Innsatsen for å redusere global matkasting og matsvinn må omfatte hele forsyningskjeden. I 2013 lanserte Nordisk Ministerråd tre prosjekter som ser nærmere på ressurseffektiviteten i primærproduksjonen, praksis for datomerking og redistribusjon av overskuddsmat.

Av Pall Tomas Finnson
www.Nordicway.org

En tredjedel av all mat som produseres i verden enten går tapt eller kastes. Det tilsvarer 1,3 milliarder tonn mat årlig.

Nordisk initiativ
Matsvinn har stått høyt på agendaen de siste årene, men måling av svinn gjennom forsyningskjeden har blitt forsinket av manglende data i primærnæringen.

Nordisk Ministerråd tok derfor initiativ til et prosjekt som skal utvikle definisjoner og datafangstmetoder som gir mer nøyaktige beregninger av tapene i primærsektoren.

– Hvis du ser på primærnæringen kun fra en avfallshåndteringsmessig synsvinkel, er det faktisk ikke mye matsvinn, sier prosjektleder Ulrika Franke idet svenske Jordbruksverket.

Sidestrøm
– Grunnen til det er at de fleste sidestrømmene i produksjon brukes til andre formål, som for og gjødsel. Dette gir imidlertid ikke det fulle bildet, da noen sidestrømmer kan brukes til å produsere for menneskelig forbruk.

– Det bør alltid være vår fremste prioritet, sier Franke.

– Men vi må også erkjenne at primærproduksjonen er påvirket av en rekke skiftende faktorer som vær og markeder, noe som gjøre det vanskelig å forutse hvilke avlinger som er egnet til matproduksjon.

– Derfor trenger vi å opprettholde fokus på ressurseffektiv bruk av overflødige råvarer.

Stor studie
Prosjektgruppen analyserer nå data fra en stor studie der 6000 bønder og fiskeoppdrettere ble spurt om matsvinn i fem utvalgte produktgrupper:

• Gulrøtter
• Løk
• Erter
• Hvete
• Oppdrettsfisk

Analysen skal utfylles med feltstudier om innhøstingstap og lagringsavfall, samt intervjuer med matprodusenter.

Formålet er todelt: Å samle data om reelt matsvinn i tre kategorier og å teste metodikk for datafangst.

Resultater fra prosjektet har blitt brukt til å forbedre definisjonene for matsvinn og matavfall i primærproduksjonen, inkludert de som er gitt i EU FUSIONS-prosjektet.

Harmonisering
Målet er å harmonisere definisjonene slik at de gir mer pålitelig sammenligningsgrunnlag og er mer egnet til å fange opp bruk av sidestrømmer i produksjonen.

Et eksempel er at husdyr ikke regnes som mat før etter at de er slaktet. – Dagens definisjon ser bare på det som skjer etter primærproduksjonen, sier Franke.

– Vår definisjon vil også dekke dyrenes bakgrunn – fra fødsel til de forlater gården – og gir dermed bedre innsikt i hva som egentlig skjer med sidestrømmene.

Norsk studie om datomerking
Nordiske spesialister har også sett på forskjellene på regler og praksis for matmerking i Danmark, Norge, Finland og Sverige, for å se om justering av praksis kan redusere matsvinn.

Studier fra Norge viser at 90 prosent av alt matsvinn i dagligvarehandelen skyldes at produktene har gått ut på dato.

– Mange forbrukere kaster også mat som har passert «best før»-datoen, selv om den er perfekt egnet til forbruk, sier Hanne Møller, senior forsker ved Østfoldforskning og prosjektleder i Date-labelling and food waste.

Hun forklarer at «best før» brukes for produkter som er trygge å spise etter at de har gått ut på dato, så lenge matkvaliteten fortsatt er akseptabel.

«Siste forbruksdag» er derimot beregnet på produkter som ikke må forbrukes etter at de har gått ut på dato på grunn av risiko for mikrobiologisk forringelse.

Forskjellige tolkninger
Prosjektet har søkt å identifisere forskjellene på tolkning av lovgivningen for datomerking hos matmyndighetene i de forskjellige landene, samt variasjoner i produsentenes valg av merkemetode og fastsettelse av holdbarhet for hvert produkt.

Andre faktorer som påvirker matens holdbarhet har også blitt studert.

– Våre intervjuer med produsenter avdekker betydelige forskjeller i valg av datomerking for produktene, bestemmelse av holdbarhet, emballasjetyper og lagringstemperaturer, sier Møller.

– I de fleste tilfeller er produktenes holdbarhet lenger i Norge enn i de andre landene.

Bedre forståelse
Prosjektets andre fase vil gi bedre forståelse av årsakene til disse forskjellene, for eksempel om det skyldes forhold i distribusjonskjeden, valg av emballasje eller typen modifisert atmosfære som omgir produktet.

I tillegg skal man overvåke en rekke produkter gjennom hele forsyningskjeden for å måle matsvinn relatert til datomerking. Ved siden av dette arbeidet skal man evaluere om handelsreguleringer i de fire landene kan gjøres mer fleksible for å redusere matkastingen.

– I teorien vil økt holdbarhet resultere i mindre matsvinn, men det er kompleks tema. Vårt mål er å samle mer spesifikke dato om matsvinn og evaluere hvor mye det kan reduseres ved å justere datomerkingssystemer og praksis, avslutter Møller.

Matdistribusjon i de nordiske land
Det tredje nordiske matsvinnprosjektet har som mål å etablere mer effektive systemer for redistribusjon av overskuddsmat fra matsektoren til veldedighetsorganisasjoner og sosialklienter, enten lokalt eller gjennom nasjonale matbanker.

Matbanker er et relativt nytt fenomen i Norden. Mens det er 260 matbanker i Europa, er det bare tre i hele Norden – i Sverige, Norge og Danmark.

Lokal direktedistribusjon, hvor matprodusenter og dagligvarehandelen gir overskuddsmat til veldedighetsorganisasjoner, har imidlertid en lang historie i de fem landene.

Matbanker
– Omtrent 1,8 millioner måltider serveres fra matbanker i disse tre landene hvert år, og antallet øker, sier prosjektleder Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker i Østfoldforskning.

– Vi ser et stort potensial i å videreutvikle konseptet og akter å gjøre det på en måte som utfyller lokal innsats. Det er viktig å inngå kontrakter med nasjonale matprodusenter og dagligvarekjeder som også støtter implementering og redistribusjon lokalt.

Ifølge Hanssen er økt oppmerksomhet hos myndigheter, matprodusenter og allmenheten viktig dersom matbanker skal bli en drivkraft for redistribusjon av overskuddsmat. Som en del av denne innsatsen ble det holdt et seminar om matbanker i Oslo 22. april sammen med EU FUSIONS.

Resultater fra de nordisk redistribusjons- og datamerkingsprosjektene ble presentert på et møte i EU Expert Group on Food Losses and Food Waste.

Arbeidet fortsetter under fire temaer:

• Organisering
• Kvalitetssikring
• Registering og sporing av overskuddsmat
• Kontroll

Alle disse temaene blir behandlet i samarbeid med representanter fra regionale matbanker og veldedighetsorganisasjoner. En undersøkelse av best praksis er også på vei.

Det er mange gode erfaringer og rutiner som kan gi grunnlag for en nordisk modell for redistribusjon av mat. Ikke nødvendigvis et harmonisert system, men mer som en mulighet for landene til å bli inspirert av best praksis fra hele regionen, sier Hanssen.

 

 

 

 

 

 

 

.