Emballasjeoptimering er et viktig verktøy for å redusere den totale avfallsmengden. Det kom frem under et seminar der NOK-rapporten 2015 ble presentert.

NOK-rapporten 2015 ble presentert på et seminar på Fornebu 25. august av Hanne Møller fra Østfoldforskning. Dette ble også den første opptredenen til den nye NOK-lederen Thomas Weihe, som tok over for Knut Maroni i mai (les intervju med Weihe her).

NOK-rapporten
Det er Østfoldforskning som har oppdraget med å måle resultatene av optimeringsarbeidet fra norske bedrifter, som hvert år blir samlet i NOK-rapporten som leveres til Miljødirektoratet.

Østfoldforskning har utviklet verktøyene Handlekurv og Indikator for å måle emballasjeforbruket per 1000 kg omsatt produkt. Tallene for 2015 viser en liten nedgang i det totale emballasjeforbruket i 2014 men en liten oppgang fra 2011.

– Plastforbruket har gått opp fra i fjor, mens bølgepapp har gått litt ned, fortalte Hanne Møller.

Hanne Møller presenterte NOK-rapporten 2015.
Hanne Møller presenterte NOK-rapporten 2015.

Nedgang i materialgjenvinning av plast
Østfoldforskning måler også klimautslippet fra emballasjebruken, og det er en klar sammenheng mellom materialgjenvinning og CO2-utslipp.

Når klimagassutslippet fra emballasje viser en økning fra 2011 til 2015, skyldes det en nedgang i materialgjenvinningen av plast.

Det er Swerec AB som mottar sortert plastemballasje fra Norge, og de manipulerte datagrunnlaget for materialgjenvinning av plast i 2015.

– Det innebærer at plast som kunne vært materialgjenvunnet, ble energigjenvunnet, fortalte Møller.

Elektronikkbransjen bruker mye mindre emballasje
I Indikator-prosjektet måles emballasjemengden delt på omsetning i 10 utvalgte bransjer, hvor 70 prosent av varene som produseres er næringsmidler.

– I disse bransjene er materialgjenvinningsgraden på 68 prosent på bedriftsnivå, fortalte Hanne Møller.

Møbel og kosmetikk bruker mest emballasje per million kroner omsatt vare, mens elektronikk, som ofte blir utskjelt for emballasjebruken, har gått kraftig ned.

NOK-rapporten 2015 kan leses i sin helhet på www.emballasjeoptimering.no

Strategisk analyseverktøy

Thomas Eie presenterte BAMS nye hjelpeverktøy.
Thomas Eie presenterte BAMAs nye hjelpeverktøy.

På seminaret fikk man også et mer direkte innblikk i optimeringsarbeidet som gjøres i Norge og utlandet. BAMA er i gang med å utvikle et strategisk analyseverktøy for optimal emballering og reduksjon av matsvinn.

– Målet er minst mulig matsvinn, lavest mulig ressursbruk/miljøbelastning og høyest mulig materialgjenvinning, sa Thomas Eie, emballasjeutvikler i Bama Industri.

Sammen med Østfoldsforskning utvikler de nå et hjelpeverktøy der emballasjedata fra 2014 er lagt til grunn, sammen med svinndata fra butikk. Verktøyet skal være nettbasert og kunne foreta analyser basert på data fra Handlekurv-prosjektet.

– Verktøyet skal analysere emballasje- og svinndata og dokumentere at emballasjen er i henhold til CEN-standardene. Vi satser på å få klar en pilot i 2016 og implementering i 2017, sa Eie.

Verktøyet skal ikke bare kunne brukes av BAMA men gjøres tilgjengelig for norske bedrifter til en lav pris. Eie utelukker ikke internasjonal lansering men avviser at dette er noe selskapet skal tjene penger på.

– For BAMA er det viktig at maten vi produserer faktisk blir spist og ikke blir til matsvinn, sa han.

En kjempeutfordring å øke materialgjenvinningen

Ifølge Frode Syversen er de nye gjenvinningsmålene en stor utfordring
Ifølge Frode Syversen er de nye gjenvinningsmålene en stor utfordring

Selv om deler av bransjen er noenlunde i rute med materialgjenvinning, sa Frode Syversen i MEPEX at målet om 65 prosent materialgjenvinning i 2025 er en kjempeutfordring. Han mener at det krever infrastruktur og design for gjenvinning for å få dette til.

– Utviklingen skjer i utlandet, der nye anlegg planlegges. Vårt mål er å skaffe informasjon om hvilke typer emballasje som blir gjenvunnet til nye produkter og hva som skaper problemer for gjenvinningen. sa han.

Fra før vet man at svarte plastskåler ikke blir gjenvunnet i Norge, da NIR-detektorene ikke klarer å sortere den ut. Svart emballasje utgjør 5 prosent av emballasjemengden.

Det er også kjent at selv små andeler av biologisk nedbrytbar bioplast kan ødelegge mye i plaststrømmen.

Eget institutt for bærekraftig emballasje

Hester Klein leder et nytt institutt for bærekraftig emballasje i Nederland
Hester Klein leder et nytt institutt for bærekraftig emballasje i Nederland

I Nederland har man opprettet et eget institutt for bærekraftig emballasje, Kennesinsititut Duurzam Verpakken.

Daglig leder Hester Klein, som hadde tatt turen til Oslo, fortalte at 15 mennesker jobber på instituttet for å samle og spre kunnskap om optimering og sirkulær økonomi.

– Dette handler både om miljø og økonomi. I Europa er det knapphet på ressurser, og økt gjenvinning av materialer vil være økonomisk. Å bruke materialene om igjen vil dessuten redusere klimapåvirkningen, sa hun.

I 2013 var det en politisk diskusjon i Nederland om å se på emballasjen som en del av en helhet. Det ble enighet om å opprette instituttet for å samle og formidle kunnskap om optimering og sirkulær økonomi.

– Vi involverer merkevareeierne, og vi ser nå at de har bærekraft på agendaen, også i styrerommet. Vi ser muligheter i blant annet å bruke så lite material som mulig og å lage små, lette emballasjer, om mulig i fornybare monomaterialer.

– Dessuten bør man kommunisere med forbruker om å kaste emballasjen riktig og tenke logistikk når man lager ny emballasje, sa hun.

Emballasje reduserer matsvinn

Anne-Grethe Haugen sa at emballasje har et ufortjent dårlig rykte.
Anne-Grethe Haugen sa at emballasje får ufortjent mye dårlig kritikk.

Anne-Grethe Haugen i Matvett fortalte at nye tall om matsvinn er på vei, men ville ikke si noe mer konkret enn at det går i riktig retning.

Mens man før snakket om at hver fjerde bærepose man bærer ut av butikken blir kastet, snakkes det nå om hver femte.

– Fire av åtte kartlagte årsaker til at forbrukere kaster mat er knyttet til emballasje. Den viktigste årsaken er at produktet har gått ut på dato, men det kan også være for mye produkt i emballasjen eller at produktet er skadet på grunn av dårlig emballasje, sa hun.

Emballasje er blant de viktigste verktøyene i kampen mot matsvinn, og Anne-Grethe Haugen trakk frem CO2-emittere og pakkegass som eksempler på teknologi som forlenger holdbarheten og reduserer kasting av mat.

– Emballasje for ufortjent mye dårlig kritikk, sa Haugen.

SuperFresh

Mounir El'Mourabit fortalte om SuperFresh, som gir økt holdbarhet for fisk.
Mounir El’Mourabit fortalte om SuperFresh, som gir økt holdbarhet for fisk.

Produktsjef Mounir El’Mourabit i Vartdal Plast fortalte om nyvinningen SuperFresh, en emballasje som kan øke holdbarheten på fisk og dermed også den geografiske avstanden som produktet kan distribueres til.

– Maten som blir kastet i Europa kan fø jordas befolkning tre ganger. Vi trenger at markedet våkner og at vi får løst holdbarhetsproblemet slik at vi kan ta verdikjeden hjem, sa han.

I dag eksporteres store mengder ubearbeidet fisk ut av landet, og Vartdal ønsker å forlenge holdbarheten og å ta bearbeiding/verdiskapingen hit til landet.

SuperFresh er utstyrt med en CO2-emitter som er utviklet sammen med Nofima. Den settes i gang av væsken som avgis fra fisken. Dermed trenger man mindre pakkegass, og skålhøyden kan reduseres. Det gir mer produkt i forhold til emballasjen og mer fisk per pall.

– Det gir også 40 prosent lenger holdbarhet og mindre matsvinn, fortalte El’Mourabit.

Stor reduksjon i antall paller

Orkla Foods Norge har optimert vekk mange tusen paller, fortalte Kjersti Trømborg.
– Orkla Foods Norge har optimert vekk mange tusen paller, fortalte Kjersti Trømborg.

Packaging Developer Kjersti H. Trømborg i Orkla Foods Norge fortalte at optimering er høyt på agendaen der i gården.

– Og med 1.200 varelinjer er det mye å ta av, men endringer i den daglige driften er krevende, forklarte hun.

Å finne den optimale størrelsen på emballasjen i forhold til produktet er ifølge Trømborg det essensielle. Orkla Foods Norge har begynt å blåse flasker selv til Gløgg og Fun Light. Det har gitt en reduksjon på henholdsvis 587 og 4950 paller i året.

Dessuten har flaskene fått ny konstruksjon, noe som ga en lettere flaske med mindre forbruk av plast, forklarte Trømborg.

Kartongblister fra Moltzau

Eirik Faukland viste blisteremballasjen Cefapac.
Eirik Faukland viste blisteremballasjen Cefapac.

Moltzau har relansert blisteremballasjen Cefapac, som er usveiset og kan lages utelukkende i kartong.
Det gir enklere konstruksjon, logistikk og gjenvinning. Visjonen er å lage et nytt opplegg for produksjon og pakking av produkter her i landet.

– En høyere emballasjemoral er på vei, og emballasjen blir i økende grad oppfattet som en del av produktet man kjøper, sa Eirik Faukland som presenterte Cefapac sammen med datteren Christin. Faukland

Kartongblisteret er nå blitt lansert av Norgesplaster og finnes på noen apoteker. Swix benytter emballasjen på produkter som kommer i oktober, og Doorfix benytter den til treningsutstyr som kan henges på dører.

Les mer om emballasjeoptimering her.