Har du emballasjefordommer?

Mener du det fulgte altfor mye emballasje med TV-en du kjøpte i høst? Ergrer du deg over at druer og moreller selges ferdig innpakket? Da lider du mest sannsynlig av emballasjefordommer!

Dette er ingen uvanlig tilstand. De fleste av oss rammes av slike fordommer nå og da, kanskje mens vi sliter med en gjenstridig påleggspakke, eller når hylleseksjonen er ferdig montert, og kartongen ligger strødd utover stuegulvet.

Kari og tv

Kari Bunes er direktør for Emballasjeforeningen.

Skivebom å skylde på emballasjen
Den siste tiden har disse fordommene fått vind i seilet. Det blåser nemlig en ny miljøvind over landet. Den heter «Zero Waste», og har som ideal at ingenting skal kastes. Og det er selvsagt et fint utgangspunkt for å tenke gjennom forbruks- og miljøvanene våre.

Imidlertid havner emballasje – altså det som beskytter varene vi kjøper og selger – i skuddlinjen til flere av bevegelsens mest bokstavtro følgere. For enkelte har etablert seg en tanke om at all emballasje er miljøfiendtlig. Dette er trist. I miljøsammenheng er det en skivebom som nesten likner et selvskudd.

Det er verken i TV-forhandlerens eller hylleprodusentens interesse å prakke på deg mest mulig emballasje. Emballasje koster penger både å produsere, å lagre og å transportere. Siden de fleste ønsker størst mulig fortjeneste på varene de selger, skulle vi tro motivasjonen er stor for å kutte ned på emballasjebruken.

Ødelagte varer koster mer for miljøet
Én ting koster imidlertid mye mer enn emballasje – både økonomisk og miljømessig – og det er en ødelagt vare. God og hensiktsmessig emballering sparer derfor miljøet fra at enda flere flate skjermer og flatpakkede oppbevaringsmøbler må produseres.

Visste du at vi nordmenn i snitt kaster 46,3 kilo mat hvert år? En viktig årsak er feil eller mangelfull emballering som gir maten skader og kortere holdbarhet. En logisk følge av å ikke bruke emballasje i det hele tatt, er at vi kaster enda mye mer mat enn vi gjør i dag.

Dermed må vi også produsere enda større mengder mat, med de miljøbelastningene som hører med. En ku spiser for eksempel store mengder fôr og slipper ut betydelige mengder metan i løpet av sitt liv. Deretter går det med ressurser til slakt, foredling, pakking og transport, før roastbiffen til slutt kan legges på brødskiva di. Eller i søpla.

Kari-blid-e1438933620520

Kari Bunes mener at emballasje er bra for miljøet.

Redusert svinn med emballasje
Et kjent eksempel på hvor mye emballasje kan bety for matsvinn, er druer. Da druer ble solgt i løsvekt, ble 10-15 prosent av druene kastet under transport eller i butikk.

Etter at Bama begynte med spesialtilpasset emballasje er svinnet redusert til 1-2 prosent. Også morellsvinnet sank fra 15 til 2 prosent etter at man la om fra løsvekt til ferdigpakking.

Den aller største emballasjemyten er at du kan leve emballasjefritt. Du kan riktignok kjøpe både druer og moreller i løsvekt, men emballasje ble likevel brukt for å transportere varen fra gård til butikk. Og etter at du har betalt legger du mest sannsynlig varene i en plastpose, som også er en form for emballasje.

Frivillig finansieringsdugnad
Gjenvinningsgraden på emballasje må i dag kunne kalles høy. Store deler av næringslivet er også med på en frivillig finansieringsdugnad som garanterer drift av returordninger. Riktignok finnes det varer som lider av grov overemballering.

I disse tilfellene skal vi bruke tid og krefter for å motivere produsentene til å finne den riktige mengden emballasje som beskytter produktet godt nok. Og ikke minst skal produsenten motiveres til å bruke emballasje som er gjenvinnbar. På denne måten kan emballasjen brukes på nytt og på nytt – i samsvar med den andre vinden som heldigvis blåser over landet, den sirkulære økonomien og det grønne skiftet.

God emballasje gagner miljøet
Som fotnote legger jeg til at det hele tiden jobbes med å lage enda mer hensiktsmessig emballasje. Denne innsatsen samordnes av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK).

En analyse gjort av Østfoldforskning på oppdrag av NOK viser at emballasjemengden som brukes til markedsledende produkter ble redusert med 5 prosent fra 2011 til 2014.

La oss knuse en fordom og konstatere at god emballasje gagner miljøet. Et emballasjefritt liv er en illusjon.

av Kari Bunes
Direktør i Emballasjeforeningen, på vegne av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité NOK

Dette er NOK

  • Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité – NOK – ble etablert i 1998 for å samordne næringslivets arbeid med emballasjeoptimering, og rapporterer årlig til Miljødirektoratet.
  • Emballasjeoptimering innebærer kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av materialgjenvinning og energiutnyttelse.
  • Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité har representanter fra: Dagligvareleverandørenes Forening, Dagligvarehandelens Miljøforum AS, Den norske emballasjeforening , Grønt Punkt Norge AS, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO mat og drikke, Norsk Drikkekartong informasjon og Norsk Industri.

Kontaktperson:

* Emballasjeforeningen, Kari Bunes, mobil 95 14 49 73

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.