Emballasjeforeningens høringsinnspill om gebyrbestemmelser, produsentansvarsordninger
Emballasjeforeningen har overlevert et høringsinnspill vedr. gebyrendringer, produsentansvarsordninger til de relevante miljømyndighetene.
Annonser:
Produsenter av emballasje får større ansvar
I sin nye anbefaling til Klima- og miljødepartementet, foreslår Miljødirektoratet endringer i regelverk for emballasje i avfallsforskriften kapittel 6 og 7. Dette er i tråd med anbefalingene fra direktoratets rapport «Videreutvikling av produsentansvaret i Norge».
Flere endringer i anmarsj
Miljødirektoratet mener endringene vil effektivisere og styrke produsentansvaret for emballasje. Strukturen i avfallsforskriften kapittel 7 om emballasje endres, så pliktene for de ulike pliktsubjektene samles i separate deler.
Produsenter av drikkevareemballasje er underlagt de samme forpliktelsene som produsentene av all annen emballasje.
Den nedre grensen på 1000 kg per emballasjemateriale for plikt til medlemskap i et produsentansvarsselskap for emballasje, fjernes. Dette innebærer at mange flere produsenter får plikt til medlemskap i godkjent produsentansvarsselskap. Direktoratet anbefaler at begrepet produsentansvarsselskap erstatter dagens begrep returselskap, slik at misforståelser unngås.
Direktoratet skriver videre at det vil innføres en forenklet rapporteringsplikt for å lette den administrative byrden på de minste produsentene. Dette betyr at mindre produsenter får svært forenklede plikter.
Definisjonen av «produsent» er foreslått endret, og den nye definisjonen er i samsvar med ordlyden i forslaget til ny emballasjeforordning fra EU-kommisjonen. Det innebærer at pakkere og fyllere av emballasje ikke lengre defineres som produsenter, og derfor ikke lenger får plikt om å være medlem i et godkjent produsentansvarselskap. Pakkere og fyllere vil fortsatt ha plikt til avfallsforebygging og dokumentasjon.
Direktoratet mener disse endringene vil øke antall produsenter som omfattes av regelverket.
Flere produsentplikter
Dette forslaget skal tydeliggjøre og presisere plikten som produsenter har til å dekke nødvendige kostnader for separat innsamling med påfølgende håndtering av emballasjavfallet. Denne plikten inkluderer en forholdsmessig andel av de nødvendige kostnadene der separat innsamling av en materialtype skjer sammen med avfall som ikke inngår i produsentansvaret, og ved utsortering av emballasjeavfall ved sentralsortering av restavfall.
Forslaget flytter flere plikter som i dag ligger på returselskapet over til produsenten. Dette gir produsenter et tydelig ansvar for plikt til separat innsamling med påfølgende avfallshåndtering, materialgjenvinning og rapportering til myndighetene. Plikten vil fortsatt bli ivaretatt av produsentansvarsselskap og retursystem, og vil derfor ha liten praktisk konsekvens.
Veien videre
Nå vil Klima- og miljødepartementet vurdere Miljødirektoratets forslag, før de gir direktoratet oppdrag om høring.
Annonser:
Kommende kurs og arrangement
Se bilder fra Arendalsuka
I forrige uke arrangerte Forum for sirkulær plastemballasje og Emballasjeforeningen debatt under Arendalsuka.
Et fullsatt lokale fikk høre en lærerik debatt om utfordringer, muligheter og løsninger knyttet til innsamling og materialgjenvinning av plastemballasje.
Ellen Behrens, Senior Vice President Sustainability i Orkla ASA, holdt først en innledning om innsamling og gjenvinning av PET-emballasje. På oppdrag fra forumet har konsulentselskapet Deloitte utarbeidet en rapport som viser at cirka 23 prosent av PET-emballasjen utenfor pantesystemet samles inn, og at det kun er 3,4 prosent av dette som materialgjenvinnes. Arbeidet er utført med støtte fra Handelens Miljøfond.
Deretter var det duket for debatt ledet av Emballasjeforeningens styreleder, Alvhild Hedstein.
Det ble en god debatt, der det var bred enighet om at tempoet må økes for å nå de nasjonale og internasjonale målene for innsamling og gjenvinning i 2025 og fremover, og at samarbeid er nøkkelen for å lykkes.
Panelet besto av
- Linda Monsen Merkesdal, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Terje Sletnes, direktør analyse og politikk, NHO Mat & Drikke
- Kjetil Bjørklund, fagleder Klima, KS
- Thor Kamfjord, Director Sustainability and Social Responsibility, Norner
- Per Hynne, kommunikasjonsdirektør, Coca-Cola Europacific Partners Norge
- Karl Johan Ingvaldsen, Adm. dir., Plastretur AS
Bildedryss fra Arendalsuka
Annonser:
Kommende kurs og arrangement
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.
EU-kommisjonen vil redusere mengden emballasjeavfall og gi emballasjen lengre liv
EU-direktiv 94/62 kan snart være en saga blott. EU-kommisjonens nye forslag om emballasje og emballasjeavfall er en forordning.
En forordning er et bindende regelverk som skal følges i alle detaljer i hele EU. Når det trer i kraft, blir regelverket med ett gjeldende i alle medlemsland.
Dersom det blir vedtatt EØS-relevant, blir regelverket gjennomført i norsk rett.
Et direktiv er et regelverk som fastsetter et mål, men det er opp til hvert enkelt medlemsland hvordan dette målet skal nås.
Et direktiv gir altså mer rom for tolkning enn hva en forordning gjør.
EU-kommisjonen har identifisert tre problemområder knyttet til emballasje:
- Økning i emballasjeavfall
- Barrierer for sirkulær emballasje
- Downcycling
For å løse disse problemene, foreslår kommisjonen en rekke tiltak.
Dette innebærer, men begrenses ikke, til:
- Mindre emballasje på produkter: Emballasjen skal reduseres i vekt, volum og antall lag. Vil gi klimagevinst som følge av redusert transportbehov og redusert mengde emballasje. Emballasje til frukt og grønt som veier mindre enn 1,5 kg skal forbys, med mindre emballasjen motvirker vanntap, sjokkskader o.l.
- Økt bruk av materialgjenvunnet materiale i plastemballasje: Kommisjonen ønsker å innføre krav til minimumsmengde innhold av materialgjenvunnet materiale i noen typer plastemballasje fra 2030.
- Redusere bruk av plastbæreposer: Kommisjonen foreslår at ingen EU/EØS-land kan bruke mer enn 40 plastbæreposer per person i løpet av året.
- Bedre sortering, mindre emballasjeavfall: Omtrent all emballasje skal merkes med informasjon om hvordan man enten sorterer eller gjenbruker emballasjen. Kommisjonens mål for reduksjon i emballasjeavfall per innbygger er 5 prosent i 2030 og 15 prosent i 2040.
- Begrense bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i emballasjen: Dette skal muliggjøre økt materialgjenvinning og redusere mengden emballasjeavfall som må sluttbehandles.
- Produsentene vil få større ansvar for hele verdikjeden for emballasjen.
Forslaget til forordning er nå ute til høring, med frist for innspill satt til 26. januar 2023. Deretter skal det behandles i Europaparlamentet og Rådet før det vedtas i EU. Det er foreløpig for tidlig å si når dette vil tre i kraft.
Annonser:
Kommende kurs og arrangement
Sirkelsnakk med foredragsholderne: Rikke Halkjær Kristensen
I denne spalten stiller vi en rekke av foredragsholderne på Emballasjedagene 2022 fem kjappe emballasjespørsmål. I tråd med tidens ånd gjenbruker vi spørsmålene i hver artikkel. Her får du svarene deres.
Først ut er konsulent i VANA – Dansk Emballageansvar, Rikke Halkjær Kristensen!
- Hvordan jobber din bedrift med emballasje?
– Mitt arbeid med emballasje består av å sikre at vi som kollektivordning kan levere den absolutt beste ytelse til våre medlemmer. Helt konkret betyr det å sikre fasilitering av den riktige kunnskapen om emballasje, resirkulering, sortering og kvalitet. Herunder å kunne dokumentere emballasjens vei gjennom hele verdikjeden og understøtte samarbeid og infrastruktur som muliggjør et sirkulært system.
- Hvorfor burde folk høre ditt foredrag på Emballasjedagene?
– Jeg kan bidra med innsikt i et system som akkurat nå bygges fra bunnen, da vi i Danmark ikke har hatt produsentansvar på emballasje tidligere. Dermed kan det kanskje hentes litt inspirasjon fra hvordan ferske øyne arbeider med løsninger som skal være med og håndtere produsentansvar for emballasje. Dessuten handler vi som kjent over grensene, så noen i salen vil kanskje støte på det danske produsentansvaret.
- Hvilke andre foredrag gleder du deg til? Hvorfor?
– Jeg gleder meg spesielt til å høre hvilke forventninger det er til utviklingen av resirkulering og gjenbruk i henhold til energikrisen som raser nå – kommer det til å få konsekvenser i det lange løp med tanke på nyutvikling av teknologi, samt om det også kan bety at det er for dyrt og ressurskrevende å resirkulere på grunn av stigende strømpriser eller knapphet på energi? Ellers ser jeg fram til å bli inspirert av de forskjellige perspektivene og initiativene som blir framlagt på konferansen.
- Kan du oppsummere foredraget ditt i tre stikkord?
– Mitt foredrag kommer til å ta utgangspunkt i hvordan den politiske avtalen som nettopp er inngått i Danmark muligens vil utforme seg, hvordan det vil påvirke bedriftene, og hvordan vi som kollektivordning vil løfte administrative byrder for våre medlemmer.
- Hva er din beste fun fact om emballasje?
– Min beste fun fact om emballasje: De mest innovative og miljøvennlige initiativer handler oftest ikke bare om emballasjen sett i et teknisk perspektiv 1-1 – mulighetene finnes også «rundt» emballasjen!
Annonser:
Kommende kurs og arrangement
Endringer i avfallsforskriften kapittel 6 og 7
Regjeringen, ved Klima- og miljødepartementet, har varslet endringer i avfallsforskriftens kapittel 6 om for drikkevareemballasje og kapittel 7 om emballasjeavfall. I tillegg kommer det et nytt kapittel 10a.
Spesielt i kapittel 7, om emballasjeavfall, blir det store revideringer. Det blir satt materialgjenvinningsmål til 2030, og flere begreper blir definert tydeligere. Målet er at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, skal materialgjenvinnes.
Strengere krav til kildesortering
– Innen 2030 skal vi materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje. Plastemballasjen utgjør en stor del av avfallet fra husholdningene. Nå skal vi sikre at dette blir ny plast i stedet for avfall, sier statssekretær Aleksander Øren Heen, i pressemeldingen.
Det vil bli stilt strengere krav til kildesortering av mat- og plastavfall i private husholdninger og offentlige og private virksomheter som lager husholdningslignende avfall.
«En mer sirkulær økonomi for plast forutsetter mer bærekraftige plastprodukter som lettere kan sorteres, materialgjenvinnes og brukes på nytt. I tillegg vil mindre plastavfall bety mindre forbrenning av plast som igjen gir mindre utslipp fra avfallssektoren,» heter det i pressemeldingen.
Skal øke materialgjenvinning av avfall
Departementet anslår at de nye kravene vil sørge for at andelen materialgjenvunnet plastavfall fra husholdninger og lignende næringsavfall vil øke fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. Kommuner med sentralsortering kan fortsette med dette.
I tillegg vil det stilles krav til alle landets kommuner om kildesortering og utsorteringsgrad. I 2035 må de ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plast- og matavfall.
Endringer i kapittel 6 og 7
Kapittel 6 i avfallsforskriften tar for seg retursystemer for emballasje til drikkevarer. Formålet er å sikre effektive retursystemer, forhindre forsøpling og redusere avfallsmengdene fra slik emballasje. I det nye kapittelet blir «emballasje» endret til inneremballasje i § 6-1 og § 6-2.
I tillegg blir et par andre definisjoner presisert, som at «retursystem» skal forstås i dette kapitlet (§ 6-3) som en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning.
I § 6-4 blir det satt krav til godkjennelse av retursystemer. Et retursystem må forventes å oppnå minimum 25 prosent retur, og emballasjen skal gå til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Energiutnyttelse godkjennes kun dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. I tillegg blir pliktene og kravene i avfallsforskriften § 7-9a, § 7-10, § 7-12 og § 7-13 også gjeldende for godkjente retursystemer. Forskriften trer i kraft straks.
Kapittel 7 tar for seg emballasjeavfall. Formålet med dette kapitlet er å redusere miljøproblemer forårsaket av emballasjebruk, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje ved å redusere mengden emballasje, optimere emballasjebruken, og sørge for at emballasje blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet. Kapittelet får en rekke endringer.
§ 7-3 blir nytt. Definisjonen av emballasje blir som følger:
«emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter.»
I § 7-3 b-d blir ombruksemballasje, salgsemballasje og plastbæreposer definert.
I § 7-5 får produsenter ansvar for at § 7-9, § 7-9a, § 7-12 og § 7-13 oppfylles om returselskapene ikke kan ivareta sine plikter.
Gjennom § 7-8 skal innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-9 som samlet overstiger 1500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent returselskap. Denne rapporteringen skal skje til et godkjent returselskap eller Miljødirektoratet.
§7-9 stadfester at emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke skal energiutnyttes eller deponeres, så lenge det ikke er berettiget av miljøhensyn, ressurshensyn og den beste tilgjengelige teknikk.
§7-9a plikter returselskapene til å sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Det blir også satt minsteandeler for materialgjenvinning basert på vektmengde deres medlemmer har satt på det norske markedet per år:
Til og med 2024: 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.
Fra og med 2025: 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.
Fra og med 2030: Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.
For sammensatte emballasjeenheter, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.
§ 7-10 plikter returselskaper til å informere forbrukere og næringslivsaktører om håndtering av emballasjeavfall. De må gjennomføre minst én informasjonskampanje hvert år om hvert materiale returselskapet er godkjent for.
§ 7-11 sier at enhver som har plikt til medlemskap i returselskap etter § 7-5, skal ha adgang til å delta i returselskapet.
Forskriften trer i kraft straks.
Det nye kapittel 10a (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-06-07-971) tar for seg kommuners ansvar for utsortering og materialgjenvinning av visse avfallstyper. Dette gjelder blant annet husholdningsavfall, husholdningslignende avfall (næringsavfall), plastavfall, utsortering og materialgjenvinning. Loven trer i kraft 1. januar 2023.
Annonser:
Produsentansvarsordningen utredes i Norge og i EU
Produsentansvar er en ordning forankret i norsk lov. Den sørger for at produsenter og importører av emballasje tar ansvar for emballasjen gjennom hele dens livsløp, også når det blir avfall. Alle som setter mer enn 1000 kilo emballasje på det norske markedet gjennom ett år, er forpliktet til å være medlem i et returselskap.
Det finnes returselskap for flere typer avfall, som elektrisk og elektronisk avfall, batterier, dekk og kjøretøy, i tillegg til emballasje. I Norge er det to godkjente returselskaper for emballasjeavfall: Grønt Punkt Norge og Norsirk.
Formålet med produsentansvar er å stimulere til mer miljøvennlig produktutvikling og sikre effektiv utnyttelse av ressurser. Som medlem i et returselskap betaler man et årlig gebyr. Dette er direkte med på å finansiere innsamling og etterbehandling av produktene når de er blitt til avfall.
Produsentansvaret ble lovfestet i avfallsforskriften § 7-5 i 2017. Denne loven erstattet bransjeavtalene næringslivet og Miljøverndepartementet inngikk i 1994/95.
Bransjeavtalene ble revidert og fornyet i 2003. En av endringene var at emballasjen ikke lenger skulle minimeres, men optimeres. Det betyr at man bruker nok emballasje til å beskytte produktet, men ikke mer enn nødvendig.
I november 2020 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å gjennomgå og foreslå forbedringer av utvidet produsentansvar i Norge. Departementet ønsker å styrke produsentansvaret for å øke effektiviteten i ordningene, for å gjøre dem mer robuste, og sørge for at de støtter opp under sirkulær økonomi.
Miljødirektoratet gjennomfører oppdraget i tre deler, og det er foreløpig bare første del som er publisert. Den kom i mars 2021, mens del to er forventet i løpet av 2022.
I del én har direktoratet sett på produsentansvarsordningen opp mot eksisterende målsettinger, og vurdert behovet for endringer og videreutvikling av ordningene. Dagens ordninger er også vurdert opp mot minstekravet til produsentansvarsordninger som stilles i EUs rammedirektiv om avfall, og det er vist til endringsbehov for eksisterende ordninger som følge av EUs direktiv om plastprodukter.
I delrapport 1 viser Miljødirektoratet til at produsentansvar kan støtte ytterligere opp om en sirkulær økonomi blant annet ved:
- Krav som sikrer innsamling og materialgjenvinning av avfall som gjør at avfall kan inngå i en sirkulær økonomi
- Krav til forberedelse til ombruk kan bidra til lengre levetid for produktet/materialet
- Økomodulering av vederlag kan fremme for eksempel design for ombruk eller materialgjenvinning og bruk av sekundær råvare
Økomodulering innebærer at produsenter av produkter som har lavere miljøbelastning enn gjennomsnittet, betaler lavere vederlag til returselskapene, heter det i rapporten.
Eksempler på dette, er produkter som er designet for lang levetid, er reparerbare, materialgjenvinnbare eller inneholder materialgjenvunnet råvare.
I delrapport 2 vil Miljødirektoratet gå nærmere inn på, og vurdere, behovet for endringer i produsentansvarsordningene. De skal vurdere innspill fra flere aktører i bransjen, og blant annet se på hvordan ordningene kan støtte mer opp under sirkulær økonomi, hvordan de kan tilpasse seg fremtiden og bli sterkere og mer effektive.
Det er først i forbindelse med delrapport 2 Miljødirektoratet vil fremme en anbefaling om det er nødvendig med omfattende endringer eller mindre justeringer av produsentansvarsordningen.
EUs emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv utredes
EU-kommisjonen har et eget emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv (EEA-direktivet). I forbindelse med EUs Green Deal og Circular Economy Action Plan, er EEA-direktivet under utredning.
Det er gjennom EEA-direktivet vi har fått gjenvinningsmålene for 2025 og 2030. Utredningen som foregår nå, skal se på hvordan direktivet kan brukes for å unngå overemballering, minimere emballasjeavfall og forbedre design for gjenbruk og gjenvinning og øke mengden resirkulert materiale i emballasje.
Europen, den europeiske organisasjonen for emballasje og miljø, skriver på sine nettsider at denne utredningen kan være en milepæl i prosessen mot en bærekraftig verdikjede for emballasje i Europa. De understreker at for at utredningen skal bli en suksess, må ambisiøse mål støttes av sterk lovgivning som legger et rammeverk for investeringer i innovasjon og en streng håndheving av reglene gjennom hele unionen.
Christoffer Back Vestli, International Relations Officer i Europakommisjonen, forteller at den andre sirkulær økonomi-handlingsplanen adresserer «less waste for more value». For emballasje vil dette bety varighet av dens verdi så lenge som mulig.
Kommisjonen jobber derfor med en revisjon av emballasjedirektivet med fokus på avfallsforebygging, ombruk, design for høykvalitets materialgjenvinning og bruk av sekundære råvarer eller materialgjenvunnet materiale, forklarer han.
Revisjonen vil søke å knytte design og avfallshåndtering ved å fremme bedre kvalitet på de sekundære råvarene samt effektiv materialgjenvinning.
Tiltak som vurderes, er blant annet mål for avfallsforebygging, kriterier for design og en mulig europeisk merkeordning for sortering. De vurderer også kriterier for grønne offentlige anskaffelser og utvikling av produsentansvaret. Dette er en pågående og krevende prosess. Spesifikke krav har stor betydning for markedet. Nøye vurderinger gjøres for endringene som Kommisjonen vurderer, forklarer Vestli.
Det endelige forslaget er ventet i tredje kvartal 2022.
Annonser:
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.
Møt foredragsholderne på generalforsamlingen
Vi ønsker velkommen til generalforsamling i Emballasjeforeningen torsdag 10. mars.
Selve generalforsamling finner sted klokken 17:00, men allerede klokken 15:00 er det oppmøte for å få med seg spennende fagseminarer på Hotel Continental i Oslo.
Linda Monsen Merkesdal, Arbeiderpartiet, Energi- og miljøkomiteen. 15:30 – 16:00
Produsentansvar skal sørge for at produsenter og importører tar ansvar for kostnader gjennom et produkts livsløp, også når det blir avfall. Dette er et viktig virkemiddel i avfallspolitikken, og skal stimulere til mer miljøvennlig produktutvikling og sørge for en effektiv utnyttelse av avfallsressursene.
Enhver bedrift som setter mer enn 1000 kilo emballasje på det norske markedet, er nødt til å være medlem i en returordning. Dette har vært praksis siden 1994, og ble lovfestet i 2018.
Stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal (Ap) kommer for å fortelle utvidet produsentansvar og regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi.
Merkesdal er innvalgt fra Hordaland valgkrets, og sitter som én av tjue representanter i stortingets Energi- og miljøkomite. Hun er utdannet vernepleier, og har tidligere vært medlem av Voss kommunestyre og Vestland fylkesting. I tillegg har hun jobbet som avdelingsleder i NAV. Hun sitter i sin første periode på stortinget, fra 2021 til 2025.
Marius Gonsholt Hov. 16:00 – 16:30
Handelsbankens sjeføkonom, Marius Gonsholt Hov, deltar i fagseminaret. Her skal han fortelle om norsk økonomi under og etter koronapandemien. 
Han ble sjeføkonom i august 2021. Hov er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøgskole, med hovedprofil i samfunnsøkonomi og støtteprofil i finansiell økonomi. Tidligere har han jobbet med makroøkonomi og prognoser for norsk økonomi i Norges Bank.
I tillegg er han aktiv i medier, og er en del av E24s Renteråd. I et intervju med nettavisen E24 forteller han at hans interesse for økonomi kommer fra interessen i å forstå sammenhengen i alt.
– Det er også spennende at sammenhengene endrer seg over tid og at nye fenomener oppstår, sier Hov til E24.
I pressemeldingen fra Handelsbanken da han ble utnevnt til sjeføkonom, forteller han at det grønne skiftes påvirkning på økonomien vil gjennomsyre arbeidet i årene som kommer.
Hov var også foredragsholder under Emballasjedagene i 2019. Den gang snakket han om makroøkonomiske utsikter.
Annonser:
Kommende kurs og arrangement
Load More