndheving av forsøplingsforbudet og holdningsskapende arbeid.

Dagligvarehandelen er opptatt av forbrukerne

Norgesgruppen har satt som mål å redusere bruken av plast med 20 prosent innen 2025.  Bjart Throkil Pedersen, fagsjef bærekraftig handel, forklarte at dette arbeidet ikke er så enkelt.

– Vi har lansert gjenvinnbare potegullposer, rømmebeger med mindre plast, Imsdal i 100 prosent resirkulert plast og Nestle med plastfri emballasje. Men det er lett å gå feil i markedsføringen. Det vil forbrukerne ta oss på, de er veldig engasjerte og kritiske til emballasje, spesielt plast.

Han viste til at Forbrukertilsynet har slått ned på ulovlig markedsføring, samtidig som han er usikker på om bransjens svarer på forbrukernes krav til merking av produktene. Bjart Thorkil Pedersen foreslår globale retningslinjer for plastemballasje.

– Løsninger der private og offentlige aktører samarbeider i utvalgte land er mest realistisk for å sikre en dramatisk reduksjon av forsøplingen.

Forbrukerne vil ha mindre plast og matsvinn
– Plast og matsvinn topper listen over det kundene mener vi som dagligvarekjede skal ta ansvar for. Forventningene øker for hver dag som går og det er krevende å balansere disse to områdene opp mot hverandre, sa Kaia Andresen, sjef for samfunnsansvar og bærekraft i REMA 1000.

– Vi må balansere vårt tilbud etter de forventningene kundene har. Vi vet at plast er nødvendig for å redusere matsvinn.  Derfor må vi være enda tydeligere på at plastemballasje reduserer matsvinn, særlig på frukt og grønt.

Men balansegangen mellom plast og matsvinn er vanskelig, særlig når mange forbrukere mener at plasten er problemet. De har valgt en tilnærming der de reduserer unødvendig plast, øker graden av gjenvunnet material, gjør det enklere å materialgjenvinne og reduserer matsvinn.

– Forbruket av plast skal reduseres med 1.500 tonn innen 2020, fortalte Andresen, og det er som kjent ikke lenge til.

Et eksempel på tiltak er avokado, der plastskålen er skiftet med papp, mens plasten rundt skålen er bevart. På Scampi og skalldyrmiks består 80 prosent av emballasjen av gjenvunnet plast. Hvis man ser godt etter, kan man se at det står «used to be a bottle» på emballadsjen.

Lønnsom bærekraft

Selv om Bjørn Stærk dagen etter skulle hevde det motsatte, svarte Nikolai Løvdal nei på sitt eget spørsmål om det går til helvete.  Han har doktorgrad i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet og er gründer i selskapet FutureFrog.

– Frosker tilpasser seg varme hvis de legges i en gryte med varmt vann. Og de klarer seg også hvis du skrur opp varmen. Helt til de plutselig dør, forklarte han. Løvdal beskriver selskapet som en gjøretank for mer bærekraftig business.

Og han er ikke i tvil om at det er lønnsomt å satse på bærekraft. – Bærekrafsinnovasjoner som er relevante, bidrar til å redusere enten kost eller risiko, og samtidig øker kundens verdi, er de som oftest gir varige konkurransefortrinn.

Ifølge Løvdal handler det om å tenke ekte verdiskaping, bryte ned etablert logikk og å erkjenne at bærekraft er lønnsomt.

Kahoot og Norsk gin
Etter Løvdal tok programmet en lettere stil frem mot utdelingen av ScanStar-prisene og kveldens jubileumsmiddag. Først var det en Kahoot der deltakerne fikk testet sin kunnskap om Emballasjeforeningens historie gjennom 50 år.

Deretter presenterte Erik Bern og Lars Skjærve en ny premium gin som Arcus nå lanserer. Ambisjonen er at Skagerak skal bli størst i Norden.

Ingrediensene er hentet fra Sverige, Norge og Danmark og merkenavnet har en naturlig kobling til nordisk identitet. Emballasjeutviklingen pågikk parallelt og designeren var med på alle diskusjoner i utviklingsprosessen.

Selve flasken som ble valgt er en standardflaske som Arcus har satt sitt eget utrykk og preg på.

5 Minutes
Som i fjor hadde vi noen innslag der aktørene fikk fem minutter til å presentere sin bedrift, et produkt eller et konsept. I år hadde Lexit Group, The Bioeconomy Region, Loop og Sirkel å benytte seg av denne muligheten.

Sjur Skjæveland, adm. Direktør i Lexit Group var først ut. Han fortalte at gruppen nå er etablert i tre land: Norge, Sverige og Danmark. De 120 ansatte er fordelt på fem kontorer i Oslo/kløfta, Trondheim, Gøteborg, København og Vejle.

– Vi er i dag ledende innenfor fire fagområder: Etiketter, produktmerking, datafangs og Pos, samt software, fortalte Skjæveland.

– Linerless etiketter er et vekstområde, fordi det er en miljøvennlig, salgsfremmende og kostnadseffektiv løsning. Alternativ kan vi også tilby løsninger for resirkulering av bakpapiret.

Erik Osmundsen, Norsk Gjenvinning
Andreas Pihlstrøm, NHO
Thorkil Pedersen, NorgesGruppen.
Kaia Østbye Andresen, REMA 1000
Nicolay Løvdal, FutureFrogs
Sjur Skjæveland
Dagfinn Hansen, The Bioeconomy Region
Hildegunn Iversen
Erlend Osnes sørget for at ingen sovnet under første foredrag på fredagen
Tom Eng i Tomra, sammen med Kari Bunes.
Hanna Kalliomäki, Metsä Board.
Gunhild Solberg, Sirkel
Richard Johansson, Emballator Lagan Plast
Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk
Alvhild Hedstein, Bama.
Marit Kvalvåg Pettersen.
Karin O'Sullivan, Akershus fylkeskommune.
Bjørn Stærk avsluttet Emballasjedagene 2019.

Annonser:

Fredag 25. november:

Sortering og resirkulering av emballasje

 

Etter å ha festet og feiret på torsdag kveld, fant sekretariatet ut at vi trengte litt sterk kost på det første foredraget på fredag, i form av en verbal hårføner fra den nordnorske stand-up-kometen Erland Osnes.

Dermed var øynene vidåpne og konsentrasjonen tilstede da
Tom Eng, sjef for Tomra Recycling entret scenen. For å plassere Tomras betydning i den sirkulær økonomien, fortalte Eng at Tomra har 75 prosent markedsandel på panteautomater og sorteringsautomater globalt.

Dette inkluderer gruvedrift ved siden av sortering av mat og brukt emballasje i papir, metall og plast. Og det var sistnevnte material som var i fokus på Emballasjedagene, som det er i hele verdenssamfunnet.

– Når det gjelder plast, ser vi at PET-flasker funker bra. Men volumet er lite, det utgjør bra 3 prosent. PE og PP utgjør 50 prosent, og hvis man skal nå målene for materialgjenvinning bør man ta for seg disse fraksjonene, ss Tom Eng.

Tomra har evaluert hvor det kan være lønnsom å sette opp anlegg, både med tanke på input og avsetning basert på husholdningsavfall.

– Med en prosess basert på sortering og vasking har vi vist at 100 prosent resirkulert innhold kan være konkurransedyktig med jomfruelig råvare. Det er også lønnsomt, så lenge volumet er høyt nok. Feedstock er et problem, og vi må se på alle strømmer for å få tak i materialer.

Tom Eng sier at han er forsiktig optimist på å kunne få til anlegg som kan resirkulere 25.000-30.000 tonn. – Det vil kreve sentrale sorteringsanlegg, fastslo han.

Sirkulærøkonomi i fiberindustrien

 

Hanna Kalliomäki i det finske kooperativet Metsä Group åpnet med å slå fast at klimaforandringer, forvaltning av naturressursene og reduksjon av plastavfall er de store sakene overalt i verden.

– Skogsindustrien er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Råvaren er fornybar, og vi planter fire nye trær for hvert tre vi feller. Dessuten utnytter vi 98 prosent av avfallet, fortalte hun.

Nordiske skoger vokser fortere enn det som høstes årlig, og mens 10 prosent av skogene er sertifisert globalt, er hele 79 prosent av de nordiske skogene sertifisert for ansvarlig drift. – I 2030 skal 90 prosent av våre skoger være sertifisert, sa hun.

Metsä Board har redusert sine egne CO2-utslipp med 48 prosent siden 2009, og 82 prosent av energiforbruket av fossilfritt i 2018. – Den planlagte fornyingen av Husum-fabrikken vil gjøre at vi kommer nærmere målene om fossilfrie fabrikker i 2030.

Selskapet produsere lettvektskartong for bruk i foldeesker og matservice-emballasje, samt hvit kraftliner. Alt lages av ferskfiber.

– Den lave vekten bidrar til å redusere CO2-utslippene gjennom verdikjeden, da de forbruker mindre råvarer, energi og vann, men også fordi transportvekten blir lav. Dessuten er kartongen resirkulerbar og blir hyppig resirkulert.

Metsä Board har nylig utviklet en kartong med plastfri eco-barriere som enkelt kan gjenvinnes.

Nytt gjenvinningsanlegg for glass og metall

 

Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonsjef i Sirkel fortalte om det nye gjenvinningsanlegget de bygger for å kunne ta imot glass- og metallemballasje fra hele Norge. – Vi vil med det nye anlegget sørge for 100 prosent gjenvinning av all glassemballasje i landet, fortalte hun.

 

Hvorfor er bruk av resirkulert plast så vanskelig?

 

Gjenvinning av plast og gjenbruk av resirkulerte plastmaterialer har vist seg vanskeligere enn man trodde. Svenske Emballator Lagan Plast har nylig gjennomført et prosjekt sammen med emballasjesjef Ole Anton Bakke i Jotun og Grønt Punkt Norge om å lage malingsspann i resirkulert plast.

– Vi har holdt på med resirkulert plast og plast basert på 100 prosent Mater-Bi siden 2001, men risikoen for tap er større enn gevinsten, fortalte markedssjef/Vice VD Richard Johansson i Emballator.

Utfordringene består blant annet i varierende volumer og varierende kvalitet på gjenvunnet plast.

– Vi tenker hele syklusen når vi utvikler ny emballasje, og det tar 3-6 måneder å utvikle et nytt material. Resirkulert plast har brister som jomfruelig plast ikke har. Vi får dermed ikke like god kontroll på prosessen og må ofte stoppe maskinene for å justere.

Han forteller at dette sliter mer på maskinene og gir mer rengjøring. Det gjenvunnede materialet skal innfri krav til ytelse og dimensjonsstabilitet. Og de må tåle nordiske vintertemperaturer.

– Når vi betaler bra, får vi ofte bra materialer, men det er vanskelig å vite. Vi ønsker større tilgang på materialer, jevnere prisbilde og dimensjonsstabile materialer uten lukt og migrasjon. Viljen er tilstede for å bruke resirkulert, men kravet er at det skal se ut som vanlige materialer og ha lavere pris.

– Det går ikke i hop, fastslår svensken, som likevel tror at plast er fremtiden. Kanskje den eneste fremtiden.

 

Emballasjeforsk er i medvind



Styreleder Helga Næs fortalte om utviklingen i Emballasjeforsk og nye prosjekter i en egen bolk viet forskning på emballasje i regi av forskningsnettverket. Emballasjeforsk seiler i medvind fra kravene om sirkulær og bærekraftig emballasje.

– Dette krever forskningsbasert kunnskap. Emballasjeforsk skal kommunisere viktige forskningsresultater som kan være til nytte for alle aktører i emballasjens verdikjede, sa Helga Næs.

Hun hadde med seg Alvhild Hedstein, direktør for bærekraft og innovasjon, BAMA, som fortalte om flere prosjekter der BAMA Gruppen er prosjekteier.

PacKnoPlast er nettopp er startet med formål om å utvikle et beslutningsverktøy for valg av riktig matemballasje, fortalte hun. – I ReducePack ønsker man å finne løsninger som gjør det mulig å redusere plastbruken, sørge for mer gjenvinnbare materialer i matemballasje, og samtidig sikre at maten beholder både kvaliteten og holdbarheten.

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima steppet inn for Pål-Georg Storø i Salmar for å fortelle om bærekraftig emballering av sjømat. Salmar deltar i SeaPack-prosjektet der de blant annet har redusert plastforbruket med 27 tonn ved å bruke tynnere plast.

– Vi har sett på store deler av verdikjeden for å få økt utnyttelse av fiskeråstoffet og effektiv produksjon av både forbruker- og distribusjonsemballasje.

Fra sammenbrudd til gjennombrudd

 

Karin O’Sullivan, seniorrådgiver og miljøfyrtårnkonsulent i Akershus fylkeskommune, fortalte om arbeidet med miljøsertifiseringen. Det ble gitt et politisk oppdrag i 2018 om at alle enheter skulle Miljøfyrtårnsertfiseres i perioden 2019-2022.

– Dette innebærer blant annet klimareduksjon og direkte og indirekte utslipp, samt forberedelsen av Galleri Oslo som hovedkontor for Viken. Den gjelder også innkjøps- og avfallshåndtering. Vi har krav om at all emballasje skal være resirkulerbar eller gjenbrukbar. Dette gjelder også paller.

Miljøsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring i et perspektiv på 10 år frem til 2030 og i 30 år frem til 20050.

– Vi klarer ikke å etterleve dette. Vi skiller ut papp og papir, men ellers har vi ingen sortering av brukt emballasje. Når Akershus blir til Viken, blir vi dobbelt så mange ansatte, doblet antall elever, over dobbelt så mange pasienter og antall tannklinikker.

– Men vi ser at både Buskerud og Østfold har kommet i mål og spør oss om vi kan forvente drahjelp fra dem. Bærekraftige innkjøp har fått stor plass i den nye plattformen, sa hun.

I Fylkesrådets målsetting står det blant annet at Viken skal være en spydspiss for et faktisk bærekraftig grønt skifte og en foregangsregion ved å legge til rette for sirkulærøkonomi og digitaliseringsutvikling for næringslivet.

Karin O ‘Sullivan avsluttet med at Viken trolig kan inviteres til forskjellige samarbeidsarenaer. Akershus Fylkeskommune er med i The Bioeconomy Region fra før.

Så, hvordan går det, da?

 

Avslutningsforedraget til Bjørn Stærk oppnådde intensjonen om å gi folk noe å tenke på ved hjemreisen. Ser man samlet på foredragene på Emballasjedagene 2019 vil man oppdage at det er stor vilje for å trekke i samme retning gjennom hele verdikjeden.

Alle later til å felles forståelse av utfordringene og virker klare for å gjøre de nødvendige tiltakene. Dersom alle også gjør sitt for å ivareta felles interesser, kan det gi resultater på sikt

Det spørs om ikke det gir større grunn til forsiktig optimisme enn det Bjørn Stærk la til grunn i sin presentasjon. Det som er helt sikkert, er at vi vil ha mer enn nok å jobbe med i tiden fremover.

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
12. des 2019Forum for fossilfri plastKulturhuset i Oslo
03. mar 2020 - 05. mar 2020HOLDBAR 2020Norges Varemesse
12. mar 2020Ordinær generalforsamlingHotel Continental
07. mai 2020 - 13. mai 2020Interpack 2020Messe Düsseldorf
19. nov 2020 - 20. nov 2020Emballasjedagene 2020Scandic Park Sandefjord

Kurs og arrangement
Emballasjedagene