Økt bruk av emballasje, men
LAVERE CO2-UTSLIPP

Hver bedrift bruker mindre enballasje

– Vi ser at det er reduserte utslipp per kg emballasje som omsettes, og det er et direkte resultat av arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, konkluderer Aina Elnes Stensgård.

 

LaP1907410 – Emballasjeoptimering 2018

KOMPETANSEMÅL

Thomas Weihe, leder i fagrådet for emballasjeoptimering og avfallsreduksjon.
Yngve Krokann, Emballasjeforeningen

Aina Elnes Stengård er seniorforsker i Østfoldforskning og presenterte årets emballasjerapport på det årlige Innovasjons- og optimeringsseminaret i Oslo, der rapporten ble presentert.

Emballasjeutviklingen dokumenteres årlig

Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Fagråd for avfallsforebygging og emballasjeoptimering.

– Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene, og populærversjonen av rapporten som ble overlevert Miljødirektoratet 1. juni i år presenteres her i dag, fortalte Thomas Weihe, leder for fagrådet for emballasjeoptimering og Avfallsforebygging.

– Resultatene i årets Indikatorprosjekt viser at de innrapporterte emballasjemengdene i ti utvalgte bransjer har økt fra 2011 til 2017.

– Parallelt med emballasjeøkningen har antall bedrifter som rapporterer til Grønt Punkt Norge økt samlet sett, slik at gjennomsnittlig emballasjemengde per bedrift er redusert, sa Weihe.
Han slo også fast at behovet for kunnskap og samarbeid i verdikjeden aldri har vært større.

Emballasjeforbruket har blitt rapportert i 20 år

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, fortalte litt om historikken om emballasjeoptimering som har røtter fra cirka 20 år tilbake. Som mange vil huske tok næringslivet selv ansvar for å optimere emballasjen.

Næringslivet inngikk bransjeavtaler med myndighetene som blant annet krevde årlige rapporter om hvilke tiltak som ble gjort for å optimere emballasjebruken og redusere avfallsmengden.

– Det var mye synsing de første årene. Nå har vet vi mye mer om de faktiske effektene av optimering og hvilket klimaavtrykk bruk av emballasje egentlig står for, sa Krokann.

PROGRAM-PRISER OG PÅMELDING

Livsløpsanalyser spisser metodikken

Årets rapport om emballasjeoptimering og avfallsforebygging ble som nevnt presentert av Aina Elstad Stengård. Hun fortalte blant annet at Østfoldforskning har spisset metodikken gjennom bruk av livsløpsanalyser av klimautslipp for mat og emballasje gjennom hele verdikjeden.

– Dette er viktig å få med seg hele verdikjeden for å unngå å forskyve miljøbelastningen til andre ledd, sa hun.
Nytt av året er at Østfoldforskning også har foretatt dybdeanalyser av blant på bruk av resirkulerte materialer i emballasjen og produktsvinn.

– Mange spør hva som er miljøvennlig emballasje, og svaret på dette spørsmålet er litt avhengig av hvordan du ser. Klimahensyn er en ting, men det finnes flere miljøindikatorer, der materialtypen er viktig. Vi ser at bruk av resirkulert husholdningsplast gir betydelig lavere miljøavtrykk.
– Desto flere ganger du kan bruke et emballasjemateriale, desto lavere blir miljøavtrykket.

Viktig at emballasjen kan tømmes

 

Stensgård trakk frem andre viktige faktorer som at emballasje beskytter produktet godt nok og fungerer godt i logistikkjeden. Det er også viktig at en emballasjen kan tømmes ordentlig av forbruker og at den kan sorteres i gjenvinningsanleggene.
– Oppbevaring og informasjon om tilberedning av matvarer kan også påvirke miljøfotavtrykket.
Når det gjelder brukt emballasje som ikke materialgjenvinnes, gir brenning av plast et større CO2-avtrykk enn brenning av papp. – Ser man på hele verdikjeden, er det likevel greit å bruke plast, siden emballasjen utgjør bare 5-20 prosent av det totale klimautslippet for et produkt.

 

Emballasjebruk fra 2011 til 2017

 

Den nye rapporten sammenligner emballasjebruken i perioden fra 2011 til 2017. Det er verdt å merke seg at selv om emballasjemengden har økt med 3 prosent, har klimautslippet blitt redusert i samme periode.

– Dette har med sammensetningen av emballasjebruken å gjøre. Det er først og fremst bruken av papp som har økt, og den gir lavt utslag på klimapåvirkningen. Emballasjens viktigste rolle er å forhindre produktsvinn, men svinn henger ikke alltid sammen med emballasjen.

Det som er gledelig for alle som deltar og har deltatt i arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, er at innsatsen nytter.

– Vi ser at det er reduserte utslipp per kg emballasje som omsettes, og det er et direkte resultat av arbeidet med emballasjeoptimering og avfallsforebygging, konkluderte Aina Elnes Stensgård.

Nok av utfordringer

Jaana Røine, adm direktør i Grønt Punkt Norge, beskrev noen av utfordringene vi står overfor. I 2049 vil det være 70 prosent er avfall på verdensbasis og 10 milliarder mennesker.

– 2,2 milliarder av disse vil være over 60 år og 424 millioner over 80. Fem milliarder vi oppleve et totalt nytt klima, sa hun.
Det vil kreve store forandringer for å nå EUs mål om å øke materialgjenvinningsgraden til 50 prosent i 2025 og 55 prosent i 2030.

Røine siterte Mahatma Gandhis ord om «å være den forandringen man vil se i verden».

– For oss innebærer det å fortsette arbeidet med å øke gjenvinningen av emballasje. Det handler blant annet om økt kildesortering, bedre sorterings- og gjenvinningsteknologi, nye ombruksløsninger, økt bruk av resirkulert plastemballasje, design for gjenvinning og å kutt unødvendig plast.

Nye krav gir også nye muligheter

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, omtalte også den endrede tilnærmingen som bransjen har vært nødt til å ta inn over seg. Før var man opptatt av optimering oppstrøms i verdikjeden, men av bærekrafthensyn må man i større grad tenke sirkulært og designe emballasje som er lett å gjenvinne.

– McKinsey har laget en rapport der de blant annet nevner fem områder industrien vil merke:

  • e-handel vil være overalt
  • Forbrukerne vil kreve personlig tilpasning, lettvinte løsninger, sunne varer og lave priser
  • Marginene i dagligvarehandelen komprimeres
  • Bærekraftkravene øker i hele verdikjeden
  • Digitalisering og Internet of Things

Asia står i dag for cirka 40 prosent av omsetningen av plastemballasje, men denne vil øke også i Europa.

– Vi står foran krav som gir utfordringer men også muligheter. Vi har et sterkt emballasjemiljø i Norge. Ved å legge oss i sælen og dra nytte av den kompetansen og de synergiene som finnes, skal vi få resultater. Veikart for sirkulær plastemballasje viser oss hvilke tiltak som bør prioriteres, sa hun.

Aina Elstad Stensgård påpekte at reduserte CO2-utslipp fra emballasje viser at arbeidet nytter.
Livsløpsanalyser gir detaljert kunnskap om klimautslipp fra varer og emballasje.
Jaana Røine. adm. direktør i Grønt Punkt Norge.
Kari Bunes. direktør i Emballasjeforeningen
Rolf Erling Eriksen, Vinmonopolet.

De gode eksemplene

Rolf Erling Eriksen presenterte de stor endringene som er satt i sving hos i Vinmonopolet. Vin representerer 43 prosent av utslippene fra deres varer på grunn av at flaskene ifølge Eriksen er mye tyngre enn de behøver å være.

– De tyngste veier 1,2 kg mens de letteste veier 350 gram. Det er ingen fornuftig grunn til at flaskene skal veie mer enn 350 gram, sa han.

Vinmonopolet har dermed stil krav til at det brukes lettere flasker på nyere produkter som koster mindre enn 150 kroner per flaske. Og dette har blitt lagt merke til, da salgstallene øker for disse produktene.

Vinmonopolet har også innført pant PET-flasker, og stadig nye produkttyper, som lerker, får nå pant. Når det gjelder bag-in-box vil plasthåndtak forsvinne og det vil også bli stilt krav til at innerposen skal være resikrulerbar.

TINE og COOP


Bendicte W Romen i TINE presenterte optimeringseksempler med TINE Kremgo og TINE revet ost. Tine tester også for tiden et rømmebeger i papp.
Syvlia Lofthus fortalte at Coop fjerner unødvendig plast og carbon black som ikke kan sorteres i gjenvinningsanleggene. Dessuten legger de vekt på å informere forbrukerne. Coop har
blant annet gått fra 0 til 100 prosent resirkulerbar emballasje på kyllingfilet og fjernet plastomslag på økologiske bananer. Disse er nå merket med en papirbasert etikett.

De gode initiativene

Etter de innledende foredragene, fikk fire gode initiativer slippe til med korte presentasjoner: Prosjektleder Jørgen Ingeberg presenterte SmartPack 2030, mens Johannes Daae i Grønt Punkt Norge fortalte om Plastløftet.

Deretter fortalte Dagfinn Hansen om The Bioeconomy Region, mens Ole Jan Myhre i Norner presenterte siste nytt fra forskningsprosjektet FuturePack.

Emballasjeforeningen står til tjeneste for bedrifter som vil gjøre noe med emballasjen sin.

Undervisningsleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
12. des 2019Forum for fossilfri plastKulturhuset i Oslo
03. mar 2020 - 05. mar 2020HOLDBAR 2020Norges Varemesse
12. mar 2020Ordinær generalforsamlingHotel Continental
07. mai 2020 - 13. mai 2020Interpack 2020Messe Düsseldorf
19. nov 2020 - 20. nov 2020Emballasjedagene 2020Scandic Park Sandefjord