Papir fremstilles ved at enkeltfibrer fordeles i vann som deretter frasiles. Et sammenfiltret nettverk kan deretter fjernes fra silduken og tørkes til et sammenhengende ark.
Slik produseres papir
Papir er et stoff fremstilt av fiber av trevirke og andre råstoffer som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark.
Papir brukes blant annet til å trykke tekst og bilder på, til emballasje og til hygieniske formål. for eksempel servietter og toalettpapir.
Fremstilling og valg av råstoff
Forskjellige egenskaper oppnås ved å velge ulike råstoffer og ved å tilpasse behandlingen av dem ved papirfremstillingen. Råstoffet må vurderes med hensyn til planteslag, oppslutningsprosessen for frigjøringen av fibrene samt prosessbetingelsene i hvert enkelt tilfelle. Virke av nåletrær har vært dominerende som råstoff, men masser av løvtrær, spesielt av tropiske trær som eukalyptus og akasie, brukes i økende grad. Slike masser er viktige som komponent i skrive- og trykkpapir, der de innvirker positivt på papirets trykktekniske egenskaper. Også andre råstoffer som bambus, bagasse og halm har fått stor betydning i land som ikke har skogressurser.
Fremstillingsprosessen
Ved papirfremstillingen lages først en tynn velling av vann og fibrer, deretter gjennomgår fibrene en mekanisk behandling, såkalt maling. Denne består i at deler av fiberveggen løsner og fibrene blir mykere, samtidig blir de opptrevlet og kuttet. Historisk foregikk malingen ved banking med stokker (kinesisk tradisjon) eller i hammerverk (europeisk tradisjon).
Bestrykning
Papiret behandles ofte med forskjellige typer av spesialutstyr for å forbedre overflaten, for eksempel bestrykningsmaskiner, oppfuktningsaggregat og kalandere. Sistnevnte består av opp til tolv valser, og etter passering mellom valsene får papiret en glatt og jevn overflate.
Papirmaskiner bygges gjerne med bredder på opp til cirka 10 meter. Maskinene kjøres i dag med hastigheter opp mot 2000 meter per minutt. Det er vanskelig å se noen praktisk øvre grense for hastigheten, den begrenses snarere av praktiske gjøremål, som fjerning av rullene fra maskinen, tilførsel av masse til maskinen og så videre.
Papir kan praktisk deles i tre hovedgrupper
- Papir for formidling av informasjon som ulike typer av skrivepapir og trykkpapir
- Papir for emballasjeformål
- Hygiene- og husholdningspapir
- Innen hver av gruppene finnes det en rekke variasjonsmuligheter, og både kvalitet og pris kan variere veldig.
Emballasjepapir
Kraftpapir laget av ubleket sulfatmasse er det mest kjente emballasjepapiret. Av dette kreves det først og fremst styrke, både i form av slitestyrke og rivestyrke.
Styrken kan økes betydelig ved å stuke fibrene i lengderetning (krepping) før papiret tørkes fullstendig, og fiberbindingene har stabilisert seg. Derved blir papiret mer tøybart, og det kan absorbere mer energi i form av støt før det brister.
Andre viktige emballasjekvaliteter er kraftliner og fluting som henholdsvis danner yttersjiktet og mellomsjiktet i bølgepapp, og en rekke forskjellige kartongkvaliteter.
Ved å kombinere fiberprodukter og ulike plastmaterialer har anvendelsen av emballasje økt betydelig. I slike kombinasjoner (laminater) gir fibrene stivhet og styrke, mens plastmaterialene gir tetthet overfor vann, olje, vanndamp og gasser.
Eksempler på slike laminater er melkekartong, papir for margarin, kjeks med mer.
Papirmaskinen
Papirmaskinen er prinsipielt et system for mest mulig effektivt å fjerne alt vannet som er tilsatt. Dette skjer ved tre enhetsoperasjoner:
Kostnadene ved å fjerne vann øker sterkt fra virepartiet til tørkepartiet, og for økonomien er det derfor viktig at inngående tørrstoffinnhold til tørkepartiet er størst mulig.
Den endeløse viren (en slags silduk) er spent ut mellom to valser, brystvalsen på innløpssiden og guskvalsen på den utgående siden. Mellom disse bæres viren av maskinelementer som skal fjerne vann.
Annonser:
