Det totale matsvinnet i matbransjen ble redusert med 17 prosent målt i kg per innbygger fra 2010 til 2015. Og trenden fortsetter, viser ny rapport fra Matvett.

Fra 2015 til 2016 er reduksjonen på ytterligere 4 prosent. Dersom utviklingen fortsetter, vil målet fastsatt i bransjeavtalen om 15 prosent total reduksjon på 15 prosent innen 2020 være godt innenfor rekkevidde, ifølge Matvett.

4.500 tonn reduksjon
I 2016 ble det kastet 133 165 tonn mat fra matindustri, grossist og dagligvare i Norge. Dette tilsvarer en reduksjon på 4 500 tonn sammenliknet med 2015. Dette tilsvarer fire prosent per innbygger (måltallet for Bransjeavtalen og FNs bærekraftmål).

Matsvinnet i matbransjen fordeler seg slik:

matindustri           57 prosent
grossist                   02 prosent
dagligvarehandel 40 prosent

For grossistleddet og dagligvarehandelen ble matsvinnet redusert med henholdsvis 2 og 11 prosent fra 2015 til 2016. Matindustrien opplevde en svak økning på tre prosent, som delvis skyldes økt produksjon (6 % viser tall fra SSB), økt kompleksitet i vareutvalget og endringer i logistikksystemet.

Matsvinn som følge av økt kompleksitet i vareutvalg på ferske varer er en utfordring som matindustri og dagligvarehandel i større grad må samarbeide om å løse.

Økonomisk tap er også redusert
Fra 2015 til 2016 har det økonomiske tapet knyttet til matsvinn i matbransjen blitt redusert fra 7,5 milliarder NOK til 7,4 milliarder NOK. Dette tilsvarer en reduksjon på cirka fem prosent. Samtidig utgjorde den totale klimabelastningen knyttet til matsvinn i matbransjen 412 300 tonn CO2.

Dette tilsvarer en økning på en prosent fra 2015. Økt klimafotavtrykk skyldes hovedsakelig en større andel matsvinn på kjøttprodukter.

Bakervarer, rester fra middag/tallerken og frukt og grønnsaker er de varegruppene som utpeker seg med tanke på omfang, både i forbrukerundersøkelsene og detaljanalysene for de ulike leddene i matbransjen.

Økt kunnskap om holdbarhet kan forebygge
– Dette er varegrupper som er særlig store i husholdningsleddet. Mye av dette matsvinnet kan forebygges gjennom økt kunnskap om holdbarhet, oppbevaring og bedre planlegging, sier forsker Aina Stensgård i Østfoldforskning.

– Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad en mer systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet i alle kjedene. Det er positivt å se at reduksjonen primært er for relativt dyre og klimaintensive produkter, som for eksempel ferskt kjøtt og kjøttpølser, fortsetter hun.

Anne-Grete Haugen i Matvett forteller at mange ledende matindustribedrifter og alle dagligvarekjedene tilsluttet seg målene i «Bransjeavtalen om redusert matsvinn» i september i fjor. Resultatene viser seg allerede.

– Flere har satt seg reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen. En matsvinnreduksjon på fire prosent for matbransjen fra 2015-2016 viser at samarbeid og frivillige avtaler fører til gode resultater, avslutter hun.

Mer bevisste forbrukere
Forbrukerundersøkelsen fra 2017 viser at forbrukerne oppgir å ha blitt mer bevisst sin egen matkasting det siste året. De er også mer oppmerksomme på matsvinn som et samfunnsproblem.

Samtidig er fremdeles de to viktigste årsakene som oppgis til matkasting at maten er glemt i skapet og at produktet har passert holdbarhetsdato.

Kartleggingsrapporten om matsvinnet i matbransjen for 2016 kan du lese her.