DIN PORTAL TIL ALT DU VIL VITE OM EMBALLASJE

Bransjenytt

Emballasjedagene 2018: Det handlet om å ivareta

Aksel Lund Svindals kleskolleksjon ble ivaretatt.

Alle som setter emballasje på markedet må ivareta svært mange hensyn. På Emballasjedagene ble de fleste områdene belyst, og vi skal ta deg med på en liten gjennomgang for å vise dette.

Mottoet for Emballasjedagene 2018 var Ivareta, noe som er emballasjens viktigste oppgave når det gjelder produktet den skal beskytte.

Thomas Eie åpnet Emballasjedagene 2018.

Fra styreleder Thomas Eie åpnet konferansen, til Andreas Brekke avsluttet den på fredag, hadde 27 foredragsholdere og paneldebattanter stått på scenen. Tar vi med moderator Stein Kåre Kristiansen, avslutter Kari Bunes og Kahoot-lederen, er vi oppe i 30.

I tillegg må vi ta med onsdagens program, der Kari Bunes, Yngve Krokann, Stig Seljeseth, Helga Næs og Ole Jan Myhre informerte om alle endringene i bransjen, smartPACK, Fiberfokus og nye prosjekter i Emballasjeforsk (se omtale av miniseminaret her).

 

Emballasjeforeningen har funnet sin plass

Styreformann Thomas Eie sa under åpningen at Emballasjeforeningen har funnet sin riktige plass i symbiose med Emballasjeforsk. Målt etter aktivitetsnivået i 2018 og på Emballasjedagene er denne beskrivelsen spot on.

De nye faggruppene Forum for sirkulær plastemballasje og Fiberfokus ble presentert på Emballasjedagene. Begge har kommunikasjon av fakta og budskap som et viktig element. Førstnevnte skal til og med presentere et veikart om hvordan plastemballasje kan bli sirkulær.

Dette er å ivareta behov, både for å utvikle bedre emballasjeløsning og å informere om hvorfor vare emballeres som de gjør i dagens moderne samfunn.

5 Minutes – en nyhet

Synnøve Bjørke

En nyhet på Emballasjedagene var 5 Minutes, som besto av bolker der foredragsholderne fikk fem minutter hver til å presentere konsepter, ideer og produkter.

I sirkulær ånd var det Synnøve Bjørke, administrerende direktør i ROAF, som fikk slippe til først. Avfallsselskapet på Romerike har bemerket seg med å bygge og drive Europas mest moderne sorteringsanlegg for avfall.

For å nå ut med sine budskap om hvilke utfordringer de har med automatisk sortering av enkelte plastmaterialer, har de meldt seg inn i Emballasjeforeningen og tatt problemene opp med våre medlemmer.

– Etter at vi ble med i Emballasjeforeningen har det hjulpet veldig. Aktørene tar jobben med å lage mer miljøvennlig emballasje virkelig på alvor, sa hun.

Hun stilte samtidig spørsmål om det er nødvendig å sende plast til Tyskland for gjenvinning, når etterspørselen etter gjenvunnet plast er så stor i Norge.

Etter Bjørke fikk Lars Joramo presentere nytt fra ACT Logimark, mens Fredrik Stensson forklarte hvorfor Stora Enso kaller seg «The Renewable Materials Company.

 

Makroøkonomisk overblikk

Marius Gonsholt Hov

Ingen emballasjedager uten foredrag fra Handelsbankens Marius Gonsholt Hov, som også i år ga tilhørerne et godt og reflektert innblikk i hvordan den økonomiske utviklingen vil bli de nærmeste årene. Selv om jubelen ikke sto i taket over fremtidsutsiktene, var det neppe noen som mistet nattesøvnen av prognosene.

I skrivende stund er britene på full fart ut av EU, mens Trump truer med tollsatser. Noen bruker denne utviklingen som et påskudd til å revurdere eller forkaste EØS-avtalen. Ingebjørg Harto i NHO Brussel var helt krystallklar på hva hun mener om det.

EU er vår viktigste partner

 

– EU vil fortsatt være vår viktigste partner. Det gjelder ikke bare tilgangen til det indre marked, men felles standarder og regler er like viktig som tollsatser. Vi er stolte over å være lobbyister i EU, sa hun.

Handlingsrommet i EU er laget for dem som vedtar reglene, mens lobbyister fra Norge, Island og Liechtenstein har sin mulighet til påvirke i kompromissprosessen før vedtakene skal tas. – Etter det er det en illusjon å tro at vi skal få gjennomslag, sa hun.

Ingebjørg Harto, NHO Brussel

Harto minner også om at EU er en politisk institusjon der medlemslandene gjør vedtak direkte eller gjennom råd. Når det gjelder plastavfall, utgjør emballasje en stor del av dette, og EU ønsker å redusere avfallsmengden.

– Men siden plastemballasje er viktig for å redusere matsvinn, ønsker de ikke et forbud. Det er for tiden stort trykk på økt resirkulering og økt kvalitet på resirkulerte materialer.

Tiltak som design for gjenvinning, samt økt satsing på forskning og utvikling er foreslått. NHO deltar dessuten i en dugnad om marin forsøpling.

Orkla satser på resirkulerbar plast

Monica Skog Ravn

 

En av de norske aktørene som har tatt bladet fra munnen og forsøkt å lage noe av resirkulert plast er Orkla. Flasken til Klar, som på torsdagens festmiddag ble belønnet med Optimeringsprisen, er laget av 100 prosent resirkulert plast.

Monica Skog Ravn, Director New Business & Innovation i Orkla Home and Personal Care fortalte om Orklas mål om 100 prosent bærekraftige forpakninger i 2025.

– I dag bruker vi mest plast fra fossile råstoff, men mye av dette er resirkulerbart. I framtiden ønsker vi å ha produkter som både er fra fornybare ressurser og er resirkulerbare, sa hun.

Alle merkevarene for flytende tøyvaskemidler er nå av resirkulert plastemballasje. Dette gjelder også Klar-flasken, som er laget av 100 prosent resirkulert plast, unntatt korkene. Ifølge Monica Skog Ravn jobber de også med at krokene skal være resirkulerte.

Men det er en del utfordringer

Det er imidlertid en del utfordringer med bruk av resirkulert plast når det gjelder tilgang på råvarer og leverandører. Kvaliteten er også varierende.
– Vi har hatt problemer med lekkasje på vaskemiddelemballasje, noe som viste seg å skyldes fremmedelementer i plasten. Det er også vanskelige å finne riktig kvalitet på resirkulert plast enn på jomfruelige råvare.

– Vi ser et behov for økt testing og kontroll i produksjonen, samt økt vrakprosent. Dette gir høyere kostnader og dermed en barriere for å ta i bruk resirkulert plast i billigere produkter for personlig pleie.

– Det er også behov for mer forskning og utvikling, og sertifisering er manglende.

Orkla er med i FuturePack som blant annet ser på muligheten for å fremstille konvensjonell PP og PE fra nordisk biomasse.

Hans Axel Kristensen holdt et engasjerende innlegg.

Ny plast fra innsamlet havplast

Det danske selskapet Plastix er blant pionerene som forsøker å lage nye plastmaterialer av resirkulert plast som er samlet inn av Ocean Clean-up. Hans Axel Kristensen fortalte at halvparten av de 8,3 milliarder tonn plast vi har brukt siden 1950 er produsert de sist 13 årene.

– Det er en god grunn til det. Plast kan gjøre alt og brukes til alt. Men den kan kun gjenbrukes med sin egen materialtype, og det er en utfordring. Det samme gjelder plast i havet.

Han forteller at de ser på både mekanisk og kjemisk gjenvinning for å gjenbruke så mye som mulig av den innsamlede plasten.
Det er to materialtyper som er dominerende i det norske emballasjemarkedet – plast og fiber, selv om både glass og metall også har sine andeler.

Emballasje bidrar til bærekraftige forsyningskjeder

Wenche Ravlo

Wenche Ravlo, administrerende direktør i Smurfit Kappa, mener at det negative fokuset på plast gir et negativt syn på all emballasje.

– Emballasje beskytte ti ganger mer ressurser enn den bruker, og derfor bidrar emballasjen til å skap bærekraftige forsyningskjeder.

Smurfit Kappa lanserte i september et program kalt Better Planet Packaging for å kommunisere evnen til å lage bærekraftig emballasje. Men det handler også om å tenke nytt om hvordan bærekraftig emballasje designes.

– Men vi stiller oss noen spørsmål. Skal vi kun selge 100 prosent sirkulære produkter? Bag-in-box har det beste karbonavtrykket, og 70 prosent av materialvekten er gjenvinnbar og nedbrytbar.

Før paneldebatten fikk Stian Valentin Knudsen presentere det helt nye pakkekonseptet Q-Bic, som skal gi fem ganger mer effektiv pakking. Eirik Bergh i Skanem fortalte hvilke muligheter som ligger i å fjerne bakpapiret på etiketter.

Paneldebatt om fremtidens utfordringer

Ellen Behrens

Ellen Behrens i Orkla holdt en innledning til paneldebatten der hun fortalte om det norske veikartet for sirkulær plastemballasje, som er hovedoppgaven til Forum for sirkulær plastemballasje.

– Plast representerer en trussel mot livet i havet og er en betydelig kilde til klimagassutslipp. For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader er det nødvendig å halvere verdens klimagassutslipp innen 2030.

– Samtidig er plast et material som egner seg godt til mange formål og som ofte er det beste alternativ også sett fra et miljøperspektiv. Det mest effektive tiltaket for å forhindre plastforsøpling og redusere klimagassutslippene fra plast, er å få materialet inn i et sirkulært kretsløp.

– Det er derfor Emballasjeforeningen har tatt initiativ til å etablere Forum for sirkulær plastemballasje, sa Behrens i sin innledning.

Du kan se video av hele paneldebatten her.

Miljøsmart emballasje

Rolf Erling Eriksen, miljørådgiver i Vinmonopolet, er en modig mann. Han gikk like godt ut og endre hele pakkekonseptet og tok i bruk PET-flasker på all vin til under 150 kroner. I hyllene i butikkene er disse flaskene merket med «Miljøsmart emballasje», noe som fikk enkelte til å steile.

Men han står ikke alene. Satsingen er en del av en ny selskapsstrategi i Vinmonopolet i 2018.

– Vi topper ratingen i bærekraftmål 17 som går på samarbeid. Vi samarbeider med de nordiske aktørene og våre 380 leverandører. Dessuten har vi blitt medlem i Emballasjeforeningen, sa Eriksen til dagens største applaus fra publikum.

Vinmonopolet har 25.000 produkter, 340 butikker og selger 81 millioner liter drikkevarer. Glass har vært den mest benyttede emballasjen, men glass har også det desidert høyeste potensialet for global oppvarming.

– En glassflaske på 0,75 liter veier 1.625 gram i snitt. Vi har derfor gått inn for å redusere bruk av glass ved å ta i bruk lettere glassflasker, plastflasker, pappkartonger, aluminiumbokser, pappvin (bag-in-box) og vinposer (ståposer), forklarte Eriksen.

Vinnerlaget i quizen, Annetts menn.

Målet er å få innført pant på PET-flaskene. All emballasje som veier under 420 gram blir merket som miljøsmart. Fortsatt er det slik at tunge glassflasker og BiB dominere salget fullstendig, mens PET og lettvektsflasker har omtrent lik andel på tredjeplass.
– Vi har også prøvd med 50 prosent resirkulert innhold i flasker, mens den andre halvparten lages av bio. Vi ser også på materialgjenvinning av innerposen i BiB.

Etter Eriksens foredrag ble den avslappende Kahoot-quiz der kunnskap om emballasje og emballeringsbransjen ble testet ut. Under middagen ble Optimeringsprisen og Emballasjefagprisen delt ut, etterfulgt av underholdning fra Opus Band.

FREDAG – Bærekraft, teknologi og netthandel

Dag 2 av Emballasjedagene startet med sirkulær økonomi, før tekniske muligheter i netthandel og industri tok over
Tine Rørvik er kjent i som direktør for Norner gjennom flere år. Nå har hun blitt global direktør for sirkulær økonomi i eierselskapet SCG.

– Jeg er veldig glad for å få kobbe med sirkulær økonomi, sa Tine Rørvik innledningsvis.

Siam Cement Group (SCG) har over 100 år med historie siden selskapet ble stiftet av Kong Vajiravudh i Thailand i 1913. Selskapet har tre avdelinger: Byggematerialer i sement, kjemikalier og emballasje.

– SCG har nå et mål om å bli en regional næringslivsleder med fokus på innovasjon og bærekraft.

Thailand blant verstingene i marin forsøpling

På verstinglisten over land som slipper mest plastavfall i havene kommer Thailand på 6. plass, bak Kina på suveren topp, Indonesia, Filippinene, Vietnam og Sri Lanka. Tyrkia er det eneste landet på våre breddegrader blant de 20 verste.

Tine Rørvik

– Thailand er ikke bare et ferieland, det har mye business. Men infrastrukturen for plastemballasje er dårlig, med store utslipp til elver og hav. Men saken om hvalen har berørt folk også i Thailand, og det er bra at alarmen har gått, sa Tine Rørvik.

Problemet med marin forsøpling er verst i Asia, og nå har de blitt klar over det. Verdikjeden er lineær, og sirkulær økonomi kan bare bygges opp gjennom samarbeid i verdikjeden.

– Vi er ikke veldig gode i Europa heller, selv om det er noen små sirkler i verdikjeden. Men vi har begynt og får det til litt etter litt.

Samarbeid er nøkkelen

Rørvik forteller at SCG er med i mange samarbeidsfora, og det snakkes blant annet om å innføre flaskepant. Andre prosjekter er innblanding av plast i asfalt og carbon black i bildekk.

Det skal også igangsettes rensing av elver, slik at plasten fanges før den når havet. Sammen med Norner har SCG dessuten utviklet en ny generasjon PE-film som er inntil 20 prosent tynnere, men har samme styrke som før.

Online netthandel

Alexandre Carvalho

Brasilianske Alexandre de Souza Carvalho, markedssjef i Tetra Pak,  var den som hadde reist lengst, om ikke fra Brasil men likevel fra Italia, for å holde foredrag på Emballasjedagene. Det ble dermed også et temaskifte, for Carvalho fortalte om hvilke fordeler smart emballasje kan ha ved netthandel av matvarer.

– Det er ikke så mange som handler mat på nett nå, men om noen år vil det være mange som gjør det. Alle har en mobil i hendene som kan brukes til innkjøp, men også til å få tilgang til informasjon gjennom smart emballasje, sa han.

Tetra Pak har laget en rapport om utviklingen i netthandel og tror at nettaktører vil bevege seg mot flere markeder som i dag kun har fysiske butikker. De ser samtidig en konsentrasjon av store aktører som Walmart og Amazon. Forbrukerne vil handle raskt og greit og har blitt vant til å sjekke priser med mobilen for å se om det er billigere å handle en vare på nett.

– Teknologien drives av hvordan folk handler. Sør-Korea er det landet som er mest utviklet når det gjelder netthandel (6,8 %). Land som Frankrike og Storbritannia er også pionerer, Tyskland og Japan er sinker, mens motstanden er størst i land som India, Brasil og Russland.

Unboxing – ikke overemballering

Carvalho mener at opplevelsen ved å pakke ut netthandlede varer blir svært viktig, mens overemballering ikke vil bli akseptert. Digitaltrykk med personlige budskap gir merverdi til produktene. Forbrukerne vil kreve å få produkter som er bestilt på nett mye raskere i dag: Carvalho tror at man vil kunne bestille en kald øl på nett og få den levert på døra mens den fortsatt er kald.

– Bruk av smart emballasje gjør det mulig å se hvor logger seg mest på, slik at mang kan sette inn markedsstøt der interessen er størst. Smart emballasje kan åpne nye muligheter, og jeg tror også det blir helt essensielt å bruke emballasje som er utviklet spesielt for bruk i netthandel.

Industry 4.0 og digitale tvillinger

Gry Rohde Nordhus

Gry Rohde Nordhus, Nordic Vice President Communication, Digitalization and Sustainability i Siemens, fortalte om hva tilpasning til Industry 4.0 kan bety.  Selskapet er involvert i mange områder som elektriske ferger og fly.

– Alt som kan elektrifiseres, kan også digitaliseres. På togene vil signalene flyttes til en skjerm hos lokomotivføreren. På vindmøller bygger vi en digital tvilling – en virtuell versjon av fysiske installasjoner, for eksempel vindmøller.

Det kan også være pakkemaskiner, noe som var tilfelle for Tronrud Engineering. De har brukt en digital tvilling til å styre pakkemaskinen men den kan også  brukes til å lage pakkemaskiner i seg selv.

– Løsningen har nesten doblet hastigheten og halvert produksjonstiden. Den reduserer også kostnadene ved idriftsettelsen, sa Gry Rohde Nordhus.

Hun fortalte videre at europeiske industri nå flytter produksjonen hjem, siden digitalisering gir redusert behov for bemanning.

Å lage noe som er større enn en selv

Aksel Lund Svindal

Da Aksel Lund Svindal skulle lage et nytt klesmerke, ønsket han å gjøre noe som var større enn han selv, hvis det da i det hele tatt var behov for et nytt klesmerke. Jens-Petter Ring, daglig leder i Panorama Design, fortalte at tekstilbransjen er den bransjen som har størst klimapåvirkning etter oljeindustrien.

– 50 prosent av klærne vi kjøper blir dessuten kastet i løpet av ett år. Det mest havner på fyllinga som søppel, mens andre bransjer har vært flinkere til å ta vare på ressursene, sa han.

Jens-Petter Ring, Panorama Design

Målet med det nye klesmerke «Greater than A» (større enn Aksel) er intet mindre enn å endre tekstilbransjen ved å lage attraktive og funksjonelle klær som ikke skader planeten.

– For å gjøre klærne gjenvinnbare har vi valgt å holde syntetiske og plantebasert råstoff helt atskilt. Emballasjen som brukes er utviklet av Moltzau men produseres i utlandet, fortalte han.

Nytt tilsynsprosjekt fra Mattilsynet

Ågot Li skal på nytt ut på tilsyn.

– Det har vært snakket lite om mattrygghet på Emballasjedagene hittil, men det ligger altså i bunnen for å bruke emballasje på maten, innledet Ågot Li sitt foredrag. Som seniorrådgiver/veterinær i Mattilsynet var hun med på det nordiske prosjektet om tilsyn med matkontaktmaterialer i plast for noen få år siden. Nå er hun i gang med et nytt tilsynsprosjekt.

– Vi skal fortsatt se på matkontaktmaterialer i plast, men i tillegg skal vi også sjekke papp og papir. Det er en utfordring med i samsvarserklæringer , siden andre land ikke har de samme reglene for papp og papir som vi har i Norge, sa hun.

Det er et absolutt krav til samsvarserklæring for matkontaktmaterialer, og den skal også leses.

– Årsaken til at vi vil sjekke papp og papir denne gange, er at det er noen farer knyttet til bruk av gjenbrukspapp i matkontakt.

Mattilsynet har merket seg at mange nå skifter ut plastemballasje med fiberbaserte materialer og vil derfor være på banen for å sikre at mattryggheten blir ivaretatt.

En reise uten endestasjon

Andreas Brekke

Andreas Brekke, forsker i Østfoldforskning avsluttet Emballasjedagene med foredraget «Forebyggende miljøarbeid er en reise uten endestasjon». Det samme kan vel sies om Emballasjeforeningens arbeid. Som Brekke påpekte, er det en viss fare for at folk sovner eller i hvert fall detter ut når man nevner «forebyggende miljøarbeid».

– Miljøvern går jo ut på å fjerne alt som er gøy. Sånn er det med emballasje også, den står mellom meg og det produktet jeg vil ha. I stedet for å ta stilling til eget forbruk, er de fleste av oss klare på at det brukes altfor mye emballasje, sa Brekke med en god porsjon ironi.

Man kan si mye om emballasje og Emballasjedagene, men vi kan vel sikkert være enige i at det er mye å ivareta. Emballasjedagene 2018 er over, men i 13.-15, 2019 november er de tilbake. Da blir der feiring av Emballasjeforeningens 50-årsjubileum og utdeling av Scanstar, blant annet.

Følg med på Emballasjedagene.no