Her er programmet

3. mars 09:00- 11:00: HOLDBAR-scenen

Plast: pest eller velsignelse?

Konferansier: Kari Bunes, Emballasjeforeningen

Er plast og emballering viktig for matkvalitet og bærekraft?
Marit Kvalvåg Pettersen, Nofirma

Plastkvaliteter: Har plast en bærekraftig fremtid?
Ole Jan Myhre, Norner

Hva skjer med plasten etter bruk, søppel eller ressurs?
Lars Brede Johansen, Grønt punkt

Plast og annet som vokser seg stort! Vekst eller omstilling?
Sveinar Kildal, Norscan Partners AS

4. mars 10:30 – 12:00 HOLDBAR-scenen:

Fra global strategi til lokal forankring

Ingen virksomhet kan skape en bedre morgendag alene. Men vi kan gjøre meningsfulle ting ved å samarbeide med andre. I Sodexo jobber vi med kunder, organisasjoner, forbrukere og veldedige organisasjoner for å gjøre en forskjell.

Skape og beholde arbeidsplasser i Norge
Per Anders Grøtberg, Intek Engineering

Hvordan skal vi møte fremtiden, og gi et kompetanseløft for hele matindustrien?
Lars Lindland, NHO Mat og drikke

Robotløsninger for en bedre verden.
 Jean-Marc Launay, Robot Norge

Bærekraftig og digital mat på sjø og land.
Torill Østingsen, Siemens

Konkurransekraft gjennom innovasjon og automasjon i Nidar fabrikken.
Kolbjørn Hole, Orkla Confectionery & Snacks

PROGRAM FOR FAGSEMINAR:
«Saft, snacks» og sirkulære emballasjeløsninger

Ingen enkelt aktør kan løse de miljøutfordringer vi står overfor alene, aktørene i verdikjeden må i større grad stå samlet for å lykkes i arbeidet.

15.00    Fremmøte, kaffe/ frukt

15.15     Miljødirektoratet om emballasje i en sirkulær økonomi
Hege Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for avfall og gjenvinning, Miljødirektoratet

15.45    «Saft» bærekraft og emballasje

Hans Christian Bjerketveit, Direktør for forretningsutvikling, Lerum AS

16.15    «Snacks» bærekraft og emballasje
Mirielle Torgersen, Senior innkjøper, Brynild Gruppen
Elisabeth A. Smelror, Leder for Materiell team emballasje, Brynild Gruppen

17:00    Ordinær generalforsamling i Emballasjeforeningen

Umiddelbart etter generalforsamlingen, cirka kl. 18:30, serveres middag i tilstøtende lokaler. Der vil de nybakte Emballasjeøkonomene få utdelt sine diplomer.

Det er ingen deltakeravgift for fagforedrag og generalforsamling. Deltakelse på selve middagen inkluderer en tre retters meny inklusiv drikke. Faktura for deltakelse på middagen vil bli ettersendt den enkelte.

Plast er trolig kommet for å bli

I tillegg til ny lovgivning, der EU er en viktig pådriver, tror TOMRA at det også kan komme økonomiske incentiver for å tilpasse seg en sirkulær økonomi. Men de tror ikke at flukt fra plastemballasje er noen løsning, da plast er både fleksibel, ressurssparende og anvendelig.

– Utviklingen går jo mot økt bruk av maskinell sortering. Da får man høyere volumer av innsamlet plast med høy kvalitet, og dermed vil gjenbruken kunne øke, sier Trygve Meyer Jacobsen, salgssjef i TOMRA Butikksystemer.

Det er altså ikke teknologien som setter begrensninger, men logistikken med å få samlet inn, vasket og sortert store nok mengder plastemballasje av god kvalitet.

– Det gjelder å få hele verdikjeden med på å bruke denne teknologien, sier Tom Eng.
Ifølge Geir Sæther er det her medlemskapet i Emballasjeforeningen kommer inn.

Vil gjøre Norge til et foregangsland

– Vi har jobbet mye ute i verden med sorteringsmaskiner, men nå tenker vi å være med på å gjøre Norge til et foregangsland ved å bruke kontaktnettverket rundt Emballasjeforeningen. Vi vil gjerne bidra til å bygge helhetlige løsninger som kan bli ledestjerner for resten av verden.

– Dessuten er vi et norsk selskap, og vi føler vel at vi må være med på å ta i et tak her hjemme, sier Tom Eng.

Han minner også om at TOMRAs maskiner også kan sortere en rekke andre materialer, men emballasjeplast utgjør en stor og viktig andel. 40 prosent av all plast som produseres i EU blir brukt til plastemballasje.

Folk må våge å tenke nytt

En av plastens styrker er at den kan formes og tilpasses etter behovet. Dermed finnes det et utall forskjellige typer plast på markedet.

Utfordringen fremover er å kunne få frem renere plastfraksjoner, for å oppnå høyere kvalitet på den resirkulerte plasten. Skal man designe emballasje for økt gjenvinning tilsier det økt bruk av monomaterialer, færre flerlagsmaterialer og kompositter og kanskje noen færre varianter.

Ifølge TOMRA er det også viktig at bransjen er klar over fordeler og ulemper, gode og dårlige emballasjedesign med tanke på gjenbruk.

– Folk må våge å tenke nytt, og så må man kanskje akseptere at resirkulert plast som ikke skal brukes til matvarer, faktisk ikke trenger å være «food grade». Det viktigste er at man klarer å gjenbruke mer av den, avslutter Tom Eng.

Gjennom fire episoder tar podcasten for seg emballasjens funksjon og status, viser veikartet for sirkulær plastemballasje i Norge og tar opp tanker om hvordan bruk av emballasje og miljøsituasjonen kan se ut i framtiden.

Deltakere i Emballasjepodden er direktør Kari Bunes, kompetanseleder/emballasjeskolerektor Yngve Krokann og styreleder Thomas Eie fra Emballasjeforeningen. Ellers deltar Ole Jan Myhre fra Norner, Tone L. Vanem fra Berry og Rolf Erling Eriksen fra Vinmonopolet.

Prosjektleder Cecilie Svabø for HOLDBAR 2020 har produsert Emballasjepodden og er fornøyd med resultatet.

– Gjennom podcasten får man et innblikk i hvordan det daglig jobbes med de store utfordringene i vår bransje og hvor stort fokus det er på å få emballasjematerialer inn i et lukket kretsløp, slik at man kan bruke ressursene igjen og igjen, forteller hun. – Dette klarer ikke bransjen alene, man trenger hjelp av både forbrukerne selv og øvrige ledd i verdikjeden. Dette er grunnbudskapet til Emballasjepodden, så jeg håper folk tar en lytt.

Hør episode 1 ved klikke på bildet til høyre.

Du finner også Emballasjepodden på Spotify.

Emballasje er spesielt nevnt i veikartet når det gjelder plast, – Når det gjelder plast vil tiltakene fokusere på mikroplast, krav til emballasje og biobasert/bionedbrytbar plast, skriver EU-kommisjonen.

Les mer om veikartet og tiltaksplanen

Last ned EU-kommisjonens veikart for sirkulær økonomi 2020

Lavmigrasjons trykkfarger

– Et godt eksempel er hvordan vi her i Norge jobber tett med kundene våre for ha god forståelse for de ulike bærekraftmål som settes.

– Vi jobber i et partnerskap der vi gjør hverandre gode ut fra de forutsetningene som finnes. Den standarden som for eksempel Orkla setter, blir førende for de kriteriene som gjelder for å kunne være med. Orkla stiller blant annet krav om redusert overemballering og reduksjon av unødig avfall.

I Norge, Sverige og Danmark er Skanem forberedt på gjeldende og kommende trender. De har blant annet FSCC 22000-sertifisering i disse landene og benytter lavmigrasjons trykkfarger på etikettene.

– Det er ikke krav om lavmigrasjons trykkfarger på etiketter ennå, men vi tror at det vil bli mer vanlig med etiketter direkte på produktene. Dette tror vi vil komme sterkere og sterkere, i tillegg til at vi nærmer oss «no migration», det vil si trykkfarger uten stoffer som bisphenol A. Vi er klare når dette kommer.

Smarte etiketter

Eirik Bergh har tro på at smarte etiketter blir mer vanlig i fremtiden, siden konseptet gir mange muligheter som ikke utnyttes i dag.

– Smarte etiketter kan lages mindre enn dagens, fordi brukeren kan lese mer informasjon ved å skanne etiketten med mobiltelefonen. Det er forbrukervennlig, og det gir alltid oppdatert informasjon.

Skanems løsninger er uavhengig av teknologi og har en dataplattform som gjør at all skanning av etikettene kan lagres, analyseres og brukes til produktutvikling og forbedringer.

En av teknologiene som brukes er digitale vannmerker som er bakt inn i etiketten. Vannmerket er usynlig for øyet men kan leses av med mobilen. Vannmerkene kan brukes til alt fra å gi brukeren mer informasjon om produktet til å engasjere kundene gjennom konkurranser, verifisering av at produktet er ekte eller for rett sortering ved resirkulering.

Som ett eksempel så vi på et pilot-case med blant andre Tomra og Orkla der denne teknologien benyttes. Vi prøvde å skanne etikettene for Idun tomatketchup med Digmarc-app for iPhone. Da dukker det umiddelbart opp et bilde som viser at materialet er laget av resirkulerbar PP.

Ved å klikke på dette bildet, får man se en video om HolyGrail, et prosjekt for å øke resirkulering av plast ved hjelp av rett sortering i mottaksanlegg for avfallshåndtering.

Tilpasset FNs bærekraftmål

Skanem har sett på hva de kan gjøre for å møte FNs bærekraftmål, og spesielt de målene som kundene har fokus på. De ser på ulike forretningsmodeller for å se hva de kan bidra med i de ulike industriene de er involvert i.

– Det er stor forskjell på de produktene vi skal sette vår etikett på, og vi må derfor tilpasse valg av teknologi og materialkvalitet til produktet. Vi samarbeider med de andre aktørene i verdikjeden for å utvikle produkter som er optimale for gjenvinning eller forbrenning.

Markedet og forbrukerne krever nå oftere at produsentene kan vise til sertifisering av de produktene som settes på markedet. Hos Skanem har de sett en sterk trend de siste årene i forhold til nye valg av materialer, spesielt innen FSC- eller PEFC-sertifisert. Dette gir også endringer i hva selskapet ser på som standard lagervare framover.