Intelligent emballasje

For dem som ikke er i emballasjeverdenen til daglig, høres det nok veldig rart ut at emballasje kan være intelligent. Legger jeg til aktiv også, blir nok responsen spørrende hoderisting og et litt hyggelig, skjevt smil, før de skylder på tidsnød og haster videre.

Men vi som lever med emballasjeutfordringer til daglig, har kjent disse begrepene en stund. Og vi har visst nok om dem til at vi er blitt nysgjerrige og gjerne vil vite mer!

Kari Bunes

Kari Bunes

På Hotel Continental i Oslo i forrige uke, fikk vi stillet mye av kunnskapstørsten på området, gjennom faglige foredrag i forkant av den ordinære generalforsamlingen i Emballasjeforeningen, i regi av forskningsnettverket Emballasjeforsk.

Visste du, for eksempel, at den lille holdbarhetsindikatoren på, blant annet, kyllingpakkene, er programmert unikt for hvert spesifikke produkt, og er, i følge foredragsholderen, mer til å stole på enn «Best før-dato» og «Siste forbruksdag».

Visste du at nanocellulose kan fremstilles på ulike måter, slik at det får forskjellige egenskaper og kan brukes optimalt på ulike områder? Man kan faktisk skreddersy en del egenskaper i nanocellulosen, for eksempel kan man gjøre den giftig for visse bakterier! Tenk potensiell anvendelse innenfor matemballasje!

Film av nanocellulose gir lav gjennomtrenging for oksygen. Det forskes for å finne optimale sluttprodukter, men de er ikke langt unna. Man jobber også med levende strukturer som er trykket på nanocelleoverflater og overflaten er bøyelig. Ser du for deg de trykktekniske mulighetene?

Bedrifter rundt om i verden har nå startet opp med produksjon av nanocellulose, dette spennende materialet som alle trær og planteceller har naturlig i sin struktur, og som faktisk også kan produsere av for eksempel gulrøtter som ellers ville blitt kastet!

Visste du at noen jobber med å utvikle fangere, som kan hente energi som fins i samfunnet, for eksempel stråler fra master, bygninger, mennesker som rører seg, kjøretøy? Man ser for seg dette brukt på mange ulike områder, et av dem kan være solceller som trykkes på emballasje, for så igjen å drive elektronisk trykk på en pakning!

Visst er det spennende dette! På vegne av Emballasjeforeningen, retter jeg en stor takk til Mats Sandberg i Acreo, Christian Aasland i Keep It og Kristin Syverud i PFI for at de delte sin kunnskap med oss. Vi gleder oss til å følge med på den rivende utviklingen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.