Næringslivet tror det må et paradigmeskifte til

Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge forteller at næringslivet innretter seg mot sirkulær økonomi for emballasjematerialer. Kanskje må det et paradigmeskifte til.

Circular Packaging CLuster

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen arrangerte et webinar 4. november om emballasjeoptimering og avfallsforebygging, der næringslivets tiltak for å oppfylle kravene i forskriften og det utvidede produsentansvaret ble presentert.

– Produsenter, importører og brukere av plastemballasje har  i dag ansvaret for  at brukt plastemballasje blir innsamlet og gjenvunnet, mens det for plastprodukter per i dag ikke finnes en egen produsentansvarsordning, presiserte direktør i Emballasjeforeningen, Kari Bunes,  som også deltok på Deloittes rundbordskonferanse samme uke.

Emballasjeforeningens faggruppe «Forum for sirkulær plastemballasje» overrakte et veikart til daværende Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Arendalsuka 2019, der de viktigste hindringene for å få til økt materialgjenvinning blir presentert.

– Veikartet beskriver hva hver enkelt bedrift bør gjøre. Næringslivet er på hugget, men man må se hele verdikjeden under ett for å finne de gode løsningene. Veikartet beskriver også hva myndighetene bør gjøre, og vi mener det må et paradigmeskifte til, sa Bunes.

– Derfor har vi opprettet Circular Packaging Cluster, en næringsklynge som kan gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Klyngen har søkt om Arenastøtte, og svaret kommer i midten av november.

Gratispassasjerer

Forskriften som ble innført i 2018 krever at alle som produserer, importerer eller bruker mer enn 1.000 kg emballasje årlig må være medlem av et godkjent returselskap og rapportere sin innsats for emballasjeoptimering og avfallsforebygging til myndighetene,

I Norge er det to godkjente returselskaper, Emballasjegjenvinning og Grønt Punkt Norge. Sistnevnte har i mange år påpekt at det er for mange gratispassasjerer, det vil si bedrifter som ikke betaler vederlaget som skal finansiere gjenvinning av emballasje.

– Forskriften innebærer at vi ikke lenger har ansvar for gratispassasjerene, som er en trussel mot materialgjenvinningen, sa Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge, som ber myndighetene ta affære.

– Deloitte har beregnet at det er 60.000 tonn, av totalt 210.000 tonn plastemballasje, som ingen tar ansvar for.

Miljødirektoratet foretok en kontroll som endte med at 220 importører ble pålagt å melde seg inn i et returselskap. Av disse har 12 fått bot for manglende respons.

– Kontrollen fra Miljødirektoratet er en god start, men dette er bare toppen av isfjellet, sa Røine, som trakk frem flere eksempler på det hun mener er hull i Avfallsforskriften.

Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge.
– Det stilles krav til at emballasjen skal være bærekraftig, fornybar, gjenvinnbar, designet for gjenvinning og optimert. Man må dermed vite hva alt dette innebærer, sier Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen.

Sylvia Lofthus i Coop Norge og Alvhild Hedstein i BAMA Gruppen presenterte eksempler på emballasjeoptimering, blant annet hjulpet av Packman, et verktøy for å beregne emballasje miljøpåvirkning v emballasje, utviklet av Norsus, B.AMA og Emballasjeforeningen,

Johannes Daae i Grønt Punkt Norge, demonstrerte Grønt Punkt Norges nye verktøy, Gjenvinningskalkulatoren.

Yngve Krokann , kompetanseleder i Emballasjeforeningen, presenterte de nye kravene for egendeklarering av emballasje

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse