Foredragsholderne forklarte hvorfor det haster med å lansere nye produkter og hvilke hjelpemidler som finnes. Se bildekavalkade.

Se bildekavalkade fra Emballasjedagene 2015 nederst.

Samtidig som det kommende EU-direktivet vil stille krav til økt bruk av resirkulerte materialer, er det også et forbrukerkrav om flere nye produkter. Og handelen presser på for å øke takten på produktutviklingen, slik at man kan innfri sesong- og kampanjebehov raskere.

Bærekraft og kortreist emballasje

– Når det gjelder det nye EU-direktivet er det viktig at hele kjeden kommer på banen med sine synspunkter, slik at vi kan være med å påvirke myndighetene. Når det gjelder Speed to Market har jeg tro på nærhet til markedet, innledet Hans Jørgen Gulland, styreleder i Emballasjeforeningen.

Den globale økonomien er imidlertid i høy grad med på å sette rammevilkårene for næringen. Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken forklarte hvordan oljenedturen og nedgangen i Kina påvirker veksten i økonomien også i Norge.

– Vi trenger gode nyheter fra USA for at veksten skal gå opp, sa Gonsholt Hov.

Vil få nullrente neste år

Den amerikanske dollaren har styrket seg med 15-20 prosent, og det bremser eksporten fra USA. Den internasjonale veksten vært lav siden april, og norsk industri er preget av oljesjokket.

– Utsiktene er negative på grunn av fallende investeringer. Dette vil påvirke norsk økonomi og prognosene for vekst er lave, sa Gonsholt Hov.

Den norske kronen er historisk svak, noe som er positivt for norsk eksport av varer og tjenester. Men siden veksten er lav også hos våre handelspartnere, gir ikke dette noen særlig effekt.

– Vi tror at den norske renten vil komme ned i – eller i hvert fall ned mot 0 prosent neste år, sa finanseksperten.

Egne merkevarer gir bedre kontroll

Marna Kotte Åsgren fortalte at satsingen på egne merkevarer i Rema 1000 har gitt dem bedre kontroll på pris og leveranser inn til butikkene. Det har også gjort dem til en emballasjebruker, og det har ført til at de har en klar mening om hvordan emballasje skal være.

– Vi har tre hovedkriterier: Emballasjen må være effektiv, beskytte produktet og ha en design som selger det i butikken, sa hun.

– Vi ønsker også at emballasjen skal være miljøvennlig, trygg for forbruker og kostnadseffektiv, uten for mye glamour og glitter.

Rema 1000 har gjennomført et kvalitetsløft siden 2012 på sine egne merkevarer. De har blant annet redusert antall ulike D-pak fra 30 til 10 og satt opp kriterier for hvordan D-pak skal være. – Vi har oppnådd store besparelser både i tid og penger når det gjelder å få varene på plass i butikkhyllene, sa Marna Kotte Åsgren.

Satser på produktutvikling
Produktutviklingsdirektør Knut Ellekjær i Orkla fortalte at produktnyheter selskapet oppretter 50 nye produktlinjer i året og at nyheter er viktig for omsetningen

Målet er å oppnå en suksessgrad på 50 prosent, og selskapet var tett på dette målet i fjoråret. – For å lykkes må vi få nyhetene raskest mulig på markedet. De må dessuten begeistre og bli markedet, sa han.

Produktutvikling er et risikoprosjekt, men Orkla har rendyrket idefasen slik at de har blitt flinkere til å sile ut de beste ideene.

Tekniske hjelpemidler
Amund Aalstad i Smurfit Kappa Norpapp fortalte om deres sekstrinns system for utvikling av emballasje som selger i hyllen med bruk av blant annet 3D-modellering. Les vår omtale på Packnews her.

Søren Marcussen i RPC Superfos fortalte at de bruker fem-seks måneder fra ideen er unnfanget til produktet står ferdig emballert på hylla. I Innovation Center kan de blant annet designe emballasjen i 3D for å bestemme hvordan produktet skal se ut på et tidlig stadium.

Thomas Fischer og Carsten Rehder i Herrmann Ultraschall viste hvordan ultralydsveising gjør det mulig å sveise produkter som ellers er vanskelig og at metoden er raskere enn tradisjonell forsegling.

Ole Jan Myhre i Norner demonstrerte selskapets gratis barrierkalkulator som brukes til å beregne oksygengjennomgang, for dermed å kunne designe en emballasje som gir økt holdbarhet.

Godt å være dansk i Norge
Arcus har foretatt mange oppkjøp etter at den nåværende eierstrukturen ble etablert i 2006. Erik Bern fortalte om oppkjøpet av Pernod Ricard i 2013, blant annet med merkevarene Gammel Dansk og Aalborg Akevit.

Det innebar blant annet at man valgte å flytte hele fabrikken fra Aalborg til Gjelleråsen, med alle de andre utfordringene dette innebar.

– Den store utfordringen med Gammel Dansk er at kundene er over 60 år og at det er liten tilvekst av yngre brukere. Vi valgte derfor å utvikle en ny variant som henvender seg til voksne menn i alderen 35-45 år som vil ha et alternativ til candyshots, fortalte Bern.

Juridiske sider ved samarbeid
Dag 2 på Emballasjedagene startet med at advokat Jonn Ola Sørensen i Wikborg, Rein & Co gjennomgikk konkurranseloven og konsekvensene av brudd på dette regelverket.

Konkurranseloven er til for å fremme samarbeid for derigjennom å bidra til effektiv bruk på samfunnets ressurser. Næringslivet kan inngå samarbeid som begrenser konkurransen, men her er regelverket ganske strengt.

– Dersom Konkurransetilsynet mener at det har foregått konkurransehemmende samarbeid, kan aktørene bli ilagt høye bøter og erstatningsansvar. Enkeltpersoner kan bli stilt for straffeansvar, sa Sørensen.

Emballasje som reduserer matkasting
DuPont er en råvareleverandør til emballasjebransjen, men ser seg selv mer og mer som en del av næringsmiddelindustrien.

– Vi jobber mye med å forlenge holdbarheten på fersk kjøtt ved å utvikle film med bedre egenskaper og ståposer med to rom. Å bruke mindre emballasje redder ikke nødvendigvis planeten, men bedre emballasje kan redusere matkastingen, fastslo Mauri Azagury.

Han viste eksempler på at vakuumpakking av kjøtt både gir lavere emballasjevekt og forlenget holdbarhet. Ved hjelp av dobbel forsegling unngår man problemer med vond lukt ved åpning av emballasjen og at kjøttsaft renner ut.

Emballasje for gjenvinning
Øivind Brevik i Romerike Avfallsforedling hadde en sterk oppfordring til salen om å utvikle emballasje som er enklere å gjenvinne.

– Avfall er fremtidens råvare i en sirkulær økonomi. Men ingen vil ha farget PET og svart plast, sa Brevik som dermed utfordret bransjen til å se etter alternativer.

Ifølge Brevik er det store mengder emballasje som ikke materialgjenvinnes slik de ser ut i dag. Med unntak av panteflasker, er PET-emballasje et problem. Laminater, som ofte bidrar til bedre holdbarhet på matprodukter, er også umulig å materialgjenvinne.

– Ikke produser emballasje som ikke lar seg gjenvinne til nye materialer, men tenk helhet, oppfordret Brevik.

Være nøye med dataregistreringen
Økt bruk av automatisering og digitalisering i verdikjeden stiller økte krav til at dataene som følger produktet er riktig. Det kan få økonomiske konsekvenser å slurve når dataene om produktet skal legges inn.

– Slurv med data gir tapt salg i den andre enden. Det hjelper ikke med TV-reklame hvis ikke riktig data er lagt inn til riktig tid, sa Sigmund Berle Jensen i GS1 og Tradesolution.

Masterdata om produktet brukes i hele verdikjeden. Dersom dataene om produktet ikke er riktig, kan det føre til at anlegg stopper eller at salget uteblir. For eksempel er det umulig å selge produkter i nettbutikker uten ledsagende bilde.

Ord på veien
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender avsluttet årets Emballasjedager ved å svare ja på sitt eget spørsmål: Trenger vi emballasje i kretsløpssamfunnet? Men han hadde mange innvendinger mot dagens forbruk.

– Dagens forbruk er ikke bærekraftig. Vi må tilbake til 80-tallet for å finne et forbruk som kloden er i stand til å bære, sa han.

Hermstad viste til Tristram Stuart da han påpekte at verdens 1 milliard sultende mennesker kan mettes av en fjerdedel av den maten som kastes.

Og dersom vi kunne plate trær på den jorda som brukes til å produsere mat som ikke blir spist, hadde klimakrisen vært løst.

Det illustrerer hvor innsatsen bør settes inn.