Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.
Automatiserte pakkemaskiner fra Eggemoen erobrer verden
Tor Gustavsen viser fram en spesialmaskin.
Tronrud Engineering er i ferd med å lykkes med en ny plattform for pakkemaskiner og utstyr til ledende snacksprodusenter. 90 prosent eksporteres til stadig nye land.
I år fyller Tronrud Engineering 45 år. Siden 1977 har selskapet drevet med ingeniørkunst i det internasjonale toppsjiktet. Det startet i garasjen til 25 år gamle Ola Tronrud, jubileet feires i moderne bygg på den gamle flystripa på Eggemoen.
Teknologiske nyvinninger
Siden oppstarten har bedriften ferdigstilt mer enn 6000 prosjekter, og de har alltid vært i fremre rekke når det kommer til å ta i bruk teknologiske nyvinninger.
De var blant annet tidlig ute med å produsere solcelle-wafere. Nå er det digitalisering for alle penga på produksjonsområdet utenfor Hønefoss. Når nye konsepter utvikles benytter de seg av en digital tvilling. Det er en 3D-modell av maskinen, hvor de har programmert alle delene til å fungere som de gjør i maskinen når den bygges fysisk. På denne måten kan dataingeniørene se hvor det er rom for forbedring eller hvor det kan oppstå utfordringer.
Finnes over hele verden
På Eggemoen har Tronrud Engineering blitt eksperter på bygging av
Gustavsen viser frem en hjemmesnekret maskin, hvor deler blir finslipt på innsiden.
automasjonsutstyr. Dette er både pakkemaskiner som pakker F-pak-produkter i D-pak-emballasje, men også spesialmaskiner som produseres på bestilling fra kunder. Spesialmaskin-avdelingens visjon er å gjøre ide til virkelighet.
– Man kan nå finne Tronrud-maskiner i det fleste av verdens hjørner. Fra Norge til Sør-Afrika, fra New Zealand til Russland og derfra til Belgia, sier salgssjef Tor Gustavsen.
Øker produksjonen
Snart skal pakkemaskiner også sendes til Romania og Australia. Pandemi til
Chipsposer i pakkemaskinen, klare til å ende opp i pappesker.
tross, har Tronrud Engineering økt produksjonen de siste årene. I 2020 leverte de 5 maskiner av det nyutviklede konseptet for pakking av fleksible poser. Det tallet tredoblet seg i 2021, og i 2022 estimerer Tronrud Engineering at de vil levere i overkant av 30 maskiner.
– Vi har klart å øke antall produserte maskiner gjennom standardisering og serieproduksjon av våre pakkemaskiner, forteller Gustavsen.
Krav gir muligheter til nytenkning
Selv om det meste går på skinner for Tronrud, møter også de utfordringer. Det siste året har det vært vanskelig å få tak i elektroniske komponenter, og spesielt halvledere har vært utfordrende å oppdrive.
Produkter som er klare til å bli testet i pakkemaskinene.
I tillegg fører krav om emballering fra kunder sine egne utfordringer med seg.
– Dagens krav til emballasjeoptimering gir oss mulighet til nytenkning. Vi må sammen med våre kunder finne de beste løsningene for hvordan maskinene våre skal pakke produktene mest mulig optimalt i D-pak-emballasjen. Dette går ofte ut på optimalisering av pakkemønster og fyllingsgrad i esker og trau, sier salgssjefen.
Høye strømpriser fører til store kostnader på flere områder
Kyrre Auran, salgssjef for massivpapp, forteller om økte kostnader knyttet til høye strømpriser.
Høye strømpriser har preget det offentlige ordskiftet gjennom vinteren. Det er ikke bare privatpersoner som får merke det på lommeboka. Ranheim Paper & Board har sett seg nødt til å tenke annerledes som følge av de økte energiprisene.
– Kostnadsnivået har økt betydelig sammenlignet med normalen. Hele leverandørindustrien opplever det samme noe som betyr at alle våre innkjøpskostnader også øker. Vi har opplevd en kostnadsøkning på mellom 25 og 30 prosent på det aller meste, fra stroppebånd til kjemikalier, sier Kyrre Auran, salgssjef i Ranheim Paper & Board.
Marginene skvises
Auran forklarer at mange industrier og bransjer merker en betydelig reduksjon i handelen mellom Asia og Europa som har ført til ubalanse innen shipping, dette har også ført til at fraktratene er blitt tredoblet til mange destinasjoner.
– Det fører til at marginene skvises. Kostandene øker, og vi klarer ikke absorbere disse kostnadsøkningene raskt nok. I ytterste konsekvens kan enkelte kraftkrevende produsenter bli nødt til å redusere produksjonen eller i verste fall stenge ned helt eller periodevis, sier han.
Den foreløpige konsekvensen for Ranheim Paper & Board er at de får mindre handlingsrom for planlagte investeringer.
– Prisene vi allerede har hentet inn vil ikke samsvare med dagens prisnivå. Investeringene blir tyngre å effektuere, sier han.
Innovasjon som følge
Ranheim-bedriften produserer miljøvennlig papir og emballasje til en rekke produkter. I sine fabrikker har de to papirmaskiner. Det krever mye energi. I perioden med de dyreste energiprisene, forteller Auran om en ekstraordinær kostnadsøkning på 2,8 millioner kroner på ett døgn.
De økte kostnadene svekker selskapets investerings- og konkurranseevne, og de økte kostandene må effektueres gjennom økte salgspriser ut i markedet.
Men de store utgiftene har også ført til innovasjon hos Ranheim Paper & Board. For å tørke ut papirbanen brukes damp, og deler av denne energien har nå fått seg et nytt bruksområde:
– Mye av dampen gikk direkte ut over taket på fabrikken, men nå har vi gjort en investering for å bruke gjenbruke dampen til å varme opp våre fabrikklokaler. Så noe godt fører høye strømpriser med seg, men over tid vil de økte kostnadene være svært krevende, sier han.
Skipnes Etikett ble i januar solgt til svenske Ettiketto. Med det gir Geir Hagen seg som administrerende direktør, en rolle han har hatt i 22 år.
I 1995 startet Geir Hagen som markedssjef i Skipnes Etikett. Han kom inn i selskapet på en tid hvor etiketter ble solgt til forhandlere, ikke produsenter. Skipnes ønsket å ta kontroll over dette markedet, noe de etter hvert fikk til.
– For fem år siden hadde vi omtrent bare direktekunder hvor vi solgte etiketter til sluttbrukere i industrien, sier Hagen.
Ny, gammel rolle
Hagen viser stolt fram en etikett. FOTO: Per Øyvind Nordberg
Hagen er utdannet økonom ved universitetet i Lund i Sverige. Dette, kombinert med hans første jobb i Skipnes, gjør at han kaller seg selv en «markedsmann».
Etter fem år som markedssjef, ble han administrerende direktør i Skipnes Etikett. Med nye eiere på plass, har Hagen ingen problemer med å skjønne at de vil få inn sitt nye styre.
– Det er naturlig med nye eiere. Jeg fortsetter i bedriften en liten stund til og skal bidra til en myk overgang. Det er veldig greit, egentlig, sier han.
Når hans tid som administrerende direktør er over, går Hagen permanent til Skipnes Kommunikasjon, et kommunikasjonsbyrå og trykkeri som fortsatt vil være eid av Skipnes. Der har han allerede vært daglig leder siden 2005, men nå vil han ha muligheten til å bruke all sin tid på den delen av bedriften.
«Etikettnerd»
22 år som leder og 27 år i bransjen totalt, er lenge. Noe av det artigste fra hans tid som etikettmann er den utviklingen han har sett på feltet.
– Det har vært en veldig naturlig vekst i etikettbransjen, med etter hvert stor etterspørsel. Det har gitt oss muligheter til å være med på nye ting, og vi har fått brukt kreativiteten vår til innovasjon med mange forskjellige typer design og materialer. Det er også en bransje hvor man jobber veldig langsiktig med kunder, og slike relasjoner øker både trivsel og engasjement, sier Hagen, og legger til:
– Og etter så lang tid i bransjen, har jeg jo blitt en etikettnerd.
Bærekraft i fokus
Hagen og Tom Henrik Forsberg i Skipnes’ fabrikk. FOTO: Per Øyvind Nordberg
Hagen har bidratt til å synliggjøre etikettbransjen, blant annet ved å bringe nye elementer som miljø og bærekraft inn på feltet.
– Dette er ting som er viktig for emballasjebransjen generelt, men som vi kanskje har klart å tydeliggjøre best i etikettbransjen, sier han.
Et eksempel på dette er bioetikettene de produserer for Lofotpils. Etikettematerialet er ISCC-sertifisert bioplast, et fornybart alternativ til fossilbasert plast fremstilt av trebasert masse av UPM Raflatac.
David mot Goliath
Skipnes har 26 ansatte. På spørsmål om hvordan et relativt lite etikettselskap har klart å holde hodet over vannet i kamp mot større aktører på markedet, forklarer Hagen at etiketter er et globalt produkt som kan selges til omtrent hvem som helst. Likevel foregår mesteparten av salget innenfor landegrensene.
– Vi ser at bransjen forandrer seg og det kommer globale aktører på banen som kjøper opp mindre selskaper. Sånne store oppkjøp utfordrer nok de mindre bedriftene, og den restruktureringen som foregår nå tror jeg bare er en start, sier han.
Setter pris på kreativ utfoldelse
Hagen mistenker at han kommer til å følge «ganske tett» med på det som skjer i Skipnes Etikett når han går av. Likevel skal han konsentrere seg helt og holdent om Skipnes Kommunikasjon.
– Når du konsentrerer deg helt om en ting, mister du gjerne fokus på andre saker, så jeg kommer bare til å følge med fra utsiden, sier han.
Han vil ikke trekke fram én spesiell etikett han er stolt over å ha jobbet med, men velger å heller se på helheten av arbeidet han har fått gjort.
– Det har vært veldig morsomt å ha jobbet med drikkevareetiketter. Der har vi fått være kreative og prøvd utrolig mange forskjellige ting, med et vidt spekter av effekter og materialer. Det er også veldig gøy å levere etiketter til store merkevarer og se dem i butikkene. Da sørger jeg alltid for å kjøpe et eksemplar, sier han.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nulla sodales eros arcu, id mollis metus pretium vitae.
Ny strategi skal øke interessen rundt Emballasjeforsk
Emballasjeforsk jobber i disse dager med sin nye strategi som skal forsterke samlingen av industri, næring og forskning i samme nettverk. De håper den vil være klar i slutten av februar.
Emballasjeforsk er Emballasjeforeningens nettverk for forskningsbasert innovasjon. Gjennom samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter bidrar de til økt verdiskapning og styrket konkurranseevne.
– En av våre hovedutfordringer er å bli mer synlig. Til nå har vi primært forsket på emballasje til næringsmidler, men vi diskuterer stadig om vi skal utvide til flere bransjer. Vi har også lyst til å bli flinkere til å kommunisere tydeligere hva vi kan bidra med og hva medlemmene kan bruke oss til, sier styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs.
Hun forteller at Emballasjeforsk er navet i en verdikjede knyttet til emballering. Deres medlemmer har mange felles utfordringer og behov for kunnskap og fakta. Det er viktig for Emballasjeforsk å fortsatt bidra til miljøvennlige emballeringsløsninger i tråd med det grønne skiftet og utviklingen av den sirkulære økonomien.
– Vi tror forskningsbasert kunnskap gir grunnlag for bedre løsninger knyttet til bærekraftig emballering, sier hun.
Ferdigstilt om en måneds tid
Ved hjelp av en strategicoach har styret i Emballasjeforsk, samt en liten gruppe bestående av sekretariatsleder Kari Bunes, styreleder Helga Næs og Åse Øygarden i BAMA, jobbet med strategien siden like før jul. De håper at den vil bli ferdigstilt innen utgangen av februar.
Emballasjeforsk ble etablert i 1998, og siden den gang har flere andre nettverk kommet til, som blant annet Forum for Sirkulær Plastemballasje og Circular Packaging Cluster.
– Derfor tenkte vi det var på tide med en ny strategiprosess nå, sier Næs.
Gjennom arbeidet har de gått gjennom Emballasjeforsks misjon og visjon. De har kjørt SWOT-analyser (styrker, svakheter, muligheter og trusler), og de har sett på hvilke utfordringer de møter.
De diskuterer hvilke mål de skal sette, og hvilke strategiske prosjekter det skal jobbes videre med.
Skal bli synligere
Med den nye strategien ønsker Emballasjeforsk å forsterke samlingen av industri, næring og forskning i samme nettverk. De skal fortsette å ha god oversikt over emballasjeforskning i Norge, og videreføre arbeidet med å innhente forskningsbehov og iverksette forskningsprosjekter basert på behov.
– Vi har en utfordring med å formidle vår kunnskap og resultater fra prosjektene våre, slik at de kommer flere til nytte enn bare deltakerne våre, innrømmer Næs.
Av den grunn skal forskningsnettverket også få på plass en kommunikasjonsplan når strategien er blitt ferdigstilt.
Til enhver tid har Emballasjeforsk en liste med 20 og 30 pågående prosjekter, med et prosjektvolum på opptil 100 millioner kroner. Det inkluderer egeninnsatsen til bedrifter. Et mål i den nye strategien er å øke antall medlemmer og prosjektvolumet ytterligere.
I starten av januar begynte Bjørn Berg i jobben som produktansvarlig for emballasje, nye markeder i Vartdal Plast. I flyttelasset til sitt nye kontor kan han pakke med seg omtrent 25 års erfaring fra bransjen.
Hans emballasjehistorie starter som ferskvaresjef i dagligvarehandelen. På en kjøpmannskonferanse i Bærum på midten av 90-tallet var det snakk om hvordan man kunne presentere varer på en tiltalende måte, og emballasjens innvirkning på handelen. Det vekket en viss interesse hos Berg, og «det ene tok det andre,» som han sier.
– På den tiden gikk det generelt bare i plast og bølgepapp. Jeg innså at dette var et upløyd marked, og jeg hadde lyst til å involvere meg, sier han.
Erfaring fra gulvet
Veien gikk videre inn i COOP-systemet, hvor det handlet om å få solgt varer på best mulig måte. Her skjønte han viktigheten av tidsriktig emballasje og det som kalles «space management», altså å finne den gunstigste plasseringen for varer i butikkene.
I 2005 fikk han jobb som salgssjef i Norge og Finland for det danske selskapet Plus Pack.
– Her fikk jeg førstehånds erfaring om hvordan man kan og bør jobbe med miljøriktig emballasje. Mye av løsningene finner man sammen, ved å snakke med produsenter og næringslivet for å utvikle tiltalende emballasje som sikrer holdbarheten, og det gir som regel gode resultater, forteller han.
– En av de mest spennende bransjene å jobbe i
Alle årene i bransjen har gjort Berg til en selvutnevnt «fagidiot», og han sparer ikke på kruttet når han snakker om emballasjefeltet:
– Dette er en av de mest spennende bransjene å jobbe i. Den er stadig i utvikling, og det som var bra i går er ikke godt nok i morgen, sier han.
Før oppholdene i Plus Pack, BEWI og DS Smith jobbet han med emballasjeansvar for Tybring-Gjedde (nå Staples, journ.anm.). I tillegg drev han egen virksomhet i 18 måneder før Vartdal Plast og han ble enige om å jobbe sammen. I sin nye jobb skal han hovedsakelig jobbe blant annet mot næringsmiddelindustrien og teknisk emballasje, samtidig som han ser mot nye markeder og revitaliserer en del av deres eksisterende sortiment.
– Jeg skal fortsette den gode trenden med søkelys på nye og gode løsninger. Vartdal har alltid tenkt nytt, og det blir det ikke noe mindre av nå, men vi kommer til å jobbe enda mer mot næringsmiddelindustrien enn tidligere, sier Berg.
– Vil være i første rekke
Om Berg er en fagidiot, så er han en selvlært en, for han har ingen utdanning i faget. Han er kjapt ute med å skryte av tidligere sjefer og arbeidsgivere som har vært «langt framme i skoa» og gitt han tid og rom til å lære i jobben.
– Det var bakgrunnen min fra matvareindustrien som sporet meg inn på dette, og jeg skjønte jo at man ikke kunne ha maten i lomma, den trengte emballasje, sier han og ler.
Som Berg selv sier, er bransjen i stadig utvikling. På spørsmål om hva som er det beste med å jobbe med emballasje, tar det ikke lang tid før han har svaret klart.
– Det er viljen til stadig fornyelse og den hungeren produsenter har for å fremme miljøvennlig emballasje. Det har hatt en stor opptur i Norge, hvor mange er opptatt av å være ledende på nye og sirkulære løsninger. Det er en fin loop å være med i, for vi vil være i første rekke, sier Berg.
Også Vartdal Plast har et evig jag etter å bli grønnere. Berg forteller at de alltid har jobbet med å finne de optimale emballasjeløsningene som sikrer mattrygghet og god holdbarhet. Nå vil de i tillegg til den tradisjonelle EPS-kassen utvide emballasjeporteføljen og tilby kundene et bredere spekter av fremtidsrettede emballasjeløsninger.
– Det er viktig at vi i produktutviklingen vår fokuserer på produkter som passer inn i den sirkulære loopen. EPS-kassen er et godt eksempel på et slikt produkt og vi skal bringe frem flere gode eksempler fremover, sier han.
Ønsker å bruke kunnskapen sin
I pressemeldingen Vartdal Plast publiserte ved ansettelsen av Berg, la de vekt på hans dype produkt- og markedskompetanse. Han ønsker å bruke sin kunnskap til å sørge for at bedriften forblir i førersetet for å utvikle gode produkter for sine kunder.
I 2021 fylte selskapet 60 år. Om Bjørn Berg fortsatt jobber der ved neste jubileum vil tiden vise, men som hovedpersonen selv sier:
– Vartdal Plast er et spennende foretak med gode løsninger, så her blir jeg nok en stund.
Det blir ingen fransk revolusjon i Norge. Illustrasjonsbilde: Marija Cabuskina
Ved nyttår innførte Frankrike forbud mot plastemballasje på 30 sorter frukt og grønt i pakker på under 1,5 kilo. Den franske presidenten kalte forbudet «en virkelig revolusjon,» og de anslår at reglene vil føre til en reduksjon på én milliard plastinnpakninger i året.
Et slikt forbud vil muligens føre til kortere holdbarhet på en del produkter, men korte distanser fra produksjonsområde til utsalgssted kan gjøre opp for dette, tror seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.
– Det er nok mer lokal produksjon i Frankrike enn her i Norge, og de har færre butikker per innbygger med flere besøkende, som gir større rullering av frukt og grønt og selger unna det de får levert inn fra produsentene på kortere tid enn oss, sier hun.
– Tvinger næringen til å tenke annerledes
Pettersen forteller at det første hun tenkte da hun så forbudet, var at Frankrike ville oppleve økt matsvinn, men at effekten av å fjerne plasten kan reduseres dersom produktene kjølelagres.
Kvalvåg Pettersen forteller at et slikt forbud tvinger næringer til å tenke annerledes.
– Det kan hende de i første omgang erfarer økt matsvinn, men det kan også påvirke forbrukerne til å handle annerledes. Slike endringer tvinger også næringen til å tenke på en annen måte, som gjør at denne endringen kanskje kan gå nokså knirkefritt for seg, sier hun, og trekker fram forbudet mot engangsartikler i plast som et eksempel på dette.
Plastemballasje har en god vanndampbarriere som bevarer fuktigheten i frukt og grønnsaker, som gjør at produktene holder seg lenger. Noen av disse matvarene kan klare seg en god stund uten emballasje om de kjølelagres, for da går inntørkingen saktere, forklarer forskeren.
Lenger holdbarhet med emballasje
Tall fra BAMA viser blant annet at agurk og gulrot har opptil 14 dager lengre holdbarhet når de er emballert i plasten enn uten emballasje, mens emballert brokkoli får doblet holdbarheten sin når den er pakket i plast.
I Nofima har de gjennomført en rekke forskningsprosjekter knyttet til emballasje og matsvinn. I HoldbarSjekken ser de på holdbarheten til frukt og grønt, og hvordan den påvirkes av emballasje. Dette prosjektet avsluttes i mars 2022.
– I ReducePack-prosjektet ser vi også på emballering for å redusere plastforbruk til mat, for både grønnsaker og kjøttprodukter, og finne dette ved å erstatte plast med andre materialer og/eller materialer som kan gjenvinnes eller består av gjenvunnet plast, sier hun.
Matsvinn fører til store klimautslipp
Pettersen legger ikke skjul på at matsvinn har mye å si for utslipp av klimagasser.
– Hvis matsvinnet globalt sett hadde vært et land, så ville miljøfotavtrykket vært på tredjeplass i verden etter Kina og USA, sier hun.
I prosjektet PacKnoPlast ser deltakerne på alternative emballasjeløsninger hvor plast kan fjernes eller erstattes med andre materialer.
Pettersen understreker at emballasje på avveie er et stort problem, og at det kan være lurt å vurdere å selge frukt og grønt uten emballasje i deler av verden hvor det mangler infrastruktur til å behandle emballasjen etter bruk.
Tall fra Norsus viser at utslipp av CO2-ekvivalenter fra emballasje utgjør mellom 1 og 20 prosent av den totale klimabelastningen knyttet til produksjonen av forskjellige typer matvareprodukter.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier til Nettavisen at et slikt forbud også er vurdert i Norge, men at det foreløpig er uaktuelt.
– Å kutte ut plast på frukt og grønnsaker kan føre til mer matsvinn, og det vil vi heller ikke ha. En agurk uten plast varer bare få dager, men med plast kan den vare i godt over en uke, sier han til Nettavisen.
Reduksjon av matsvinn fortsetter i vanskelige tider
Anne -Grethe Haugen og Anne Marie Schrøder i Matvett.
Matsvinnåret 2021 var preget av store svingninger i etterspørselen på grunn av pandemien. Likevel har mye mat blitt reddet i de vanskelige tidene.
Gjentatte nedstengninger og gjenåpninger var årsaken til de store svingningene, forklarer Matvett som likevel er imponert over hvor mye mat som ble reddet gjennom alternative salgskanaler eller donasjon til matsenteralene.
– Mange aktører har jobbet ufortrødent vider med matsvinntiltak og bærekraft i vanskelige tider, fastslår Matvett.
Milepæl
Den største milepælen i matsvinnarbeidet i Norge i 2021 var utvilsomt gjennomføringen av første hovedrapportering fra Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, forteller Matvett
Hele verdikjeden og myndighetene har samarbeidet for å sammenstille resultatene og presentere disse.
Det har også vært bra aktivitet i «KuttMatsvinn Servering» med digitale samlinger og videreutvikling av verktøy og materiell, og i høst har det også vært godt trykk i sosiale medier for å synliggjøre bransjens tiltak og bevisstgjøre forbrukerne på å kaste mindre mat.
Matsvinnet skal halveres
107 bedrifter har tilsluttet seg «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», for å bidra til å nå halveringsmålet i Norge innen 2030.
Regjeringen har sammen med matbransjen et mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.I desember 2021 arrangerte partene i avtalen en konferanse for å presentere resultatene og diskutere veien videre.
For første gang er omfanget og mengden matsvinn kartlagt i alle sektorer i verdikjeden for mat. I Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020. Det innebærer en total reduksjon på cirka ti prosent fra 2015.
Flere sektorer har nådd det første delmålet i Bransjeavtalen som var på 15 prosent reduksjon innen 2020. Det er flere årsaker til at målsetningen totalt ikke er oppnådd, påpeker Matvett.
– For eksempel har forbrukerleddet kun redusert matsvinnet sitt med 6 prosent, To nye sektorer (sjømat og landbruket) har ikke kartlagt matsvinnet sitt før i 2020. Dessuten har pandemien ført til høyere produksjon på matindustrileddet.
– Det er også langt flere bedrifter som rapporterer matsvinndata i 2020 enn i 2015.
14 prosent reduksjon
Aina Stensgård, Norsus, presnterte nye matkastetall på den digitale matsvinnkonferansen i desember 2021.
Nye kartleggingsresultater viser at mengde matsvinn per innbygger fra matbransjen som her inkluderer matindustri, grossist, dagligvare, KBS og servering, er redusert med 14 prosent målt i kg per innbygger fra 2015-2020.
Det betyr at målet om 15 prosent reduksjon nesten er nådd. Dette tilsvarer en reduksjon i klimaavtrykket på 21 prosent og et redusert økonomisk tap på 22 prosent.
Den siste kartleggingsrapporten fra Matvett, utarbeidet av NORSUS, viser at det ble kastet 400.000 tonn spiselig mat fra matbransjen, undervisnings- og omsorgssektoren og husholdningene i 2020.
Dette tilsvarer cirka 75 kg per innbygger per år og et økonomisk tap på cirka 20 milliarder NOK og 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Tall fra jordbruket og sjømatindustrien er ikke inkludert i denne oversikten. Resultatene blant rapporterende bedrifter er langt bedre enn gjennomsnittet for bransjen samlet.
107 bedrifter har tilsluttet seg Bransjeavtalen og hvert år rapporterer de inn matsvinndata og gjennomførte tiltak til NORSUS/Matvett.
– Bedrifter som engasjerer seg aktivt, som måler og innfører ulike tiltak, oppnår mer bevissthet i organisasjonen og kutter matsvinnet, både i egen virksomhet og hos forbrukerne, fastslår Matvett.
Like før jul ble World Star-prisene for 2021 annonsert. Smurfit Kappa Norge, Glomma Papp, Elopak og BAMA stakk alle av med den gjeve prisen. Spesielt for året var at alle de norske World Star-vinneremballasjene var fiberbaserte produkter. Møt vinnerne av World Star 2021 her.
Smurfit Kappa Norge
Johnny Scarlett, salgsdirektør i Smurfit Kappa.
For 25 år siden utviklet Smurfit Kappa sin første løsning for fersk fisk i bølgepapp. Et kvart århundre senere er de nå World Star-vinnere for sin nye fiskekasse til Bömlo Criterion. Den erstatter en tidligere EPS-løsning og sparer plass ved at den kan transporteres flat både før og etter bruk.
Emballasjen sørger for at fisken og isen er stabil under transport og kan gjenvinnes etter bruk. Fiskekassen er utviklet for å møte kravene under den lange transporten fra Norge til eksklusive restauranter i Sør-Europa.
Smurfit Kappa kaller vinnerløsningen et «samarbeidsprosjekt fra A til Å,» og legger ikke skjul på at det betyr mye for dem å vinne en slik pris.
Wenche Ravlo, Adm.dir i Smurfit Kappa, er særdeles fornøyd med lagets innsats.
– Det er en stor anerkjennelse av jobben vi gjør hver dag sammen med kundene våre. Vi har alltid hatt et sterkt fokus på innovasjon, og en sånn pris gir bekreftelse på at vi faktisk gjør det vi sier. Det er ekstra hyggelig at vi vinner sammen med Bremnes Seashore som går foran som et godt eksempel på en bedrift som ikke er redd for å tenke nytt, sier Wenche Ravlo og Johnny Scarlett i Smurfit Kappa.
De to Smurfit-toppene forklarer at økt oppslutning om bærekraftig emballasje fra sluttbrukere og trussel om økte avgifter på enkelte emballasjematerialer, gjør at de opplever en enorm interesse for fiberbaserte produkter.
– Ideen om å lage en eksklusiv eske til å frakte fersk fisk i papp har sitt opphav i et godt samarbeide med Bremnes Seashore gjennom mange år. Her så man tidlig et potensiale i både design og konstruksjon i bølgepapp, sier Ravlo og Scarlett.
De er raske med å skryte av Smurfit-konstruktør Jørgen Bekken og produktutvikler Johan Verde i Bremnes Seashore. Sammen har de jobbet tett med å utvikle ideer, prøving og feiling, før de landet på den beste løsningen. Det tok flere måneder før de kunne starte med fullskalatesting.
– De første leveransene ga oss gode svar på forbedringsområder. Etter noen finjusteringer var produktet klart for lansering. Det flotte designet på esken er utviklet av designstudioet Cretalux, og Bömlo Criterion markedsføres og selges gjennom Bremnes Seashores eksportselskap Sjór. De skal ha all ære for å satse utradisjonelt i valget av emballasje. Prosjektet er bevis på at tett dialog og godt samarbeid er nøkkelen til suksess, sier vinnerne.
I år var alle norske vinnere av World Star-prisen emballasjeprodukter av fibermaterialer. Smurfit Kappa påpeker at det er godt kjent at fiberemballasje og et fuktig miljø vanligvis ikke går bra sammen, men at de med ny teknologi, unike utviklingsverktøy og stå på-vilje, har klart å lykkes i segmenter som tradisjonelt domineres av andre materialer.
De mener at fokuset på bærekraftig emballasje har gitt økt forbruk av bølgepapp.
– Over hele verden har vi sett at mange kunder har byttet til bølgepappemballasje. I tillegg har den enorme veksten innenfor spesielt e-handel og dagligvare hatt stor betydning for råvaresituasjonen. Det er selvsagt veldig hyggelig, men gir også noen utfordringer som blant annet økte papirpriser. Når også andre råvarer som blant annet strøm, transport, krydder, vegetabilsk olje og plastemballasje stiger like mye eller mer ser vi at det får konsekvenser for hele verdikjeden, forteller de.
Selv om nye virusvarianter og ny nedstengning gjør det vanskelig å spå de neste månedene, spår de en god framtid for fiberemballasje:
– Det handler om at vi har et bærekraftig materiale som gjør jobben med å frakte et produkt trygt frem til sluttbruker for så igjen bli til ny, god råvare. Når det i tillegg er enkelt å formidle et budskap ved bruk av trykk, sier det seg selv at bruken av fiberbasert emballasje vil fortsette å øke i årene som kommer. Det er mange nok eksempler på at vi må gjøre noe for å komme ut av de klimautfordringene vi ser rundt om i verden. Alle har et ansvar og i praksis handler det om å gjøre de riktige valgene som emballasjeprodusent, emballasjebruker og forbruker, sier Ravlo og Scarlett.
Glomma Papp
Glomma Papp vant nylig en World Star-pris for deres nye pappemballasje til transport av planter. Det er en innovativ løsning som holder den levende planten fast på sin plass og også sørger for at blomsterjorden blir i potten.
Bjørn Ivar Larsen, Glomma Papp
– Denne prisen betyr ganske mye for oss. Den gjør at vi føler vi lykkes i det vi hele tiden streber etter, nemlig å være best på design og produktutvikling. I tillegg gir den oss publisitet, og en markedsføringseffekt som gjør at kunder med behov eller ønsker kanskje kontakter oss først. Produktutvikling er noe av det viktigste for oss, og det lykkes vi ganske brukbart med og har mange fornøyde kunder, sier markedsdirektør i Glomma Papp, Bjørn Ivar Larsen.
Produktet ble til etter et ønske fra kunden, som hadde sett en økt etterspørsel etter planter til e-handel. Behovet var en eske tilpasset ulike størrelser og former på pottene, og ulike høyder på plantene. Emballasjen skulle tåle fukt fra jord og plante, og produktet måtte holdes stabil under forsendelse. Det var en spennende utfordring som ga rom for innovasjon og kreativitet, forklarer Larsen.
Stor motivasjon
Glomma Papp forteller at det har vært god kommunikasjon med kunden gjennom hele arbeidsprosessen, og at de etter noen runder med prøver og tester kom fram til esken som produseres i dag. De har lagt vekt på å lage en kostnadseffektiv emballasje, som samtidig treffer kundes behov. Esken er optimert med tanke på blant annet beskyttelse av plantene, redusert vekt og volum og reduserte fraktkostnader.
– En slik pris viser at vi er blant de beste på produktutvikling, så motivasjonen for å vinne er stor, sier produktutvikler Kelly Hakkebo.
E-handel egner seg bra
Larsen forteller at stigende råvarepriser og enorme kraftkostnader er en utfordring for fiberbransjen. Han er likevel optimistisk på bransjens vegne, og tror de vil klare seg godt gjennom de neste rundene med pandemi.
– De siste to årene har vært uten sidestykke. Vi har gått fra en normal hverdag i august til en unormal i november, og nå er vi tilbake til en usikker framtid. Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan framtiden vil bli, men jeg har stor tro på at det fortsatt vil være høy aktivitet innen industrien. Vi har gode smittevernsrutiner, med munnbind og avstand. Det er en dreining av handlingsmønsteret mot e-handel, og for den typen handel egner våre produkter seg veldig bra, sier han.
Elopak
Med en moderne versjon av den originale Pure Pak-kartongen, vant Elopak pris under World Star-utdelingen i desember. Plastkorken er fjernet, og ved hjelp av brettelinjer er drikkekartongen lett å åpne og helle fra. Brettelinjene lar også forbrukerne klemme ut de siste dråpene og sørger for at kartongen er effektiv å gjenvinne. Det enkle og smarte designet og det brune fornybare materialet, bidrar til å redusere både plastbruk, karbonavtrykk og matsvinn.
Senior Manager Product Management Fresh & ESL i Elopak, Hanna Wird, forteller at World Star-prisen er en bekreftelse på at det de gjør er riktig, både i et markeds- og bærekraftperspektiv.
– Det gir oss motivasjon til å fortsette på denne reisen mot en mer bærekraftig kartong med mindre plast, sier hun.
Wird forteller at kartongen, som har fått navnet Pure-Pak Imagine, i utgangspunktet er et resultat av markedets behov for troverdige og miljøvennlige produkter. De har hentet inspirasjon fra Flower Power, en fargesprakende periode hvor unge krefter kjempet for global forandring.
– Vi syntes John Lennons «Imagine» oppsummerte budskapet vi ønsket å formidle, sier hun.
Hun forteller videre at Elopak er veldig opptatt av at hele emballasjesystemet fungerer. Mye arbeid ligger bak vinnerprosjektet, som for eksempel hvordan de sikrer god trykkvalitet på et materiale med ru overflate til hvordan de utruster tappemaskene for en optimal åpningsmekanisme. Det som skiller Elopak fra deres konkurrenter, mener Wird, er måten de sikrer at all nyutvikling er kompatibel med deres eksisterende komponenter.
En sånn pris er en god måte å stoppe opp og feire det de allerede har oppnådd, forklarer Wird, men de skal ikke hvile på laurbærene av den grunn:
– Vi jobber allerede med de neste stegene i vår streben etter enda mer bærekraftige kartonger, sier hun.
I år var alle innsendte bidrag til Scanstar fiberbaserte produkter. Denne bransjen har de siste to årene opplevd problemer med blant annet stengte landegrenser og stigende råvarepriser. Wird tror likevel utviklingen går i riktig retning for fiber.
– Alle opplever utfordringer med økte råvarepriser, men hvis vi løfter blikket, så ser vi ofte at bærekraftige løsninger går hånd i hånd med kostnadsbesparelser. Mindre materiale, og mer spesifikt mindre plast. Fiberprodukter er jo ofte også mer effektive i logistikken og i noen land kan man nå også unngå skatter ved å velge fiberbasert. Det er ikke noe tvil om at denne utviklingen i det store og hele er positiv for fiberbaserte produkter, som vi er overbevist om at er fremtiden, sier hun.
BAMA
BAMAs World star-pris ble tildelt for deres nye fiberemballasje for avokado. Med et integrert lokk som holder produktet på plass under transport og reduserer forbrukers mulighet til å skade avokadoene ved å klemme på dem i butikken, har de klart å fjerne all plast i emballasjen.
Erik Hanseid i BAMA Packaging forteller at de ikke utvikler emballasjeløsninger for å vinne priser, men at å få anerkjennelse for løsninger de utvikler blir høyt verdsatt hos dem.
– World Star er anerkjent som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen emballasjeverdenen, og det er stas at vi to ganger på få år mottar denne prisen for våre emballasjeløsninger, sier han.
BAMA har som ambisjon å skape framtidsrettede og innovative løsninger som blant annet bidrar til økt holdbarhet, redusert matsvinn, lavere miljøbelastning og forenklet hverdag for forbrukere, forklarer Hanseid. Han forteller at de har hatt fokus på emballasje knyttet til frukt og grønt:
– Det handler om både å redusere, optimalisere og forbedre. De siste årene har vi satt inn ekstra ressurser for å utvikle nye og mer bærekraftige emballasjeløsninger. Avokadoemballasjen er et resultat av et prosjekt som har involvert mange personer, avdelinger og fagområder. Løsningene må tilpasses pakkelinjer, logistikk og håndteringsprosesser, fungere i butikk og bidra til å opprettholde kvaliteten og holdbarheten helt hjem til forbruker.
Hanseid ønsker ikke å se for langt inn i spåkulen for framtiden, men forteller at de i løpet av de siste årene har opplevd et økende fokus på emballasjebruk og ulike typer materialer. De må forholde seg til varslede og ventede regulatoriske endringer i, blant annet, EU, og gjennom utvikling og innovasjon bidra til å få frem de beste løsningene i alle ledd av verdikjeden.
– Det foregår en rivende utvikling innen emballasjematerialer og herunder fiber. Det er utrolig spennende å få innsikt i og delta på dette. Enkelte hevder at utviklingen vi har sett de siste tre til fem årene overgår hva som har skjedd de siste 15 til 20 årene. Så hva som vil skje de neste tre til fem årene skal ikke vi spå, sier han.
Dokumentarserien «Plasthavet» med Kenneth Bruvik i spissen har gått sin seiersgang på NRK. Med sine fascinerende bilder av insekter som bygger hus i mikroplast, og norske strender oversvømt av garnrester retter serien oppmerksomheten mot et problem som vi alle er opptatt av: plastforsøpling. Det er positivt at NRK setter søkelys på plastavfallet på avveie, og bidrar til at flere rydder etter seg etter å ha sett serien.
Vi vet alle at plastforsøpling ødelegger naturen, men kan selve plasten vi pakker maten vår i være farlig for helsen vår? I episode 3, «Konsekvensene», går serieskaperne løs på plastemballasje og hvorvidt den er trygg for oss forbrukerne. Programlederen Kenneth Bruvik oppsøker forskere fra NTNU og konkluderer med at det er mange ulike farer ved plastemballasje – og noen av disse farene vet vi for lite om. Han er ydmyk og innrømmer at ingen av studiene han viser til i serien, handler om forsøk på dyr. Serieskaperne understreker at funnene «in vitro» kan ikke si noe direkte om effekter på levende organismer. Det er bra og ryddig journalistikk, men klarer Bruvik å holde seg til den standarden hele veien?
Forskere fra Norner har et annet syn på det
Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner.
Norner, Norges ledende forskningsinstitutt innen plast og plastemballasje, har kommentert påstandene som kommer frem i episoden, spesielt når det gjelder en NTNU-studie presentert av forsker Martin Wagner. Utgangspunktet til dette studiet er at forskerne tar ulike plastartikler, blant annet brukt plastemballasje, legger dem i vann over flere døgn og så konstaterer hvilke stoffer som har lekket ut ved hjelp av veldig sensitive verktøy.
Noen av stoffene kommer fra produktrestene
Det høres ut som en grei måte å finne ut hvorvidt plastemballasje inneholder noen giftstoffer som kan lekke ut i naturen hvis plasten kommer på avvei. Utfordringen med denne metoden, påpeker Norner-kontaktene våre, er at det er vanskelig å få vasket av alle de mikroskopiske restene — og at verktøyet er så sensitivt at det registrerer dem også.
-Vi har sett at noen av «kjemikaliene» og «giftstoffene» de rapporterer faktisk kommer fra emballasjeinnholdet selv, f.eks. fra juice, hårbalsam, etc., sier Ole Jan Myhre på vegne av Norner.
Det er klart at det finnes kjemikalier i kosmetikkprodukter som ikke egner seg spesielt godt for å spise, men påstanden om at alt som lekker ut av emballasjen, er noe som er tilsatt til selve plasten, medfører ikke riktighet.
Det er god kontroll på tilsetningsstoffer
Hvorfor avsløres giftstoffene på denne måten? Ville det ikke vært mer naturlig å spørre en emballasjeprodusent om å fremvise en liste over alt de tilsetter emballasjen sin? Martin Wagner påstår at hvert produkt lekker titusener av ulike stoffer, og noen av disse stoffene forblir ukjente – selv for forskernee med de mest sensitive verktøyene. Det er ikke rart at programlederen konkluderer med at han synes det er skremmende og fastslår at vi mennesker ikke har kontroll på hva vi tilsetter i emballasjen vår.
Sannheten er at vi har god kontroll på hva som tilsettes plasten. Både i Norge og i EU-land lager man plastemballasje i henhold til et felles regelverk som sørger for at alt som tilsettes, er trygt for helse og miljø. Dette gjelder spesielt for plasten som skal være i kontakt med maten. Hvilke stoffer som er lov å tilsette plasten, kontrolleres av en nasjonal forskrift, matkontaktforskriften, som tar utgangspunkt i EU-direktivet No 1935/2004. Disse reglene er forankret i kontinuerlig forskning gjort av den europeiske matsikkerhetsmyndigheten EFSA, og reglene oppdateres stadig i samsvar med nye funn. Den eneste kilden for ukjente stoffer er de såkalte NIAS – utilsiktede stoffer.
– Tematikken rundt Non-Intentionally Added Substances (NIAS) er på dagsorden både for industri og EU, og vi har mye erfaring med både NIAS og aktuelle tilsatsstoffer til plast, legger Myhre til.
Forvirring rundt plasttyper
Vi blir fortalt av Wagner i serien at forskerne har sammenlignet antall giftstoffer i de ulike plastmaterialene og kommet fram til at antallet ikke henger sammen med plasttypen. Noen artikler de har testet, hadde mange ulike stoffer, andre artikler hadde lite – og dette var til tross for at artiklene var laget av samme materiale. Det er ekstremt forvirrende for en forbruker å høre at ingen plasttyper er trygge. Konklusjonen til programlederen blir at vi gambler med helsa vår hver gang vi spiser noe som er emballert i plast. Norner-forskerne synes det er en underlig vinkling.
– Her generaliseres forskningsfunnene til å gjelde plast for matkontakt. I den omtalte studien har de blant annet testet på polyuretan som ikke er tiltenkt kontakt med mat eller hud. Vi har gått gjennom stoffene de fant i matemballasje, og alle disse stoffene står på EUs godkjent-liste, sier Myhre.
Det ville gitt mer mening om forskeren i «Plasthavet» brukte den samme inndelingen som emballasjebransjen bruker, og kunne uttale seg om hvorvidt polyetylen for matkontakt var forskjellig for polyetylen som er laget for produkter som ikke skal være i kontakt med maten. Dette perspektivet mangler, og seeren får en vag ide om at emballasjeprodusentene tilsetter ulike rare stoffer over en lav sko.
Konsentrasjon ikke likegyldig
Forskningsprosjektet som «Plasthavet» omtaler, fokuserer på å måle forekomsten av ulike stoffer i plastartikler. Det betyr at metoden de bruker, kan ikke si noe om konsentrasjonen av disse stoffene. Kan det være et problem? Er det ikke nok å vite at det ene produktet inneholdte giftige stoffer? Spiller vel ingen rolle hvor mye gift det er når det først er funnet gift?
Våre eksperter fra Norner er dypt uenige. Konsentrasjonen er en viktig faktor når myndighetene i Norge og EU bestemmer hva som er lov og ikke lov å bruke. Hvert stoff som kan skade helsen, testes for å finne ut hvilken konsentrasjon som utløser den farlige effekten. Så settes de tillatte grensene langt under denne konsentrasjonen for at det ikke skal være noe tvil om at emballasjen som kommer i kontakt med maten, er trygg for mennesker.
Typisk for disse grensene er at de settes til noen milligram per kilo mat. Her snakker vi milliarddeler! Hvis denne emballasjen havner på avveie, ligger i vann og skiller ut giftstoffer, snakker vi noen småmengder i forhold til verdenshavet. Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere den enorme belastningen vi påfører miljøet ved all vår aktivitet, blant annen emballasjeproduksjon. Men vi kan slå fast at produsentene er bevisst på konsentrasjonen og har strenge grenser å forholde seg til når det gjelder matemballasje.
Er det farlig å spise av plastemballasje?
Miljødirektoratet mener at skjerpede krav vil gi intensiver til innovasjon av nye løsninger.
Det er viktig å huske at emballasjens funksjon er å bevare produktet under transport, forlenge holdbarheten og fortelle oss forbrukere hva som er inni. Emballasjebransjen jobber hardt med å erstatte plast med andre materialer som er mer bærekraftige, sånn som kartong og papp, der det er hensiktsmessig. Det er dessverre en prosess som kan ta lang tid, ikke minst fordi det tar tid å endre forbrukervaner. Noen av oss er klare for kartonger med sjampo og legger løsvektsgrønnsaker i en medbrakt hjemmestrikket pose. Andre trenger å inspisere baguetten sin gjennom et plastvindu. Det er ulike hensyn produsentene må ta når de utvikler ny emballasje. Og ett av de viktigste hensynene er trygghet, noe som er forankret i regelverket som absolutt alle plastprodusentene i EU og EØS må forholde seg til.
Vi lever i en komplisert verden hvor vi hele tiden kommer i kontakt med nye oppfinnelser. Det kan være mye for en vanlig forbruker å ta innover seg. Mange har mistet tillitten til store produsenter og internasjonale instanser som EU. Vi blir bombardert av ny informasjon som kritiserer måten vi lever på og stadig gir oss tips om hvordan vi kan forbedre oss. Vi klarer ikke å gå i detalj på hver eneste innovasjon, for ingen av oss klarer å tilegne seg fagkunnskap på absolutt alle felt.
Det er viktig å huske at for hver ny oppfinnelse, for hvert nytt stoff som settes ut på forbrukermarkedet så finnes det en lang prosess med forskning, godkjenning, regulering og kontinuerlig kvalitetskontroll. Forskningen står heller ikke på stedet hvil, og hver gang det kommer nye forskningsresultater, så kommer andre forskere på banen for å se om de kan oppnå de samme resultatene. Etter hvert blir de nye resultatene godkjent eller forkastet.
«Plasthavet» er en viktig serie som forhåpentligvis inspirerer seerne til å rydde strender og plukke etter seg. Når det kommer til deres omtale av helseaspekter ved plastemballasje, kunne den trengt litt flere nyanser.
Fire norske bedrifter vant Worldstar-priser for sine emballasjeløsninger
SMurfit Kappa Norge, BAMA Packaging, Glomma Papp og Elopak ble utropt som vinnere da WorldStar-prisene 2022 ble annonsert før jul.
Det var 440 emballasjeartikler som kjempet for å få utmerkelsen WorldStar, og det ble delt ut 240 priser. 15. desember ble WorldStar-prisene for 2022 offentliggjort. Fra Norge blir Bama Packaging, Glomma Papp, Elopak og SMurfit Kappa Norge tildelt den gjeve emballasjeprisen.
Her er de norske vinnerne og juryens kommentarer:
BAMA Packaging: Ny emballasje for avokado
BAMA Packaging vant prisen med sin emballasje for avokado, som reduserer matsvinn, gir ferskere produkter og har en positiv innvirkning på miljøfotavtrykket for avokado. Esken er fri for plast og laget av jomfruelige fibre. Emballasjen er en integrert løsning med et lokk som sitter fast basert på den aktuelle størrelsen på avokadoene. Designen av lokket reduserer forbrukernes mulighet for å skade avokadoene ved å trykke og klemme på dem i butikken og holder produktet på plass under håndtering og i transport. Informasjon kan trykkes på emballasjen, uten behov for etikett.
Glomma Papp: Planter per post
Dette er en velfungerende og intelligent løsning og et stort fremskritt når det gjelder postforsendelse av et ganskevanskelig og utfordrende produkt; levende og voksende planter. Emballasjen har en struktur som holder den levende planten fast på sin plass og også sørger for at blomsterjorden blir i potten. Eskens kanter på toppen forhindrer at innholdet faller ut og gjør strukturen sterkere. Juryen ser et godt marked for denne innovative emballasjeløsningen, men instruksjoner om hvordan den åpnes bør legges til.
Elopak Pure-Pak Imagine
En moderne versjon av den originale Pure-Pak-kartongen som er lett å åpne og helle fra ve hjelp av en løsning med brettelinjer. Kartongen har ingen plastskrukork, og den nye åpningen er intuitiv for forbrukeren å åpne og lage en slags trakt for enkel helling. Brettelinjene lar forbrukerne klemme ut de siste dråpene av emballasjen og brette den for effektiv gjenvinning. Slik enkel og smart design endrer kartongens brukervennlighet uten ekstra kostnader.
Smurfit Kappa Norge – bærekraftig emballasje for fersk fisk
Esken til Bömlo Criterion fra Bremnes Seashore har smart design og en fasong som er optimert fisken og pallestørrelsen. Den erstatter en tidligere EPS-løsning og sparer plass ved at den kan transporteres flat. Emballasjen sørger for at fisken og isen er stabil under transport og kan gjenvinnes etter bruk. Emballasjen sikrer god kjølekjede og presenterer produktet på en fin måte. Den kan bidra til å styrke merkevarens bærekraftprofil under transport, håndtering og lagring. Emballasjen er utviklet for å møte kravene under den lange transporten fra Norge til eksklusive restauranter i Sør-Europa.
Smurfit Kappa Sverige & Norge vant også WorldStar for en papirbasert takarmatur som erstatter plate- og plastkonstruksjoner og en plassbesparende transportemballasje som med noen håndgrep kan forandres til et attraktivt butikkdisplay for sjokoladeplater. Les mer om disse produktene i vår omtale av ScanStar-vinnerne.
Vi tar også med at DS Smith Denmark vant WorldStar for sin emballasje til transport av dørhåndtak.
Vi gratulerer!
WorldStar utdeles årlig av World Packaging Organisation. For å delta i konkurransen må emballasjen ha vunnet en nasjonal eller regional konkurranse. Bidragene bedømmes av en internasjonal jury. Direktør i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, er norsk representant i juryen.
I Norden er det kun vinnere av ScanStar-prisen som kan delta i WorldStar, og Emballasjeforeningen velger norsk representant i Scanstar-juryen. Ole Anton Bakke, emballasjesjef i Jotun har vært norsk juryrepresentant de siste årene.
ScanStar-konkurransen arrangeres av Scandinavian Packaging Association, og de norske medlemslandene alternerer på åarrangerer konkurranse. I 2022 er det igjen Emballasjeforeningens tur, og prisene skal deles ut på Emballasjedagene. 10. november.
alltid vært i fremre rekke når det kommer til å ta i bruk teknologiske nyvinninger.
Dette er en velfungerende og intelligent løsning og et stort fremskritt når det gjelder postforsendelse av et ganskevanskelig og utfordrende produkt; levende og voksende planter. Emballasjen har en struktur som holder den levende planten fast på sin plass og også sørger for at blomsterjorden blir i potten. Eskens kanter på toppen forhindrer at innholdet faller ut og gjør strukturen sterkere. Juryen ser et godt marked for denne innovative emballasjeløsningen, men instruksjoner om hvordan den åpnes bør legges til.