Nye forskningsprosjekter gir mer dyptgående innsikt i hva som forårsaker matsvinn og hvordan man kan løse problemene.

På frokostseminaret hos Emballasjeforeningen 22. september var forskning og praktiske tiltak for å begrense matsvinn satt i fokus, og resultater fra pågående og ferske prosjekter ble presentert:

  • Nofima REforReM (Riktig Emballering for redusert matsvinn)
  • Nofima: Ny forskning på hvordan lys skader maten.
  • Østfoldforskning: Nordisk forskningsprosjekt om datomerking
  • Holdbart.no:  Salg av overskuddsvarer

Forskningsprosjekt skal redusere matsvinn

Marit Kvalvåg Pettersen presenterte  forskningprosjektet REforReM.
Marit Kvalvåg Pettersen presenterte forskningprosjektet REforReM.

REforReM er et innovasjonsprosjekt som eies av BAMA og koordineres av Nofima. Prosjektet startet i 2015 og går ut 2017, med mål om å bidra til betydelig reduksjon av matsvinn hos forbrukere, industri og handel.
Det kastes mat både i industrien og handelen, men forbrukerne er verst, siden de kaster hver femte handlepose. Forskerne prøver å finne ut hvorfor.

– Halvparten skyldes holdninger og vaner hos forbrukerne, mens den andre halvparten kan utbedres med pakketeknologi, forklarte seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

– Det er mye bedre med mange små forpakninger, enn store familiepakninger, for eksempel. Emballasjen er en nøkkelfaktor, da den beskytter og bevarer maten. Riktig emballering bidrar til at vi kaster mindre mat, sa hun.

Optimal emballasjebruk og endrede pakkemetoder
Og siden emballasjen kun står for 10 prosent av energiforbruket for en matvare, mener hun at det er mer skadelig for miljøet å produsere mat som kastes, enn å emballere maten godt.

– Det betyr at man skal finne ut den optimale emballasjebruken som ivaretar produktet gjennom distribusjonen og som samtidig gir minst mulig miljøpåvirkning.

Gjennom REforReM skal man blant annet utvikle forbrukertilpassede emballeringskonsepter som bidrar til redusert svinn ved aktiv bruk av emballasjen som informasjonsbærer.

Dokumenterer effekten av pakkemetoder
– Vi skal også dokumentere effekt av endrede pakkemetoder på miljø og verdikjede, forklarte Marit Kvalvåg Pettersen.

Ved siden av BAMA er matprodusenter som Grilstad, Lerøy og Lauvsnes Gartneri med i prosjektet sammen med emballasjeleverandørene Tommen Gram, RPC Promens, Lexit, Wipak og Døvigen, maskinleverandøren BWL Maskin og forskningsinstitusjonene Østfoldforskning, Nofima og Matvett, som har som formål å redusere matsvinn.

Les mer om REforReM her.

Effekten av lys på matsvinn

Hanne Larsen sier at påvirkning av lys kan ødelegge maten.
Hanne Larsen sier at påvirkning av lys kan ødelegge maten.

Forsker Hanne Larsen hos Nofima viste hvordan påvirkning av lys kan skade matvarer og redusere holdbarheten.

– Eksponering for lys gir oksidering, som igjen fører til at matvarer som meieriprodukter og kjøtt harskner, taper vitaminer og misfarges, forklarte hun.

Alle leverandører av matemballasje kan i dag levere produkter med UV-barriere, men Hanne Larsen mener at dette er et villspor basert på tidligere antagelser. Ved hjelp av lysanlegg hos Nofima og undersøkelser i butikker har hun klart påvise hva slags lys produktene faktisk utsettes for.

– Jeg har målt at matvarer i norske butikker utsettes for veldig lite UV-lys. Derimot utsettes de for store mengder synlig lys, og det er dette lyset matvarene må beskyttes mot. UV-film blokker kun UV-lys og slipper gjennom alt synlig lys, sier hun.

De beste tiltakene er ifølge Hanne Larsen å redusere lyspåvirkningen i butikk, gjøre noe med lyskilden og å redusere O2-tilgangen. God gassbarriere, god kontroll på pakkeprosessen og å unngå lekkasjer hjelper også.

Hanne Møller slo fast at norske lagringstemperaturer er best i Norden
Hanne Møller slo fast at norske lagringstemperaturer er best i Norden

Lagringstemperatur har mye å si
Hanne Møller i Østfoldforskning presenterte den nye nordiske rapporten som er laget om matsvinn i de nordiske landene.

Formålet har vært å optimere merkingen av mat for å minimere matsvinn uten å utfordre mattryggheten.

– Funnene viser at pakkegass øker holdbarheten på matvarer. Rapporten viser også at lagringstemperaturen i industrien har mye å si. Mens vi i Norge lagrer matvarer ved 4 °C, bruker svenskene 8 °C. Holdbarheten på den norske varene er betydelig lenger, sier Møller.

Ifølge Møller har forbrukerne et problem med å forstå holdbarhetsmerking på produkter og trenger mer informasjon om dette.

– De sier de forstår merkingen, men de agerer som om de ikke gjør det, sier Møller.

Les rapporten her.
Les mer omtale av rapporten her.

Thor Johansen og Holdbart.no vil redusere matberget ved å selge overskuddsmat.
Thor Johansen og Holdbart.no vil redusere matberget ved å selge overskuddsmat.

Holdbart.no vil redusere matberget
I Vestby åpnet det en butikk i november 2015 som selger overskuddsmat som ellers ville blitt destruert til sterkt rabatterte priser.

Gründer Thor Johansen fortalte om tankene bak Holdbart.no som vil omsette for 30-40 millioner i år.

– Dette er en dråpe i havet, men vi har som mål å bidra til å minske matsvinnet. Vi selger produkter som av forskjellige grunner ikke kan selges i vanlige butikker.

– Det kan være sesongvarer, mat med for kort holdbarhet, endret emballasje, skjønnhetsfeil eller vare som har blitt «delistet» av dagligvarekjedene, sier han.

Vinn-vinn
Både industrien, forbrukere og Holdbart.no tjener på at varene blir solgt i stedet for å bli destruert. Virksomheten utvides nå med nettbutikk og ny butikk i Fredrikstad i nærmeste fremtid. Johansen har fortsatt størst tro på butikkene, siden de også kan selge fryste og kjølte varer.

Og selv om varene selges med opptil 90 prosent rabatt, frykter ikke gründeren at maten blir kastet hos forbrukerne.

– Vi oppfordrer ingen til å kjøpe mer enn de kan spise. Vi samarbeider med Matvett og har plakater i butikken om hvordan maten bør oppbevares hjemme, avslutter Thor Johansen.

FAKTA OM MATSVINN

  • På verdensbasis kaster forbrukere mat for 400 milliarder USD årlig
  • I 2013 var det totale matsvinnet i Norge på 361.000 tonn, noe som tilsvarer circa 18 milliarder kroner
  • Matindustrien star for 17 present av matsvinnet
  • Butikkene kaster 19 present
  • Forbrukerne kaster 64 prosent