Kort overskrift
Lorem ipsum dolar sit amen

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.

Sealed Air mener termokjemisk gjenvinning snart er klar for markedet

Sealed Air forteller at kjemisk gjenvinning snart vil komme på markedet, men tror ikke denne typen gjenvinning vil være utslagsgivende for å nå EU-målene i 2025.

– Kjemisk gjenvinning kan omfavne flere materialer enn den mekaniske, sier Ed Roberts.

Han er Global bærekraftsleder i Sealed Air, og har lenge jobbet med kjemisk gjenvinning av plast.

Mekanisk gjenvinning er en enkel og svært utbredt gjenvinningsmetode, men den krever at materialene er godt sortert og rengjort for å få god og jevn kvalitet på resirkulatet. Det er ikke mulig å gjenvinne flerlagsemballasje med flere typer plast  og kompositter med mekanisk gjenvinning. Materialer som er mekanisk gjenvunnet er med noen unntak ikke tillatt i matkontakt. Kjemisk gjenvunnet plast er brutt ned til sine opprinnelige bestanddeler og kan likestilles ned jomfruelig plast. Derfor er kjemisk gjenvunnet plast tillatt i matkontakt.

Roberts forteller at kjemisk gjenvinning ikke er en komponent i EUs gjenvinningsmål for 2025 og 2030.

– De fleste, om ikke alle, land kan nå målene ved å mekanisk gjenvinne plast som PET, polyetylen og polypropylen, sier han.

Krever flere typer teknologi

Under Emballasjedagene 2021 snakket Ed Roberts på video fra selskapets kontorer i England. Der fortalte han at Sealed Air jobber med tre forskjellige måter å drive med kjemisk gjenvinning på. Dette er løsemiddelbasert gjenvinning, termokjemisk gjenvinning og enzymolyse, hvor man bruker enzymer for å bryte ned plasten.

Han tror ikke en type kjemisk gjenvinning er den beste, men at flere typer teknologi må anvendes for forskjellige plastsegmenter.

– Individuelt har alle teknologier sine begrensninger, men som et integrert system kan teknologiene brukes for å øke gjenvinningsgraden, minske utslipp og etablere en mer sirkulær økonomi. Termokjemisk gjenvinning kan håndtere flere plasttyper enn løsemiddelbasert eller enzymolyse, men den krever også mer energi, sier han.

Roberts forteller at termokjemisk gjenvinning snart kommer på markedet, mens de to andre er på forstadiet med pilotprosjekter.

Håper myndighetene ser verdien

Sealed Air tror kjemisk gjenvinning egner seg best for fleksible emballasjetyper, mens mekanisk gjenvinning best håndterer stiv plast. Roberts ønsker ikke å sammenligne de to forskjellige gjenvinningsmetodene fordi de ikke håndterer de samme materialene.

– I tillegg burde kvaliteten på sluttproduktet etter gjenvinningsprosessen bli tatt i betraktning. Kjemisk gjenvinning kan føre til resirkulert plast med samme egenskaper som jomfruelig, mens den mekaniske gjenvinningen fører til en nedgradering på grunn kvaliteten på sluttproduktet, sier Roberts.

Han håper myndighetene ser verdien av kjemisk gjenvinning som et godkjent alternativ, og at fasiliteter for kjemisk gjenvinning vil bli klassifisert som produksjonsfabrikker, ikke avfallsplasser.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Kort overskrift
Lorem ipsum dolar sit amen

Christian Detrois i Nestlé vil ha omfattende endringer i den globale infrastrukturen

Christian Detrois var med på video under Emballasjedagene 2021.

Nestlé samarbeider på tvers av verdikjeder for å nå både sine egne og EUs mål for emballasje innen 2025.

Christian Detrois er Nestlés ansvarlige for emballasje i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Under Emballasjedagene 2021 var han med på videokobling og fortalte om bedriftens arbeid med bærekraft og hvordan de skal nå sine mål om å bruke 100 prosent resirkulert eller gjenvinnbar emballasje i 2025.

Detrois forteller at Nestlé skal forandre hvordan de lager, bruker, gjenbruker og gjenvinner emballasje.

– Det betyr å forbedre design, bytte fra blandingsmaterialer til monomaterialer og gjenbrukbare alternativer. Vi vil lede skiftet fra jomfruelig plast til gjenvunnet plast som kan brukes til matkontakt. Dette skal vi få til ved å utvikle et marked for disse materialene, sier han til Emballasjeforeningen.

– Alle emballasjetyper har en plass

Detrois påpeker at ingen produkter man bruker eller varer man konsumerer blir produsert der man bor, og at emballasje derfor har vært en stor bidragsyter til at vi har nådd dagens samfunnsstandard ved å ivareta produkters integritet.

– Emballasje er der for å beskytte og konservere varer og mat på vei til forbrukerne. Jeg mener alle emballasjematerialer har en plass, men vi må håndtere sluttløpet deres ordentlig, sier han.

– Store bedrifter spiller en nøkkelrolle

I Norden har Nestlé allerede iverksatt endringer på emballasjefronten, og Detrois forteller at påfyllspakkene til deres mest populære produkt, Nescafé gull, nå kommer i emballasje som kun består av monomaterialer. I tillegg investerer de i infrastruktur og skal etablere et gjenvinningsanlegg for plast i Sverige sammen med selskapet TMR.

– Jeg tror Nestlé og andre store bedrifter spiller en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidig emballasje. Vi har et ansvar for å både utvikle og fremme innovative løsninger. Vi har stor tro på samarbeid med andre for å raskere oppnå mer. I mange av våre prosjekter samarbeider vi med andre produsenter og aktører i våre verdikjeder, sier han.

Fremdeles mye arbeid gjenstår

Detrois legger ikke skjul på at det fremdeles er mye som må gjøres på feltet. Dette er et arbeid de gyver ivrig løs på i Nestlé Institute of Packaging Sciences, hvor de samarbeider med alt fra emballasjeeksperter til NGOer, myndigheter og leverandører for å utvikle trygge og miljøvennlige emballasjeløsninger.

Myndighetene spiller en viktig rolle i denne utviklingen, skal man tro Detrois. Han forteller at Nestlé er avhengig av at styresmaktene kommer med insentiver som fremmer en sirkulær økonomi.

– I dag møter vi hindringer som for eksempel dårlig innsamling og håndtering av avfall, og mangel på investeringer i teknologi på dette området. Jeg vet at dette også til dels gjelder i Norge. Myndigheter må investere, og gi insentiver til investering, for å kunne utvikle infrastruktur og teknologi som fremmer resirkulering. Vi tror den mest effektive måten å forsikre at mer plast blir resirkulert på, er å styrke produsentansvaret istedenfor å innføre beskatning hvor inntektene ikke øremerkes, sier han.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Emballasjebransjen
bruker mest plast

Tall fra en ny rapport fra PlasticsEurope viser blant annet at emballasjesektoren står for høyest etterspørsel etter plastmaterialer og at 42 prosent av plasten samles inn.

ØKT ETTERSPØRSEL ETTER PLAST

An analysis of European plastics production, demand and waste data

Rapporten ble presentert av PlasticsEurope 10. desember 2020 og viser tall for europeisk plastproduksjon i 2019.

Rapporten viser tall for etterspørsel etter plast, slutthåndtering av brukt plast, forbruk per land og hvilke typer plast som er mest etterspurt. Den avslører blant annet at emballasjesektoren etterspør mest plast, mens den gjennomsnittlige innsamlingsraten for gjenvinning er 42 prosent.

Avfallsdataene viser trender når det gjelder innsamling av plastavfall fra husholdninger og bearbeidingsratene for sluttbehandling per land og type (materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponi).

Emballasjebransjen står for 39 prosent av Europas plastforbruk, fulgt av byggebransjen (20%) og bilindustrien (9,6%). PP er det mest etterspurte plastmaterialet (nesten 10 millioner tonn), fulgt av LDPE (8,5 millioner tonn), HDPE (nesten 6,5 millioner tonn) og PET (nær 4 millioner tonn).

Økning

Slik fordeler økningen seg:

Resirkulering (materialgjenvinning): + 92 prosent
Forbrenning (energigjenvinning): + 84 prosent
Deponi; + 54 prosent

Rapporten gir dessuten en mer detaljert beskrivelse av avfallsbehandlingen i noen få utvalgte land, deriblant Tyskland, Italia, Polen og Spania.
En del av rapporten viser tall for europeisk bruk av resirkulert plast og fant at 46 prosent av denne brukes i produksjon av bygge- og konstruksjonsmaterialer, 24 prosent i emballasje og 13 prosent i landbrukssektoren.

An analysis of European plastics production, demand and waste data
An analysis of European plastics production, demand and waste data

Basert på tall fra 2018 blir 42 prosent av husholdningsavfallet i Europa samlet inn for gjenvinning. 39, 5 prosent blir energigjenvunnet og 18,5 prosent ender på deponi.

Siden 2016 har det vært et gradvis skifte fra å sende brukt plastavfall til deponi til å resirkulere den.

Figurene viser at Norge ligger godt an når det gjelder resirkulering av brukt plastemballasje, men tallene er likevel ikke gode nok til å nå EUs mål for materialgjenvinning.

Emballasjeforeningen opprettet Forum for sirkulær plastemballasje, som i 2019 lagde et veikart som viser hvilke tiltak som må gjøres for å økte resirkulering av plast og øke bruken av resirkulert plast i nye produkter og emballasjer.

Forumet arbeider nå med å gjennomføre tiltakene som ble foreslått.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027

Seminar på HOLDBAR 2020:
Bærekraftige innkjøp

Yngve Krokann ga gode råd til innkjøpere

I regi av Interreg-prosjektet Bioeconomy Region ble det holdt et seminar på HOLDBAR 2020 om bærekraftige innkjøp. Både svenske og norske aktører deltok.

 

KOMPETANSEMÅL

Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen ledet arrangementet.

Seminaret ble åpnet og ledet av direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen. Hun fortalte om foreningens oppgaver og aktiviteter, blant Forum for sirkulær plastemballasje som har laget et veikart for sirkulær plastemballasje.

I veikartet som ble presentert på Arendalsuka i 2019 blir det foreslått tiltak for å øke bruken av resirkulert plastemballasje.

Norsk næringsliv ønsker å være bærekraftige

 

Forumet jobber nå videre med flere nye prosjekter som tar sikte på å gjennomføre de foreslåtte tiltakene.

– Næringslivet ønsker å være bærekraftige, og det har ført til en enorm vekst i forskningsvolumet på emballasje i Norge, sa Kari Bunes.

Elisabeth Sandnes, Miljø i offentlige anskaffelser, Digitaliseringsdirektoratet, fortalte om bransjeavtalene som ble inngått om redusert matsvinn i matkjeden og at de jobber for ytterligere kutt i matsvinnet i 2020.

Det var også innlegg av Irmeline Sadeleer fra Østfoldforskning, mens Maria Ivansson, Klimatkommunarna, Lars Josefsson i Vestsvenske Kjemi- og materialklyngen og Elisabeth Sandnes møttes i paneldiskusjon.

Paneldebatt om plastemballasje

Digitaliseringsdirektoratet stiller krav om at alle leverandører må være medlem i et returselskap, noe som ble bifalt av Lars Josefsson.

-I Sverige har vi avgift på plastbæreposer, men det er den samme avgiften enten den er laget av fossil, fornybar eller resirkulert material, sa Lars Josefsson og antydet at dette ikke gir incentiver til å velge miljøvennlig.

Paneldebatt om hvordan gjenvinning av plastemballasje kan økes.

Det ble deretter en diskusjon om forskjellene på innsamling av plast i de to landene, der Sverige har en organisasjon som har ansvaret for all innsamling. All plastemballasje samles inn i en fraksjon. Andre plasttyper enn emballasje blir brent.

PROGRAM-PRISER OG PÅMELDING

Kunnskap og samarbeid er forutsetningen

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, holdt deretter et innlegg om strategisk emballasjeutvikling, emballasjeinnkjøp, retursystemer i Norge og materialvalg.

– Det kan sies kort: Kunnskap og samarbeid er forutsetningen for å kunne utvikle god emballasje, fastslo han.

Han fortalte deretter om oppbyggingen av det norske innsamlingssystemet som fulgte bransjeavtalene som ble inngått på midten av 90-tallet. Og selv om tallene for plastemballasje kunne vært bedre, har vi veldig høy innsamling av papp/papir, glass og metall.

Nordmenn tror på gjenvinning

– I Norge tror vi på å samle inn og gjenvinne emballasje, konstaterte Krokann. Vi er også bedre enn Sverige på å materialgjenvinne plast med over 30 prosent. Og vi skal videre.

Sverige, som har som mål om at 100 prosent av plastemballasjen skal være laget av fornybare eller resirkulerte råvarer i 2030, har lang vei frem. De ligger i dag på cirka 25 prosent.

Noen drømmer om en plastfri fremtid på grunn av forurensningsproblemet, men ifølge Yngve Krokann er det ikke reelt.

-Plast er en forutsetning for trygg behandling av blod og medisiner på sykehus, siden det krever steril emballasje. Biobasert plast har i dag en andel på 1 prosent av markedet, og vi mener at denne maksimalt kan nå 2 prosent. Derfor er det best å satse på å samle inn og gjenvinne brukt emballasje.

Et emballasjeløst samfunn er heller ikke realistisk, da trenden går motsatt vei.  Samtidig skjerpes produsentansvaret for alle som setter mer enn 1000 kg emballasje på markedet, både i EU og i Norge gjennom kapittel 7 i Avfallsforskriften. Kravet er at materialgjenvinning av plastemballasje skal økes.
Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen.

Gode råd til innkjøpere

Yngve Krokann ga et godt råd til innkjøpere som vil ha miljøvennlig emballasje: Spør etter plast som kan materialgjenvinnes. Bruk heller litt for mye enn for lite emballasje, da det viktigste er å beskytte produktet mot svinn og brekkasje.

Østfoldforskning har vist at det ikke finnes noen «miljøvennlig emballasje», da miljøresultatet avhenger av at hele emballeringssystemet er optimert.

De har sammen med BAMA og Emballasjeforeningen utviklet verktøyet PackMan som viser miljøpåvirkningen for et produkt med forskjellige typer emballasje.

LCA-analyser fra Østfoldforskning viser at selve produktet står for størstedelen av miljøbelastningen, mens emballasjen står for 2-20 prosent, avhengig av typen.

Det er derfor bærekraftig å emballere produktet såpass godt at det har tilstrekkelig holdbarhet og er godt nok beskyttet.
Karin O’Sullivan fra Viken Fylkeskommune fortalte om deres arbeid som miljøfyrtårn, før Kari Bunes oppsummerte dagen.

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, kom med konkrete tråd til innkjøpere som vil ha "miljøvennlig emballasje".
Yngve Krokann fortalte om verktøyet PackMan som kan brukes til å beregne emballasjens miljøavtrykk for et gitt produkt.

Lurer du på noe?
Kompetanseleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
27. mai 2025 - 30. mai 2025IPACK-IMA MILANO
24. jun 2025Bli med og skap et vendepunkt i gjenvinningsøkonomienKarenslyst allé 2-4
12. aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. aug 2025 - 21. aug 2025Aqua Nor 2025
22. sep 2025 - 24. sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. nov 2025 - 28. nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. okt 2027 - 29. okt 2027Scanpack 2027
Det var bra med folk på seminarene som ble holdt på torget ved standen til Emballasjeforeningen og Skarland Press på Mat & Emballasje.

(mer…)

Mange snakker om sirkulær økonomi, men få gjør noe med det. Det endrer seg nå. Norner Research AS ser frem til å lede forskningsprosjektet «FuturePack».

(mer…)