Etikettering og merking av emballasje

Etikettindustrien er i utvikling, med økt bruk av digitaltrykk, resirkulerbare materialer, miljøvennlige trykkfarger og etiketter uten bakpapir. Blant annet.

Etiketter er inne i en utviklingsprosess

 

Etikettindustrien er i utvikling, med økt bruk av digitaltrykk, resirkulerbare materialer, miljøvennlige trykkfarger og etiketter uten bakpapir, blant annet. Etikettprodusenten Skanem har valgt å ha fokus på resirkulerbare materialer og fornybare produkter for fremtiden, og det dreier seg først og fremst om selvklebende etiketter og linerløse løsninger (sleeves) som Skanem var med å utvikle alt for 20 år siden.

Produksjonen i Norge – Sverige – Danmark har i mange år vært ISO 9001-sertifisert og fra 2018 også FSSC 22000 sertifisert, spesielt rettet mot eksisterende og kommende krav fra mat- og drikkevareindustrien. Samtidig gikk Skanem over til bruk av lavmigrasjonsfarger. Den norske fabrikken har i dag åtte produserende maskiner for flexo-, digital- og kombinasjonstrykk.

Lexit Group Norway har hatt såpass stor suksess med linerløse etiketter at de forsøker å overføre dette til sine kunder i Sverige.

Smarte etiketter og lavmigrasjons trykkfarger er andre stikkord for norske etikettrykkeriers satsing. Smarte etiketter kan lages mindre enn dagens, fordi brukeren kan lese mer informasjon ved å skanne etiketten med mobiltelefonen. Det er forbrukervennlig, og det gir alltid oppdatert informasjon.

En av teknologiene som brukes er digitale vannmerker som er bakt inn i etiketten. Vannmerket er usynlig for øyet men kan leses av med mobilen. Vannmerkene kan brukes til alt fra å gi brukeren mer informasjon om produktet til å engasjere kundene gjennom konkurranser, verifisering av at produktet er ekte eller for rett sortering ved resirkulering.

Det er stor forskjell på produktene etikettprodusenten skal sette sin etikett på, og de må derfor tilpasse valg av teknologi og materialkvalitet til produktet. I samarbeid utvikler aktørene i verdikjeden produkter som er optimale for gjenvinning eller forbrenning.

Markedet og forbrukerne krever nå oftere at produsentene kan vise til sertifisering av de produktene som settes på markedet og de stiller ofte krav til nye valg av materialer, spesielt de som er FSC- eller PEFC-sertifisert.

I Europa, utenfor Skandinavia, er matindustrien opptatt av hvordan etiketter produseres og hvilke materialer og trykkfarger som benyttes, fordi dette kan påvirke mattryggheten. Nestlé, for eksempel, forholder seg til den tyske forordningen og krever dokumentasjon på at stoffer ikke kan migrere fra etiketten til matvarene.

Det brukes stadig tynnere filmer både på emballasje og etiketter, uten at kvaliteten forringes. Dette kan øke risikoen for migrasjon av uønskede stoffer fra trykkfargene til matvaren, dersom man ikke innfører mottiltak. Skipnes Etikett i Trondheim har valgt å satse på lavmigrasjons trykkfarger for å være klare til å levere når etterspørselen kommer i Norge.

Integrerte løsninger og direktetrykk på emballasje

Tidligere var maskinene ofte selvstendige enheter, såkalte «stand alone»-løsninger. Nå inngår stadig mer utstyr som integrert i de øvrige produksjons- og datasystemene (ERP).

I fremtiden vil dette dominere markedet. Dette skyldes forhold rundt ulike datosystemer og viktigheten av å ha en masterklokke fra overordnet system. Denne sørger for at all dato- og klokkeinformasjon til enhver tid er synkronisert.

Merkemaskiner for etiketter er den dominerende teknologien i merkebransjen og brukes både på F-, D- og T-pak. På forbrukerpakker brukes det mye blekkstråle og på emballasjefolie direkte thermo. Det er også kommet en del moderne laserutstyr for direktemerking på emballasje.

Det er særlig på produksjonslinjer med høyt volum og rask produksjonstakt at etikett ikke strekker til. Merking er også et betydelig kostnadsspørsmål. Direktemerking koster oftest bare en brøkdel av standard etikettering. For merking av T-pak brukes stort sett bare etikett.

I dag deler vi merking av produkter inn i forbrukerpakning(F-pak), detaljistpakning (D-pak) og transport (T-pak). I Norge er det klare krav til produsentene hvordan merkingen skal se ut. Det er særlig næringsmiddelbransjen og myndighetene som jobber med matsikkerhet som har gått foran her.

Logistikk

Merking av D-pak og T-pak er også i betydelig grad styrt av logistikkhensynet til distribusjonskjedene. En svært viktig del av verdikjeden «Merking og identifisering av produkter» har etter hvert blitt et omfattende fagfelt. Før i tiden var merking et krav fra myndigheter som bedrifter mer eller mindre anså som et nødvendig onde.

I dag har sikker merking mange funksjoner utover det sikkerhetsmessige og alle anser dette som en svært viktig del av verdikjeden for et produkt. Besparelser i logistikk og distribusjon er viktig. Markedet for merkeutstyr er omfattende og har de senere årene vært i stor utvikling.

Tidligere var maskinene ofte selvstendige enheter, såkalte «stand alone»-løsninger. Nå inngår stadig mer utstyr som integrert i de øvrige produksjons- og datasystemene (ERP). I fremtiden vil dette dominere markedet. Dette skyldes forhold rundt ulike datosystemer og viktigheten av å ha en masterklokke fra overordnet system. Denne sørger for at all dato- og klokkeinformasjon til enhver tid er synkronisert.

Mange valgmuligheter

Utviklingen har gått fra de enkleste etiketter og materialer, mot spesial-lim og materialer egnet for mange og krevende oppgaver.
I gamle dager kunne man velge mellom ett permanent og ett avtakbart lim, ett matt og ett blankt papir.

Dagens valgmuligheter består blant annet av et stort utvalg av thermomaterialer og plastmaterialer som kan resirkuleres. Vi har fått et bedre og bredere spekter av papirbaserte materialer og laminater.

Dessuten har vi nå lim som tåler fra under minus 40 grader til langt over 100 grader, og trykkmetoder som gir en høykvalitets gjengivelse: UV lakk, laminering, spesialstansing med mer.

Typer av etiketter:

  • Thermoetiketter
  • Thermotransferetiketter
  • Plastetiketter
  • Spesialetiketter (bildekk, limfrie soner m.m)
  • Billetter (kino,bomstasjoner, sport m.m)
  • Kartongtags
  • Plasttags
  • Pakkelapper
  • Hengeetiketter
  • Hyllekantetiketter
  • Løpende bane (remse med eller uten lim

Viktig element

Etiketten er et viktig element i kundens produksjon. Dette gjelder både fargevalg, papirkvalitet, klimatiske forhold og logistikk.
Etikettproduktet skal profilere produktet best mulig og kan for eksempel produseres med effekter som:

  • Foliering
  • Preging
  • Perforering
  • Unik koding
  • Lett avtagbare etiketter – ”peel-off labels”
  • Utstansing av fasonghull
  • Trykking av spesielle effektfarger
  • Krympe-etiketter – «shrink sleeves»

 

Først på 1950-tallet begynte selvklebende etiketter å ta av i Europa – og til dels i Norge. Den største konkurransen kom fra gummierte og heat/seal-etiketter, som i sin tur mistet grepet i løpet av 60-tallet.

Suksessen skyldes at selvklebende etiketter gir større variasjonsmuligheter når det gjelder  form og farge, samt bedre renslighet og brukervennlighet. Dette gjelder både manuell og maskinell påsetting.

Mange valgmuligheter

Utviklingen har gått fra de enkleste etiketter og materialer, mot spesial-lim og materialer egnet for mange og krevende oppgaver.

I gamle dager kunne man velge mellom ett permanent og ett avtakbart lim, ett matt og ett blankt papir. Dagens valgmuligheter består blant annet av et stort utvalg av thermomaterialer og plastmaterialer som kan resirkuleres. Vi har fått et bedre og bredere spekter av papirbaserte materialer og laminater.

Dessuten har vi nå lim som tåler fra under minus 40 grader til langt over 100 grader, og trykkmetoder som gir en høykvalitets gjengivelse: UV-lakk, laminering, spesialstansing med mer.

Ulike funksjoner

Merking av produkter har mange ulike funksjoner. For forbrukerne er merkingen primært varedeklarasjon og informasjon om holdbarhet. I produksjon og distribusjon skal strekkoder være informasjonsbærer i logistikk og transport av varer.

I tillegg er mye av merkingen designet for å markedsføre produkter. Den viktigste informasjonen som skal være med er ulike former for identitetsmerking på varene. Dette ivaretar sikkerhet og sporbarhet tilbake til de ulike produksjonsleddene på veien til et ferdig produkt.

I dag deler vi merking av produkter inn i forbrukerpakning(F-pak), detaljistpakning (D-pak) og transport (T-pak). I Norge er det klare krav til produsentene hvordan merkingen skal se ut. Det er særlig næringsmiddelbransjen og myndighetene som  jobber med matsikkerhet som har gått foran her.

Fra stand-alone til integrerte løsninger

Tidligere var maskinene ofte selvstendige enheter, såkalte «stand alone»-løsninger. Nå inngår stadig mer utstyr som integrert i de øvrige produksjons- og datasystemene (ERP). I fremtiden vil dette dominere markedet. Dette skyldes forhold rundt ulike datosystemer og viktigheten av å ha en masterklokke fra overordnet system. Denne sørger for at all dato- og klokkeinformasjon til enhver tid er synkronisert.

Merkemaskiner for etiketter er den dominerende teknologien i merkebransjen og brukes både på F-, D- og T-pak. På forbrukerpakker brukes det mye blekkstråle og på emballasjefolie direkte-thermo. Det er også kommet en del moderne laserutstyr for direktemerking på emballasje.

Det er særlig på produksjonslinjer med høyt volum og rask produksjonstakt at etikett ikke strekker til. Merking er også et betydelig kostnadsspørsmål. Direktemerking koster oftest bare en brøkdel av standard etikettering. For merking av T-pak brukes stort sett bare etikett.

Norske etikettprodusenter:

Digital Etikett
Ellco Etikett trykk
Lexit Group Norway
Skanem
Skipnes Etikett

Fransk bakgrunn for etiketter

Ordet etikett stammer fra fransk étiquette, som igjen kommer av gammel fransk; estiquer, som betyr feste på. Vi snakker altså om en merkelapp eller seddel med påskrift om innhold, kvalitet, mengde, pris, med mer. Den første selvklebende etiketten ble «oppfunnet» av en Mr. Fisher i England rundt forrige århundreskifte. Hans idé var ustabil, sammenlignet med senere lim og systemer. I 1935 skapte Stanton Avery det første selvklebende materialet, slik vi kjenner det. Ideen hans er den samme som brukes i fremstilling av selvklebende materialer.

Mange fordeler

Først på 1950-tallet begynte selvklebende etiketter å ta av i Europa – og til dels i Norge. Den største konkurransen kom fra gummierte og heat-seal etiketter, som i sin tur mistet grepet i løpet av 60-årene. Suksessen skyldes at selvklebende etiketter gir større variasjonsmuligheter når det gjelder form og farge, samt bedre renslighet og brukervennlighet. Dette gjelder både manuell og maskinell påsetting.

Typer av etiketter

  • Thermoetiketter
  • Thermotransferetiketter
  • Plastetiketter
  • Spesialetiketter (bildekk, limfrie soner m.m)
  • Billetter (kino,bomstasjoner, sport m.m)
  • Kartongtags
  • Plasttags
  • Pakkelapper
  • Hengeetiketter
  • Hyllekantetiketter
  • Løpende bane (remse med eller uten lim)
Viktige elementer

Etiketten er et viktig element i kundens produksjon. Dette gjelder både fargevalg, papirkvalitet, klimatiske forhold og logistikk. Etikettproduktet skal profilere produktet best mulig og kan for eksempel produseres med effekter som:

  • Foliering
  • Preging
  • Perforering
  • Unik koding
  • Lett avtagbare etiketter – ”peel-off labels”
  • Utstansing av fasonghull
  • Trykking av spesielle effektfarger
  • Krympe-etiketter – «shrink sleeves»

Annonser fra våre medlemmer