Emballasjeforeningen: Dere satser på gjenbruk av emballasje, noe EU oppfordrer til. Hvorfor er det så få aktører som gjør som dere, tror du?

– Dette har å gjøre med flere ting, Det handler ikke bare om å putte et produkt inn i et eksisterende sortiment. Man er avhengig av å bygge produkter, produksjon, leveranse og tjenestemodell som er designet for gjenbruk, forklarer Herman Persen Fostvedt.

– I dagens modeller produserer man et produkt og leverer det fra seg. Da er det noen andre sitt ansvar.  For å lykkes med gjenbruksemballasje er man mer eller mindre avhengige av å ansvarliggjøre seg selv som produsent.

– Man må bygge opp en forretningsmodell som gir insentiver for å øke gjenbruk av produkter av høy kvalitet, fremfor å selge store volumer av produkter av dårlig kvalitet. Videre handler det om å faktisk gjøre gjenbruket mulig. Blant annet er det kritisk med en fungerende logistikk, der emballasjeproduktene faktisk returneres.

– Det er også viktig at man forholder seg til at  emballasje har en verdi, både når man håndterer den manuelt, men også når det gjelder teknologi og produktsporing. Det er kritisk å holde kontroll over hvor produktene befinner seg og hvordan de behandles, dersom man skal lykkes med gjenbruk.

– Oppsummert tror jeg det er så få aktører som gjør dette fordi stiene ikke er gått opp, og det er utfordrende å se hvor man skal begynne.

Emb: – Opplever dere økende interesse for gjenbruk av emballasje?

– På tross av ovennevnte problemstillinger gjør vi det. Som du nevner oppfordrer EU sterkt til gjenbruk, og dette er noe som kommer på dagsordenen i økende grad hos flere og flere bedrifter. Vi har fått henvendelser fra aktører lang utenfor vårt primærmarked – bygg og anleggsbransjen – og sitter med den noe uvanlige utfordringen å prøve å prioritere disse henvendelsene etter hva vi tror kan gjennomføres først.

– Vår ambisjon er å bli et selskap som muliggjør gjenbruk i stor skala, noe som strekker seg langt utover enkel manuell emballering, men som i stor grad vil dreie seg om logistikk, produkt og teknologiutvikling.

– Da er det gøy å møte denne interessen med løsninger som ikke bare vil bidra til å redusere avfall og plastbruk, men som også kan øke kundenes konkurransedyktighet gjennom å redusere tid og kostnader brukt på emballering

Emb: Hva betyr det for dere å vinne en offentlig designkonkurranse for emballasje?

– Det er utrolig moro! Ikke bare for vår del, men det at det offentlige arrangerer sånne konkurranser viser at ting er i ferd med å skje. Denne konkurransen er et eksempel på hvordan det offentlige kan utfordre markedet til å lage sirkulære løsninger som løser konkrete problemer.

– Her er det et enormt ubenyttet potensial og vi håper kanskje regjeringen i sin kommende strategi vil vurdere å ta inspirasjon av EU som vil legge inn minimumskrav til grønne offentlige anskaffelser.

Emb: I hvilken grad har byggebransjen vært rammet av COVID-19?

Det har definitivt vært en utfordrende tid for store deler av bransjen, med permitteringer og nedgang i omsetning hos mange aktører. På tross av dette har vi sett en velvilje til å inngå samarbeid, og at flere aktører ser behov for å tenke nytt og utnytte ressurser bedre.

Emb: 2020 ble at annerledes år. Har dere rukket å bli kjent med flere aktører i emballasjebransjen som medlem hos oss?

Vi har hatt stor glede av å bli introdusert til noen av de andre medlemmene gjennom styringsgruppen i Circular Packaging Cluster. Vi ser også frem til et spennende år og nye samarbeid med de øvrige medlemmene, der det ikke skorter på ambisjoner.

– Det føles motiverende å være en del av en klynge som har som visjon om å skape verdens mest bærekraftige verdikjede for emballasje. Det er hårete, men ikke umulig. Norge har fått det til før gjennom etablering av pantesystemet og samles de rette kreftene har vi tro på sirkulærøkonomi kan bli mer enn et buzzord i norsk kontekst.