DIN PORTAL TIL ALT DU VIL VITE OM EMBALLASJE

Bransjenytt

EU-avgift på plastavfall er omstridt i medlemslandene

EU har budsjettert med en avgift på plastemballasjeavfall, men kan møte motvilje i medlemslandene.

En avgift på plastemballasje er lagt inn i EU-budsjettet for 2021-2027. Den skal dekke tapte inntekter på grunn av Brexit men vil ramme enkelte land hardt. Avgiften krever enstemmighet.

Ifølge budsjettforslaget skal medlemsstatene betale et nasjonalt bidrag basert på mengden plastemballasjeavfall som ikke gjenvinnes. Det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan de skal innføre en avgift som skal finansiere dette nasjonale bidraget, ifølge Europen.

EU-kommisjonen argumenterer med at dette er et incentiv for å redusere emballasjeavfallet. Avgiften skal stimulere den europeiske overgangen til sirkulær økonomi og implementering av plaststrategien.

Bakgrunnen for forslag om EU-avgift

  • Brexit har gitt en svikt i inntektene på cirka 15 milliarder euro. President i EU-kommisjonen, Jean-Claude Junker og budsjettkommisjonær Günther Oettinger understreket at dette gapet må fylles da EU-budsjettet ble lagt fram 2. mai.
  • Avgiften vil gi EU en inntekt på 4-8 milliarder euro årlig, noe som utgjør 4 prosent av det totale EU-budsjettet.
  • I budsjettforslaget for 2021-2027 er det lagt inn en pakke for «Nye, egne ressurser» i tråd med EUs plaststrategi som skal skaffe friske penger i EU-budsjettet.
  • Nasjonale bidrag basert på mengden plastavfall som ikke gjenvinnes er en av de nye, egne ressursene som er tatt med i budsjettet.

Hvordan kan dette fungere i praksis?

Jean-Claude Juncker vil ha plastavgift for å dekke opp for Brexit.

Ved hjelp av Eurostats statistikker vil EU-kommisjonen beregne mengden plast som ikke gjenvinnes i hvert EU-land. Kommisjonen foreslår at bidraget skal baseres på en sats på 0,80 euro per kg ikke-gjenvinnbart plastavfall.

Et eksempel: Frankrike genererte 2.133.626 tonn plastemballasje i 2015, og 543.153 tonn ble gjenvunnet (25,5%). Med en avgift på 0,80 euro/kg ville da Frankrike skylde EU den nette sum av 1.272.378.00 euro.

Her må man imidlertid ta med at nye beregningsregler for emballasjeavfall skal innføres i medlemslandene i midten av 2020. De nye reglene vil være basert på vekten av den emballasjen som går inn i gjenvinningsanleggene.

Det innebærer at medlemslandene blir spurt om å godta å betale vederlag basert på en mengde de ikke kjenner foreløpig. Dermed kan det bli vanskelig å komme til enighet.

Avgiften er tenkt innført 1. januar 2021

Planen er at avgiften skal innføres 1. januar 2021. EU-kommisjonen har beregnet at den vil ligge mellom 4 og 8 milliarder euro i året, noe som tilsvarer cirka 4 prosent av det totale EU-budsjettet.

I EU-27, uten Storbritannia, ble det i 2015 generert 13,6 millioner tonn plastemballasjeavfall. Av dette ble 40 prosent gjenvunnet. Mengden er antatt å øke med 300.000 tonn årlig det neste tiåret.

Dersom EU og medlemslandene iverksetter tiltakene i Plaststrategien, vil gjenvinningsraten øke med 50 prosent innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Omsetningen er forventet å være stabil i budsjettperioden, og variasjonen i anslått inntekt skyldes usikkerhet rundt størrelsen på avgiften.

Medlemslandene må komme fram til enstemmighet

Budsjettforslaget skal nå forhandles om i medlemslandene. De må komme fram til enstemmighet om 7-årsbudsjettet etter at det har fått samtykke i EU-parlamentet. Parlamentet kan på sin side bare godkjenne eller avslå forslaget. De kan ikke endre det.

Da president i EU-kommisjonen Jean Claude Juncker presenterte forslaget for Parlamentet, gjorde han det klart at han er beredt på lange debatter om innholdet. Det er mange motstandere til en plastavgift, både i Parlamentet og i medlemslandene.
Noen mener at en avgift vil være konkurransevridende, mens andre mener at avgiften er «dødfødt».

Danskene er skeptiske

Den danske bransjeforeningen Plastindustrien mener at en slik løsning ikke er bærekraftig og at den neppe kan realiseres. Danmark er ett av flere land som ikke vil øke EU-budsjettet etter Brexit, slik EU legger opp til. Plastindustrien er også kritisk til den foreslåtte plastavgiften.

Thomas Drustrup tviler på at folk er villige til å betale mer for å øke EU-budsjettet etter Brexit.

– Vi støtter ambisjonen om å gjenvinne mye mer plast, også fra emballasje. Men vi står også bak den danske regjeringens linje: Et mindre EU skal ha et mindre budsjett. Det er virkelig en dårlig ide å finne opp nye avgifter og skatter i stedet for å prioritere sine utgifter, sier adm.dir Thomas Drustrup i Plastindustrien.

Han mener at det er forbrukerne som til slutt får regningen i form av dyrere produkter og økte avfallsgebyrer.
Plastindustrien mener at avgiften, slik den er beskrevet i forslaget, vil gi Danmark en betydelig ekstraregning til EU. Men den vil bli mye større i noen av de mindre og velstående EU-landene der gjenvinningsprosenten er lavere.

Derfor blir avgiften neppe innført.