DIN PORTAL TIL ALT DU VIL VITE OM EMBALLASJE

NYHETER

SmartPACK ble sparket i gang på Dronningen

Klyngesamarbeidet i smartPACK kom godt i gang på Dronningen.
Klyngesamarbeidet i smartPACK kom godt i gang på Dronningen.

På ærverdige Dronningen på Bygdøy var det oppstartsmøte for klyngeprosjektet smartPACK 21. september, og mange tok turen for å høre.

33 bedrifter og interessenter møtte opp for å høre om smartPACK og bli mer kjent med bedriftene som deltar i prosjektet som Emballasjeforeningen har sekretariatet for og som Emballasjeforsk tok initiativ til.

Jørgen2
Prosjektleder Jørgen Ingeberg var fornøyd med det første møtet.

Næringsklynge
SmartPACK er en næringsklynge som skal legge til rette for innovasjon og utvikling av smarte emballerings- og distribusjonsløsninger. Bedrifter, organisasjoner, offentlige aktører og akademia i Akershus, Oslo og Østfold inviteres med i et samarbeid om morgendagens emballasje og distribusjon.

– Målet for dette møtet er å bli inspirert og kjent med hverandre, sa møteleder Jørgen Ingeberg, som er engasjert som prosjektleder for smartPACK.

Det er næringsklyngen selv som bestemmer hva de skal jobbe, men Ingeberg har pekt tre hovedoverskrifter:

  • Sikker og trygg mat
  • Bærekraft og samfunnsansvar
  • Smarte løsninger

Ingeberg ba deltakerne tenke over hva de forventer av klyngesamarbeidet, hva de selv kan bidra med, hvilken retning samarbeidet skal tas og hvordan arbeidet skal organiseres og kommuniseres.
Etter en presentasjonsrunde der deltakerne ble litt mer kjent med hverandre, fikk deltakerne høre om hvordan man kan støtte forskningsstøtte til EU-prosjektet H2020.

Hvordan man lykkes med H2020

- Det må jobbes godt for å lykkes med å få støtte med H220, sa Joseph Negreira
– Det må jobbes godt for å lykkes med å få støtte med H220, sa Joseph Negreira

Joseph Negreira kom fra Barcelona for fem år siden for å lede H2020 i Norge, gjennom Smart Innovation Norway. Næringsklynger kan søke støtte for prosjekter, men det stilles strenge krav til søkeprosessen.

– For å lykkes må prosjektet score over en terskel og i tillegg være bedre enn andre forslag. Forslaget må være troverdig og realistisk, gjennomføres i samarbeid med andre og fokusert på et emne. Alle prosjektene bør ha stor innvirkning på et europeisk nivå, sa han.

Man bør først velge et av emnene i H2020 og finne en god ide innenfor rammene av dette. Ideen må videreutvikles til konsept med flere partnere. Og ideen bør ligge på et nivå som går langt over state-of-the-art, når det gjelder innovasjon og potensial.

– Sett opp planer for implementering, kommunikasjon og iverksetting, vis hvordan du vil bruke utbytte av prosjektet.

Negreira ba forsamlingen være klar over at en slik søknad tar tid.

– Regn med at det tar fire måneder, men til gjengjeld kan du kanskje få 1-2 millioner euro i støtte, sa han.

Gode tall for klyngesamarbeid

Felles for klyngesamarbeidene er kraftig økning i ansatte og omsetning. sa Olav Bardalen.
Felles for klyngesamarbeidene er kraftig økning i ansatte og omsetning. sa Olav Bardalen.

Olav Bardalen i Innovasjon Norge jobber med klyngesamarbeid i region øst og kom med gode råd om hvordan man kan få klyngearbeid til å fungere.

– Indikasjoner på en vellykket klynge er høy aktivitet, viktige partnere, dokumenterbare resultater og synlighet i media, fastslo han.

Innovasjon Norge jobbet med 36 klyngeprosjekter i 2016, og alle disse har opplevd signifikant høyere vekst i omsetning og antall ansatte.

– Og det er vi veldig fornøyd med. Men husk at det ligger hardt arbeid bak et slikt resultat, sa han.

Ivo Ølstørn
Ivo Ølstørn snakket om IoT.

Når dingsene snakker sammen
Ivo Ølstørn i Zebra Tehcnologies Norway snakket om hva digitalisering innebærer for industrien.

– Kort fortalt innebærer det at du får tilgang på sanntidsdata fra alle dingser. Innsikt vil si å samle inn og velge riktig data. Mange ramler ut hvis de ikke greier å være med på den digitale reisen, sa han.

Robotisering og automatisering skjer med en hastighet vi ikke har sett før. Den fjerde industrielle revolusjonen vil endre alt, både produksjonssystemer og måter å jobbe på.

– Trenden er at investeringene i denne virksomheten er veldig store. Utsiktene er helt sinnsyke. Emballasjen bestemmer hvordan produktene merkes og ser ut i butikken, og antall oppkoblede produkter vil øke med 30 ganger innen 2020.

Ølstørn tror at det blir et voldsomt press på leverandører for å henge med fremover, og det vil bli høyere krav til rask levering.

– Gammel teknologi må opp i skyen slik at man kan få tak i den. Bedrifter må spørre seg selv om de har kultur og glød for å digitalisere og om de har teknologi, organisasjon og innsikt til å gjennomføre dette.

Salatbar og emballasjeverktøy

Tom Egil Klausen fortalte om to spennende Bama-prosjekter.
Tom Egil Klausen fortalte om to spennende Bama-prosjekter.

Kick-off-møtet ble avsluttet av Tom Egil Klausen som holdt et interessant foredrag om de intelligente salatbarene som Bama har utviklet for dagligvarehandelen og som har gitt en dobling i salget.

Tekniske løsninger for sporbarhet, logging, varsling og rapportering har også gitt økt mattrygghet.

-Ingen i Bama har kalt dette for IoT før jeg gjør det nå. Digitaliseringen går utrolig fort, og det gir masse muligheter og utfordringer. Det krever evne og vilje til nytenking sa Klausen.

Han fortalte også litt om emballasjeverktøyet som Bama utvikler i samarbeid med Emballasjeforeningen og Østfoldforskning. Verktøyet skal vise hvordan valg av emballasje påvirker miljøavtrykket.

– Vi utfører en kartlegging av produkter utfra det totale miljøavtrykket, der produkt og emballasje ses i sammenheng. Det viktigste vi gjør er å emballere for å redusere matsvinn, og verktøyet gir innsikt i hva vi kan gjøre og hva vi har gjort.

Verktøyet utvikles på vegne av hele frukt- og grøntkategorien og vil etter hvert gjøres tilgjengelig for hele næringsmiddelbransjen.

Neste møte i smartPACK er en workshop som holdes 22. november.

Les mer på www.smartpackinnovation.no og på Facebook

Les mer om Emballasjeforsk her.