Et norsk forskningsprosjekt har skapt en emballasjeløsning som kan redusere størrelsen på tradisjonell matemballasje med opp mot 50 prosent.
Løsningen reduserer samtidig matavfall og bidrar til å flytte norsk fiskeforedling tilbake til Norge.
– Når du setter kniven i fisken starter problemene. Da legges veien åpen for bakteriene. Det samme gjelder selvsagt for alt av ferskvareprodukter, forklarer Jan Endre Vartdal, administrerende direktør i Vartdal Plast.
Derfor pumper produsentene ferskvareemballasjen full av CO2 for å hemme bakterieveksten og holder maten frisk lenger. Ulempen er at dette gir mye tomrom i hver emballasje.
CO2-emitter
Det er her Vartdal Plast og forskningsinstituttet Nofima har konsentrert sitt nyskapingsarbeid. De har utviklet en pute som fortløpende slipper ut CO2 på innsiden av emballasjen.
Puten aktiveres når den kommer i kontakt med fukt fra for eksempel et fiskestykke, og kan enkelt integreres med de fleste ferskvareemballasjer på markedet.
– Ved å produsere gass inne i emballasjen, kan vi redusere emballasjevolumet med opptil 50 prosent. Dermed blir det mer effektiv transport, færre trailere på veien og mindre utslipp av klimagasser.
– Samtidig har vi utviklet en tilhørende pakkeløsning som øker levetiden til produktet med opptil 40 prosent, sier Vartdal.
Emballasjeløsningen SuperFresh eksisterer i dag for torsk, laks og klippfisk, og brukes blant annet av First Seafood-merkevaren til villfanget torsk.
Jan Endre Vartdal forteller til Emballasjeforeningen at SuperFresh nå er på full fart inn i markedet.
– Flere norske aktører har testet det og vil ta det i bruk i løpet av høsten. Det vil da komme både i vakuumpakker, skålpakker og aluminiumskåler, forteller Jan Endre Vartdal.
Disse emballasjene vil etter hvert kunne brukes til pakking av kylling, laks og torsk.
Vil foredle mer fisk i Norge
Jan Endre Vartdal sier til bransjebladet Ilaks at motivasjonen bak utviklingen av SuperFresh var å øke mattryggheten og holdbarheten og redusere matvaresvinn – samt sørge for at mer norsk mat foredles i Norge.
– Da vi gikk i gang i 2009 skjedde om lag 60 prosent av foredlingen av norsk oppdrettsfisk utenfor Norge, sier Vartdal.
– Vi ønsket å gjøre vårt for å legge til rette for økt verdiskaping innenfor landets grenser. Samtidig er det mange andre biter som også må på plass i dette puslespillet, som tollbegrensninger og automatisering av bearbeiding.
Han brenner for å redusere mengden mat vi kaster hver dag gjennom å få til mer effektiv matproduksjon og -distribusjon.
– Om lag en tredjedel av maten vi produseres blir kastet, og det er altfor mye. Svinnet skjer i alle ledd, fra produksjon og til konsument. Vi håper SuperFresh kan være med på å redusere dette svinnet, sier Vartdal.
NOK: – Miljøet får i pose og sekk
Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) har som oppgave å motivere til forbedringer og nyvinninger innen emballasje.
Leder for sekretariatet i NOK, Kari Bunes er imponert over hva Vartdal Plast og Nofima har fått til.
– Problemet med å redusere emballasjemengden er at det ofte går på bekostning av emballasjens beskyttende og preserverende egenskaper. Da ender vi i stedet opp med å kaste mer mat.
– Grepet med å produsere CO2 inne i emballasjen gjør at vi får i pose og sekk. Det blir mindre materialbruk samtidig som maten beskyttes like godt som før, sier Bunes.