5

Emballasjeguiden

Emballasjeforeningen var tungt til stede da Bioeconomy Region inviterte til innkjøpsseminar 22. september. Her ble også den nye Emballasjeguiden presentert. (mer…)

Ansatte i emballasjeindustri har en samfunnskritisk funksjon

Gir rett til barnehage og undervisning

Emballasjeforeningen har brakt på det rene at ansatte i Emballasjeindustrien omfattes av reglene for «Personell innen den samfunnskritiske funksjonen forsyningssikkerhet».

Emballasjeindustrien er inkludert

Etikettproduksjon med nye maskiner og 350 meter i minuttet.

Helsedirektoratet sendte ut et brev 12. mars om vedtak etter lov om vern mot smittsomme sykdommer, og dette ble lagt til grunn for et nytt brev fra Nærings- og Fiskeridepartementet.

Vi ble overrasket over at emballasjeindustrien ikke er spesifikt nevnt i brevet, og etter samtaler med departementet fikk vi bekreftet at de som produserer emballasje til næringsmiddel- og/eller farmasøytisk-industri selvsagt omfattes av vedtaket.

I brevet står det: «Barn av kritisk personell i disse verdikjedene skal dermed gis et tilbud selv om barneskoler og barnehager er stengt.» Departementet understreket overfor oss at dette kun gjelder barn under 12 år, hvor begge foreldre jobber i industri som er definert som samfunnskritisk.

Ranveig Amundsen i Nærings- og fiskeridepartementet sier til Emballasjeforeningen at det nå er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som veileder i spørsmål vedrørende denne ordningen og  spørsmål kan stiles til;

funksjoner@dsb.no

Videre sier Amundsen at det er virksomheten selv som definerer hva som er kritisk personell.

Mer informasjon er lett tilgjengelig på;

https://www.dsb.no/hendelser/koronavirus/

Spørsmål om ordningen kan også rettes direkte til Emballasjeforeningen.

Utfordrende tider

Utfordrende tider

Det er utfordrende tider for alle om dagen. Vi i Emballasjeforeningen har innført hjemmekontor, og prøver etter beste evne å fungere så normalt som mulig;

Vi besvarer mail og telefonhenvendelser fortløpende, samtidig som møtevirksomhet avholdes på Teams.  Vi publiserer som vanlig nyheter på Emballasjeforeningens nettsider og sosiale medier, samt Packnews. Nyhetsbrev vil bli sendt ut jevnlig.

Med vennlig hilsen

Kari, Yngve og Per Øyvind

Kontakt oss
Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:

Telefon:  +47 22 12 17 60
epost: post@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kjeldsberg Kaffebrenneri Brenner for kaffe, emballasje og samarbeid

Nytt medlem i Emballasjeforeningen

Ett av de mange nye medlemmene i Emballasjeforeningen er Kjeldsberg Kaffebrenneri. Vi tok en tur til Trondheim for å bli litt mer kjent med dem.

«Kjeldsberg er et lokalt kaffebrenneri i Trondheim med lange tradisjoner og sterk lidenskap for kaffe», står det på selskapets nettside. Selvfølgelig ble vi vartet opp med velsmakende kaffe og tatt godt imot av administrerende direktør Jan Erik Glimsholt og to av hans medarbeidere, Malin Wemundstad og Pål Rye.

EMBALLERING AV KAFFE

Administrerende direktør Jan Erik Glimsholt. Markedsansvarlig Malin Wemundstad, og Produksjonssjef Pål Rye i Kjeldsberg Kaffebrenneri.
Kjeldsberg har doblet holdbarheten med bedre emballasje.
Grunnlagt i 1856

– Selskapet har eksistert siden 1856, og kaffe har vært en viktig del av virksomheten hele tiden, forteller Glimsholt. Fra 70-tallet begynte de med grossistvirksomhet, og i dag eies selskapet av REMA 1000 og Kjeldsberg Invest, med 50 prosent hver.

Emballering av kaffe har stort sett vært den samme i mange år, men de siste årene har det skjedd mye med økt krav til holdbarhet, mindre svinn og gjenvinnbar emballasje, tre forhold som ikke nødvendigvis går hånd i hånd.

– Vi har meldt oss inn i Emballasjeforeningen for å være en del av et større miljø. Vi får mange henvendelser fra forbrukere og tester ut forskjellige typer emballasje, forteller Glimsholt, som syns det kan være greit å utveksle erfaringer med andre bedrifter.

Fra seks til 12 måneders holdbarhet

Produksjonssjef Pål Rye forteller at holdbarheten på kaffe gjennom bedre emballasje har økt fra seks til 12 måneder og at problemet med svinn ikke lenger eksisterer. For å oppnå dette bruker man fleksibel plastemballasje, som ikke alltid er gjenvinnbar.

– Amcor (produsent av fleksibel emballasje) bruker store ressurser på emballasjeutviklingen, og vi har fått med oss at Löfberg i Sverige skal ha gjenvinnbar emballasje i 2025, forteller han.

Den økte holdbarheten på kaffen skyldes ikke bare emballasjematerialet. Ventilene i posene bidrar også til at kaffen bevarer kvaliteten over lengre tid.

GJØR DET BRA

En liten aktør som gjør det bra

Kjeldsberg Kaffebrenneri er en liten aktør på det norske kaffemarkedet, men de har aldri gjort det bedre enn nå.

– Vi er veldig fornøyde med en «all time high»-omsetning på 130 millioner og 18 millioner i resultat i 2019, forteller Glimsholt. Han tror at det blant skyldes at Kjeldsberg er det eneste norske kaffebrenneriet som kun har jobbet med sertifisert kaffe siden 2014.

Det finnes tre sertifiseringsordninger for dagligvareprodukter: UTZ (størst på kaffe), Fairtrade og Debio. Varer som er merket med en av disse sertifikatene er benytter råvarer som er bærekraftig dyrket.

– Det er viktig å ha kontroll så lang tilbake i verdikjeden som mulig. Det er også i tråd med REMA 1000s tankesett, fastslår Glimsholt.

Vil alltid være kaffe tilgjengelig i Norge

I tillegg til REMA 1000-butikker leverer Kjeldsberg også kaffe til storhusholdning, restauranter og hoteller. De er blant annet eneleverandør til Egon-restauranter og Britannia-hoteller.

Fra tid til annen kommer det nyheter om at verden er i ferd med å gå tom for kaffe på grunn av reduserte avlinger som følge av klimakrise og økt antall kaffedrikkere i verden. Det går med 5.000 håndplukkede bær til en kg kaffe, og det krever mye vann i land som ofte har liten tilgang på det.

Ifølge Jan Erik Glimsholt er det likevel ingen stor grunn til bekymring for nordmenn.
– Som et betalingsvillig og kjøpesterkt marked vil Norge alltid ha tilgang på kaffe, smiler han.

Sparringpartnere

Alle som har kjøpt kaffe i svenske butikker eller på andre måter har fått tak i svenske kaffeposer, vil merke at de er pakket med vakuum og at selve kaffen er mye mer finmalt enn den norske. Hvorfor gjør man det annerledes i Norge?

– Det er en tradisjon, det er bare Coop som har vakuumpakkemaskin i Norge. Vi ser at det kan være logistikkbesparelser knyttet til å pakke som svenskene, men vi har valgt andre tiltak, sier Glimsholt.

– Vi har blant annet gått fra 20 til 24 kaffeposer per kartong ved å gjøre noen enkle grep på forbrukerposene. Det gir 12 (?) færre trailere per år, forklarer han.

Folk vil gjerne ha sertifisert kaffe.
Som et betalingsvillig og kjøpesterkt marked vil Norge alltid ha tilgang på kaffe.

Kjeldsberg Kaffebrenneri ser ut til å ha god kontroll på virksomheten, men likevel ser de nå frem til å få sparringspartnere gjennom nettverket til Emballasjeforeningen.

Vi ønsker dem velkommen!

Vurderer dere medlemskap?

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kurs og arrangement Emballasjedagene 2018

Emballasjedagene 2019 Plast, bærekraft og sirkulær økonomi - og feiring av jubileum

ScanStar, Emballasjefagprisen, Ellen-prisen og Optimeringsprisen

Emballasjedagene 2019 ble litt annerledes enn andre emballasjedager. Det er jo ikke hvert år foreningen fyller 50, og ved sånne anledninger skal mimring og feiring gå hånd i hånd. Kontrasten til alvoret i foredragene var stor, men det er grunn til håp når aktører i hele verdikjeden drar i samme retning.

Ellen-prisen

Yngve Krokann delte ut den nye prisen, som blir hetende Ellen-prisen, til Ellen Behrens.

Thomas Eie åpnet Emballasjedagene med en optimistisk gjennomgang av programmet, mens Bjørn Stærk fikk alle ned på bakken i sin bekmørke avslutning. Innimellom var det mye feiring, men også tydelige tegn på at det nå er mange gode krefter som drar i samme retning for å løse de største utfordringene. Det handler om å ivareta.

Ellen-prisen

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla, ble tildelt en helt ny pris for sin innsats med å lede Forum for sirkulær plastemballasje gjennom utviklingen av veikartet som ble lansert i Arendal i august.

Dette veikartet viser dagens tilstand når det gjelder innsamling og gjenvinning av plast, samt veien videre for å kunne øke innsamling og gjenvinning av plast, samt bruk av resirkulert plast i ny emballasje.

Ellen Behrens fortsetter å lede arbeidet med å sette de foreslåtte tiltakene ut i livet. Ellen-prisen, som ble utdelt av kompetanseleder Yngve Krokann, skal også fortsettes og gis til personer som har vist særdeles god gjennomføringsevne i prosjekter som involverer mange aktører og interesser.

Ellen Behrens ble tydelig rørt av prisen og sa i etterkant: – Tusen takk for den fantastisk hyggelige prisen! Det var helt overveldende og et minne for livet. Jeg kommer aldri til å oppleve noe liknende igjen. Tusen takk!

Emballasjefagprisen, Optimeringsprisen og ScanStar 2019

Eirik Faukland i Moltzau Packaging ble tildelt Emballasjefagprisen 2019 for sin langvarige innsats i emballasjens tjeneste. Han startet selv sin egen kartongfabrikk, Engelsrud Emballasje tidlig på 80-tallet. Han har vært en ambassadør for bruk av kartong og holder fortsatt foredrag på universiteter.

Packaging Developer Brage Kjeldby i Orkla Foods Norge hadde gleden av å motta Optimeringsprisen for langvarig optimeringsarbeid

Prisen ble delt ut av Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, på vegne av Rådet for avfallsreduksjon og emballasjeoptimering.

Det ble også delt ut 11 ScanStar-priser til nordiske aktører, der Glomma Papp, Fimtech, Moltzau Packaging og SMurfit Kappa Sverige/Norge deltok for Norge.

Felles for alle vinnerne i årets ScanStar er at de er mer bærekraftige enn den emballasjen de erstatter, samtidig som de ivaretar produktet på en god måte.

Jubileumsfeirng

Henrik Krokene kom inn i Emballasjeforeningen i oppstartsåret 1969 og var også tilstede på Jubileumsfeiringen, der han tok ordet under middagen.

– Da den første lederen gikk ut, tok jeg over som formann. Og etter å ha ansatt foreningens første heltidssekretær, Per Christian Olander, kunne jeg få kalle meg direktør når jeg var i utlandet, mintes Henrik Krokene.

– Det var en helt annen verden den gangen. Moss var emballasjehovedstaden i Norge med produksjon av alle de fire emballasjematerialene og vi fikk til og med et Opplysningskontor for pappemballasje.

Emballasjeskolen ble startet i 1970

I 1970 ble Emballasjeskolen startet og de første årene gikk den over to år med to årlige samlinger. Krokene minnes at skolen fikk fantastisk respons de første årene.

Også i de tidlige årene hadde Emballasjeforeningen som ett av sine formål å holde god kontakt med myndighetene og være høringsinstans.

– Den første saken var et forslag om å forby engangsplast. Etter at vi sa vårt, hørte vi ikke noe mer om den saken, fortalte Krokene.

Henrik Krokene gjennomgikk flere av sakene fra den første tiden og fikk stående applaus fra publikum da han var ferdig.

Eirik Faukland fikk Emballasjefagprisen.
Jaana Røine og Thomas Eie delte ut Optimeringsprisen til Brage Kjeldby i Orkla Foods Norge.
Henrik Krokene fikk trampeklapp da han fortalte om Emballasjeforeningens første år.
Thomas Eie åpnet Emballasjedagene
Ole Børge Ytterdal, Norsk Industri.
Marius Gonsholt Hov og Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen og moderator på Emballasjedagene.
Karin Brynell, Svensk Dagligvaruhandel.
Ellen Behrens, ,leder av forum for sirkulær plastemballasje.

Tilbake til fremtiden

Dermed har vi vært gjennom noen av tilbakeblikkene. Du kan få med deg mer hvis du ser filmene som ble laget i forkant av Emballasjedagene 2019. Resten av denne reportasjen skal handle om veien videre, som også var det de fleste foredragsholderne handlet om.

Ole Berge Ytterdal direktør i energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri, hadde fått i oppdrag å forklare hvordan norsk industri ligger an i omstillingen til sirkulær økonomi

– Klima er overskriften på alle konferanse som arrangeres nå. Norsk industri har en stolt historie for å bruke ny teknologi som robotisering og automatisering. Alle lager sitt kart om dagen, og prosessindustrien har det største kartet vi har laget.

Norsk industri har også laget en mulighetsstudie for sirkulær industri

Tar vare på sidestrømmer

– Vi ser at industrien har blitt flinkere til å ta vare på sidestrømmer som kan bli til nye produkter andre steder. Det gir en betydelig avfallsreduksjon Vi er også i full sving med å se på EUs plastdirektiv og økt bruk av resirkulert plast, sa han

Norsk Industri er tett på myndighetene for å få på plass en avtale om engangsprodukter på plast.

– Vi har god erfaring med frivillige avtaler mellom næringsliv og myndigheter. Det er mye mer effektivt enn avgifter. Jeg tror også at en avtale vil løse problemet med engangsprodukter i plast.

Makroøkonomiske utsikter

Mens Ytterdal tok tempen på industrien kunne Marius Gonsholt Hov gi si sin årlige og velkvalifiserte mening om de makroøkonomiske utsiktene.

– Det er et markert omslag i internasjonal handel, fastslo han, etter å ha fått latteren frem hos publikum med å vise årsaken til omslaget gjennom bilder av Donald Trump og Boris Johnson- Til tross for at forbrukerne er robuste, svekkes verdensøkonomien, og Norge er ikke forskånet-

– Veksten i bruttonasjonalproduktet vil svekkes i fastlandsindustrien i 2020, men oljevirksomheten holder oss oppe. Utfordringen er at oljeinvesteringen ventes å falle. Den gode nyheten for mange er at bankrentene ikke vil øke ytterligere, sa han.

Sirkulær plastemballasje i Norge og Sverige

Veikartet for sirkulær plastemballasje viser at 30,6 prosent av emballasjen på det norske markedet materialgjenvinnes. Det betyr at det må gjøres et skikkelig skippertak for å nå EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030.

I Sverige har de besluttet at 100 prosent av plastemballasjen skal være fossilfri, det vil si enten laget av fornybare eller resirkulerte materialer, innen 2030. Hvordan skal de oppnå det?

Karin Brynell, VD i Svensk Dagligvaruhandel kunne fortelle at kun 25 prosent av 127.000 plastemballasje på det svenske markedet materialgjenvinnes i dag.  I 2022 er målet å nå 60 prosent av alt husholdningsavfall, og i 2030 skal alt gjenvinnes. Det svenske veikartet viser at folk er for dårlige til å sortere plastavfallet, og at de derfor skal oppfordres til å sortere hjemme.

– Vi har bygget et sentral sorteringsanlegg som kan ta alle plastemballasje i hele Sverige. Så vi slipper å sende den utenlands for sortering. Vi har nå faggrupper som vurderer hva mer som må gjøres for å nå målene, men det ser ut til at nabolandet vil øke emballasjeavgiftene kraftig.

Veien videre for å nå norske mål

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla og leder av Forum for sirkulær plastemballasje ledet arbeidet med å utvikle det norske veikartet. Nå er skal hun lede arbeidet med å iverksette de tiltakene som er foreslått.

– Vi har en lang vei å gå på kort tid, fastslo hun.

Veikartet peker på tiltak som design for gjenvinning og veiledning av forbrukerne for å øke materialgjenvinningen og bruken av resirkulert plast. Arbeidet går videre gjennom samarbeid, læring og erfaringsdeling.

Forumet er noe omorganisert, blant annet ved at styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs, har fått en plass i sekretariatet, sammen med Kari Bunes, Emballasjeforeningen, Jaana Røine, Grønt Punkt Norge, Nancy Strand Avfall Norge og Hildegunn Bull Iversen, Loop.

Arbeidet er delt inn i flere temaer, som bruk av resirkulert plast, kompetansesatsing, design for gjenvinning, bærekraft og emballasje, verktøy for bedre sortering, økt bruk av resirkulert plast, kvalitet på resirkulert plast, standardiserte materialvalg og bruk av materialgjenvunnet plast i emballasje i direktekontakt med nøringsmidler.

– Vi kommer til å stille på Arendalsuka i august 2020 for å avlegge en rapport om dette arbeidet, forklarte Ellen Behrens.

Næringsavfall må også bli bedre

Det har vært snakket mye om at kvaliteten på innsamlet husholdningsplast er for dårlig, men også næringsplasten må bli bedre. Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning ble bedt om å forklare hvor det er mest å hente.

– Næringsplast har høyere gjenvinningsgrad enn husholdningsplast, der to tredeler materialgjenvinnes. Men det er fem typer plast i fire verdikjeder som står for 60 prosent av etterspørselen.

– Den kvaliteten vi får inn er kritisk for å kunne utkonkurrere jomfruelige råvarer. Kvaliteten ved kilden og i sortering er helt avgjørende for gjenvinningen.

Osmundsen påpekte også at samarbeid i verdikjeden er kritisk for sirkulærøkonomien.

Tiltak mot engangsplast
Advokat i NHO, Andreas Pihlstrøm, sitter i arbeidsgruppen som ble opprettet av Klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å innhente fakta og foreslå tiltak mot engangsprodukter i Norge.

SUP-direktivet fra EU foreslår forbud mot bomullspinner, engangsbestikk, rørepinner, sugerør i plast, samt EPS-begre og – kopper fra 2021. For en del andre produkter foreslås det tiltak for å redusere forbruket, øke produsentansvar og oppmerksomhet, forbedremerking og design

Etter å ha vist eksempler på at engangsplast er et problem, både i Cape Town og på Bygdøy, slo Pihlstrøm fast at næringslivet må være en del av løsningen.

– Vi skal foreslå tiltak mot de samme produktene, men vi må unngå et problemskifte, der vi lager nye problemer ved å skifte ut plast med noe annet. Erstatningene må være kunnskapsbaserte, og Østfoldforskning kan integrere søppelproblemet i sin LCA, forklarte Pihlstrøm.

I tillegg har arbeidsgruppen også satt opp en del krav til myndighetene, som styrket håndheving av forsøplingsforbudet og holdningsskapende arbeid.

Dagligvarehandelen er opptatt av forbrukerne

Norgesgruppen har satt som mål å redusere bruken av plast med 20 prosent innen 2025.  Bjart Throkil Pedersen, fagsjef bærekraftig handel, forklarte at dette arbeidet ikke er så enkelt.

– Vi har lansert gjenvinnbare potegullposer, rømmebeger med mindre plast, Imsdal i 100 prosent resirkulert plast og Nestle med plastfri emballasje. Men det er lett å gå feil i markedsføringen. Det vil forbrukerne ta oss på, de er veldig engasjerte og kritiske til emballasje, spesielt plast.

Han viste til at Forbrukertilsynet har slått ned på ulovlig markedsføring, samtidig som han er usikker på om bransjens svarer på forbrukernes krav til merking av produktene. Bjart Thorkil Pedersen foreslår globale retningslinjer for plastemballasje.

– Løsninger der private og offentlige aktører samarbeider i utvalgte land er mest realistisk for å sikre en dramatisk reduksjon av forsøplingen.

Forbrukerne vil ha mindre plast og matsvinn
– Plast og matsvinn topper listen over det kundene mener vi som dagligvarekjede skal ta ansvar for. Forventningene øker for hver dag som går og det er krevende å balansere disse to områdene opp mot hverandre, sa Kaia Andresen, sjef for samfunnsansvar og bærekraft i REMA 1000.

– Vi må balansere vårt tilbud etter de forventningene kundene har. Vi vet at plast er nødvendig for å redusere matsvinn.  Derfor må vi være enda tydeligere på at plastemballasje reduserer matsvinn, særlig på frukt og grønt.

Men balansegangen mellom plast og matsvinn er vanskelig, særlig når mange forbrukere mener at plasten er problemet. De har valgt en tilnærming der de reduserer unødvendig plast, øker graden av gjenvunnet material, gjør det enklere å materialgjenvinne og reduserer matsvinn.

– Forbruket av plast skal reduseres med 1.500 tonn innen 2020, fortalte Andresen, og det er som kjent ikke lenge til.

Et eksempel på tiltak er avokado, der plastskålen er skiftet med papp, mens plasten rundt skålen er bevart. På Scampi og skalldyrmiks består 80 prosent av emballasjen av gjenvunnet plast. Hvis man ser godt etter, kan man se at det står «used to be a bottle» på emballadsjen.

Lønnsom bærekraft

Selv om Bjørn Stærk dagen etter skulle hevde det motsatte, svarte Nikolai Løvdal nei på sitt eget spørsmål om det går til helvete.  Han har doktorgrad i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet og er gründer i selskapet FutureFrog.

– Frosker tilpasser seg varme hvis de legges i en gryte med varmt vann. Og de klarer seg også hvis du skrur opp varmen. Helt til de plutselig dør, forklarte han. Løvdal beskriver selskapet som en gjøretank for mer bærekraftig business.

Og han er ikke i tvil om at det er lønnsomt å satse på bærekraft. – Bærekrafsinnovasjoner som er relevante, bidrar til å redusere enten kost eller risiko, og samtidig øker kundens verdi, er de som oftest gir varige konkurransefortrinn.

Ifølge Løvdal handler det om å tenke ekte verdiskaping, bryte ned etablert logikk og å erkjenne at bærekraft er lønnsomt.

Kahoot og Norsk gin
Etter Løvdal tok programmet en lettere stil frem mot utdelingen av ScanStar-prisene og kveldens jubileumsmiddag. Først var det en Kahoot der deltakerne fikk testet sin kunnskap om Emballasjeforeningens historie gjennom 50 år.

Deretter presenterte Erik Bern og Lars Skjærve en ny premium gin som Arcus nå lanserer. Ambisjonen er at Skagerak skal bli størst i Norden.

Ingrediensene er hentet fra Sverige, Norge og Danmark og merkenavnet har en naturlig kobling til nordisk identitet. Emballasjeutviklingen pågikk parallelt og designeren var med på alle diskusjoner i utviklingsprosessen.

Selve flasken som ble valgt er en standardflaske som Arcus har satt sitt eget utrykk og preg på.

5 Minutes
Som i fjor hadde vi noen innslag der aktørene fikk fem minutter til å presentere sin bedrift, et produkt eller et konsept. I år hadde Lexit Group, The Bioeconomy Region, Loop og Sirkel å benytte seg av denne muligheten.

Sjur Skjæveland, adm. Direktør i Lexit Group var først ut. Han fortalte at gruppen nå er etablert i tre land: Norge, Sverige og Danmark. De 120 ansatte er fordelt på fem kontorer i Oslo/kløfta, Trondheim, Gøteborg, København og Vejle.

– Vi er i dag ledende innenfor fire fagområder: Etiketter, produktmerking, datafangs og Pos, samt software, fortalte Skjæveland.

– Linerless etiketter er et vekstområde, fordi det er en miljøvennlig, salgsfremmende og kostnadseffektiv løsning. Alternativ kan vi også tilby løsninger for resirkulering av bakpapiret.

Erik Osmundsen, Norsk Gjenvinning
Andreas Pihlstrøm, NHO
Thorkil Pedersen, NorgesGruppen.
Kaia Østbye Andresen, REMA 1000
Nicolay Løvdal, FutureFrogs
Sjur Skjæveland
Dagfinn Hansen, The Bioeconomy Region
Hildegunn Iversen
Erlend Osnes sørget for at ingen sovnet under første foredrag på fredagen
Tom Eng i Tomra, sammen med Kari Bunes.
Hanna Kalliomäki, Metsä Board.
Gunhild Solberg, Sirkel
Richard Johansson, Emballator Lagan Plast
Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk
Alvhild Hedstein, Bama.
Marit Kvalvåg Pettersen.
Karin O'Sullivan, Akershus fylkeskommune.
Bjørn Stærk avsluttet Emballasjedagene 2019.

Annonser:

Fredag 25. november:

Sortering og resirkulering av emballasje

 

Etter å ha festet og feiret på torsdag kveld, fant sekretariatet ut at vi trengte litt sterk kost på det første foredraget på fredag, i form av en verbal hårføner fra den nordnorske stand-up-kometen Erland Osnes.

Dermed var øynene vidåpne og konsentrasjonen tilstede da
Tom Eng, sjef for Tomra Recycling entret scenen. For å plassere Tomras betydning i den sirkulær økonomien, fortalte Eng at Tomra har 75 prosent markedsandel på panteautomater og sorteringsautomater globalt.

Dette inkluderer gruvedrift ved siden av sortering av mat og brukt emballasje i papir, metall og plast. Og det var sistnevnte material som var i fokus på Emballasjedagene, som det er i hele verdenssamfunnet.

– Når det gjelder plast, ser vi at PET-flasker funker bra. Men volumet er lite, det utgjør bra 3 prosent. PE og PP utgjør 50 prosent, og hvis man skal nå målene for materialgjenvinning bør man ta for seg disse fraksjonene, ss Tom Eng.

Tomra har evaluert hvor det kan være lønnsom å sette opp anlegg, både med tanke på input og avsetning basert på husholdningsavfall.

– Med en prosess basert på sortering og vasking har vi vist at 100 prosent resirkulert innhold kan være konkurransedyktig med jomfruelig råvare. Det er også lønnsomt, så lenge volumet er høyt nok. Feedstock er et problem, og vi må se på alle strømmer for å få tak i materialer.

Tom Eng sier at han er forsiktig optimist på å kunne få til anlegg som kan resirkulere 25.000-30.000 tonn. – Det vil kreve sentrale sorteringsanlegg, fastslo han.

Sirkulærøkonomi i fiberindustrien

 

Hanna Kalliomäki i det finske kooperativet Metsä Group åpnet med å slå fast at klimaforandringer, forvaltning av naturressursene og reduksjon av plastavfall er de store sakene overalt i verden.

– Skogsindustrien er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Råvaren er fornybar, og vi planter fire nye trær for hvert tre vi feller. Dessuten utnytter vi 98 prosent av avfallet, fortalte hun.

Nordiske skoger vokser fortere enn det som høstes årlig, og mens 10 prosent av skogene er sertifisert globalt, er hele 79 prosent av de nordiske skogene sertifisert for ansvarlig drift. – I 2030 skal 90 prosent av våre skoger være sertifisert, sa hun.

Metsä Board har redusert sine egne CO2-utslipp med 48 prosent siden 2009, og 82 prosent av energiforbruket av fossilfritt i 2018. – Den planlagte fornyingen av Husum-fabrikken vil gjøre at vi kommer nærmere målene om fossilfrie fabrikker i 2030.

Selskapet produsere lettvektskartong for bruk i foldeesker og matservice-emballasje, samt hvit kraftliner. Alt lages av ferskfiber.

– Den lave vekten bidrar til å redusere CO2-utslippene gjennom verdikjeden, da de forbruker mindre råvarer, energi og vann, men også fordi transportvekten blir lav. Dessuten er kartongen resirkulerbar og blir hyppig resirkulert.

Metsä Board har nylig utviklet en kartong med plastfri eco-barriere som enkelt kan gjenvinnes.

Nytt gjenvinningsanlegg for glass og metall

 

Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonsjef i Sirkel fortalte om det nye gjenvinningsanlegget de bygger for å kunne ta imot glass- og metallemballasje fra hele Norge. – Vi vil med det nye anlegget sørge for 100 prosent gjenvinning av all glassemballasje i landet, fortalte hun.

 

Hvorfor er bruk av resirkulert plast så vanskelig?

 

Gjenvinning av plast og gjenbruk av resirkulerte plastmaterialer har vist seg vanskeligere enn man trodde. Svenske Emballator Lagan Plast har nylig gjennomført et prosjekt sammen med emballasjesjef Ole Anton Bakke i Jotun og Grønt Punkt Norge om å lage malingsspann i resirkulert plast.

– Vi har holdt på med resirkulert plast og plast basert på 100 prosent Mater-Bi siden 2001, men risikoen for tap er større enn gevinsten, fortalte markedssjef/Vice VD Richard Johansson i Emballator.

Utfordringene består blant annet i varierende volumer og varierende kvalitet på gjenvunnet plast.

– Vi tenker hele syklusen når vi utvikler ny emballasje, og det tar 3-6 måneder å utvikle et nytt material. Resirkulert plast har brister som jomfruelig plast ikke har. Vi får dermed ikke like god kontroll på prosessen og må ofte stoppe maskinene for å justere.

Han forteller at dette sliter mer på maskinene og gir mer rengjøring. Det gjenvunnede materialet skal innfri krav til ytelse og dimensjonsstabilitet. Og de må tåle nordiske vintertemperaturer.

– Når vi betaler bra, får vi ofte bra materialer, men det er vanskelig å vite. Vi ønsker større tilgang på materialer, jevnere prisbilde og dimensjonsstabile materialer uten lukt og migrasjon. Viljen er tilstede for å bruke resirkulert, men kravet er at det skal se ut som vanlige materialer og ha lavere pris.

– Det går ikke i hop, fastslår svensken, som likevel tror at plast er fremtiden. Kanskje den eneste fremtiden.

 

Emballasjeforsk er i medvind



Styreleder Helga Næs fortalte om utviklingen i Emballasjeforsk og nye prosjekter i en egen bolk viet forskning på emballasje i regi av forskningsnettverket. Emballasjeforsk seiler i medvind fra kravene om sirkulær og bærekraftig emballasje.

– Dette krever forskningsbasert kunnskap. Emballasjeforsk skal kommunisere viktige forskningsresultater som kan være til nytte for alle aktører i emballasjens verdikjede, sa Helga Næs.

Hun hadde med seg Alvhild Hedstein, direktør for bærekraft og innovasjon, BAMA, som fortalte om flere prosjekter der BAMA Gruppen er prosjekteier.

PacKnoPlast er nettopp er startet med formål om å utvikle et beslutningsverktøy for valg av riktig matemballasje, fortalte hun. – I ReducePack ønsker man å finne løsninger som gjør det mulig å redusere plastbruken, sørge for mer gjenvinnbare materialer i matemballasje, og samtidig sikre at maten beholder både kvaliteten og holdbarheten.

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima steppet inn for Pål-Georg Storø i Salmar for å fortelle om bærekraftig emballering av sjømat. Salmar deltar i SeaPack-prosjektet der de blant annet har redusert plastforbruket med 27 tonn ved å bruke tynnere plast.

– Vi har sett på store deler av verdikjeden for å få økt utnyttelse av fiskeråstoffet og effektiv produksjon av både forbruker- og distribusjonsemballasje.

Fra sammenbrudd til gjennombrudd

 

Karin O’Sullivan, seniorrådgiver og miljøfyrtårnkonsulent i Akershus fylkeskommune, fortalte om arbeidet med miljøsertifiseringen. Det ble gitt et politisk oppdrag i 2018 om at alle enheter skulle Miljøfyrtårnsertfiseres i perioden 2019-2022.

– Dette innebærer blant annet klimareduksjon og direkte og indirekte utslipp, samt forberedelsen av Galleri Oslo som hovedkontor for Viken. Den gjelder også innkjøps- og avfallshåndtering. Vi har krav om at all emballasje skal være resirkulerbar eller gjenbrukbar. Dette gjelder også paller.

Miljøsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring i et perspektiv på 10 år frem til 2030 og i 30 år frem til 20050.

– Vi klarer ikke å etterleve dette. Vi skiller ut papp og papir, men ellers har vi ingen sortering av brukt emballasje. Når Akershus blir til Viken, blir vi dobbelt så mange ansatte, doblet antall elever, over dobbelt så mange pasienter og antall tannklinikker.

– Men vi ser at både Buskerud og Østfold har kommet i mål og spør oss om vi kan forvente drahjelp fra dem. Bærekraftige innkjøp har fått stor plass i den nye plattformen, sa hun.

I Fylkesrådets målsetting står det blant annet at Viken skal være en spydspiss for et faktisk bærekraftig grønt skifte og en foregangsregion ved å legge til rette for sirkulærøkonomi og digitaliseringsutvikling for næringslivet.

Karin O ‘Sullivan avsluttet med at Viken trolig kan inviteres til forskjellige samarbeidsarenaer. Akershus Fylkeskommune er med i The Bioeconomy Region fra før.

Så, hvordan går det, da?

 

Avslutningsforedraget til Bjørn Stærk oppnådde intensjonen om å gi folk noe å tenke på ved hjemreisen. Ser man samlet på foredragene på Emballasjedagene 2019 vil man oppdage at det er stor vilje for å trekke i samme retning gjennom hele verdikjeden.

Alle later til å felles forståelse av utfordringene og virker klare for å gjøre de nødvendige tiltakene. Dersom alle også gjør sitt for å ivareta felles interesser, kan det gi resultater på sikt

Det spørs om ikke det gir større grunn til forsiktig optimisme enn det Bjørn Stærk la til grunn i sin presentasjon. Det som er helt sikkert, er at vi vil ha mer enn nok å jobbe med i tiden fremover.

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kurs og arrangement Emballasjedagene

Litauiske Ioco Packaging satser i Norge

Nytt medlem i Emballasjeforeningen

Den litauiske bedriften IOCO Packaging UAB er blant de fremste på sitt felt i Baltikum. Nå har de meldt seg inn i Emballasjeforeningen for å prøve seg i det norske markedet.

TRYKK PÅ FLEKSIBEL EMBALLASJE

Ioco Packaging en av de ledende produsentene av flexotrykk på fleksibel emballasje i Baltikum.

Ioco Packaging UAB er en av de ledende produsentene av flexotrykk på fleksibel emballasje i Baltikum. Teamet består av bransjefolk som bygger på bedriftens over 25-årige markedserfaring og moderne teknologiske innovasjoner.

– På denne måten kan vi tilby våre kunder høykvalitets trykk, laminering og effektiv forretningshåndtering, sier eksportsjef Karolis Jakutis.

Han forklarer at selskapet har en klar strategi ved å sikte seg inn på det norske markedet, som medlem av Emballasjeforeningen.

– Norge er ikke EU-medlem men har tilgang til det meste av det indre markedet som medlem av EØS. Det betyr fri flyt av varer, tjenester og personell mellom Norge og EU.

– Og siden Norge har skrevet en ny handelsavtale med Storbritannia og Island, er det en god mulighet til å få innpass i det britiske markedet fra Norge.

EKSPORT TIL MANGE LAND

IOCO Packaging har over 100 ansatte og omsatte i 2017 for 8,1 millioner euro. Produksjonen består av fleksibel emballasje på rull, trykket i åtte farger på alle typer fleksible og laminerte filmer i tykkelse 12 til 150 mikron.

Via medlemskapet i Emballasjeforeningen ser IOCO for seg å få tilgang på kompetanse og informasjon om emballasjens funksjon gjennomverdikjeden.

– Vi tror at dette hjelper bedriftene å bli mer konkurransedyktige, ved at bedriftseierne blir kjent med hverandre og lærer seg å dele ressurser. Sammen kan de utvikle nye verktøy for å sikre lønnsomhet og skape en atmosfære som oppmuntrer til konkurranse og tiltrekker seg kunder.

Selskapet eksporterer til Latvia, Estland, Kaliningrad-regionen, Polen, Sverige, Norge, Finland, Tyskland, Danmark og Sverige. Blant kundene kan vi nevne Unilever, Lidl og Orkla.

Martynas Jasulaitis, eksportleder.
Karolis Jakutis tror at medlemskapet i Emballasjeforeningen vil gjøre det enklere for bedriften å bygge nettverk og dele informasjon.

Karolis Jakutis tror at medlemskapet i Emballasjeforeningen vil gjøre det enklere for bedriften å bygge nettverk og dele informasjon.

– Det vil akselerere prosessen med å integrere oss i det norske nettverket. Et produktivt samarbeid mellom Emballasjeforeningen og IOCO Packaging UAB er veldig viktig for en vellykket samarbeidsprosess i det norske markedet.

Hva kan IOCO Packaging tilby norske selskaper?

– Vi kan produsere og levere emballasje på under tre uker når det gjelder repeterte ordre. Vi har mulighet for å lagerføre materialer for kunder med stabile leveranser. Vi kan anbefale den beste løsningen basert på kundens bærekraftkrav, fortsetter Karolis.

Selskapet tilbyr dessuten optimering av design for best trykkvalitet og kan lage prøvebatcher som kan testes på kundens maskiner.

– Vi kan også produsere små ordre med et minimumsopplag på 150 kg eller 5.000 meter. Vi tilbyr dessuten å sende en serviceekspert til kundens fabrikk, avslutter Karolis Jakutis og Martynas Jasulaitis, eksportleder.

IOCO Packaging UAB ble medlem i Emballasjeforeningen 14. november 2019.

Annonser:

Kommende kurs og arrangementer

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kurs og arrangement Emballasjedagene

11 ScanStar, Optimeringsprisen, Emballasjefagprisen og Ellen-prisen 14 priser delt ut i Sandefjord

Ny ærespris gitt til Ellen Behrens i Orkla ASA.

På Emballasjedagene ble det delt ut 11 ScanStar-priser til nordiske vinner. Emballsjefagprisen 2019 ble delt ut til Eirik Faukland, mens Orkla Foods Norge vant Optimeringsprisen. I tillegg ble det delt ut en helt ny ærepris til Ellen Behrens.

ELLEN-PRISEN

Ellen Behrens vant den nye prisen for sin innsats med å få laget et veikartet for sirkulær plastemballasje.
Yngve Krokann, undervisningsleder i Emballasjeforeningen, delte ut Ellen-prisen.

Ellen Behrens, bærekraftdirektør i Orkla og leder for Forum for sirkulær plastemballasje, vant en nyopprettet pris på Emballasjedagene torsdag 14. november.

Ellen Behrens har vist et stort engasjement som leder av Forum for sirkulær plastemballasje, og dette er årsaken til at Emballasjeforeningen ønsket å hedre henne. Både hederen og prisen videreføres og vil rett og slett hete Ellen-prisen.

Forum for sirkulær plastemballasje har utviklet et veikart som viser hvilke tiltak som bør innføres for å bygge opp sirkulære verdikjeder for plastemballasje, noe fremtidens emballasje er avhengig av.

Forumet skal jobbe videre med å iverksette de nødvendige tiltakene som ble påpekt i veikartet som ble lansert på Arendalsuka 2019. Ellen Behrens fortalte at forumet skal legge frem en ny rapport i Arendal 2020.

Det var helt tydelig at Ellen Behrens ble rørt av å motta den nye prisen.

– Tusen takk for den fantastisk hyggelige prisen! Det var helt overveldende og et minne for livet. Jeg kommer aldri til å oppleve noe liknende igjen. Tusen takk, sa hun etter å ha fått den nye prisen.

EMBALLASJEFAGPRISEN

Eirik Faukland vant Emballasjefagprisen 2019

Ansvarlig for forskning og utvikling hos Moltzau Packaging, Eirik Faukland, vant Emballasjefagprisen 2019. Kåringen skjedde etter en svært jevn avstemning mellom to av de tre nominerte kandidatene. Juryen besto av Thomas Eie, Morten Aas og Marit Kvalvåg Pettersen.

Eirik Faukland har inspirert forbrukere, leverandører og kolleger på sin vei gjennom emballasjekarrieren siden han startet kartonasjefabrikk i Sarpsborg (Engelsrud Emballasje) tidlig på 80-tallet, for å lage esker av kartong til farens fyrverkeri.

Snart fant han egne markeder for emballasje og lærte sine kunder om rett materiale til rett bruk. Fra 2007 jobbet han i svenskeide EsonPac og begynte deretter i Moltzau Packaging i 2012 hvor han fortsatt jobber.

Eirik Faukland holder foredrag både på norske og svenske universiteter og inspirerer elever til å stille kritiske spørsmål ved dagens løsninger.

De svenske kartongbrukene har og uttrykt sin takknemlighet fordi Eirik har vært en ambassadør for deres skogsdrift og materialegenskaper gjennom 40 års samarbeid. Han er involvert i de fleste forum som berører emballasje og bidrar i alle deler av emballasjekjeden som kan ha behov for hans ekspertise.

Emballasjefagprisen er på 10.000 kroner og gis til personer med et spesielt engasjement og interesse for emballasje og emballasjefagmiljøet i Norge.

Prisen ble delt ut under jubileumsmiddagen på Emballasjedagene 14. november.

Eirik Faukland vant Emballasjefagprisen for 2019.
Juryen for Emballasjefagprisen: Thomas Eie, Marit Kvalvåg Pettersen og Morten Aas.

Orkla Foods Norge vant Optimeringsprisen 2019

Optimeringsprisen 2019 ble gitt til Orkla Foods Norge for deres systematiske arbeid med emballasjeptimering gjennom flere år.

Packaging Developer Brage Kjeldby tok imot prisen som ble delt ut av Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, på vegne av Rådet for avfallsreduksjon og emballasjeoptimering.

Orkla vant Optimeringsprisen også i 2018, da med Orkla Home & Personal Care for flasken til Klar, som er laget av resirkulert plast.

ScanStar 2019

I bildekarusellen under finner du bilder av alle prisvinnerne. Les mer om emballasjene som vant.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kurs og arrangement Emballasjedagene 2018

Canon Norge er nå medlem i Emballasjeforeningen

Vil lære mer om emballasjefaget.

– For noen år siden kjøpte vi Oce som bygger storformatprintere for trykk på faste medier. Vi har fått kunder som kun produserer emballasje, og vi ønsker derfor å lære mer om dette faget.

VIL LÆRE MER OM EMBALLASJE

Anton Strand, Canon Norge.

Det forteller Anton Strand, Sales & Business Manager LFG i Canon Norge.

– Vi kan lite om trykk på emballasje, men vi meldte oss inn i Emballasjeforeningen for å lære mer om det vi potensielt skal jobbe med, utdyper han.

Canon Norge leverer både storformatprintere, digitale trykkpresser og etikettrykkmaskiner. Ifølge Anton Strand er det nå installert et 70-talls falt bed printere, og 65 prosent av Canon Norges markedet ligger i dette segmentet.

VIL SENDE ELEVER PÅ EMBALLASJESKOLEN

– Vi har en solid markedsposisjon fra Kristiansand til Alta. Når vi har lært mer om emballasje, vil vi lære våre kunder hvordan de skal bruke maskinene. Vi har en del kunder som vil starte med emballasjeproduksjon.

Selskapet har også kunder som allerede leverer emballasje. En av dem er iPack i Sarpsborg, som ledes av Atle Andreassen, tidligere Peterson-ansatt.

– Vi jobber også med detaljvaremerker som blir mer og mer opptatt av produktpresentasjon, samt byråer som igjen jobber mot verdikjeden.

Canon Norge tenker å sende flere av sine medarbeidere på Emballasjeskolen for å lære mer om emballasjebransjens utfordringer og muligheter.

– I tillegg til å skaffe oss ny kompetanse deler vi også gjerne med oss av det vi kan og deltar gjerne i faggrupper, avslutter Anton Strand.

Salgssjef og forretningsutvikler Canon storformatløsninger Anton Strand og Erik Soelberg, Sales Manager Industrial & Production Solutions.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Sofie Østergaard er nå Philosophiae doctor

The role 0f consumer behaviour in reducing waste of fresh bread

Under disputasen 30. oktober ble Sofie Østergaards doktoravhandling om emballasjens rolle for å begrense matsvinn grundig drøftet av opponentene. Da de var ferdige kunne Sofie kalle seg «philsophia doctor».

DØRGENDE STILLE

Sofie Østergaard presenterte sin doktoravhandling for opponenter og øvrige tilskuere.
Helen Williams har selv forsket på matsvinn og stilte mange velkvalifiserte spørsmål.

Dagen før Halloween var trolig en passe skummel dag for Sofie Østergaard, som til daglig er Fagsjef for Bærekraft og Emballasje i Norgesmøllene.

I det ærverdige hovedbygget til NTNU på Gløshaugen i Trondheim, er det et eget Disputasrom. Der satt en liten samling av Sofies familie, venner og rådgivere sammen med opponentene.

Det var dørgende stille i rommet mens alle ventet på at klokken skulle bli 13:15 og disputasen skulle begynne. Hovedpersonen var tydelig nervøs men fattet, og kanskje også en smule lettet da hun endelig fikk ta fatt på presentasjonen av sin tese.

– Avhandlingen utforsker hvordan forbrukeres atferd, innkjøpsvaner og preferanser påvirker svinn i husholdningen. Den ser også på hvordan utvikling og design av bærekraftig emballasje kan bidra til redusert matsvinn i hjemmene, startet Sofie på engelsk.

Ved et eget bord til venstre satt opponentene; Helen Williams,  Doktor i miljö- och energisystem ved Universitetet i Karlstad og Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, samt Førsteamanuensis Institutt for design, Jon Herman Rismoen fra NTNU.

Opponentene  fulgte hvert ord som ble sagt.

Lenger bak i salen satt rådgiverne Casper Boks fra NTNU og Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning langt mer avslappet. De utstrålte stor sikkerhet for at dette skulle gå bra for Sofie.

FORBRUKERATFERD; EMBALLASJE OG MATSVINN

Avhandlingen omfatter blant annet studier av forbrukeratferd, og disse ble gjennomført ved hjelp av flere forskjellig metoder, En stor, nettbasert undersøkelse viser store forskjeller mellom de som sier at de kaster brød hjemme og de som sier at de ikke gjør det.

Den største miljøbelastningen kommer fra dyrking av ingredienser og hvete til produksjon av selve brødet. At en del forbrukere bruker en ekstra plastpose til oppbevaring av brødet, har lav miljøpåvirkning.

– Men dette er noe som resulterer i en bruk av plast som kunne vært unngått dersom originale emballasjen var mer egnet til formålet, sa doktoranden.

Det ble i prosjektet utviklet og gjort pilottester med to nye materialer for emballering av nybakte brød. Posene ble utformet med slik at de lett kunne byttes med eksisterende poser. Pilottesten viste at posene kan gi mindre svinn.

Hovedpersonen gjennomførte sin gjennomgang av avhandlingen på 30 minutter, og deretter var det opponentenes tur til å stille sine spørsmål. Helen Williams, som selv var en av de første som forsket på matsvinn, var naturlig nok opptatt av detaljene i avhandlingen og bruk av begreper.

Thomas Eie var mer opptatt av den overliggende motivasjonen for avhandlingen, som viste seg å være et ekte engasjement for å redusere matsvinn. Det viste seg også at posene ble utviklet i pilotprosjektet ikke har blitt lansert, av årsaker Sofie ikke ville gå inn på.

Begge opponentene påpekte problemstillinger som kanskje burde vært håndtert annerledes, men etter en og halv times grilling, sa de seg fornøyd. Og etter en kort pause kunne Sofie Østergaard titulere seg som philosophiae doctor.

Thomas Eie stilte en del kritiske spørsmål rundt forskningsmetodene som ble brukt

Lurer du på noe om kompetanse?
Undervisningsleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen har blant annet ledet Emballasjeskolen i mange år og svarer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kurs og arrangement Emballasjedagene 2019

Miljøsmart emballasje vil si PLASTEMBALLASJE

AS Vinmonopolet er et av våre nye medlemmer

Emballasjeforeningen har hatt stor pågang av nye medlemmer i 2018 og så langt i 2019. Ett av de nye medlemmene er Vinmonopolet, som satser på «Miljøsmart emballasje». Det vil si plast.

– Vi har hatt kjempeutbytte av å være knyttet til Emballasjeforeningens nettverk. Her kan vi utforske problemstillinger og linke oss til andre leverandører som vi kan sparre med og få nyttige tips fra, sier en entusiastisk miljøsjef, Rolf Erling Eriksen i Vinmonopolet.

MILJØSMART EMBALLASJE

Rolf Erling Eriksen er mannen bak "Miljøsmart emballasje" på Polet. Det vil ofte si plast.
Denne PET-flasken kommer på Vinmonopolet med pant i mai.
Pantbar PET-flaske som kom i januar.

Emballasje er det viktigste strategiområdet

Han sitter avslappet og blid i Vinmonopolets nye lokaler i Dronning Eufemias gate i Oslo, der det nye Munch-museet (Lambda-bygget), Operaen og Barcode er nærmeste naboer. Området er moderne og trendy, noe som også preger Vinmonopolets nye tanker.

– Emballasje er vårt viktigste satsingsområde for å redusere våre miljøbelastninger, fastslår Rolf Erling Eriksen, som fra 1. januar ble miljøansvarlig i Vinmonopolet etter først å ha vært innleid som miljøkonsulent og deretter deltidsansatt med miljø som arbeidsområde.

Han vakte umiddelbart oppsikt da han i fjor lanserte begrepet «Miljøsmart emballasje». Det innebærer blant annet at tunge glassflasker skal skiftes ut med lettglass, kartong eller PET for varer som koster mindre enn 150 kroner i Vinmonopolets basissortiment.

Satser på plast


I våre dager er det mange som fnyser når de hører ordet «plast», men ifølge miljøsjefen blir satsingen forstått når han viser til miljøregnskapet og logistikkfordelene med lettere emballasje.

– Plast har flere gode egenskaper, særlig når vi sikrer at plasten ikke havner i havet. Husk at en tradisjonell glassflaske gjerne veier godt over 500 gram og i noen tilfeller opp mot en kilo!

– Til sammenlikning veier ei plastflaske kun rundt 50 gram. Dette gir åpenbare miljøgevinster både i produksjonen av emballasjen og i distribusjonen.

Han sier at Vinmonopolet tidligere har blitt kritisert for ikke å innføre pant på plastflaskene.

– Vi tok en beslutning i starten av 2018 om å kreve pant i alle anbudene våre på nye pantbare plastflasker. Det tar riktignok litt tid å få gjennomføre alle endringene. Forbrukerne vil imidlertid se flere pantbare vin-plastflasker på rekke og rad utover sommeren.

– Mange av kundene våre snur i miljøoppfatningen rundt plastflasker når de hører at det blir pant på PET-flaskene, siden det motiverer for at flaskene ikke blir kastet i naturen. De flest syns at dette er et smart valg.

REDUSERT VEKT PÅ EMBALLASJEN

Snart vil PET-lerker også kunne pantes

Infinitum har stilt krav til at PET-flasker må ha kork i PE, ikke metall, for at flaskene skal kunne tas imot i deres system. Slike flasker er allerede i salg og flere kommer inn i hyllene suksessivt utover sommeren.

Flaskeformen er også en utfordring, for gamle panteautomater klarer kun å ta i mot runde flasker. Lerkene har til nå dermed ikke kunne pantes i disse.

– Vi har mange produkter i lerkeformat, så vi arbeider nå med å få til en løsning slik at disse også kan pantes. De klarer det i Finland, og siste status er nå at Infinitum har meldt at dette også skal gjelde i Norge. Vi skal være foregangsland på miljø, så da må vi få til dette

Det gjenstår fortsatt en del utfordringer, blant annet med tilgang til godkjente korker i plast, før vi kan rulle ut dette.

Redusert vekt på emballasjen

Vinmonopolet er nå i fase 1.0 i sin omlegging. Den handler om å redusere vekten på emballasjen. Det betyr at tunge glassflasker skal byttes med lettglass eller PET for alle nye produkter i basissortimenetet som koster under 150 kroner.

– Volumet er størst for disse produktene, så effekten er stor. Dyrere og langtidslagret viner omfattes ikke av omleggingen.

Andre emballasjetyper som testes ut er kartong/fiberemballasje i flaskestørrelse som hittil ikke har oppnådd store volum. Sett i lys av Bag in Box suksessen er jo det egentlig litt rart, og mye handler om tilvenning. Til sommeren kommer det sannsynligvis også en mindre aluminiumflaske med pant, og dette er nytt i Norge.

– Panteautomatene må klare å klemme aluminiumflasken flat, og da kan ikke materialet være for tykt. Infinitum tester nå dette ut i flere automater.

Lettglass og fiber er også med i miljøsjefens strategi.
Snart vil også lerker i PET kunne pantes,hvis det går som Eriksen håper.
Rolf Erling Eriksen suger til seg kunnskap fra nettverket rundt Emballasjeforeningen.

Emballasjen utgjør en stor andel av klimaavtrykket

Årsaken til Vinmonopolets satsing på lettere emballasje er at emballasjen står for over 90 prosent av virksomhetens samlede klimafotavtrykk. Vi samarbeider med de andre nordiske vinmonopolene om en felles miljøsatsing. Norden skiller seg nok derfor ut med innføring av lettvektflasker og PET, mens resten av Europa holder på tradisjonelle og tunge glassflasker.

– Leverandørene har vært undrende til våre krav i starten, men de forstår at emballasjen er viktig for å få ned klimafotavtrykket. Nå ser vi at det er flere av grossistene som bruker dette som et satsingsfelt

Selv om Vinmonopolet virker stort for oss nordmenn, er de en liten aktør i verden. Med et salg på 80 millioner liter ligger de langt bak Coca-Cola.

Liten aktør skaper ringvirkninger

– Men vi kan likevel skape ringvirkninger. Når noen av verdens største produsenter legger om til lettvektglass som følge av våre krav, blir det betydelige volumer av det. Jeg mener dette viser at vi kan påvirke ved å stille krav.

Vinmonopolet er med i Emballasjeforeningens Forum for sirkulær plastemballasje, og Rolf Erling Eriksen sitter i arbeidsgruppen Design for gjenvinning.

– Jeg suger til meg kunnskap som en svamp for å overføre denne til egen organisasjon, avslutter han.

 

 

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
19. nov 2020Hybrid e-Emballasjedag 2020Amerikalinjen
25. feb 2021 - 05. mar 2021Interpack 2020 - nye datoer i 2021Messe Düsseldorf
13. apr 2021 - 15. apr 2021SMART industriNorges Varemesse

Kurs og arrangement Emballasjedagene 2018

Peterson bygger en ny bølgepappfabrikk i Halden basert på Industri 4.0. Produksjonen i Sarpsborg skal flyttes til den nye fabrikken som er ferdig i 2019. (mer…)