DIN PORTAL TIL ALT DU VIL VITE OM EMBALLASJE

TRYKK OG STANDARDER

Her skal vi se på hvilke trykkmetoder finnes og hva slags materialer de passer til.

De ulike emballasjematerialene har forskjellige egenskaper som må tas hensyn til ved valg av trykkmetoder og antall farger.

Dette innebærer ofte at det er nødvendig med et kompromiss for å komme fram til den optimale løsningen.

TRYKKMETODER
Det er fire hovedprinsipper for trykking på emballasje:

  • Høytrykk  – flexografi
  • Dyptrykk  – rotogravure
  • Plantrykk  – offset
  • Silketrykk – sjablontrykk

Forskjellen er fargebærer og trykkform.

FLEXOGRAFI
Flexotrykk
Flexotrykk anvendes til plastfilm, laminater, papir og andre egnede trykksubstanser. Ved rimeligste metode benyttes gummi og fotopolymerklisjeer montert rundt trykkvalsen, samt raster i illustrasjoner/ foto fra 24 linjer/ cm til 36 linjer/ cm.

Ved avansert flexo benyttes graverte trykkvalser (endeløs dekor) i beste kvalitet fotopolymer, opptil 54 linjer/ cm. Pre-print flexo benytter digitale fotopolymerklisjéer inntil 60 linjer/ cm.

Trykkmaskiner har vanligvisfire, seks eller åtte farger og trykkbredder fra 30 til 6 000 cm. (Vanligst er etiketter på 200-500 mm, folie/ papir på 80-160 cm).

Maskinene kan ha felles mottrykkssylinder, stack, linje og ark. De trykkes fra rull til rull, rull til ark (ferdigemner kartong) og rull til ferdig pose. Det er mulig med in-line lakkering, stansing, hulling, preging, foilering og posefremstilling.

Er din bedrift medlem i Norsk Flexo Forum blir dere oppdatert på utviklingen innenfor flexografi.

DYPTRYKK
Rotogravure
Denne trykkemetoden anvendes til fleksible emballasjefilmer, laminater og papir. Trykkevalsen er av stål som er kobberbelagt og forkrommet. Fargekoppene er gravert ned i trykkevalsen. Raster i illustrasjoner/foto fra 54 til 100 linjer/ cm.

Trykkemaskiner med fire til 10 fargeverk på linje. Fra rull til rull, fra rull til ark. Bredde fra 60 til 160 cm (spesialmaskiner opp til 3 000 cm). Det er mulig med inline laminering, coating, lakkering, preging og stansing. Metoden gir meget godt og stabilt trykk og er velegnet til store opplag.

OFFSET
offset_en
Offsetmetoden anvendes i hovedsak til papir, kartong og blikk-/ aluminiumsemballasje. Metoden er dominerende på kartong- og blikkemballasje, pluss våtetiketter.

Offset er en plantrykkmetode, hvor fargebærer er plan med ikke-bærende elementer.
Feltene er definert kjemisk og ikke fysisk ved at trykkende og ikke-trykkende overflate på trykkplaten, ved fotografisk og kjemisk behandling, er gjort henholdsvis fett-mottakelig/ vannavstøtende og vann-mottakelig/ fettavvisende.

Trykkfargen er oljeholdig og avsettes på de fett-mottakelige områdene.

Offsetplater fremstilles ved belysning — enten gjennom fotografisk film, eller vanligst ved direktebelysning med laser styrt av elektroniske signaler fra en avansert datamaskin, en RIP (Raster Image Processor).

Deretter fremkalles platene og tørkes før de er ferdige til bruk. Blikkplater med trykket dekor påføres til en inline lakkmaskin, som legger et tynt sjikt med klar lakk for å beskytte dekoren.

For at farge og lakk skal tørke kreves 1800 grader Celsius varme og cirka 10 minutters ferd gjennom tørkeovn. Tørking skjer også i stadig større grad ved hjelp av UV.

Man benytter trykkemaskiner for arkmating med to eller flere fargevalg. Trykkbredder fra for eksempel 558×406 til 1200×1000 eller mer. Selve navnet offset har metoden fått fordi trykkbildet avsettes på en gummiduk som så avsetter det videre på substratet.

Trykkformen er av aluminium, plast eller papir, men banen eller arket/substratet kommer bare i berøring med gummiduk og mottrykksylinder. Derfor er offset spesielt godt egnet til trykking på for eksempel blikk- og papirkvaliteter med ujevn overflate.

SILKETRYKK
Silketrykk
Silketrykk brukes på etiketter med opptil fire farger. Metoden brukes gjerne på transparente materialer, hvor kravet til høy densitet er stort. Silketrykk brukes også gjerne til fluoriserende farger.

Reproavdelingen tar seg blant annet av endringer på eksisterende og nye dekorer. Her tilrettelegges dekoren slik at produktet får det beste resultat.

Når det gjelder silketrykk på flasker av PET, HDPE/ LDPE må man gjerne godta en fargevariasjon opp mot 0,5. Årsaken til at variasjoner oppstår, er at en farge må tørkes i en maskin før neste farge påføres. Flasken er ofte med på fire tørkeprosesser før den er ferdig, og da oppstår det også en del bevegelser under trykkoperasjonen.

Rusk i trykket kan forekomme da det hele tiden er sirkulasjon i luften. Det er derfor viktig at erfarne maskinkjørere renser rakler og bytter farge så fort urenheter oppstår i trykket.

BILDER MED SILKETRYKK
Bildetrykking er mulig å få til ved silketrykking. Dette utføres i rastertrykk og her benyttes de fire grunnfargene Sort, Cyan, Magenta og Yellow.

Silkeduk-type må avgjøres basert påhvordan trykket ser ut og ofte hvilken farge som skal benyttes. Noen farger må påføres via fin silkeduk da pigmentene i fargen krever mer tørketid under UV- tørking.

Det er viktig at flasker som blir trykket ikke sendes for raskt ut fra lageret da denne tørkeprosessen er meget viktig for resultatet. Flasker som settes på lastebil kort tid etter trykkprosessen kan bli stående og «gnisse» mot hverandre – noe som igjen kan føre til at trykket flasser av fordi UV-farge trenger tid til etterherding.

DIGITALTRYKK
Digital-Printing-Pixles-Imprinted-Promotional-Products
Digitaltrykk eller digitalprint er en reproduksjonsteknikk der digitale bilder gjengis på forskjellige materialer som vanlig papir, fotopapir, plastfolie eller tøyystykker.

I motsetning til offsettrykk bruker de digitale skriverne en type film som kan brukes flere ganger til ulike bilder, i stedet for kjemisk behandlede aluminiumsplater.

Toneren som fargen består av, legges som et tynt lag på utsiden av papiret, i stedet for å trekke inn som flytende blekk. Det gir mulighet for høy oppløsning i rastergrafikken. I trykkeribransjen brukes ofte digitaltrykk for å lage trykksaker i småeller mellomstore opplag.

Digitalprint eller bare print brukes også om digitale utskrifter framstilt ved hjelp av blekkskrivere, laserskrivere og kopimaskiner, teknologi som representerer et annet reproduksjonsprinsipp enn tradisjonell trykking som likner bruk av stempler og trykksverte.

Digitaltrykk regnes som hurtig og rimelig  i små opplag og er en metode som først og fremst gir nye muligheter for trykkeri og kunde. Skal det lages 50 000 esker eller mer, vil flexotrykk  i overskuelig framtid være en langt rimeligere metode.

I dag kan regner man at digitaltrykk utgjør 5-10 prosent av den totale grafiske produksjonen på verdensbasis. Om 20 år vil den utgjøre 85 proent av all trykk, men dette vil avhenge av teknologi.

Ønsker du mer detaljert informasjon om repro og trykkmetoder, finner du det her:

Repro og trykkmetoder (2,64 MB)

STANDARDER

Hva er en standard?

Standarder

Standarder finnes innenfor svært mange områder og brukes i mange ulike situasjoner i et moderne samfunn. De omgir oss i hverdagen uten at vi tenker over det eller behøver å tenke på det. Men hva er egentlig en standard, og hvordan blir en standard til?

En standard er en definisjon som:

  • beskriver viktige sider av varer, tjenester og/ eller arbeidsprosesser (dette inkluderer også prøvingsmetoder)
  • er et forslag til valg av alternativer, uten å utelukke andre løsninger
  • utarbeides etter initiativ fra interessegrupper som ønsker seg felles spilleregler i markedet
  • kan fremme nasjonal konkurransedyktighet og bidra til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser
  • er frivillig å bruke, unntatt når myndighetene krever at de skal brukes, eller når det i avtaler er bestemt at de skal brukes

Standarder anvendes i det alt vesentlige:

  • for å gi felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester
  • som spesifikasjon ved kjøp og salg for å forenkle, effektivisere og rasjonalisere kjøpsprosessen
  • som regler for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjøres
  • for å gi mer detaljerte beskrivelser der EU-direktiver, nasjonale lover og regler gir overordnede krav
  • i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i offentlige anbud

Benevningen på en norsk standard består av en bokstavkode etterfulgt av et tall. Bokstavkoden forteller hvordan standarden er blitt utviklet.

Fastsetting av Norsk Standard
I Norge er det Standard Norge som fastsetter Norsk Standard. Dette gjelder både standarder som er blitt utarbeidet i Norge, og standarder som er utarbeidet europeisk eller internasjonalt.

Flere organisasjoner
Standardiseringen i Norge består av tre organisasjoner, hvorav Standard Norge er størst. Standard Norge utvikler standarder innenfor alle fagområder, bortsett fra tele og elektro – disse ivaretas av henholdsvis Post- og Teletilsynet og Norsk Elektrotekniske komité.

Oversikt over standarder for Emballasje, – følg lenken til standard.no.

Emballasjedirektivet og CEN-standardene
Eu’s emballasjedirektiv er et rammedirektiv. Dette beskriver de vesentligste krav til helse, sikkerhet og miljø som en emballasje skal oppfylle.

EU-direktivet har som hovedmålsetning å harmonisere nasjonale tiltak. for dermed å unngå eller redusere påvirkning på miljøet fra emballasje og emballasjeavfall, og for å sikre at det indre markedet fungerer effektivt. For å bidra til arbeidet for kontinuerlig reduksjon av påvirkning på miljøet, er det viktig at alle synspunkter som fremkommer i analysen formidles til bedriftens systemer for produktforbedring/ produktkontroll.

I 2004 ble de 6 CEN-standardene EN 13427-13432 harmonisert. Disse standardene beskriver nærmere hvordan kravene i direktivet kan oppfylles.

Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK) har utarbeidet en håndbok om CEN-standardene. Den erstatter på ingen måte standardene, men er ment for å fremme forståelsen av hvordan man implementerer disse og gjøre prosessen enklere.

Håndboken om Emballasjedirektivet og CEN-standardene (220 kB)

De mest sentrale standardene innenfor emballasje er:

Emballasje – og varedistribusjon generelt 55.020
Emballeringsmaterialer og tilbehør 55.040
Sekker og poser 55.080
Flasker, potter og krukker 55.100
Kanner, hermetikkbokser og tuber 55.120
Aerosol-beholdere 55.130
Tønner, tromler og dunker 55.140
Kasser, bokser og esker 55.160
Varedistribusjon 55.180
Emballeringsmaskiner 55.200

STAND 009

Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje  representerer handelen gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF).

Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND) er etablert av aktørene i bransjen. STAND – skal utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivisering, rasjonalisering og optimalisering av varestrømmen, samt å sørge for at disse blir satt ut i livet.

Dette gjelder alle forhold som berører vareflytens logistikk (data, databaser, informasjon, produkter/varer, merking med GS1 sine standarder, emballasje, paller, transport, sporing etc).
STAND er etablert med formål å bidra til effektivisering og kostnadsreduksjoner i verdikjeden frem til forbruker.

Flere av punktene i denne veilederen er konkret definert i de standarder som STAND har utarbeidet.

Se www.stand.no

 

Andre nyttige lenker

American National Standards Institute
Asociación Española de Normalización y Certificación
Association Française de Normalisation
British Standards Institution
Comité Européen de Normalisation
Dansk Standard
Deutsches Institut für Normung
International Organization for Standardization
Suomen Standardisoimisliitto
Swedish Standards Institute
Teknologisk Institutt

 Ser du flere lenker som burde vært med i vår oversikt setter vi stor pris på at du sender disse på mail til oss.