I Norge har vi samlet inn og gjenvunnet emballasje i 25 år. Frem til 2018 var produsentansvaret ivaretatt gjennom en frivillig ordning etter initiativ fra næringslivet. Fra 2018 ble disse samarbeidsavtalene erstattet med en ny paragraf 7 i Avfallsforskriften. Den sier at alle som setter mer enn 1.000 kg emballasje på markedet årlig må være medlem i et godkjent returselskap.

Kravene fra EU og norske myndigheter til økt materialgjenvinning av emballasje innebærer en prioritering av gjenvinningsmetodene; Materialgjenvinning, energigjenvinning eller kompostering. For å øke andelen emballasje som materialgjenvinnes, utarbeidet Forum for sirkulær plastemballasje et veikart i 2019. Det viser at det må iverksettes endringer i systemene for innsamling, sortering, gjenvinning og design av emballasje.

Fokus på avfallsproblematikk

Dagens miljødebatt kan til dels sies å ha fokus på avfallsproblematikken. Brukt emballasje utgjør imidlertid en svært liten andel av den totale avfallsmengden. Det er allikevel svært viktig at temaet tas med i den helhetlige vurderingen av denne diskusjonen. Det er viktig at man har en kritisk gjennomgang av emballasjens livsløp, fra råvareuttak til avfallshåndtering.

På denne måten kan miljøbelastninger kartlegges mer korrekt, samt at det kan utarbeides tiltak som samlet sett bedrer emballasjens miljøprofil. I dette arbeidet er det svært viktig å tenke helhetlig slik at man unngår å iverksette tiltak som bedrer forholdene i et ledd og øker miljøulempene i andre.

Hvor «miljøvennlig» den er, avhenger av emballasjens:

• • Materialtype
  • Vekt (mengde)
  • Produksjonsform
  • Andel resirkulert materiale
  • Materialets gjenvinnbarhet
  • Levetid/antall sykluser

Emballasjesystemet

• • Effektiv logistikk
  • Detaljist- og transportemballasje
  • Lett å sortere (tømme, gjøre ren, komprimere, separere ulike deler samt (informasjon)
  • Lett å gjenvinne
  • Informasjon om produkt og oppbevaring