Seminar på HOLDBAR 2020:
Bærekraftige innkjøp

Yngve Krokann ga gode råd til innkjøpere

I regi av Interreg-prosjektet Bioeconomy Region ble det holdt et seminar på HOLDBAR 2020 om bærekraftige innkjøp. Både svenske og norske aktører deltok.

 

KOMPETANSEMÅL

Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen ledet arrangementet.

Seminaret ble åpnet og ledet av direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen. Hun fortalte om foreningens oppgaver og aktiviteter, blant Forum for sirkulær plastemballasje som har laget et veikart for sirkulær plastemballasje.

I veikartet som ble presentert på Arendalsuka i 2019 blir det foreslått tiltak for å øke bruken av resirkulert plastemballasje.

Norsk næringsliv ønsker å være bærekraftige

 

Forumet jobber nå videre med flere nye prosjekter som tar sikte på å gjennomføre de foreslåtte tiltakene.

– Næringslivet ønsker å være bærekraftige, og det har ført til en enorm vekst i forskningsvolumet på emballasje i Norge, sa Kari Bunes.

Elisabeth Sandnes, Miljø i offentlige anskaffelser, Digitaliseringsdirektoratet, fortalte om bransjeavtalene som ble inngått om redusert matsvinn i matkjeden og at de jobber for ytterligere kutt i matsvinnet i 2020.

Det var også innlegg av Irmeline Sadeleer fra Østfoldforskning, mens Maria Ivansson, Klimatkommunarna, Lars Josefsson i Vestsvenske Kjemi- og materialklyngen og Elisabeth Sandnes møttes i paneldiskusjon.

Paneldebatt om plastemballasje

Digitaliseringsdirektoratet stiller krav om at alle leverandører må være medlem i et returselskap, noe som ble bifalt av Lars Josefsson.

-I Sverige har vi avgift på plastbæreposer, men det er den samme avgiften enten den er laget av fossil, fornybar eller resirkulert material, sa Lars Josefsson og antydet at dette ikke gir incentiver til å velge miljøvennlig.

Paneldebatt om hvordan gjenvinning av plastemballasje kan økes.

Det ble deretter en diskusjon om forskjellene på innsamling av plast i de to landene, der Sverige har en organisasjon som har ansvaret for all innsamling. All plastemballasje samles inn i en fraksjon. Andre plasttyper enn emballasje blir brent.

PROGRAM-PRISER OG PÅMELDING

Kunnskap og samarbeid er forutsetningen

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, holdt deretter et innlegg om strategisk emballasjeutvikling, emballasjeinnkjøp, retursystemer i Norge og materialvalg.

– Det kan sies kort: Kunnskap og samarbeid er forutsetningen for å kunne utvikle god emballasje, fastslo han.

Han fortalte deretter om oppbyggingen av det norske innsamlingssystemet som fulgte bransjeavtalene som ble inngått på midten av 90-tallet. Og selv om tallene for plastemballasje kunne vært bedre, har vi veldig høy innsamling av papp/papir, glass og metall.

Nordmenn tror på gjenvinning

– I Norge tror vi på å samle inn og gjenvinne emballasje, konstaterte Krokann. Vi er også bedre enn Sverige på å materialgjenvinne plast med over 30 prosent. Og vi skal videre.

Sverige, som har som mål om at 100 prosent av plastemballasjen skal være laget av fornybare eller resirkulerte råvarer i 2030, har lang vei frem. De ligger i dag på cirka 25 prosent.

Noen drømmer om en plastfri fremtid på grunn av forurensningsproblemet, men ifølge Yngve Krokann er det ikke reelt.

-Plast er en forutsetning for trygg behandling av blod og medisiner på sykehus, siden det krever steril emballasje. Biobasert plast har i dag en andel på 1 prosent av markedet, og vi mener at denne maksimalt kan nå 2 prosent. Derfor er det best å satse på å samle inn og gjenvinne brukt emballasje.

Et emballasjeløst samfunn er heller ikke realistisk, da trenden går motsatt vei.  Samtidig skjerpes produsentansvaret for alle som setter mer enn 1000 kg emballasje på markedet, både i EU og i Norge gjennom kapittel 7 i Avfallsforskriften. Kravet er at materialgjenvinning av plastemballasje skal økes.
Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen.

Gode råd til innkjøpere

Yngve Krokann ga et godt råd til innkjøpere som vil ha miljøvennlig emballasje: Spør etter plast som kan materialgjenvinnes. Bruk heller litt for mye enn for lite emballasje, da det viktigste er å beskytte produktet mot svinn og brekkasje.

Østfoldforskning har vist at det ikke finnes noen «miljøvennlig emballasje», da miljøresultatet avhenger av at hele emballeringssystemet er optimert.

De har sammen med BAMA og Emballasjeforeningen utviklet verktøyet PackMan som viser miljøpåvirkningen for et produkt med forskjellige typer emballasje.

LCA-analyser fra Østfoldforskning viser at selve produktet står for størstedelen av miljøbelastningen, mens emballasjen står for 2-20 prosent, avhengig av typen.

Det er derfor bærekraftig å emballere produktet såpass godt at det har tilstrekkelig holdbarhet og er godt nok beskyttet.
Karin O’Sullivan fra Viken Fylkeskommune fortalte om deres arbeid som miljøfyrtårn, før Kari Bunes oppsummerte dagen.

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, kom med konkrete tråd til innkjøpere som vil ha "miljøvennlig emballasje".
Yngve Krokann fortalte om verktøyet PackMan som kan brukes til å beregne emballasjens miljøavtrykk for et gitt produkt.

Lurer du på noe?
Kompetanseleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
06. jul 2020 - 08. jul 2020Pack Passion Week 2020Virtuell konferanse
09. sep 2020Årsmøte og seminar i Emballasjeforsk
12. okt 2020 - 15. okt 2020Oppstart Emballasjeskolen klasse 50Scandic City Fredrikstad
19. nov 2020 - 20. nov 2020Emballasjedagene 2020Scandic Park Sandefjord
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse